Nøkkelord: Utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, behandling

Sammendrag:

Utfordrende atferd kan på ulike vis være en del av manges arbeidshverdag. Atferdsanalytiske prinsipper og metoder er nyttige i forhold til å forstå, forebygge, finne alternative løsninger, eller til å iverksette miljøbehandling av slik atferd. Dette symposiet vil først inneholde en teoretisk innledning om utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, og en gjennomgang av en rekke mulige tiltak som kan være aktuelle for behandling av utfordrende atferd. Deretter vil symposiet være eksempler på behandlingstiltak. Eksemplene viser behandling utført på ulike arenaer, overfor mennesker med ulike diagnoser, og med ulike behandlingsvalg. Vi vil vise at det fortsatt er mulig å komme langt med «enkle» tiltak.

Nøkkelord: systemintegritet, avtaleintegritet, behandlingsintegritet, kvalitetsindikatorer

Sammendrag:

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten forplikter virksomhetene til å arbeide systematisk og kontinuerlig med kvalitetsforbedring. For å lykkes med dette må vi ha gode indikatorer som viser hvordan kvaliteten er her og nå.

Denne workshopen gir innsikt i hvordan man kan indikere kvalitet både på systemnivå og tiltaksnivå, og presenterer atferdsanalytiske anbefalinger for arbeid med kvalitet og forbedring.

Del 1: Kvalitet og integritet
Del en er en teoretisk del hvor målet er å formidle hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsarbeid. Ønsket læringsutbytte er å tydeliggjøre hva kvalitet i helse- og omsorgstjenestene innebærer, og å vise hvordan man kan arbeide systematisk med kvalitetsutvikling gjennom en atferdsanalytisk tilnærming.

Del 2: Behandlingsintegritet
Del to vil være en arbeidsøkt hvor vi arbeider med å lage et ferdig skjema for gjennomgang av behandlingsintegritet på et fiktivt tiltak. Læringsutbytte i denne økten vil gi dere innsikt iblant annet observatørenighet, behandlingsintegritet og hvordan gjennomgang av behandlingsintegritet også kan benyttes til å tilrettelegge for kollegaveiledning. Målet er at kunnskapen fra del 2 skal kunne generaliseres til egne prosedyrer på deres arbeidsplass.

På denne workshopen må dere ha med noe å skrive med - Pc eller Penn og papir

Nøkkelord: motkontroll, mulighetsmøter, atferdsavtaler.

Sammendrag:

Casen tar for seg hvordan en kompleks atferdsavtale ble brukt for å redusere motstand, ofte i form av motkontroll, mot kravsituasjoner gjennom dagen. Deltakeren er en person med lett psykisk utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse og flere personlighetsforstyrrelser.

Mulighetsmøter ble brukt for å differensielt forsterke alternativ atferd, for å ivareta brukermedvirkning og for å kartlegge preferanser som kunne brukes i atferdsavtalens forsterkningsskjema.
Datainnsamlingen ble gjort gjennom funksjonelle analyser og varighetsregistreringer. Etter kontinuerlige justeringer på tiltakene fikk vi en betydelig reduksjon av motstand når vi skulle planlegge og gjennomføre aktiviteter på atferdsavtalen.

Mulighetsmøtene ble godt tatt imot av deltakeren, og har blitt en viktig del av hverdagen hennes for å komme med tilbakemeldinger om tjenestetilbudet.

Nøkkelord: Forutsigbarhet, mestring, motivasjon, systematikk, samspill

Sammendrag:

Dette symposiet viser hvordan struktur, visuelle støtteverktøy og systematiske arbeidsmetoder kan gi store, positive endringer for mennesker med utviklingshemming og autisme. Diagnoser gir viktig bakgrunnskunnskap, men individuelle tiltak må alltid bygge på grundig kartlegging og funksjonelle analyser for å treffe den enkelte. Samtidig setter kapittel 9 rammene for kvalitetsarbeid i tjenestene og understreker betydningen av forebygging, forutsigbarhet og gode miljøtiltak – nettopp det som gjør tvang unødvendig.

Gjennom casene tar vi deg med fra motstand til samarbeid i en hjemflyttingsprosess, fra rotete registrering til tydelige grafer, fra kaos til oversikt med visuell dagsplan, og fra utfordringer til fleksibilitet og mestring med NCR og tegnøkonomi. Symposiet viser at små, enkle og konsekvente tiltak gir god effekt. Dette er inspirasjonen du kan ta rett med hjem i praksis: mer forutsigbarhet, større mestring og bedre samspill – for både tjenestemottaker og tjenesteyter.

Nøkkelord: Tilpasset atferdsaktivering, depresjon, atferdsanalytisk forståelse av depresjon, forsterkningsdeprivasjon

Sammendrag:

Atferdsaktivering er en empirisk støttet og effektiv behandlingsmetode for depresjon. I denne workshopen vil det gis en grunnleggende innføring i kjerneprinsippene i atferdsaktivering, og workshopens formål er å presentere hvordan disse kan tilpasses personer med nedsatte kognitive evner. Et forsiktig estimat er at depresjon, eller symptomer på det, hos personer med psykisk utviklingshemming forekommer i minst like stor grad som i resten av befolkningen, men det er flere utfordringer knyttet til at de ikke får den samme hjelpen.
Del 1 vil være en gjennomgang av det teoretiske grunnlaget bak behandlingsmetoden, samt at vi ser på hvordan man kan tilpasse kjerneprinsippene. Her vil dere få en teoretisk innføring på hva det er, og hvorfor vi må tilpasse et atferdsaktiveringstiltak når vi jobber med personer med nedsatt kognitiv funksjon. Økten vil også gi en innføring i atferdsanalytisk forståelse av depresjon og hva forsterkningsdeprivasjon er.

Del 2 vil være en arbeidsdel på hvordan det kan brukes i praksis. Her vil dere få presentert et eksempel på fremgangsmåte.

I del 3 vil man gå gjennom alle fasene som er kritisk å gjøre i forkant av en implementering av tilpasset atferdsaktivering. I denne økten vil vi jobbe praktisk rundt et fiktivt tiltak med utarbeidelse av et tilpasset atferdsaktiveringstiltak.

Det er behov for å ta med noe å skrive med – PC eller penn og papir. Ønsket utbytte er at dere kan generalisere det dere lærer gjennom workshopen ut i praksis.

Nøkkelord: seksualitet, seksualopplæring, onani, utviklingshemming, særtrening

Sammendrag:

Personer med utviklingshemming har seksuelle behov, og de samme rettighetene til et seksualliv som alle andre. Selv om utviklingshemmedes seksualitet har fått mer oppmerksomhet i senere år, har utviklingshemmede fremdeles langt dårligere tilgang på tilpasset seksualopplæring enn befolkningen ellers. Dette gjelder spesielt for de med alvorlig eller dyp utviklingshemming. Omfattende læringsutfordringer, nedsatte språkferdigheter og manglende samtykkekompetanse gjør det spesielt vanskelig med seksualopplæring for denne brukergruppen, både faglig og etisk. Tabuer og negative holdninger i samfunnet bidrar også til at disse menneskenes seksuelle rettigheter blir neglisjert.

Dette fremlegget vil presentere et opplæringstiltak rettet mot en voksen mann med alvorlig utviklingshemming, uten ekspressivt verbalspråk. Opplæringen er gjennomført gjennom særtrening med bruk av positiv forsterkning, shaping og prompt/ fading. Målet for tiltaket var å forebygge sår på kjønnsorganet som følge av onanering, ved å lære mannen en mer skånsom måte å onanere på. Presentasjonen vil diskutere de faglige og etiske utfordringene ved utformingen av tiltaket. Det vil også diskuteres hvordan man kan jobbe med personalgruppens holdninger til utviklingshemmedes seksualitet, for å skape et mer seksualvennlig miljø.

Nøkkelord: Skadelig seksuell atferd, sjekkliste, retningslinjer, kvalitet, tiltak

Sammendrag:

Innlegget presenterer en videreutvikling av Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid av Løkke og Salthe, med retningslinjer utarbeidet for bistå i arbeidet med skadelig seksuell atferd. Sjekklisten tar for seg retningslinjer knyttet til kartlegging, mål, tiltak og evaluering med fokus på både deskriptive og normative forhold. Verktøyet er utarbeidet for å sikre høy kvalitet i arbeidet med skadelig seksuell atferd, og i innlegget presenteres resultater av en tilbakemeldingsrunde fra erfarne fagfolk fra fagfeltet på retningslinjenes utforming og innhold for å sikre innholdets validitet.

Nøkkelord: Behandlingsintegritet, kollegaveiledning, sjekklister

Sammendrag:

Behandlingsintegritet defineres som graden av samsvar mellom den planlagte intervensjon og den praktisk gjennomføringen av tiltaket. I atferdsanalytisk miljøbehandling er opprettholdelsen av denne integriteten avgjørende for tiltakenes effektivitet og for tjenestemottakers livskvalitet. I den forbindelse har vi gjennomført et prosjekt med formål å kartlegge og øke kompetanse knyttet til behandlingsintegritet hos faglige ansvarlige på ulike tjenestetilbud.

Presentasjonen vil gi ett innblikk i prosjektets innhold, våre og deltagerens erfaringer fra prosjektet, og dele preliminære resultater. Vi vil også gi råd til utforming og bruk av sjekklister som er tilpasset ulike tilnærminger og tjenestemottakere.

Nøkkelord: faglig forsvarlighet, kompetanse, fagadministrasjon

Sammendrag:

Forsvarlige tjenester omfatter både faglige, juridiske og etiske vurderinger, som skal ivareta den enkelte tjenestemottakers verdier og ressurser. Videre er kvalitetsarbeid en kontinuerlig, systematisk innsats som inkluderer internkontroll, evaluering, kompetanseutvikling og kvalitetsforbedring.
landsdekkende tilsyn i tjenestene til mennesker med utviklingshemming, sist tilsynene med avlastningstjenester og barneboliger, viser at det er store mangler og alvorlige avvik i tjenestetilbudene.
Hva gjør vi som jobber nærmest brukerne for å sikre rettigheter og høy kvalitet?
Hva bør vi gjøre mer av?

Jeg innleder med hva lovverk, forskrifter og rundskriv sier, i tillegg til egne erfaringer og vurderinger.
Så inviterer jeg til drøfting og diskusjon.
Målet med workshopen er erfaringsutveksling; å drøfte ulike erfaringer, utfordringer og løsninger, og gi hverandre innspill og ny kunnskap.
Det er en forutsetning at deltakerne er interesserte i temaet, og ønsker å delta i samtalen. De trenger ikke forberede noe.

Nøkkelord: Atferdsavtale, differensiell forsterkning, målrettet miljøarbeid, forebyggende tiltak, tvang og makt

Sammendrag:

Dette symposiet tar for seg forebyggende tiltak ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper hvor målet er økt livskvalitet. Det gjøres først rede for hva forebyggende tiltak er, samt hvordan slike tiltak kan anses som helsefremmende for det enkelte individ. Dernest vil det presenteres tre caser hvor atferdsanalytiske prinsipper er i bruk, hvor det også gjøres rede for utfordringene man kan møte på i en praktisk hverdag.

Nøkkelord: Positiv atferdsstøtte, atferdsanalyse

Sammendrag:

PAS oppsto sent på 1980–tallet som følge av diskusjoner blant atferdsanalytikere om hvorvidt aversive metoder trengtes og kunne brukes eller ikke. De som mente «nei», etablerte PAS, som enkelt sagt er atferdsanalytiske metoder som ikke inneholder noe aversivt eller noen tvang. I Norge begynte lovgivning for hvilke metoder som kan brukes og ikke, å ta form på 1990–tallet, og siden har det blitt godt regulert gjennom lov og dokumenter. PAS kom til Norge etter at dette var på plass, og kanskje dermed for sent til å kunne ha noe mer enn en fiktiv betydning. Jeg går nærmere inn på hvorfor PAS kan være overflødig, og hva vi atferdsanalytikere kan gjøre med det.

Sammendrag:

Denne presentasjonen beskriver et mangeårig utviklingsløp for to unge kvinner som kom til oss med betydelige og sammensatte utfordringer. Målrettet miljøarbeid, stabile relasjoner og tydelige rammer har ført til gradvis økt trygghet, mestring i hverdagen, og ferdigheter til å håndtere utfordringer for kvinnene. Endringene har ofte vært små, men likevel viktige på veien mot langsiktige mål. Arbeidet har vært basert på både kortsiktige og langsiktige planer. Gjennom blant annet funksjonelle analyser, belønningssystemer og lav affektiv tilnærming har individuelle tiltak, sammen med forutsigbarhet og stabilitet i personalgruppen, lagt til rette for utvikling over tid. Det tette samarbeidet med kommunen og spesialisthelsetjenesten, med felles mål og tydelig ansvarsfordeling, har vært viktig for progresjonen. Begge kvinnene er nå trygt tilbakeført til sin hjemkommune.

Nøkkelord: Behavioral Skills Training, Good Behavior Game, registreringspraksis, tjenesteytere, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Mangelfull registreringspraksis i tjenester for personer med bistands- og opplæringsbehov kan ha alvorlige konsekvenser både som beslutnings- og evalueringsgrunnlag for tiltak.
Vi gjennomførte en funksjonell kartlegging av registreringspraksis på tvers av flere tjenestetilbud (ulike tjenesteteam) for å avdekke grunner til manglende registrering. På bakgrunn av funnene ble det iverksatt individuell Behavioral Skills Training (BST) for hver ansatt i de respektive teamene for å bedre registreringspraksisen totalt. Resultatene viste en bedring, men denne var noe varierende og dalende over tid. Det ble derfor iverksatt et Good Behavior Game (GBG) -inspirert tiltak mellom teamene for å premiere det teamet med best registreringspraksis over tid.
Vi vil vise hvordan vi gjennomførte individuell BST og deretter felles forsterkning på samlet praksis i teamet. Datainnsamlingen er ikke avsluttet så vi avventer å konkludere med hva den totale effekten blir.
Dette arbeidet er særlig relevant for fagpersoner som arbeider blant annet med atferdsanalytiske prinsipper i praksisfeltet og som ønsker å bedre kvaliteten i sine tjenester. En mer pålitelig registreringspraksis kan bidra til riktigere vurderinger av tiltaksbehov og effekt, og individuell opplæring av tjenesteyterne ved hjelp av BST kan enkelt og lite ressurskrevende og opprettholdelse kan opprettholdes med felles forsterkningsarrangementer (GBG) for hele teamet.

Nøkkelord: Intervallregistrering, HOL kap. 9, utfordrende atferd, smerter, endringer i miljø

Sammendrag:

I denne forelesningen vil vi presentere hvordan vi jobbet med utfordrende atferd hos ei jente med moderat psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsutfordringer. I tillegg har hun barneautisme og diagnosen “Andre spesifiserte reaksjoner på alvorlig belastning” (= traumer). Jenta har lite/ingen språk, men et tydelig kroppsspråk. Hun er mobil. Hverdagene har og er tidvis også i dag preget av utfordrende atferd med stort skadepotensiale. I tillegg til et komplekst diagnosebilde og utfordrende atferd er det en utfordring at familien er kommet til Norge som flyktninger og det har vært svært vanskelig å få informasjon om situasjonen til jenta. Det siste halvannet året er det jobbet systematisk med mål om å få ned forekomsten av utfordrende atferd. Det er etablert rutiner i forhold til matsituasjon, toalett, hygiene og aktivitet. Registreringer vil bli presentert i en ABC design. Vi vil diskutere variasjoner i forekomst og skissere framtidige tiltak og innsatsområder som potensielt kan bidra til ytterligere reduksjon.

Nøkkelord: eksponeringsbehandling, emosjonelle responser, habiliteringstjenesten, EEG, tverrfaglig behandling

Sammendrag:

Barn i habiliteringstjenesten har ofte sterke emosjonelle responser ved medisinske prosedyrer, noe som gjør undersøkelser som EEG utfordrende. Ved HABU Stavanger forsøker Atferdsteamet å utvikle et behandlingstilbud for denne problemstillingen. Vi presenterer et kasus av en gutt i tidlig skolealder med moderat psykisk utviklingshemming og en sjelden genfeil. På grunn av store søvnvansker forelå det klar indikasjon for EEG. Tilvenningen ble gjennomført etter en modell utarbeidet av Skår, med eksponering hjemme og på skolen, kombinert med to polikliniske økter. Tiltaket omfattet operant ekstinksjon av unngåelse, forsterkning av tilnærming, respondent ekstinksjon og systematisk bruk av prompthierarki. Vi viser konkret hvordan behandlingen ble gjennomført og evaluert, og drøfter kostnad–nytte ved slik spesialistoppfølging.

Nøkkelord: Funksjonsnedsettelser, habilitering, kriminalomsorg, risikovurdering

Sammendrag:

NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg, etterspør et større fokus på habilitering i kriminalomsorgen for å ivareta rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelser. Innleggene i symposiumet presenterer temaer rundt forekomst, dagens praksis, risikovurderinger og kompetansebehov når vi jobber med mennesker med funksjonsnedsettelser med risiko for kriminell atferd.

Nøkkelord: Politikk, fagbevegelse, Fellesorganisasjonen, kompetanse, vernepleier

Sammendrag:

I 2025 undersøkte FO og NAKU hvordan ledere av kommunale helse- og omsorgstjenester i til personer med utviklingshemming opplever rammebetingelsene de utøver ledelse i. Denne undersøkelsen er en oppfølging av studien "Ingen tid å miste – En kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming (2020)" (https://www.fo.no/content/uploads/2025/05/Rapport-komp-i-tjenester-til-utviklingshemmede.pdf) og "Det som skal til – En undersøkelse av faktorer med betydning for rekruttering av vernepleiere (2021)" (https://www.fo.no/content/uploads/2025/04/Det-som-skal-til.-En-undersokelse-om-faktorer-med-betydning-for-rekruttering-av-vernepleiere.pdf).

I vårt innlegg på NAFO ønsker vi, gjennom funn fra lederundersøkelsen, å belyse hvilke rammefaktorer som kan bidra til å fremme et godt fagmiljø ute i tjenestene til personer med utviklingshemming. Vi håper dette kan inspirere til gode rammevilkår for fagutviklingsarbeid i tjenestene gjennom tips og triks hentet direkte fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Nøkkelord: Differensiell forsterkning, langsiktig atferdsendring, tacting, manding

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg et stort prosjekt rundt et barn med autisme og utviklingshemning. Det ble observert utfordrende atferd hos eleven, og det ble iverksatt en differensiell forsterkningsprosedyre for å senke frekvensen. Samtidig igansatte vi et prosjekt for etablering av flere ferdigheter for å på best mulig og mest selvstendig måte oppnå de forsterkerne han ønsket seg. Presentasjonen vil ta for seg "parallelliseringen" av dette arbeidet og hvordan dette ble brukt for å forsikre en effektiv, etisk og sosial valid opplæring.

Nøkkelord: Psykisk utviklingshemning, seksuelle rettigheter, positiv seksualitet, skadelig seksuell atferd, tjenesteyteres kompetanse, kartleggingsredskap, tilpasset seksualitetsundervisning, undervisningsmateriale.

Sammendrag:

Mennesker med utviklingshemming er overrepresenterte som utsatte for skadelig seksuell atferd (SSA) – og som utøvere av SSA. Det kan skyldes mangelfulle kunnskaper om seksualitet. Kommunene skal ivareta den enkeltes rettigheter i ft. seksuell helse. Fagpersoner må derfor vite hvordan de kan fremme positiv seksualitet og forebygge SSA for denne målgruppen.Kartleggingsredskap vedr. seksuelle kunnskaper samt sårbarhetsfaktorer i ft. SSA vil presenteres, og materiell som kan benyttes i opplæring gjennomgås. Kasuistikker som berører forebygging og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd gjennomgås, og det legges opp til egenaktivitet med refleksjonsoppgaver underveis. Det er en fordel om deltakerne har med penn og noe å notere på.
Overordnet læringsmål for workshopen er å øke kompetansen til deltakerne, med vekt på å håndtere spørsmålstillinger vedrørende seksuell helse i sin arbeidshverdag, inkludert:
- Kunne reflektere rundt ulike typer underliggende årsaker til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd
- Ha kjennskap til kartleggingsverktøy og -metoder for vurdering/analyse av faktorer som kan påvirke individers seksuelle helse
- Kunne delta i utforming av tiltaksplaner for å fremme individers seksuelle helse og rettigheter.

Nøkkelord: Differensiell forsterkning, DRO, NCR, Atferdsavtaler, Atferdsaktivering

Sammendrag:

Omsorg og miljøarbeid er grunnpilarene som atferdsanalytisk miljøbehandling hviler på, og kan ses på som en forutsetning for å iverksette atferdsanalytisk miljøbehandling. Atferdsanalytisk miljøbehandling skiller seg ved å innebære spissede tiltak rettet mot spesifikke utfordringer i en persons liv. Symposiet vil presentere disse spissede tiltakene, og vise hvordan en elegant skreddersøm kan hjelpe personer med sammensatte utfordringer. Innleggene i symposiet omhandler tradisjonelle intervensjoner som differensiell forsterkning og atferdsavtaler til bruk av atferdsaktivering tilpasset utviklingshemmede.

Nøkkelord: traumesensitiv omsorg, utfordrende atferd,

Sammendrag:

Det er et økende fokus på diagnostisering og behandling av traumelidelser inkludert PTSD hos personer med utviklingshemming og autisme. Behandling inkluderer blant annet traumesensitiv omsorg, Eye Movement Desensitization and Reprocessing Therapy( EMDR). Trygghet, relasjoner og regulering vektlegges som grunnpilarer i en traumesensitiv omsorg, men hva betyr det egentlig i praksis? Manglende konkretisering og ulik bruk av begreper som traumesensitiv, traumebevisst, traumeblikk, traumeresponser og traumeatferd preger også tilgjengelig faglitteratur.

Forelesningen diskuterer og problematiserer utfordringer opp mot tiltaksarbeid ovenfor en person med utviklingshemming, autisme, PTSD og alvorlig utfordrende atferd. Tradisjonelle behandling av PTSD er ikke mulig å gjennomføre - hva gjør vi da? Er det mulig med traumesensitiv omsorg når det samtidig gjennomføres inngripende tvangstiltak ovenfor personen? Eksempler på tiltak og resultater gjennomgås.

Nøkkelord: HOL kap 9, nødsituasjoner, stress, stressregulering, affekt, eksponering og responsprevensjon, mestringsstrategier, håndtering av utfordrende atferd, håndtering av aggressiv og voldelig atferd

Sammendrag:

Tjenesteyteres indre tilstand er avgjørende i nødsituasjoner, særlig når fysisk inngripen er nødvendig for å hindre vesentlig skade. Tjenesteytere skal handle effektivt og minst mulig inngripende. De skal beholde sensitiviteten for tjenestemottakerens tilstand. De skal kunne rapportere etterrettelig om hendelsen i etterkant. De skal følge prosedyrer, men også tilpasse seg uventede hendelser i tråd med faglig og etisk forsvarlighet. Både over- og undermobilisering kan få alvorlige konsekvenser.

En uregulert tjenesteyter har dårlige forutsetninger for å leve opp til kravene som stilles, sammenliknet med en som er innenfor «toleransevinduet» eller «prestasjonsvinduet».

Opplæring for å møte nødsituasjoner bør derfor inkludere målrettet arbeid med regulering av indre tilstand, ved bruk av progressiv eksponering og andre effektive tiltak. Forelesningen presenterer ulike metoder for slikt arbeid, basert på tilgjengelig teori og forelesers erfaringer som miljøarbeider, systemutvikler, trener og leder. Målet er å gi deltakerne økt forståelse og anvendbare verktøy.

Nøkkelord: Autisme, utviklingshemming, traume, miljøterapi

Sammendrag:

Endringer i kontekst og i personalets fokus kan bidra til reduksjon av alvorlig problematisk atferd. Beskrivelser av helhetlige intervensjoner utgjør derfor et viktig supplement til annen litteratur på området. Presentasjonen omhandler et behandlingsforløp med en gutt (16 år) med utviklingshemming, autisme og alvorlig utagerende/selvskadende atferd, som ble akuttplassert i en døgnavdeling for utviklingshemming og psykisk lidelse. Hans historie viste langvarig bruk av tvangsmidler, inkludert reimer og isolasjon. Atferden ble forstått i lys av tidligere belastende livserfaringer i samhandling med omsorgssystemer.

Intervensjonen hadde hovedfokus på etablering av trygghet og tillit. Dette ble ivaretatt gjennom systematisk tverrfaglig refleksjon i personalgruppa, med vekt på funksjonell forståelse av atferd og tilpasning av prosedyrer og samhandling. Tiltakene inkluderte utstrakt bruk av non-kontingent forsterkning. Effekt ble evaluert med Aberrant Behavior Checklist og Psychopathology in Autism Checklist, som viste en reduksjon i problematisk atferd og psykiske symptomer

Nøkkelord: Least to most prompting, selvstendighetstrening, ADL, handlingskjeder

Sammendrag:

Casen omhandler en voksen person med utviklingshemming som trenger støtte i daglige rutiner knyttet til hygiene og påkledning. Målet har vært å fremme selvstendighet og mestring gjennom Least-to-Most prompting, visuelle støtter og gradvis fading av hjelp. Baselinekartlegging dokumenterte hvilke steg personen klarte selvstendig og hvor støtte var nødvendig, og tiltaket skal tilpasses med konkrete steg-for-steg rutiner og piktogrammer. Casen har som mål å vise hvordan systematisk, individuell tilrettelegging kan styrke selvstendighet, initiativ og trivsel hos voksne med utviklingshemming.