home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Varighet03:35:53
Tilgjengelig til 31.12.2022
Innføring i atferdsanalyse

"Innføring i atferdsanalyse" har vært en fast gjenganger på alle NAFO-seminar. Tidligere har det blitt avholdt som en "vanlig forelesning", men i år valgte vi å tilrettelegge det spesielt for digitale deltakere. Silje Haugland, Kjetil Viken og Dag Gladmann Sørheim tok plass i TV-studioet, ledet oss gjennom dagen ved hjelp av en rekke gjester.

 
Fredag 09:00 - 14:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Innføring i atferdsanalyse
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Høgskolen Innlandet
Silje Haugland Universitetet i Agder
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole

Sammendrag:

Årets "innføring i atferdsanalyse" blir organisert på en litt annerledes måte enn vanlig. Det er gratis digital adgang for studenter på årets seminar, og vi forsøker derfor å tilpasse det hele slik at det kan fungere godt både for dere som er fysiske deltakere, og de som følger det som live-sending.

De fire "foreleserne" som er oppgitt over, vil ikke gjennomføre noen tradisjonell forelesning. De vil bytte på å lede dagen gjennom en rekke grunnleggende temaer, og de har invitert mange av de andre foreleserne på seminaret til å legge presentere ulike temaer.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Varighet00:40:52
Tilgjengelig til 31.12.2022
Nasjonal veileder om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming

Foreleser: Per-Christian Wandås

Helsedirektoratet har utgitt en nasjonal veileder som gir normering av kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Formålet er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve gode liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov.

 
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Nasjonal veileder om gode helse- og omsorgs­tjenester til personer med utviklingshem­ming
Per-Christian Wandås Helsedirektoratet

Sammendrag:

Helsedirektoratet har utgitt en nasjonal veileder som gir normering av kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Formålet er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve gode liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Formålet er videre å bidra til kunnskapsbasert praksis, riktige prioriteringer, god samhandling og redusert uønsket variasjon i kommunene. Veilederen er en tematisk veileder til lov og forskrift og operasjonaliserer kravene i lover og forskrifter innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Varighet00:33:37
Tilgjengelig til 31.12.2022
Gradvis tilnærming av nytt bilbelte uten bruk av tvang og makt

Foreleser: Line Konradsen

Forelesningen tar for seg en ung mann med autisme og alvorlig utviklingshemming. Under bilkjøring benyttes det en låsekloss for å hindre ham i å løsne seg ut av beltet. Etter en episode hvor han dro ut selen og kom seg løs under fart, ble bilkjøring satt på vent. Da ny bil og et ekstra hoftebelte var på plass, skulle dette introduseres for ham.

 
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Gradvis tilnærming av nytt bilbelte uten bruk av tvang og makt
Line Konradsen HAVA Omsorg

Sammendrag:

Målpersonen er en mann med alvorlig utviklingshemming og autisme. Under bilkjøring benyttes det en låsekloss for å hindre målperson i å løsne seg ut av beltet. Etter en episode hvor målpersonen dro ut selen og kom seg løs under fart, ble bilkjøring satt på vent. Da ny bil og et ekstra hoftebelte var på plass, skulle dette introduseres for målpersonen.

Nye rutiner og aktiviteter kan være vanskelig å akseptere, og dermed har film i førstepersons-perspektiv ofte blitt brukt i det forebyggede arbeidet, noe som også ble benyttet her. De to første gangene biltur ble presentert, motsatte målpersonen seg å ha på nytt belte. Vi ønsket dermed å se på mulighetene for å etablere nytt belte uten bruk av tvang og makt. Det ble laget en treningsprosedyre med bruk av gradvis tilnærming, hvor målatferden var at målpersonen skulle sitte sikret i bilen under hele bilturen. Oppgaven ble filmet og vist frem før første presentasjon. Videre fremgangsmåte, resultater og videomateriale vil presenteres under fremlegget.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Tilgjengelig til 31.12.2022
Bruk av atferdsavtaler og systematisk kartlegging

Foreleser:Tommaso Querini

Fremlegget er et casefremlegg om en mann i 40-årene med uspesifisert psykisk utviklingsforstyrrelse. Brukeren viste lav grad av selvstendighet og trengte bistand på de fleste dagligdagse gjøremål. For å øke grad av selvstendighet innenfor ADL-ferdigheter ble det benyttet atferdsavtaler på ulike aktiviteter med et tilpasset forsterkningssystem.

 
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Bruk av atferdsavtaler og systematisk kartlegging økte selvstendighet innenfor ADL-ferdigheter hos en mann i 40-årene med utviklingshem­ming
Tommaso Querini Oslo kommune - Velferdsetaten
Lise Snevoll Sørensen Oslo kommune - Velferdsetaten
Nøkkelord: uspesifisert utviklingsforstyrrelse, atferdsavtaler, tegnøkonomi, selvstendighet, ADL-ferdigheter

Sammendrag:

Fremlegget er et casefremlegg om en mann i 40-årene med uspesifisert psykisk utviklingsforstyrrelse, som nylig flyttet inn i ny omsorgsbolig. I forkant av flytting fremkom det lite informasjon om brukeren sine ADL-ferdigheter, grad av selvstendighet og bistandsnivå. Etter nøye kartlegging kom det frem at brukeren viste lav grad av selvstendighet og trengte bistand på de fleste dagligdagse gjøremål.

For å øke grad av selvstendighet innenfor ADL-ferdigheter ble det benyttet atferdsavtaler på ulike aktiviteter med et tilpasset forsterkningssystem. Gjennom atferdsavtalene ble aktivitetene delt i mindre oppgaver og personalet brukte minst til mest prompting prosedyre for å trene opp selvstendighet. Grad av bistand ble kartlagt i et oppgaveanalyse-skjema inspirert av Horner & Kailitz (1975), på en skala fra 0-4. Innholdet i atferdsavtalene ble endret i takt med mestring av handlingskjeder. Etter at atferdsavtaler og minst til mest promting prosedyre ble iverksatt så vi en økning i selvstendige handlinger hos bruker.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato23.04.2022
Varighet00:45:04
Tilgjengelig til 31.12.2022
Atferdsanalytisk miljøbehandling i et kortvarig behandlingsopphold for en 14 år gammel gutt.

Forelesere: Knut-Aleksander Brath og Torstein Dompen

Forelesningen omhandler miljøbehandling forbindelse med et akutt korttidsopphold. Målpersonen er en 14 år gammel gutt med lett psykisk utviklingshemming, ADHD og betydelige atferdsproblemer.

 
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsanalytisk miljøbehandling i et kortvarig behandlings­opphold for en 14 år gammel gutt.
Torstein Dompen Ecura Bo og Habilitering
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
Nøkkelord: Indirekte og deskriptive funksjonelle analyser, kartlegging, atferdsavtaler, kravsituasjoner. atferdsanalytisk miljøbehandling.

Sammendrag:

Casepresentasjon av atferdsanalytisk miljøbehandling brukt i forbindelse med et akutt behandlingsopphold på vår korttidsavdeling, ovenfor en 14 år gammel gutt med lett psykisk utviklingshemming, ADHD og betydelige atferdsproblemer. I forkant av overføring til kortidsavdelingen i Ecura var han på flere akuttplasseringer i psykiatriske sykehus hvor det forekom omfattende tvang og makt for å avverge alvorlig skadevoldende atferd.

Kartlegging gjennomført i korttidsavdelingen viste at det forekom utfordrende atferd tilnærmet kontinuerlig i forbindelse med kravsituasjoner, og spesielt i forbindelse med legging og innsovning.

Vi vil presentere resultatene av kartlegging, tiltak og erfaringer med atferdsavtaler i hjem- og skole hvor vi gradvis tynnet forsterkningsskjemaet for å sikre varig endring av atferd. Videre beskrives implementering av et individuelt søvntiltak basert på funksjonelle analyser. Det ble benyttet flere metoder: non-kontingent forsterkning, ekstinksjon, kommunikasjonstrening (blant annet etablering av mandfunksjoner) og samtaleveiledning.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Varighet00:47:17
Tilgjengelig til 31.12.2022
Kommunikasjonstrening; fra kartlegging til gjennomføring

Forelesere: Inez Veronica Nordseth-Antonsen og Vidar Tenmann

Vi vil presentere hvordan en person i 20-årene med alvorlig utfordrende atferd gis mulighet til å medvirke i eget liv. Arbeidet fra håndtering av alvorlig utfordrende atferd til kommunikasjonstrening har handlet om god tilrettelegging og godt forebyggende- og målrettet arbeid.

 
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Kommunika­sjonstrening; fra kartlegging til gjennomføring
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo Kommune
Vidar Tenmann Oslo kommune
Nøkkelord: Kommunikasjon, Function feature class, open-ended intervju,

Sammendrag:

Vi vil presentere hvordan en person i 20-årene med alvorlig utfordrende atferd gis mulighet til å medvirke i eget liv. Arbeidet fra håndtering av alvorlig utfordrende atferd til kommunikasjonstrening har handlet om god tilrettelegging, godt forebyggende- og målrettet arbeid. Det ble gjennomført et open-ended intervju av ansatte som kjenner personen godt, med fokus på å forstå funksjonen til noen av de alvorlige atferdene som personen har fremvist. På bakgrunn av intervjuet ble kommunikasjonstrening iverksatt høsten 2021 med mål om at personen i større grad skal kunne be om, og formidle egne behov, samt tåle misforståelser og motgang. Kommunikasjonstreningen gir personen mulighet til å lære nye ord reseptivt og ekspressivt, samt identifisere og benevne feil.

Vi vil gjennomgå alle momentene i kommunikasjonstreningen (Reseptiv språktrening – Ekspressiv språktrening – Reseptiv feature function class – Ekspressiv feature function class – identifisering av feil), vise enkelte praktiske eksempler og presentere resultater.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato23.04.2022
Varighet01:45:39
Tilgjengelig til 31.12.2022
Verbal atferd og språkopplæring

Forelesere:Tore Vignes og Hanne Augland

Opptaket er hentet fra en todelt forelesning. Første del gir en innføring i Skinners analyser og begreper innenfor Verbal atferd. Andre del omhandler mer praktisk språktrening. Før forelesningene er det tatt med klipp fra TV-studioet der de to foreleserne gir en liten introduksjon til temaene de skal snakke om.

Videoen er kapittel-inndelt slik at du enkelt kan velge å se én av forelesningene

 
Lørdag 11:00 - 13:00
Forelesingsrekke (Veslefjellhall 1)
Verbal atferd og språkopplæring
Tore Vignes VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
Hanne Augland Helse Stavanger HF

Sammendrag:

I to undervisningstimer vil foreleserne ta for seg grunnleggende spørsmål innen verbal atferd og språkopplæring. I første del vil Tore Vignes (Vid Vitenskapelig høgskole) snakke om atferdsanalytisk forståelse av språklig atferd med utgangspunkt i B.F. Skinners analyser. Disse analysene har stor betydning for atferdsanalytisk språkopplæring som er temaet i den andre delen hvor Hanne Augland (Helse Stavanger) vil overta stafettpinnen og ta for seg språkopplæring med en mer praktisk innfallsvinkel.
Presentasjon #1
Innføring i Verbal atferd
Tore Vignes VID vitenskapelige høgskole, Sandnes

Sammendrag:

Dette er en teoretisk innføring i grunnleggende terminologi knyttet til en atferdsanalytisk forståelse av språklig atferd med utgangspunkt i BF Skinners analyse av verbal atferd. Dette er noen av spørsmålene som vil bli belyst:


  • Hvordan skiller en analyse av verbal atferd seg fra analyser av språk innen andre fagfelt?


  • Hva er verbal atferd og hva er de grunnleggende verbale operanter?


  • Hvilke verbale operanter er viktigst å lære til hvilken tid?


  • Hva er de viktigste spørsmålene å besvare før en skal starte med ulike former for språktrening?

Presentasjon #2
Hvordan tilrettelegge for læring av verbale operanter
Hanne Augland Helse Stavanger HF

Sammendrag:

Forelesningen vil ta for seg en praktisk tilnærming til hvordan ulike verbale operanter tilegnes i samspill med miljøet. Det vil bli vektlagt betingelser for læring, prompt og fading-teknikker for de ulike verbale operantene samt et fokus på hvordan disse systematisk kan bygges opp og hva en bør tenke på når en tilrettelegger læringsbetingelser. I dette øyemed vil ulike opplæringsformater som Discrete Trial Teaching (DTT) og Incedental Teaching (IT) gjennomgås for å gi en bedre forståelse for læring av de ulike funksjonene i språket vårt. Eksemplene som gis vil i stor grad være knyttet til barn med autisme, men lar seg generalisere til andre populasjoner.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Varighet00:42:32
Tilgjengelig til 31.12.2022
Behandlingsintegritet, hvordan og hvorfor?

Forelesere: Raymond Johansen og Kristian Andresen

Et viktig element ved alle effektive tiltak er at det blir utført på den måten det er planlagt. Når Habilitering Hadeland starter ett nytt døgnkontinuerlig omsorgstilbud er behandlingsintegritet det viktigste fokusområdet. Forelesingen vil gå gjennom flere vanlige og uvanlige trusler mot behandlingsintegriteten, og hva som kan gjøres for å ha et høyt nivå av samsvar mellom det som er planlagt utført og det som faktisk blir utført.

 
Fredag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Behandlings­integritet, hvordan og hvorfor? Kunsten å få personalet til å gjøre det som er planlagt, og ikke alt annet
Raymond Johansen Habilitering Hadeland AS
Kristian Andresen Habilitering Hadeland AS
Nøkkelord: Behandlingsintegritet, kulturelle endringer,

Sammendrag:

Det viktigste elementet ved alle effektive tiltak er at tiltaket blir utført på den måten som det er planlagt at det skal bli utført. Dette kalles behandlingsintegritet. Når Habilitering Hadeland starter ett nytt døgnkontinuerlig omsorgstilbud er behandlingsintegritet det viktigste fokusområdet. Forelesingen vil gå gjennom flere vanlige og uvanlige trusler mot behandlingsintegriteten, og hva som kan gjøres for å ha et høyt nivå av samsvar mellom det som er planlagt utført og det som faktisk blir utført. Det vil bli vist frem verktøy og metoder som vi benytter for å måle visse elementer av behandlingsintegritet, samt tiltak rettet mot å øke graden av behandlingsintegritet. Data fra et utvalg av disse vil bli vist. Det vil også rettes et fokus på hvordan man kan skape en kultur i en personalgruppe som korrigerer hverandre, slik at samsvar mellom planlagt utførelse og faktisk utførelse stadig blir bedre. Det vil også vises frem verktøy der atferdsprodukter fra slik kulturendring kan måles for å avgjøre om intervensjonen har riktig effekt.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato23.04.2022
Varighet00:41:22
Tilgjengelig til 31.12.2022
Differensiell forsterkning av verbal atferd

Foreleser: Tore Korsgård

Ei dame med moderat utviklingshemming hadde over lengre tid vært lite deltagende i eget liv. Hverdagen var preget av mye boikott og motstand mot det meste som ble foreslått. Hennes verbale utsagn var i stor grad negative, og preget av at vedkommende forsøkte å overbevise omverdenen og seg selv om at hun ikke fikk til noe, ikke fantes og lignende.

 
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Differensiell forsterkning av verbal atferd
Tore Korsgård Ecura Bo og Habilitering AS
Nøkkelord: Differensiell forsterkning, verbal atferd, DRI, DRA

Sammendrag:

Ei dame med moderat utviklingshemming hadde over lengre tid vært lite deltagende i eget liv. Hverdagen var preget av mye boikott og motstand mot det meste som ble foreslått. Hennes verbale utsagn var i stor grad negative, og preget av at vedkommende forsøkte å overbevise omverdenen og seg selv om at hun ikke fikk til noe, ikke fantes og lignende. Vi tok i bruk korte funksjonelle analyser av hennes verbale atferd og fant at en stor del av hennes utsagn var opprettholdt av negativ forsterkning. Videre delte vi verbale responser inn i fire kategorier, avhengig av funksjon. Kategoriene var, rett respons, feil respons, stilletid og upassende respons.
Forelesningen tar for seg bakgrunnen for tiltaket, kartleggingen i forkant og utarbeidelse av tiltaket. Resultater gjennomgås også.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato23.04.2022
Varighet02:19:45
Tilgjengelig til 31.12.2022
Funksjonelle kartlegginger - Hva er det, hvordan utføres det og nyvinninger vi kan dra nytte av

Forelesere: Knut-Aleksander Brath, Kenneth Stokstad, Annika Poulsen og Oda Marie Vister

 

Alt vi gjør, lønner seg, eller har lønt seg i fortiden. En funksjonell kartlegging brukes for å avdekke hvilke konsekvenser som opprettholder atferd. Metodikken har en lang tradisjon og har etter hvert blitt tilpasset og anvendt i mange ulike settinger. Symposiet tar for seg metoden, hvordan man kan få fart på kartleggingen i ulike tjenestemiljøer, og hvordan man kan tilpasse og gjennomføre en praktisk funksjonell analyse.

 
Lørdag 13:30 - 17:15
Forelesingsrekke (Veslefjellhall 1)
Funksjonelle kartlegginger - Hva er det, hvordan utføres det og nyvinninger vi kan dra nytte av
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS

Sammendrag:

Alt vi gjør, lønner seg, eller har lønt seg i fortiden. En funksjonell kartlegging brukes for å avdekke hvilke konsekvenser som opprettholder atferd. Metodikken har en lang tradisjon og har etter hvert blitt tilpasset og anvendt i mange ulike settinger. Symposiet tar for seg metoden, hvordan man kan få fart på kartleggingen i ulike tjenestemiljøer, og hvordan man kan tilpasse og gjennomføre en praktisk funksjonell analyse.
Presentasjon #1
Introduksjon - Hva er funksjoner, hva er en tradisjonell tilnærming til kartlegging og "best-practice" råd
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS

Sammendrag:

Alt vi gjør, lønner seg, eller har lønt seg i fortiden. En funksjonell kartlegging brukes for å avdekke hvilke konsekvenser som opprettholder atferd. Metodikken har en lang tradisjon og har etter hvert blitt tilpasset og anvendt i mange ulike settinger. Symposiet tar for seg historikken til metoden -og dets bruk i Norge, hvordan man kan få fart på kartleggingen i ulike tjenestemiljøer, og hvordan man kan tilpasse og gjennomføre en praktisk funksjonell analyse.
Presentasjon #2
En gjennomgang av prosessen til funksjonell kartlegging
Kenneth Stenseth Tokstad Ecura Bo og Habilitering

Sammendrag:

Kunnskap om hvordan atferd kan endres og opprettholdes ved tilrettelegging av miljøbetingelser er viktig. I møter med personalgruppe, foreldre og skoleansatte oppleves det ofte at mange har et behov for å fortelle om situasjonene når utfordrende atferd oppstår, ulike hypoteser om hvorfor atferden fremvises og gjerne få en oppskrift på hvordan løse problemet neste gang det oppstår.

B.F Skinner sa en gang at «atferd er formet og opprettholdt av sine konsekvenser». Når det snakkes om bruken av funksjonelle kartlegginger så handler det i stor grad om å innhente informasjon som søker å identifisere variabler til hvorfor atferd opprettholdes av sine konsekvenser, og da gjerne på utfordrende atferd. Denne presentasjonen vil ta for seg hvordan prosessen til funksjonelle kartlegginger kan gjøres, både i oppstart i arbeid med mennesker man ikke kjenner fra før og hvordan nyttiggjøre seg bruken av funksjonelle analyser i det daglige miljøarbeidet. Å anvende verktøy som kan være med å avdekke årsaken til ulike former for atferd, brukes nettopp for å kunne iverksette en mer presis og effektiv behandling av utfordrende atferd.
Presentasjon #3
En praktisk funksjonell analyse i et boligtiltak
Annika Poulsen HAVA-instituttet

Sammendrag:

Antallet publiserte studier hvor funksjonelle analyser har blitt brukt i Norge er forholdsvis lavt. Det å gjennomføre funksjonelle analyser blir nok ofte valgt bort på bakgrunn av at indirekte og direkte vurderinger er mindre tid- og resurskrevende. I denne presentasjonen vises en variasjon av en eksperimentell funksjonell analyse i heldøgnsbolig. Vi gikk vekk fra den tradisjonelle testbetingelsen og samtidig så på resultatene opp mot direkte vurderinger av atferdens funksjon. Analysen ble utført etter nedstengningen av samfunnet grunnet pandemien og gjennomført av utvalgte tjenesteytere i personalgruppen som fikk veiledning over nett.
Presentasjon #4
Interview Informed Synthesized Contingency Analysis
Oda Marie Vister

Sammendrag:

Litteraturen om utfordrende atferd hos utviklingshemmede har vist at forekomsten ligger mellom 10-15%. Hypotesen er at tiltak basert på informasjon fra eksperimentelle funksjonelle analyser har større sannsynlighet for å være effektive sammenlignet med tiltak som ikke er det. De siste årene har nye eksperimentelle funksjonelle analyser blitt utarbeidet for eksempel Interview-Informed Synthesized Contingecy Analysis (IISCA) av Hanley. IISCA er basert på informasjon fra et åpent intervju, en kort direkte observasjon og en tilpasset eksperimentell funksjonell analyse. Prosedyren blir kalt practical functional assessement (PFA). Slaton, Hanley og Raftery (2017) viste at PFA er mer effektiv for å avdekke funksjonen til den utfordrende atferden sammenlignet med den tradisjonelle funksjonelle analysen. Forskning på PFA er relativ ny og mer forskning er nødvendig, men resultatene per dags dato er positive.

Forelesningen vil gi en innføring i PFA, vise hvordan IISCA skiller seg fra den tradisjonelle funksjonelle analysen, og hvordan informasjonen fra analysen kan bli anvendt videre
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato23.04.2022
Varighet01:32:00
Tilgjengelig til 31.12.2022
Hva er "god praktisk atferdsanalyse"?

Foreleser: Børge Holden

Norske atferdsanalytikere viser stadig til Baer, Wolf og Risleys «sju dimensjoner ved anvendt atferdsanalyse» fra 1968, som selve definisjonen på (anvendt) atferdsanalyse. Nøye lesning av de sju dimensjonene viser imidlertid at flere av dem er strenge og innsnevrende, og de har neppe bidratt til å utvikle atferdsanalyse til å bli så bredt og nettopp anvendbart som vi skulle ønske. Spørsmålet er hvilke krav som skal stilles for å si at vi bedriver atferdsanalyse.

 
Lørdag 11:15 - 13:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Hva er "god praktisk atferdsanalyse"?
Børge Holden Sykehuset innlandet HF

Sammendrag:

Norske atferdsanalytikere viser stadig til Baer, Wolf og Risleys «sju dimensjoner ved anvendt atferdsanalyse» fra 1968, som selve definisjonen på (anvendt) atferdsanalyse. Nøye lesning av de sju dimensjonene viser imidlertid at flere av dem er strenge og innsnevrende, og de har neppe bidratt til å utvikle atferdsanalyse til å bli så bredt og nettopp anvendbart som vi skulle ønske. Spørsmålet er hvilke krav som skal stilles for å si at vi bedriver atferdsanalyse. Jeg mener at det holder å si at vi (1) anvender atferdsanalyse, det vil si bruker (2) metoder som vi kaller atferdsanalytiske, og som (3) giver og mottaker opplever som en løsning, det vil si en bedring med et visst grunnlag i observasjoner. Krav om vitenskapelig kontroll, som uansett ikke vil være absolutt, må fravikes i vanlige behandlings- og opplæringsopplegg. En slik «oppmykning» kan føre til at vi kan presentere og markedsføre atferdsanalyse som vitenskapelig basert, men samtidig normal og brukervennlig påvirkning, som annen behandling, men mer konkret og målbar. Det vil bli gitt eksempler hva som ligger i de forskjellige punktene.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato24.04.2022
Varighet01:02:09
Tilgjengelig til 31.12.2022
"Sammen er vi sterkere" - et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Horten kommune

Høsten 2021 gjennomførte Drammen kommune og Horten kommune en felles samarbeidsprosess om utvikling av målrettet miljøarbeid i tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Presentasjonen tar sikte på å gi tilhørere kunnskap om hvordan planlegge og organisere et større kompetansearbeid i målrettet miljøarbeid blant medarbeidere i disse tjenestene.

 
Søndag 11:00 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
"Sammen er vi sterkere" - et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Horten kommune - Systematisk målrettet samarbeid for å forbedre kunnskap om, og bruk av målrettet miljøarbeid i praksis
Evelyn Skalstad Drammen kommune
Anders Johansen Horten kommune
Eline Brevik Horten Kommune
Mariann Eriksen Bolstad Drammen kommune
Nøkkelord: Målrettet Miljøarbeid, interkommunalt samarbeid, systemnivå

Sammendrag:

Høsten 2021 gjennomførte Drammen kommune og Horten kommune en felles samarbeidsprosess om utvikling av målrettet miljøarbeid i tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Presentasjonen tar sikte på å gi tilhørere kunnskap om hvordan planlegge og organisere et større kompetansearbeid i målrettet miljøarbeid blant medarbeidere i disse tjenestene.
Det gis en oversikt over atferdsanalytisk teori som ble vektlagt i undervisning samt eksempler på kartleggingsskjema i det målrettede miljøarbeidet.
Videre vil vi legge vekt på erfaringsdeling omkring veiledningsprosessen i opplæringen.
Alle samlinger og undervisning ble gjennomført på den digitale plattformen Teams. Vi deler erfaringer fra mulighetsrommet som finnes ved bruk av digitale plattformer i utviklingsarbeid.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Tilgjengelig til 31.12.2022
Kreativitet og kilder til ny atferd

Foreleser: Per Holth

Spørsmålet om kilder til ny atferd er viktig både av teoretiske og av praktiske grunner. Det er viktig av praktiske grunner fordi opplæring alltid tar sikte på å etablere mer enn det som trenes direkte. Manglende generalitet av direkte trente ferdigheter er et av de viktigste problemene i pedagogisk arbeid, og bøker om atferdsmodifikasjon har ofte egne kapitler om “hvordan gjøre generalisering mer effektiv,” eller “programmering av generalisering.”

 
Fredag 17:00 - 18:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Kreativitet og kilder til ny atferd
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Spørsmålet om kilder til ny atferd er viktig både av teoretiske og av praktiske grunner. Det er viktig av praktiske grunner fordi opplæring alltid tar sikte på å etablere mer enn det som trenes direkte. Manglende generalitet av direkte trente ferdigheter er et av de viktigste problemene i pedagogisk arbeid, og bøker om atferdsmodifikasjon har ofte egne kapitler om “hvordan gjøre generalisering mer effektiv,” eller “programmering av generalisering.” Teoretisk er spørsmålet om kilder til ny atferd avgjørende fordi seleksjon ved konsekvenser innebærer at en respons må forekomme minst én gang før konsekvensene kan påvirke hyppigheten av framtidige forekomster. En redegjørelse for ontogenetiske atferdsendringer på grunnlag av forsterkningsbetingelser avhenger derfor av identifisering av reliable kilder til de første responsforekomster. Mange atferdsanalytiske begreper omhandler ny atferd, og enkelte omfatter mye mer enn det som dekkes av tradisjonelle tekniske begreper som stimulus- og responsgeneralisering.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato22.04.2022
Varighet00:46:59
Tilgjengelig til 31.12.2022
Om et påstått teoretisk grunnlag for en terapi

Foreleser: Erik Arntzen

Mange hevder at det er en sammenheng mellom relasjonell rammeteori og aksept og forpliktelsesterapi. Altså at rammeteorien er det teoretiske grunnlaget for terapien. Presentasjon vil ta for seg det historiske bakgrunnen for dette, samt diskutere holdbarheten i denne påstanden.

 
Fredag 16:00 - 16:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Om et påstått teoretisk grunnlag for en terapi
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Over tid så har fler og fler påstått at det er en sammenheng mellom relasjonell rammeteori og aksept og forpliktelsesterapi. Altså at rammeteorien er det teoretiske grunnlaget for terapien. Presentasjon vil ta for seg det historiske bakgrunnen for dette, samt diskutere holdbarheten i denne påstanden.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato23.04.2022
Varighet01:36:54
Tilgjengelig til 31.12.2022
Symposium: Misforståelser og feilframstillinger om atferdsanalyse

Forelesere: Erik Arntzen, Per Holth, Guro Granerud, Kjetil Viken, Dag Gladmann Sørheim, Christoffer Eilifsen

I en rekke tekstbøker innen psykologi er det en del misforståelser og feilframstillinger om atferdsanalyse. I den senere tid er også presentert tekst i massemedia og andre steder som er preget av en framstilling av atferdsanalyse som på langt nær er korrekt. Symposiet vil diskutere innholdet i noen av disse framstillingene, hvorfor atferdsanalyse framstilles feilaktig og hva kan gjøres for å forebygge slike framstillinger.

 
Lørdag 15:00 - 16:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Symposium: Misforståelser og feilframstillinger om atferdsanalyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Nøkkelord: misforståelser, feilframstillinger, atferdsanalyse

Sammendrag:

I en rekke tekstbøker innen psykologi er det en del misforståelser og feilframstillinger om atferdsanalyse. I den senere tid er også presentert tekst i massemedia og andre steder som er preget av en framstilling av atferdsanalyse som på langt nær er korrekt. Symposiet vil diskutere innholdet i noen av disse framstillingene, hvorfor atferdsanalyse framstilles feilaktig og hva kan gjøres for å forebygge slike framstillinger.
Presentasjon #1
Introduksjon
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #2
Hva er gjort og hva må gjøres?
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Presentasjonen vil omhandle (1) et historisk tilbakeblikk på innvendinger mot atferdsanalyse, (2) eksempler på hvordan innvendingene er forsøkt tilbakevist, (3) eksempler på innvendinger fra senere tid, (4) grunner til at atferdsanalyse bør gis en viktigere rolle på ulike områder og (5) en diskusjon av mulige endringer i strategier for å utbre kunnskap om, og anvendelse av, atferdsanalyse.
Presentasjon #3
Hva skjer hvis du og jeg blir venner?
Guro Granerud Akershus universitetssykehus HF

Sammendrag:

Innenfor atferdsanalyse sliter vi ofte med å få venner utenfor vårt fagmiljø. Vi blir misforstått, fremstilt ukorrekt og få viser en interesse for hva vi bedriver tiden vår med. I det siste har atferdsanalysen fått sterk kritikk, ukorrekt dog, fra barnehagelærere/pedagoger i media. I dette innlegget presenteres en del av disse publiserte misforståelsene. Hvor godt kjenner disse vårt fagfelt og hvilke misforståelser er ute og går blant denne faggruppen? Innlegget avsluttes med noen drøftinger rundt hvorfor og hvordan møte misforståelser og ukorrekte fremstillinger av vårt fagfelt, samtidig som vennskap blomstrer.
Presentasjon #4
Atferdsanalyse - har vi et profileringsproblem?
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet

Sammendrag:

Atferdsanalysen står for et pragmatisk kunnskapssyn basert på endring av miljøbetingelser for å legge til rette for endring av atferd. Slik sett skiller atferdsanalyse seg fra andre psykologiske og pedagogiske retninger. Atferdsanalysen representerer et positivt menneskesyn som vektlegger troen på endring. På tross av dette utsettes atferdsanalysen av gjentakende kritikk basert på feilaktige antakelser om det epistemologiske og etiske grunnlaget. Vi har som fagfelt en jobb å gjøre når det kommer til en mer helhetlig strategi for formidling av faget.
Presentasjon #5
Misoppfatninger om atferdsanalyse i skolen
Dag Gladmann Sørheim Spiss

Sammendrag:

Jeg vil gjerne si litt om hvordan det er å være atferdsanalytiker og lærer. Jeg vil ta opp hvordan kollegaer forholder seg til atferdsanalyse i dag, samt trekke frem eksempler på misoppfatninger fra da jeg gikk lærerskolen - legge frem eksempler på misoppfatninger i pensumlitteraturen.
Presentasjon #6
Å observere er å fortolke
Christoffer Eilifsen OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

En tilbakevennende påstand om atferdsanalyse er at denne vitenskapen er basert på en grunnleggende tro på at forskeren kan nå sann erkjennelse om hvordan verden virkelig er gjennom teorifri observasjon. Påstanden knytter atferdsanalyse til eldre former for vitenskapsfilosofi som kan avvises gjennom positivismekritikk. Videre gjør denne fremstillingen at atferdsanalytikere fremstår som naive og uvitende om moderne strømning innen vitenskapsfilosofi, samt at atferdsanalyse fremstår som lite intellektuelt tilfredsstillende for mange. Fremstillingen er i mange, men trolig ikke alle tilfeller misvisende. Uklarheter oppstår fordi påstander om atferdsanalyse som avhengig av teorifrie observasjoner av sannhet ser ut til å ha ulike opphav for ulike personer som fremmer dem. Påstandene ser ut til å være knyttet til alt fra en annerkjennelse av at alle vitenskaper inkluderer en teoretisk forforståelse som er avgjørende for hva de driver med til en overbevisning om at en naturvitenskapelig vitenskap om mennesket er meningsløs. Et godt utgangspunkt for å oppklare misforståelser knyttet til denne fremstillingen av atferdsanalyse er at atferdsanalytikere interesserer seg for radikalbehaviorisme og annen vitenskapsfilosofi slik at de har redskapene tilgjengelig til å avdekke hva denne typen påstander faktisk er ment til å henvise til i den konteksten de forekommer og eventuelt argumenterer mot dem dersom dette er rimelig. Denne forelesningen ønsker å bidra til dette ved å diskutere hva påstanden om at atferdsanalyse er bygget på teorifrie observasjoner av sann virkelighet henviser til i ulike sammenhenger og legge fram noen argumenter for hvorfor påstanden typisk er en lite treffende beskrivelse av atferdsanalyse ved å omtale noen sentrale ideer innen radikalbehaviorisme.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato21.04.2022
Varighet00:58:36
Tilgjengelig til 31.12.2022
Determinisme og behaviorisme – er det rom for frihet i atferdsanalyse?

Foreleser: Fredrik Andersen

Determinisme, i sin strengeste forstand, er påstanden om at det aldri finnes alternative muligheter til det som skjer. Alt skjer som en nødvendighet og det finnes aldri alternative utfall. Determinisme betegnes også til tider som et kjernebegrep innenfor behaviorisme (se f.eks. Delprato & Midgley, 1992; Baum, 2017). Hvilken rolle spiller determinisme innenfor det behavioristiske rammeverket?

 
Torsdag 16:30 - 18:30
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Determinisme og behaviorisme – er det rom for frihet i atferdsanalyse?
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold

Sammendrag:

Determinisme, i sin strengeste forstand, er påstanden om at det aldri finnes alternative muligheter til det som skjer. Alt skjer som en nødvendighet og det finnes aldri alternative utfall. Determinisme betegnes også til tider som et kjernebegrep innenfor behaviorisme (se f.eks. Delprato & Midgley, 1992; Baum, 2017). Hvilken rolle spiller determinisme innenfor det behavioristiske rammeverket?


I dette innlegget vil jeg foreslå at determinisme er postulert som et hypotetisk konstrukt som vi kan velge bort. Ved å benekte determinisme får vi et behavioristisk rammeverk som inneholder muligheter for et nyttig frihetsbegrep.
Videoopptak fra konferanseprogrammet
Opptaksdato21.04.2022
Varighet04:39:33
Tilgjengelig til 31.12.2022
Forseminar: Diskusjon om viktigheten av funksjonelle relasjoner innen atferdsanalyse

Årets forseminar tok for seg funksjonelle relasjoner, og ble organisert som et symposium med 8 innlegg som bidro med både teoretiske, eksperimentelle og praktiske perspektiver.

Etter innleggene fulgte en avsluttende paneldebatt. Erik Arntzen ledet symposiet, og bidro med en innledende introduksjon.

 
Torsdag 09:00 - 13:30
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Forseminar: Diskusjon om viktigheten av funksjonelle relasjoner innen atferdsanalyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Forseminaret vil sette søkelys på en diskusjon om funksjonelle relasjoner. Helt avgjørende innen atferdsanalyse er vektleggingen av de funksjonelle relasjonene mellom atferd og miljø. En demonstrasjon av funksjonelle sammenhenger mellom uavhengige og avhengige variabler er en del av en funksjonell analyse, og en slik analyse er grunnlaget for prediksjon og kontroll. I atferdsanalyse er en avhengig variabel (målatferd) og en uavhengig variabel funksjonelt relatert dersom atferden endres systematisk med endringer i verdien av den uavhengige variabelen. For å si det litt annerledes, i et eksperiment er den avhengige variabelen vist å være en funksjon av den uavhengige variabelen og ingenting annet. Prediksjon og kontroll er ikke basert på korrelasjoner mellom uavhengige og avhengige variabler. En rekke temaer angående funksjonelle relasjoner basert på forskjellige domener for atferdsanalyse (teoretisk, grunnleggende, anvendt og tjenestelevering) vil bli beskrevet og diskutert på forseminaret. Formålet ved forseminaret er å gi deltakerne en forståelse av funksjonelle relasjoner og deres rolle innen atferdsanalyse.
Presentasjon #1
Introduksjon
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #2
Om funksjonelle analyser og årsakssammenhenger
Torunn Lian OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Innen anvendt atferdsanalyse forstås betegnelsen funksjonelle analyser vanligvis som en eksperimentell kartlegging hvor formålet er å avdekke hvilke miljøvariabler som opprettholder en eller annen for problematferd. Funksjonelle analyser ble opprinnelig brukt – og brukes fremdeles – som betegnelse for demonstrasjoner av funksjonelle relasjoner mellom hvilken som helst form for atferd og miljømessige variabler. Funksjonelle analyser er i den betydningen tett knyttet til kausale problemstillinger og eksperimentelle design. Formålet med denne presentasjonen er å gi eksempler på funksjonelle analyser innen ulike domener av atferdsanalyse, diskutere hvordan årsaker innen atferdsanalyse kan være forskjellig fra årsaker i andre atferdsvitenskaper og argumentere for at funksjonelle analyser utgjør kjernen i en vitenskap om atferd.
Presentasjon #3
Hvordan avgjøre generaliteten til funksjonelle relasjoner?
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Hva er de funksjonelle relasjonene som er involvert i kompleks menneskelig atferd, og hvor generelle er de? Hvordan kan deres generalitet bestemmes, og hvorfor er dette viktig?
Presentasjon #4
Funksjonelle relasjoner i verbal atferd
Tore Vignes VID vitenskapelige høgskole, Sandnes

Sammendrag:

Skinners analyse av verbal atferd viser at verbal atferd er basert på funksjonelle relasjoner. Denne analysen bør legges til grunn for atferdsanalytisk språkopplæring, og må fokusere på mand-relasjonen. I klinisk arbeid brukes gjerne atferdsanalytiske metoder, mens de samme klinikerne ofte forklarer språk og grammatikk uten å bruke atferdsanalytiske termer. Dette kan føre til ineffektivt klinisk arbeid, og metodene brukes som en form for pakkeløsning fremfor at intervensjonen er basert på en individuell analyse.
Presentasjon #5
Vi har ikke et helseproblem. Vi har et atferdsproblem – «Mange bekker små gjør en stor å»
Hilde Mobekk OsloMet - storbyuniversitetet
Nøkkelord: selvkontroll, tidsdiskontering, atferdsendring, dulting

Sammendrag:

Mennesker har en egen evne til å tilpasse seg omgivelsene, og det er en grunn til at vi har overlevd som art. Til tross for vår evne til å tilpasse oss, viser flere tiår med forskning på valgatferd at vår evne til å ta optimale valg, og endre oss, er begrenset. Mange av utfordringene vi står overfor i samfunnet vårt er forankret i vår atferd og dets kontrollerende miljøvariabler. Det er summen av mange små dårlige valg som akkumuleres til store samfunnsproblemer. Mange tar, og har tatt, kloke valg som påvirker egen helse. Det er likevel ikke slik at folk flest alltid velger beste alternativ, til tross for at vi vet hva som er sunt og usunt – snarere tvert imot. Å vite er en ting – å gjøre er noe ganske. Det gjelder spesielt når den negative konsekvensen av valgene lar vente på seg. Verdens helseorganisasjon advarer oss om en fremtidig epidemi innen ikke-smittsomme sykdommer slik som kreft, diabetes og hjertesykdommer. Siden mange av dagens tradisjonelle metoder, slik som forskrifter, forbud, informasjonskampanjer, advarsler, og opplæring ikke gir ønskede resultater, trengs det alternative intervensjoner. Et virkemiddel kan være dulting – en systematisk måte å påvirke menneskers atferd på, gjennom «små og enkle» virkemidler uten å frata oss valgfriheten. Summen av små gode valg – gagner både deg og samfunnet.
Presentasjon #6
Hvordan avdekke funksjonelle relasjoner i anvendt sammenheng
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS

Sammendrag:

Atferdsanalyse i praksis innebærer endring av mange uavhengige variabler og monitorering av enda flere avhengige variabler. Eksempelvis kan vi iverksette en differensiell forsterkningsprosedyre (uavhengig variabel) for én spesifikk utfordrende atferd (avhengig variabel), og én alternativ atferd (avhengig variabel). Dette gjøres kanskje samtidig som det pågår opplæringstiltak rettet mot andre atferdstopografier, som har eller er tiltenkt samme funksjon. I slike tilfeller blir det ofte uklart hvilke tiltak som faktisk leder til endring av de avhengige variablene. Å avdekke hvilket tiltak som påvirker endring er viktig for progresjon, ivaretagelse av tiltak med ønsket effekt, og avvikling av tiltak ikke leder til ønsket effekt. Hvordan kan man avdekke hvilke tiltak som fører til atferdsendring, og hvilke metoder kjenner vi til som kan hjelpe oss å avdekke forholdet mellom endring i tiltak og endring i én eller flere målatferder? Innlegget skal gi et kort blikk på hvilke vitenskapelige metoder vi kan tilpasse i anvendt sammenheng og bruke for å avdekke funksjonelle relasjoner med relativ sikkerhet.
Presentasjon #7
Funksjonelle relasjoner mellom fjerne og komplekse hendelser, og utfordrende atferd
Børge Holden Sykehuset innlandet HF

Sammendrag:

Vi behandler personer i naturlige komplekse miljøer, ikke i laboratorier. Alle har en kompleks historie, og har blitt påvirket av en endeløs vrimmel av hendelser. Bare en liten del av dem er tilgjengelige for eksperimentelle analyser. Det må vi ta i betraktning når vi skal vurdere utfordrende atferd funksjonelt. Det betyr at naturlige observasjoner av personer i deres miljøer, inkludert å snakke med de som er tilstrekkelig verbale, bør være en viktig del av funksjonelle vurderinger. Poenget vil, forhåpentligvis både klart og overbevisende, bli underbygget med kliniske eksempler.
Presentasjon #8
Funksjonell kartlegging av spiseatferd
Thuva Dyve Furuseth Akershus universitetssykehus HF

Sammendrag:

En av fem nordmenn har en BMI på over 30, et vektområde som innebærer risiko for utvikling av en rekke alvorlige livsstilsykdommer. Andelen overvektige er høyere for personer med psykisk utviklingshemming. Avdeling voksenhabilitering i Akershus er i gang med å utarbeide en behandlingspakke for våre pasienter som henvises for utredning og behandling av alvorlig overvekt. Presentasjonen vil vise hvordan indirekte funksjonelle analyser brukes i vårt pasientarbeid og hvordan resultatene kan benyttes til både forebygging og behandling av overvekt.
Presentasjon #9
Bruk av et digitalt tegnøkonomisystem i kombinasjon med smarthusteknologi i hjemmet
Aleksander Vie Høgskolen i Østfold
Nøkkelord: tegnøkonomi, regelstyring, home assistant

Sammendrag:

Den foreliggende presentasjonen tar for seg bruk av et digitalt tegnøkonomisystem i hjemmet med både voksne og barn som målpersoner. Tegnøkonomisystemet er knyttet opp mot smarthusteknologi – noe som fører til at man både kan utlede at oppgaver har blitt utført, og at flere av sluttforsterkerne kan leveres av en datamaskin. Eksempelvis kan det utledes at oppvasken har blitt tatt, og et eksempel på en sluttforsterker kan være at internett først blir tilgjengelig når et gitt antall poeng er vekslet inn.