Nøkkelord: Tilpasset atferdsaktivering, depresjon, atferdsanalytisk forståelse av depresjon, forsterkningsdeprivasjon

Sammendrag:

Atferdsaktivering er en empirisk støttet og effektiv behandlingsmetode for depresjon. I denne workshopen vil det gis en grunnleggende innføring i kjerneprinsippene i atferdsaktivering, og workshopens formål er å presentere hvordan disse kan tilpasses personer med nedsatte kognitive evner. Et forsiktig estimat er at depresjon, eller symptomer på det, hos personer med psykisk utviklingshemming forekommer i minst like stor grad som i resten av befolkningen, men det er flere utfordringer knyttet til at de ikke får den samme hjelpen.
Del 1 vil være en gjennomgang av det teoretiske grunnlaget bak behandlingsmetoden, samt at vi ser på hvordan man kan tilpasse kjerneprinsippene. Her vil dere få en teoretisk innføring på hva det er, og hvorfor vi må tilpasse et atferdsaktiveringstiltak når vi jobber med personer med nedsatt kognitiv funksjon. Økten vil også gi en innføring i atferdsanalytisk forståelse av depresjon og hva forsterkningsdeprivasjon er.

Del 2 vil være en arbeidsdel på hvordan det kan brukes i praksis. Her vil dere få presentert et eksempel på fremgangsmåte.

I del 3 vil man gå gjennom alle fasene som er kritisk å gjøre i forkant av en implementering av tilpasset atferdsaktivering. I denne økten vil vi jobbe praktisk rundt et fiktivt tiltak med utarbeidelse av et tilpasset atferdsaktiveringstiltak.

Det er behov for å ta med noe å skrive med – PC eller penn og papir. Ønsket utbytte er at dere kan generalisere det dere lærer gjennom workshopen ut i praksis.

Nøkkelord: ACT, egenutvikling som atferdsanalytiker, verdier, forpliktende handlinger, funksjonell analyse

Sammendrag:

Workshopen innebærer introduksjoner til a) de seks kjerneprosessene i ACT og b) et analyseverktøy for å få oversikt over prosessene (Matrix eller kvadranten). Utfylling av egen kvadrant, med innspill og veiledning, utgjør praksis i workshopen. I beste fall kan utfylt kvadranten utgjøre en «kasusformulering» med viktige utviklingsmuligheter som atferdsanalytiker og terapeut.

Funksjonelle analyser av atferder som står i veien for ønsket egenutvikling og kartlegging av verdier med tilhørende forpliktende handlinger er viktige ingredienser i workshopen.

Fire læringsutbytter er sentrale: Workshopdeltakerne (1) fyller ut kvandranten slik at den beskriver deltakernes verdier som atferdsanalytiker; (2) beskriver flere fremtidige atferder som er i tråd med verdiene og beskriver atferdenes forsterkningsbetingelser; (3) beskriver atferder som bidrar til uønsket utvikling som atferdsanalytiker med tilhørende forsterkningsbetingelser; og (4) beskriver virkninger av atferdsrepertoaret "det observerende selvet" i perspektivtaking, betraktelsesavstand og monitorering av egen atferd.

Nøkkelord: Angst, bedring, endring, redsel, psykisk helse, menn sin psykiske helse, eksponering, utfordre seg selv, tankesett, redsel, frykt

Sammendrag:

Ett år etter at jeg sto på NAFO og delte min historie om alvorlig angst, isolasjon og hvordan effektiv eksponeringsbehandling ble vendepunktet, ønsker jeg nå å vise hva som skjer når behandlingen er over og hverdagen skal gjenoppbygges. Foredraget belyser hvordan dagliglivets små eksponeringer, vedlikeholdsarbeid og støtte fra fagfolk har bidratt til stabile, langvarige endringer i funksjon. Jeg forteller hvordan jeg har begynt på erfaringskonsulentstudiet, fått jobb, kjøpt hus og fått kjæreste – men også hvordan jeg fortsatt jobber aktivt med struktur, ansvar og eksponering for å mestre angst i hverdagen. I tillegg tar jeg opp menns psykiske helse, og hvordan det å våge å snakke åpent om psykisk uhelse har vært en egen del av recovery-prosessen. Målet er å gi et erfaringsnært innblikk i hva som gjør endring varig.

Nøkkelord: Nøkkelord: Barnevernsinstitusjon, behandling av atferdsproblemer, atferdsanalyse i praksis, analyseverktøy, forsterkning, svekking og ekstinksjon.

Sammendrag:

Multifunc modellen er utviklet for behandling av alvorlige atferdsproblemer, og benytter seg av ulike forskningsbaserte metoder som motiverende intervju, atferdsanalyse, sosial læringsterori, kognitiv atferdsterapi, AART, atferdsanalyse og tegnøkonomisystemer. ACT matrisen benyttes også i behandlingsarbeidet med noen av ungdommene. Presentasjonen tar for seg hvordan behandlingsmodellen nyttiggjør seg av disse metodene i praksis.

Målgruppen er ungdommer fra 12-17 år som er plassert av barneverntjenesten for å motta behandling for sine atferdsproblemer i form av kriminalitet, trusler, hærverk, vold og rus. Ungdommene har behov for å utvikle alternativ atferd, som sosiale ferdigheter og emosjonsregulering.

Modellen tar sikte på å redusere risikofaktorer og bygge videre på beskyttelsesfaktorer gjennom systematisk arbeid. Modellen vektlegger funksjonsanalyser, systemanalyser og sekvensanalyser, for å identifisere drivere og lage målrettede tiltak. Ved å direkte anvende analysene får man systematisk arbeidet med risikoatferd og beskyttelsesfaktorene for den enkelte ungdommen. Begreper som forsterkning, svekking og ekstinksjon er en del av dagligtalen på avdelingen.

Nøkkelord: Funksjonelle analyser, differensiell forsterkning, systemtilnærming og individtilnærming

Sammendrag:

Gjentagende selvmordsatferd utfordrer helsetjenestene. Helsehjelp med hyppig aktivering av akutthjelp preges av fragmentering, målkonflikter og kortsiktige kriseløsninger med uheldige langtidseffekter. Når faktorer ved selve helsehjelpen forverrer pasientens vansker, kreves en helhetlig tilnærming. Fredrikstad kommune har utviklet og implementert en systemovergripende samhandlingsplan som samler tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste for å sikre koordinert, kunnskapsbasert og helhetlig pasientforløp. Metoden inkluderer: Metodehåndbok for etablering av samarbeidsstrukturer, opplæring i atferdsstøttende tiltak, og individtilpassede tjenester. Tiltaket viser gode resultater med redusert bruk av akuttinnleggelser og økt målrettet proaktiv oppfølging. Metoden innføres nå i flere kommuner. Presentasjonen viser: Systemovergripende samarbeid, helhetlig pasientforløp, reduksjon av reaktiv hjelp i akuttsystemet, og hvordan førstelinjen kan gi målrettet proaktiv hjelp med styrking av ferdigheter og motivasjon. Tiltak er DR-strategier, atferdsavtaler, regelstyring, tegnøkonomi, og målsamtaler med pasienter. Data er innhentet ved direkte observasjon. AB-design er brukt fordi det er uetisk å reversere vellykkede tiltak overfor atferd av en slik alvorlighetsgrad.

Nøkkelord: traumesensitiv omsorg, utfordrende atferd,

Sammendrag:

Det er et økende fokus på diagnostisering og behandling av traumelidelser inkludert PTSD hos personer med utviklingshemming og autisme. Behandling inkluderer blant annet traumesensitiv omsorg, Eye Movement Desensitization and Reprocessing Therapy( EMDR). Trygghet, relasjoner og regulering vektlegges som grunnpilarer i en traumesensitiv omsorg, men hva betyr det egentlig i praksis? Manglende konkretisering og ulik bruk av begreper som traumesensitiv, traumebevisst, traumeblikk, traumeresponser og traumeatferd preger også tilgjengelig faglitteratur.

Forelesningen diskuterer og problematiserer utfordringer opp mot tiltaksarbeid ovenfor en person med utviklingshemming, autisme, PTSD og alvorlig utfordrende atferd. Tradisjonelle behandling av PTSD er ikke mulig å gjennomføre - hva gjør vi da? Er det mulig med traumesensitiv omsorg når det samtidig gjennomføres inngripende tvangstiltak ovenfor personen? Eksempler på tiltak og resultater gjennomgås.

Nøkkelord: Behandling av farlig og høy-intens atferd. Om hvorfor tradisjonell psykiatrisk behandling ikke strekker til. Fordelene med å tidlig intervenere når farlig atferd trappes opp. Sensitiv håndledelse som en avbrytelsesprosedyre og som en prosedyre for å lære alternativ atferd. Etisk diskusjon om bruk av tvang i behandling.

Sammendrag:

Sensitiv håndledelse ble først brukt som et begrep i Karlsens hovedoppgave i psykologi, i 1976. Sensitiv håndledelse har senere blitt brukt for å avbryte farlig uønsket atferd, og fade tiltak over til mindre og mindre restriktive tiltak. Dette foredraget tar for seg atferdsanalytiske tilnærminger som alternativ til tvangsbaserte metoder i psykiatrien, herunder tvangsmedisinering og mekaniske tvangsmidler. Presentasjonen introduserer to prosedyrer som kan inngå i et ikke-tvangsbasert arbeid med personer som viser alvorlig utfordrende atferd: sensitiv håndledelse og den kommunikative påvirkningsteknikken det å rolig instruere brukeren til hva vedkommende skal gjøre, uten å snakke om eller lokke med forsterkere. Gjennom demonstrasjoner og videomateriale belyses hvordan slike prosedyrer kan trenes og anvendes innenfor rammer som fremmer samarbeid, trygghet og respekt. Det legges vekt på etiske vurderinger, faglig ansvarlighet og betydningen av forhåndstrening fremfor akutt tvangsbruk. Foredraget avsluttes med en diskusjon om forholdet mellom psykiatriske intervensjoner og atferdsanalytiske alternativer, samt implikasjoner for praksis i psykisk helsevern og barnevernsfeltet. Foredraget krever ingen forkunnskaper i atferdsanalyse og er relevant for fagpersoner, brukere, pårørende og andre med interesse for ikke-tvangsbaserte metoder i møte med utfordrende atferd.