home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 16:00 - 18:30
Symposium (Nystølsfjellet)
Keep it Simple! – Om behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, behandling, struktur,

Sammendrag:

Utfordrende atferd er en stor del av vår arbeidshverdag. Det finnes mye dokumentasjon på at atferdsanalytiske prinsipper og metoder er nyttige i forhold til forebygging, alternative løsninger, eller reduksjon av slik atferd. I dette symposiet vil det først bli en teoretisk innledning om utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, og en gjennomgang av en rekke mulige tiltak som kan være aktuelle for behandling av utfordrende atferd, presenteres. Deretter et innlegg om viktigheten av gode registreringer som grunnlag for helse og omsorgstejenster. Resten av symposiet vil være praktiske eksempler på behandlingstiltak. Eksemplene viser behandling utført på ulike arenaer, overfor mennesker med ulike diagnoser, og med ulike behandlingsvalg. Vi vil vise at det fortsatt er mulig å komme langt med «enkle» tiltak.
16:00 - 16:30
Presentasjon #1
En teoretisk innledning til behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
16:30 - 17:00
Presentasjon #2
Økt aktivitet, både fysisk aktivitet og tilbud om hobbyaktiviteter, reduserte utfordrende atferd
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
17:20 - 17:50
Presentasjon #3
Eksponeringstrening for å gjennomføre ADL-ferdigheter
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
17:50 - 18:20
Presentasjon #4
Bruk av faste spørretimer og strukturering av svar for å gi trygghet og god behandling for en person med Prader-Willis syndrom
Linn Cecilie Paulsen Ecura Bo- og habilitering, Viken vest
Torsdag 16:00 - 18:30
Symposium (Storefjellhall 2)
Søvn, søvnforstyrrelser og tiltak hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser
Søren Jensson Skår Helse Stavanger
 

Sammendrag:

Søvn er en kompleks kroppslig tilstand som fortsatt forbløffer forskere og klinikere, tross en lang historie med forskning. Søvn er et resultat av komplekse prosesser, og det er ikke alltid like uproblematisk å ha god søvnkvalitet. Søvnproblemer er svært vanlig hos mennesker både med og uten nevroutviklingsforstyrrelser. Det er dokumentert mange negative konsekvenser ved dårlig og mangelfull søvn slik som lærevansker, emosjonell regulering, samt økning i utfordrende atferd. Atferdsanalytiske tiltak er evidensbaserte for en rekke søvnforstyrrelser. I symposiet presenteres en helhetlig og atferdsanalytisk tilnærming for å forstå, kartlegge og behandle vanlige søvnproblemer. Symposiet består videre av data fra atferdsanalytisk behandling i habiliteringstjenesten for barn og unge.
16:00 - 16:30
Presentasjon #1
Nevrobiologi, fysiologi og søvn
Søren Jensson Skår HABU Stavanger
 
Nøkkelord: Søvnfysiologi, nevrobiologi, søvnforstyrrelser, nevroutviklingsforstyrrelser

Sammendrag:

Søvn er noe vi alle er kjent med, faktisk noe hver og en av oss går igjennom hvert døgn, nesten litt uten at vi selv bestemmer det. Men, hva er søvn egentlig? Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser har en mye høyere forekomst av søvnforstyrrelser, opp mot en prevalens på 96%. For å gi evidensbaserte tiltak for søvnforstyrrelser blant nevroutviklingsforstyrrelser, må en forstå søvn i et typisk utviklingsperspektiv. I dette innlegget vil det redegjøres for nevrobiologiske og fysiologiske prosesser ved søvn, nevroutviklingsforstyrrelser og vanlige søvnforstyrrelser knyttet til disse belyses. Videre vil det på generelt grunnlag sies noe om best-practice-tiltak ut fra internasjonale retningslinjer.
16:40 - 17:10
Presentasjon #2
En atferdsanalytisk modell for analyse av søvnvansker og søvnbehandling
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
 
Nøkkelord: Søvn, søvnvansker, utviklingsforstyrrelser, innsovningsvansker, nattevåking, atferdsanalyse

Sammendrag:

Ett av fire barn strever med søvn. For barn og unge med utviklingsforstyrrelser er problemet større. Eksempelvis har fire av fem barn med autisme søvnproblemer. Atferdsanalytiske tiltak har vist seg å ha god effekt i behandling av søvnvansker, for både barn med og uten utviklingsforstyrrelser. Vansker med innsovning, utfordrende atferd i leggesituasjoner, uhensiktsmessige søvnstimuli og hyppige oppvåkinger er vanlige problemstillinger for barn. Med utgangspunkt i en operant modell beskriver vi hvordan interaksjoner mellom foreldre og barn kan analyseres for å forstå årsaker til hvordan uheldige søvnmønstre oppstår og vedlikeholdes. Analysen danner utgangspunkt for senere behandlingstiltak. Eksempelvis hvordan skape tilstrekkelig motivasjon for soving, og redusere faktorer som kan forstyrre effekten av naturlige SD for å sovne.
17:20 - 17:50
Presentasjon #3
Digital veiledning til foreldre til barn som strever med søvnvansker
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
Jørgen Finvåg Habiliteringsavdelingen Helgelandssykehuset
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, søvnbehandling, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Helse-Nord yter tjenester i et stort geografisk område. Digital veiledning er en kostnads-effektiv måte å yte tjenester på over store avstander. Vi presenterer her et digitalt veiledningstilbud til foreldre, som gis i gruppe og eller individuelt. Tilbudet til foreldrene gjelder barn med søvnvansker i en habiliteringspopulasjon. Veiledning i gruppe består av 3-4 foreldrepar som møtes 5 ganger hver andre uke. Hvert foreldrepar får i tillegg tilbud om individuelle veiledninger mellom møtene. Foreldre som ikke kan eller ønsker å delta i gruppetilbudet får tilbud om individuell veiledning. Modellen for behandlingsforløpet er atferdsanalytisk og bygd opp trinnvis. Funksjonelle kartlegginger blir gjort av hvert barns søvnvansker hvor vi sammen med familiene lager individualiserte tiltak for hvert enkelt barn. Foreldrene fører søvnlogg i tiltaksperioden og disse data benyttes til evaluering og justering av tiltakene.
18:00 - 18:30
Presentasjon #4
Presentasjon av data fra digitale foreldreprogrammer
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
Jørgen Finvåg Habiliteringsavdelingen Helgelandssykehuset
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, søvnbehandling, behandlingseffekter, sosial validitet

Sammendrag:

Vi presenterer resultater og erfaringer fra to habiliteringstjenester som har gitt digital gruppeveiledning til foreldre som har barn med søvnvansker. Barna er i alderen 3 til 9 år. Vi presenterer resultater på individnivå som viser effekten av søvntiltak, herunder innsovningstid og nattlige oppvåkninger. Vi presenterer også resultater fra Children's Sleep Habits Questionnaire (CSHQ), hvor nivåene av ulike søvnvansker hos barn er kartlagt. CSHQ ble fylt ut av foreldrene før og etter foreldreprogrammene. Foreldrenes erfaringer etter fullført program er kartlagt gjennom fornøydhetsvurderinger, som en måling av sosial validitet. Vi drøfter mulige fordeler og ulemper med gruppeformat, veiledning over skjerm, og ulike registreringsmetoder. Til slutt diskuterer vi hvem slike gruppeprogram kan egne seg for.
Torsdag 16:00 - 19:00
Workshop (Storefjelltoppen 2)
WTF? - What’s The Function? Opplæring i bruk av Foranledning, Atferd og Konsekvens-skjema (FAK-skjema)
Christoffer Fodstad Eng USHT Innlandet
Bjørn Andre Torve Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet, Hedmark.
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, indirekte, deskriptive og eksperimentelle, FAK-skjema

Sammendrag:

Funksjonelle analyser er et samlebegrep på forskjellige metoder for å avdekke årsaker til atferd, kort og godt forsøke å finne ut hvorfor mennesker gjør som de gjør. Første del i workshopen vil handle om teori og bakgrunn for bruk av funksjonelle analyser generelt. Den siste delen vil handle om opplæring i å skrive objektive Foranledning, Atferd og Konsekvens-skjema (FAK-skjema), og tips til hvordan man kan lære det bort til kollegaer. Opplæringen tar i bruk prinsipper fra behavioral skills training (Sarokoff & Sturmey, 2004), hvor presentørene først viser hvordan objektive FAK-skjema kan skrives, før deltakerne skal skrive selv og få tilbakemeldinger fra presentørene. Denne workshopen er egnet for personer som ikke har erfaring med funksjonelle analyser og skriving av FAK-skjema, deltakere som har behov for oppfriskning innen tematikken og/eller ønsker tips/inspirasjon til å gjennomføre opplæring i dette på egen arbeidsplass.
Fredag 09:00 - 10:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Hvorfor er perspektivet om mot-kontroll avgjørende når man former tjenestetilbud til brukere med historikk på å gi motstand til hjelp?
Marita Sommerbakk HAVA Omsorg AS
Mats Røst Lundgren HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: Kontroll og mot-kontroll, sensitivitet, personalatferd, utfordrende atferd, samhandlingssystem

Sammendrag:

Hensikten med bidraget er å vise hvordan vi har arbeidet systematisk med å forme tjenestetilbudet til en tjenestemottaker som har vist massiv motstand mot å motta hjelp. Skinner (1953) påpekte at personer som blir utsatt for aversiv (sosial) kontroll ofte vil reagere med responser som tidligere har blitt negativt forsterket ved opphør av krav eller annen aversiv stimulering. Ved hjelp av casen, en mann i tyveårene med diagnosene psykisk utviklingshemming og barneautisme, vil vi vise hvordan mot-kontrollen har sett ut og hvordan vi ved hjelp av systemer og prinsipielle føringer la grunnlaget for at mot-kontrollen ikke kom i veien for det kliniske arbeidet. Vi har analysert data og utført funksjonelle analyser i forbindelse med utarbeidelse av systemene og de førende prinsippene for miljøarbeidet. Vi har utført differensiell forsterkning av alternativ atferd og vi har satt uønsket atferd under ekstinksjon. Samtidig har vi utført hyppig opplæring og veiledning av personalet for å styre den sosiale kontrollen som skjer i miljøarbeidet. Data som legges frem omhandler systemer, valg og aktiviteter, helse, døgnrytme, og data rundt tilfeller av utfordrende atferd.
Fredag 09:00 - 13:00
Symposium (Syningen)
Klinisk atferds­analyse Praktisk anvendelse for ulike målgrupper
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
 
Nøkkelord: Atferdsaktivering, dialektisk atferdsterapi, aksept og forpliktelsesterapi, private hendelser.

Sammendrag:

Klinisk atferdsanalyse er en undergren av anvendt atferdsanalyse som fokuserer på atferdsanalyse i anvendelse for kliniske populasjoner, som omfatter alt fra stress til psykoselidelser. Dette er en stor og sammensatt gruppe, men et fellestrekk er at intervensjonene i større grad er formidlet verbalt. Sentrale deler av symptombildet til denne populasjonen omfatter også private hendelser, med ubehagelig tanker eller følelser som en sentral del av problematikken. Dette vil være et fokus for symposiet, sammen med eksempler på anvendelse av atferdsanalytiske intervensjoner for kliniske grupper. Symposiet består av flere korte kliniske, konseptuelle og metodologiske innlegg som er relevante for atferdsanalyse i kliniske populasjoner.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Innledning
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
09:25 - 09:45
Presentasjon #2
Selvmordstanker i en kjedeanalyse
Kristoffer Ødegård Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitet i Oslo
 
Nøkkelord: Dialektisk atferdsterapi

Sammendrag:

I Dialektisk atferdsterapi er grunnleggende prinsipper at all atferd har en funksjon, og dermed kan forstås i lys av respondent og operant betinging. Erfaring fra klinikk, undervisning og veiledning tilsier at disse prinsippene er lettere å forstå når vi gjør kjedeanalyser på handlinger, sammenlignet med tanker. Innlegget viser gjennom eksempler hvordan det typisk kan se ut når selvmordstanker dukker opp i kjedeanalyser, og hvordan intervensjoner på nettopp disse lenkene kan se ut med utgangspunkt i hypoteser om funksjon og læringsbetingelser.
10:00 - 10:20
Presentasjon #3
Treatment for Self-Injurious Behaviors (T-SIB) En manualbasert atferdsanalytisk behandling av selvskading.
Stian Slotnes Larsen St Olavs hospital
 

Sammendrag:

Prevalensen av selvskading er økende, og har firedoblet seg de siste 20 årene ifølge en norsk studie. Denne økningen taler for kortfattede, tilgjengelige og effektive behandlinger. Et bredt forskningsfelt peker i retning av hva som gjør en behandling av selvskading effektiv. Først og fremst er man avhengig av å finne funksjonen til selvskadingsatferden, og deretter må man erstatte selvskadingsatferden med en alternativ atferd som kan tjene den samme funksjonen. Treatment for Self-Injurious Behavior, forkortet til T-SIB, er en ni økters manualbasert atferdsmessig behandling som gjør nettopp dette.
10:25 - 10:45
Presentasjon #4
En pilotstudie av den norske oversettelsen av Treatment for Self-Injurious Behaviors (T-SIB)
Stian Slotnes Larsen St Olavs hospital
 

Sammendrag:

En amerikansk manualbasert behandling av selvskading ble oversatt til norsk og undersøkt i en single-case studie med to deltagere. Studien er rigget som en variant av multippel baseline-design, og gjort som en masteroppgave i atferdsvitenskap ved OsloMet. Erfaringen tilsier at den oversatte manualen kan bidra til kortfattet, tilgjengelig og akseptabel behandling i møte med den stadig økende prevalensen av unge som selvskader. Begge deltagere fullførte alle 9 øktene og selvrapportering viste reduksjon i selvskading og selvskadingstrang også åtte uker etter endt behandling. Resultatet støtter undersøkelse i en større studie.
11:00 - 11:20
Presentasjon #5
Atferdsaktivering på døgnavdelinger
Malene Kvinnesland Brekke Oslo Universitetssykehus
 

Sammendrag:

Depresjon er en av de mest forekommende psykiske lidelsene i Norge, og mange av de som vil oppleve en depresjon vil også trenge behandling. De finnes flere etablerte behandlingsformer for depresjon, hvor atferdsaktivering er en behandling som har fått økt oppmerksomhet siste tiden. Målet med behandlingen er å øke forekomst av sunne atferdsmønstre og redusere forekomst av negative atferd. Atferdsaktivering har flere fordeler, men en av de som vil trekkes frem i innlegget er at det kan leveres av miljøterapeuter. Innlegget vil inneholde hvordan atferdsaktivering kan anvendes av miljøterapeuter på psykiatrisk døgnavdeling.
11:25 - 11:45
Presentasjon #6
Ecological momentary assessment En introduksjon
Iselin Solerød Dibaj Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging
 

Sammendrag:

Når vi studerer atferd er vi ofte interessert i å se på hva som skjer like før/etter, og vi undersøker ofte variabler som av natur er dynamiske. Mye klinisk forskning gjennomføres ved bruk av retrospektive data og selv-rapport som ikke er egnet til å fange opp fluktuering over korte tidsintervaller. I tillegg er det risiko for «recall bias», et problem som øker i undersøkelse av pasienter med alvorlig psykiatrisk problematikk eller personlighetsforstyrrelse. I senere tid har utformingen av mer økologisk valide målemetoder økt parallelt med vår tids teknologiske utvikling. Et eksempel er EMA (Ecological Momentary Assessment) som gjør det mulig å undersøke hvordan variabler fluktuerer og endres fra time-til-time.
12:00 - 12:20
Presentasjon #7
Endring skjer ikke ved subtraksjon, men ved addisjon; relasjonskvadratet
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Ubehagelige emosjoner og tanker kan trigges lang tid etter den ubehagelig hendelsen og i mange situasjoner. Vi har ikke kontroll på triggerne, og derfor blir det fåfengt å tenke seg at ubehaget skal forsvinne - subtraheres. Det vi kan gjøre er å endre relasjonen til de ubehagelige kontingensene - noe adderes. Jeg presenterer det som så langt er døpt til det additive relasjonskvadratet - kanskje til nytte for både tjenesteytere og mottakere.
12:25 - 12:45
Presentasjon #8
Mindfulness i virtual reality
Elisabeth Klem OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Bruk av mindfulnessbaserte intervensjoner (MBI) har potensial til å påvirke diskontering, et atferdsfenomen som er vanlig i populasjoner med rusmiddellidelser..I en pilotstudie ble det undersøkt om mindfulnesstrening (MBI) ville påvirke impulsiv atferd hos 11 pasienter i behandling for rusmiddellidelser. Mål på impulsiv atferd i studien var diskonteringsgrad av utsatte belønninger, målt med en delay discountingtest pre-post og uttrykt som k-verdi. To betingelser inngikk i studien, mindfulnesstrening i VR (3 økter) og video (2 økter; kontrollbetingelse) med randomisert rekkefølge. Resultatene fra studien viser at mindfulnesstrening i VR kan redusere k-verdier, og øke motivasjon for å gjennomføre øvelsene. Resultatene støtter videre evaluering med et større utvalg.
Fredag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hvordan selvstendiggjøre to deltakere i å ta buss til å fra jobb.
Rachael Anne Furuheim Lillestrøm Kommune
Elisabeth Bjelke Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Selvstendighet, shaping, særtrening, CRPD

Sammendrag:

På arbeids- og aktivitetssenteret jobber vi blant annet med å øke selvstendighet hos våre deltakere. Det er et viktig prinsipper for oss å ha troen på at deltakerne klarer ulike oppgaver, og at vi sammen med dem ser de mulighetene vedkommende har. For mange inkluderer det transport med buss til dagtilbudet.

I denne presentasjonen vil vi presentere to deltakere som hadde utfordringer med å ta buss alene, og hvordan vi har arbeidet med shaping for å gradvis øke selvstendighet på bussturen.
Fredag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 3)
Implikasjoner av maladaptive strategier i arbeidslivet for mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser
Jon-Are Masternes
Pedram Sadeghi
 
Nøkkelord: Maskering, relasjonelle forståelsesmåter, nevroutviklingsforstyrrelser, tilrettelegging, sosiale ferdigheter

Sammendrag:

Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser opplever problemer i hverdagen knyttet til annerledeshet eller svikt i eksekutive funksjoner, og som resultat av samfunnsskapte barrierer. Tilrettelegging kan være med på å redusere alvorlige kortsiktige og langsiktige konsekvenser som kan resultere i utenforskap og marginalisering. Dette på grunn av mangelfull mestring av forventninger fra omgivelsene.

Konsekvenser kan inkludere utbrenthet, depresjon, angst, problemer med følelsesregulering, selvskading og problemer knyttet til kommunikasjon. Følelser av uforutsigbarhet, misforståelser, økt konfliktnivå, nedsatt evne til samarbeid, økt rigiditet og intens monitorering av andres sosiale atferd er noe av det som kan oppstå i møte med en arbeidshverdag uten en konkret plan for tilrettelegging.

Noen måter å tilrettelegge på kan være å øve på perspektivtakning, enkle analysemodeller, kritisk tenkning, debriefing og visuell støtte som deler opp større mål til mindre enheter m.m. Med slik tilrettelegging vil en støtte og ivareta mennesker i å kunne være seg selv og respektere mangfold.
Fredag 09:00 - 11:45
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Innføring i alternativ og supplerende kommunika­sjon med vekt på PECS Praktisk gjennomgang av fase 1 og 3 i PECS
Kim Liland Fagskolen Aldring og helse
 
Nøkkelord: PECS, alternativ kommunikasjon, verbal atferd, behavior skill tracking, trenerferdigheter,

Sammendrag:

Mange barn med autisme har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. PECS (Picture Exchange Communication System) er basert på anvendt atferdsanalyse og er en metode for å lære funksjonell kommunikasjon ved hjelp av bilder og symboler. Opplæringen starter med utveksling av bilde for ønsket objekt i fase 1 og utvides gradvis med økt avstand til bilder og et større antall bilder. Helt til fase 6 hvor målet er kommentering.

Skal man lykkes med å etablere og videreføre alternativ kommunikasjon er man avhengig av at de som skal stå for implementeringen er godt skolerte (Bondy og Frost, 2001)

Workshopen vil gi deltakerne en grunnleggende innføring i PECS fase 1 og 3, samt hva som må være på plass før man starter slik opplæring. De andre fasene vil kun bli nevnt kort. Det vil også bli en kort innføring i de viktigste verbale operantene.

Workshopen vil være en kombinasjon av forelesning og rollespill i grupper. Rollespillet er basert på Rosales, Stone og Rehfeldt (2009).
Fredag 09:30 - 10:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Hvordan tilrettelegge for personer med nevroutviklingsforstyrrelser med vekt på selvregulering og eksekutive funksjoner
Pedram Sadeghi
Jon-Are Masternes
 
Nøkkelord: kompleks menneskelig atferd, nevroutviklingsforstyrrelser, eksekutive funksjoner, selvregulering, sosiale ferdigheter.

Sammendrag:

Kompleks menneskelig atferd innebærer responsklasser som er av sammensatt natur, både med tanke på hvilken atferd som den innebefatter og konsekvenser som blir produsert. Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser er medlemmer av en uensartet gruppe som kan oppleve dynamiske strukturer som utfordrende. Dette fordi at mestring av slike situasjoner krever komplekse atferdsreportar. Ved god og tilpasset tilrettelegging kan en redusere gapet mellom individets forutsetninger, og forventningene som omgivelsene krever.

Eksempler på slik tilrettelegging kan være organisering av arbeidsbetingelser ved å etablere stimuluskontroll, veiledning til selvutvikling, kommunikasjon og problemløsning. Potensiell maladpativ atferd som kan forekomme er uhensiktsmessig/upassende selvregulering, som er uheldig både for personen selv, men også mennesker rundt. Et eksempel på dette kan være maskering, hvor personen fremviser atferd som har som hensikt å kamuflere et naturlig utrykk for egen tilstedeværelse, på en måte som en oppfatter at det sosiale samfunnet rundt finner akseptabelt. Slike atferdsformer blir deretter et hinder for å kunne etablere mer hensiktsmessig atferd som kan gjøre personen ytterligere autonom, som for eksempel sosiale ferdigheter. Dette fordi atferden som blir fremvist oppfattes som adekvat med tanke på topografi, men ikke funksjon. Etablering av mer hensiktsmessig selvregulering og forbedring av eksekutive funksjoner kan bidra til økt mestring av komplekse hverdagslige situasjoner. Dette kan igjen hindre utenforskap og andre negative utfall.
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Hva er unikt med autisme, bør det behandles, og hvordan?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Autisme er et bredt spekter av væremåter som har til felles at de er «kvalitative avvik». At det er en psykiatrisk diagnose, betyr at funksjon er nedsatt, og at det innebærer ubehag. Hovedformålet med diagnoser, er at de skal lede til behandling. Behandling av autisme har imidlertid blitt kontroversielt, særlig etter at «nevroaktivister» har tatt til orde for at autisme ikke skal behandles, i alle fall ikke med atferdsanalyse, som gjerne kalles «konverteringsterapi». Forelesningen tar for seg hva autisme er, hvilke behov for behandling det kan medføre, og hvordan det kan skje «til alles tilfredshet».
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Kan fokus på alternativ supplerende kommunika­sjon bidra til økt aktivitetsnivå og reduksjon av atferd som utfordrer? En case­presentasjon om videreutvikling av kommunikasjonsferdigheter og utvikling av et godt språkmiljø.
Martha Garsjø Holmenkollen dagsenter og boliger
Sofie Nørsteng Holmenkollen dagsenter og boliger avdeling Øvreseter
 
Nøkkelord: tegn til tale, dagsplan med pictogrammer, partnerfortolket kommunikasjon, personens egne begrensninger

Sammendrag:

Vi vil i forelesingen presentere et tilpasset arbeid basert på mål personens forutsetninger og interesser. Målpersonen er en ung, sosial og aktiv mann med diagnosen alvorlig utviklingshemming, samt tilleggsdiagnosene atypisk autisme, hyperkinetisk forstyrrelse og epilepsi med GTK anfall. Vi har hatt hatt fokus på kommunikasjon, aktivitet og forebygging av selvskadende - og matsøkende atferd. Vi vil presentere vårt arbeid ASK, økning av aktivitetsnivå, tegn til tale, bilder/pictogrammer og tegnøkonomi. Som en del av videreutviklingen av ASK er det utarbeidet en faseplan som har som målsetting å forsterke hensiktsmessig atferd.
Fredag 11:00 - 13:30
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Forebygging og behandling av utfordrende atferd
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

I prioriteringsveilederen til habilitering i spesialisthelsetjenesten skilles det på moderate- og alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i samarbeidsavtaler, behandlingsanbefalingen og behandlingsplanen deltar habiliteringstjenesten i arbeidet med å utarbeide de tiltak som inngår i pasientens behandlingsplan.
11:00 - 11:15
Presentasjon #1
Introduksjon
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
11:15 - 11:35
Presentasjon #2
Sosial persepsjonstrening for å bedre samarbeidsferdigheter og annen sosial kompetanse
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
Irene Kjærnstad Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Denne presentasjonen vil gi en beskrivelse av hva Sosial persepsjonstrening (SPT) er og hvilke målgrupper som er aktuelle for denne behandlingsmodellen. Det vil bli vist fremgangsmåte, gitt eksempler og delt erfaringer.
11:35 - 11:55
Presentasjon #3
Behandling av skadelig seksuell atferd hos dame med lett utviklings­hemning og schizofreni
Erkki Rustad Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg bruk av funksjonelle analyser for å finne årsak til skadelig seksuell atferd (SSA) og tiltak i form av endring av miljøbetingelser som ble iverksatt på bakgrunn av resultatene fra funksjonelle analyser. En del av presentasjonen vil omhandle tilrettelegging for bruk av seksuelle hjelpemidler.
12:10 - 12:50
Presentasjon #4
Forebygging av utfordrende atferd ved å etablere kommunikasjonsferdigheter og sam­handlingsferdigheter i tidlig alder Teori og praktiske eksempler
Lena Opsahl Sykehuset Innlandet HF
Siri Grundnes Brodahl Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

I følge behandlingslinjen for utfordrende atferd er de største risikofaktorene for å utvikle utfordrende atferd vansker/mangler i kommunikasjonsferdigheter og samhandlingsferdigheter. Å kunne følge lover og regler i samfunnet, både skrevne og uskrevne, er en ferdighet som trengs i alt samspill med andre. Det er blant annet viktig for å kunne komme i posisjon for læring, og å kunne ivareta egen helse og sikkerhet.
Vi vil i dette innlegget gå nærmere inn på hvordan man kan forebygge utfordrende atferd ved å etablere kommunikasjonsferdigheter og samhandlingsferdigheter, primært i førskolealder. Det vil bli vist eksempler på opplæring innenfor grunnleggende ferdigheter som felles oppmerksomhet, imitasjon, språkforståelse, talespråk, PECS, samhandlingsferdigheter og sosiale ferdigheter.
12:50 - 13:10
Presentasjon #5
"Samle fisker for å få se fisker" Bruk av atferdsavtaler for å komme seg ut igjen
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Fremlegget er en kasuspresentasjon vedrørende en mann med Downs syndrom og utviklingshemming. Personen hadde etter flere episoder med utfordrende atferd i det offentlige rom blitt utestengt fra flere arenaer, og det hadde blitt nødvendig med vedtak etter hol §9, for å regulere dette. Målrettet arbeid fra kommunen med bruk av avtaleplaner og tilhørende sparesystem har over tid gjort at bruken av tvang har gått ned, og personen har igjen kunnet oppsøke arenaer i det offentlige rom. Presentasjonen vil ta for seg grunnlaget for å fatte vedtak etter hol §9, samt en gjennomgang av arbeidet som er gjort for å komme dit han er i dag. Resultater vil fremvises.
13:10 - 13:30
Presentasjon #6
DRO for å redusere utfordrende atferd hos elev i barneskolen
Steffen Aaseth Stensby Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Casen presenterer hvordan ansatte ved skolen og habiliteringstjenesten jobber med å redusere forekomst av utfordrende atferd hos elev i barneskolen. Den utfordrende atferden som elev fremviser består av blant annet slag, spark og berøring på intime områder. Verbale forstyrrelser (spesielt i klasserommet) og ødeleggelse av arbeidsmateriell har også blitt innlemmet i tiltaket da det har blitt identifisert som tidligtegn til mer alvorlig utfordrende atferd. Det er benyttet differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) for å redusere denne atferden. Personalet på skolen har i tillegg mottatt kursing i funksjonelle analyser og målrettet miljøarbeid og benyttet seg av dette i forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av tiltaket.
Fredag 11:15 - 13:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Piller mot uro Men hjelper det?
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, N=1 design, operasjonalisering, evidensbasert behandling, samarbeid

Sammendrag:

Studier i Norge viser at mange bruker legemidler for å redusere utfordrende atferd og behandle psykiske lidelser. Det er også studier som viser at legemiddelbruken sjelden evalueres systematisk på individuelt nivå. Flere nasjonale- og internasjonale retningslinjer fraråder bruk av legemidler før man har prøvd andre tiltak. Foreleserne har sett nærmere på litteratur og anvendelse av psykotrope legemidler for personer med utviklingshemming og medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse. For oss atferdsanalytikere bør det være mulig å gjøre to ting samtidig; å iverksette miljøbehandling for å redusere utfordrende atferd, samtidig som vi benytter samme registreringer for å evaluere effekt av medikamentell behandling. Gevinsten av systematisk evaluering er mange, men aller viktigst er det for brukeren/pasienten at vedkommende kun bruker legemidler dersom de virker. Vi vil gjennom denne forelesningen vise til aktuell litteratur på området, og vise både gjennom praktiske eksempler, N= 1 design, operasjonalisering, registrering, tips og kanskje rollespill, hvordan vi kan bistå behandlingsapparatet slik at de får beslutningsstøtte til viktige avgjørelser knyttet til bruk av «piller mot uro».
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Fra grense­overskridende seksuelle tilnærmelser til “Drømmen om Elin” Reduksjon av grense­overskridende seksuelle tilnærmelser ved hjelp av enkle hjelpemidler og metoder
Martin Enger Habilitering Hadeland AS
Thomas Rustad Habilitering Hadeland AS
 
Nøkkelord: Anvendt atferdsanalyse, differensiell forsterkning, regelstyring, pulsmåler, desensitivisering

Sammendrag:

Presentasjonen vil ta for seg hvordan det har blitt arbeidet systematisk etter atferdsanalytiske prinsipper, for å redusere uønsket grenseoverskridende seksuell atferd. Personen er en ung voksen mann med en autismespekterdiagnose. Han fungerer godt i store deler av livet, men har utfordringer knyttet til seksuelle tilnærmelser. Dette synes å begrense mannens livskvalitet. Vi kommer til å presentere metoder som har blitt benyttet i arbeidet, blant annet differensiell forsterkning, DRO og systematisk desensitivisering. Den vil også ta for seg hvilke verktøy som har blitt brukt for å kartlegge og registrere. Presentasjonen kommer til å ha særlig fokus på hvordan dette arbeidet har blitt gjennomført, i samarbeid med tjenestemottaker selv, for økt medbestemmelse og forståelse rundt egen atferd. Data fra baseline og tiltak vil bli lagt frem, og effektene vil bli diskutert.
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Med mål om livskvalitet Fra en kaotisk og vanskelig hverdag til positive aktiviteter med bruk av systematikk og enkle metoder.
Gyril Steen-Selte Ullensaker kommune
Kristin Halvorsen Ullensaker kommune
Hamza Ali Niazi Ullensaker kommune
Linda Mari Krogsvold Ullensaker kommune
 
Nøkkelord: Differensiel forsterkning, DRA,

Sammendrag:

Casen omhandler en tenåring som bor i egen leilighet, organisert som barnebolig. Baseline viste et stort repertoar med atferd som utfordrer. I perioder registrerte man over 500 episoder med selvskadende atferd per dag, og tilsvarende antall angrep på personal.

Fremlegget vil vise hvordan personalgruppen systematisk har jobbet i 3 faser, over en periode på 6 måneder. Hovedmålet har vært at tenåringen får et godt liv, ved å legge til rette for reduksjon av atferd som utfordrer, slik at personalet kan tilrettelegge for god livskvalitet med positive aktiviteter.

Første fase har bestått av stabilisering, som innebærer en god skadeavvergingsprosedyre, forenelig praksis og medisinering. I fase 2 har det vært fokus på livskvalitet, og har bestått av innføring av dagsplan, med positive aktiviteter og valg. I siste fase har målet vært å sikre at tenåringen blir sett og anerkjent når hen har behov for det.

Det er benyttet en differensiell forsterkningsprosedyre med betingede forsterkere. Målet har vært å øke sannsynligheten for (mer) sosialt akseptabel kontaktsøkende atferd og redusere angrep på personal. Data blir lagt frem, og effektene av tiltaket blir diskutert.
Fredag 14:15 - 16:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Fra kasteball til menneske
Øyan Kolstad
Even Skavhaug Habilitering Hadeland AS
Steffen Woldengen Habilitering Hadeland AS
Merethe Hermundstad Habilitering Hadeland AS
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, atferdsavtaler, selvbestemmelse

Sammendrag:

Øyan har hatt mange mislykkede opphold i kommunal tjeneste og i psykisk helsevern. Hun skal selv presentere sine opplevelser. Øyan har fullført en mastergrad om å detektere gytegroper fra en bestemt type fiskeslag i ferskvann, og å diskriminere disse fra eventuelle gyteplasser for andre fiskeslag. Hun har også vært med å utgi en artikkel i tillegg til masteroppgaven.

Øyan har sett seg godt inn i atferdsanalysen og hun har lest mye atferdsanalytisk litteratur. Dette vil hun gi en smakebit av gjennom å vise programmene hun systematisk og målrettet har laget for å trene med hunden Ludo.

Sammen med Øyan vil ansatte i Habilitering Hadeland legge frem sine opplevelser etter at hun kom til Gran.

Hun har sammensatte utfordringer som er i ferd med å overvinnes.
Fredag 14:15 - 17:00
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Ansikt til ansikt Hvordan kontrollere egen og andres atferd og skape gode møter og samtaler
Thore Ottershagen Aurskog Høland kommune
 

Sammendrag:

De fleste av oss har møter med andre personer de gruer seg til. Den vanskelige samtalen er som regel høyt på ønskelista når ansatte blir spurt om hvor de har behov for faglig påfyll. Årsaken til vanskelige møter kan være knyttet til andres atferd i møtet eller på grunn av egne emosjonelle reaksjoner. Det kan også være at møtene er dårlig organisert eller de er uten klar agenda og definisjon av roller.

I workshopen går vi gjennom enkle grep for å kontrollere egen atferd slik at kvaliteten på møter og samtaler blir bedre. Dette fører til at det blir også enklere for andre å være konstruktive i møtet. Vi ser på forberedelser, gjennomføring og etterarbeid. Vi diskuterer og deler erfaringer og deltakerne kan forberede egne møter.

Forberedelse: Deltakere velger et møte eller en samtale hvor de ønsker forbedret kvalitet.
Fredag 15:15 - 16:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Implementering av Prosocial for å forbedre samarbeid i et bofellesskap Personalets opplevelse av Prosocial
Natalia Tolo Stavanger kommune, Bo og aktivitet Sør
Karianne Larsen Stokka Stavanger kommune. Bo og aktivitet Sør
Ali Zorlu Stavanger kommune. Bo og aktivitet Sør
Mats Vilhelm Snåre Stavanger kommune, Bo og aktivitet Sør
 
Nøkkelord: Prosocial, ACT, psykologisk fleksibilitet, samarbeid, effektivisering

Sammendrag:

Prosocial er en metode designet for å forbedre samarbeid i grupper, uten å involvere en leder. I Prosocial er alle medlemmene i gruppen "ledere". Prosocial er en kombinasjon av ACT (Acceptance and Commitment Therapy), og 8 kjerneprinsipper som stammer fra Elinor Ostrom sin forskning på prososiale grupper. Elinor Ostrom sin forskning viser at grupper som samarbeider godt uten "top-down ledelse" følger kjerneprinsippene. ACT har viset seg å forbedre psykologisk fleksibilitet, behandlingen i ACT retter fokus mot det som er viktig for en selv her og nå, og inspirere en til å gjøre meningsfulle endringer i livet. I Prosocial er oppmerksomheten også rettet mot det som er viktig her og nå, men det er sentralt å klargjøre hvilke verdier som er viktige for gruppen som en enhet. I tillegg jobber gruppen med å konkretisere hvilken observerbar atferd medlemmene viser når de jobber mot verdiene, samt å forplikte seg til å sammen jobbe mot målene gruppen har satt seg. Vi vil vise resultat fra spørreundersøkelsen angående samarbeid i forhold til kjerneprinsippene før implementeringen, samt svar fra spørreundersøkelsen etter at gruppen hadde gjennomført ca 15 Prosocialmøter. Personal fra bofellesskapet vil fortelle om sin opplevelse av Prosocial og hvilken eventuell innvirkning møtene har hatt for dem og de som bor i bofellesskapet.
Lørdag 09:00 - 12:00
Symposium (Nystølsfjellet)
Atferdsanalytisk miljøbehandling i omsorgsboliger Skreddersøm for imøtegåelse av sammensatte vansker
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning, ACT, Motiverende intervju, funksjonelle analyser, utfordrende atferd, psykisk utviklingshemning,

Sammendrag:

Omsorg og miljøarbeid er grunnpilarene som atferdsanalytisk miljøbehandling hviler på, og kan ses på som en forutsetning for å iverksette atferdsanalytisk miljøbehandling. Atferdsanalytisk miljøbehandling skiller seg ved å innebære spissede tiltak rettet mot spesifikke utfordringer i en persons liv. Symposiet vil presentere disse spissede tiltakene, og vise hvordan en elegant skreddersøm kan hjelpe personer med sammensatte utfordringer. Innleggene i symposiet har ett bredt spekter fra tradisjonelle intervensjoner som differensiell forsterkning, og aksept og forpliktelsesterapi tilpasset utviklingshemmede.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Introduksjon
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Bruk av NCR for å redusere forekomst av utfordrende atferd som er opprettholdt av flere forsterkere hos en person med utviklings­hemming.
Tommy Rydén Ecura Bo og Habilitering
Amund Linstad Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen er det benyttet et NCR – tiltak med forsterkerlevering på fast skjema, med hensikt å redusere forekomst av utfordrende atferd hos en voksen person med lettere psykisk utviklingshemning. Studien er gjennomført i hjemmet til personen, med døgnkontinuerlig helse og omsorgstjenester bemannet 4:1. Personen fremviste utfordrende atferd, hvor personal benyttet skadeavvergende teknikker underlagt kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven for å hindre vesentlig skade. Kartlegging gjennomført ved flere deskriptive funksjonelle analyser viste at den utfordrende atferden var opprettholdt av forskjellige forsterkere, avhengig av personalet som var på jobb i boligen. Tre av de opprettholdende faktorene var fysisk kontakt, å bli holdt og se misnøye hos personalet. Formålet med prosedyren er å levere forsterkere uavhengig av personens atferd, og på denne måten påvirke personens motivasjon for å oppnå de samme forsterkerne ved å fremvise utfordrende atferd.
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
Reduksjon av utfordrende atferd hos en mann med alvorlig utviklings­hemming og autisme
Mona Bjørnstad Dagfinrud Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen vil det presenteres hvordan proaktive tiltak har gitt en reduksjon av utfordrende atferd hos en mann med alvorlig utviklingshemming og autisme. Mannen fremviste utfordrende atferd, hvor personal benyttet skadeavvergende teknikker underlagt kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven for å hindre vesentlig skade. Det ble igangsatt omfattende forebyggende tiltak, hvor opplæring og struktur viste seg effektivt. Presentasjonen vil gjennomgå opplæring i PECS, og bruk av bildestyring. Intervensjonene er gjennomført i hjemmet til mannen, med døgnkontinuerlige helse- og omsorgstjenester bemannet med 2 tjenesteytere
10:10 - 10:30
Presentasjon #4
MI og ACT i omsorgsbolig
Lars Fredrik Olsson Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Casepresentasjon tar for seg implementeringen av aksept og forpliktelsesterapi(ACT), og motiverende intervju(MI) ovenfor en voksen person diagnostisert med lettere psykisk utviklingshemming. Personen har lang historikk med utfordrende atferd, og vegring mot bistand/behandling av utfordringene sine.

I motiverende intervju er det viktig å hjelpe personer selv finne motivasjon, og få innblikk i egne løsnings- og mestringsstrategier. I presentasjonen vil det gjennomgås hvordan dette arbeidet har sett ut, hvilke utfordringer som har oppstått og hvilke løsninger- og mestringer som personen selv har tatt ansvar for. I tillegg til ACT og MI er det registrert en rekke spennende målatferder som gir grunnlag for å evaluere effekten av ACT og MI, i kombinasjon med målrettet miljøarbeid.
10:30 - 10:50
Presentasjon #5
Fra 0 til 100 – Fra isolasjon til sam­handling; aksept for bistand og større grad av påvirkning i egen hverdag
Maren Harvik Andreassen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Vår tjenestemottaker er en ung mann med alvorlig utviklingshemming, autisme, ADHD og PDA. Han har HOL kapittel 9-vedtak etter bokstav b og c. Sistnevnte innebærer tiltak for å dekke grunnleggende behov, som her omhandler samvær med tjenesteytere uten at han samtykker til det. Tjenestemottaker har lang erfaring med å fremvise atferd opprettholdt av negativ forsterkningskontroll, og dette har ledet til isolering og fysiske angrep mot tjenesteytere som var med ham. De fysiske rammebetingelsene i en samlokalisert bolig begrenset hans mulighet til dekke grunnleggende behov, akseptere bistand og påvirke omgivelsene sine. Han flyttet etter hvert til en enebolig med sine tjenesteytere, og ble eksponert for samvær i større grad. Det ledet til nye muligheter, ett større repertoar av felles aktiviteter, utfordrende atferd og etiske dilemmaer. Den nye arenaen har også gitt anledning til behandlingstiltak som øker mestring i hverdagen, gjennom berikningsstrategier, sosial ferdighetstrening, og differensielle forsterkningsprosedyrer. Disse tiltakene, og de etiske vurderingene som er gjort blir gjennomgått i innlegget.
11:10 - 11:30
Presentasjon #6
Reduksjon av selvskadende atferd hos en mann med utviklings­hemming og autisme
Håvard Aasen Ecura Bo og Habilitering
Ann Tonje Huset Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen presenteres en rekke ulike tiltak som har hatt som formål å redusere selvskadende atferd hos en mann med utviklingshemming og autisme. Tiltakene varierer fra strukturerte DRO-prosedyrer til generelle miljøregler som differensiert oppmerksomhet i gitte situasjoner. Felles for alle tiltakene er at de er basert på en atferdsanalytisk forståelse av verden, og tilhørende opptatthet av funksjon. Tiltakene har blitt introdusert til ulike tider i løpet av de fem siste årene. Alle tiltakene er gjennomført i mannens hjem.
11:30 - 11:50
Presentasjon #7
Hvordan atferdsavtaler kan bidra til å motivere en ungdom som bare vil spille hele dagen
Florus Groentjes Ecura Bo og Habilitering
Torstein Dompen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Kasusbeskrivelsen presenterer hvordan atferdsavtaler er brukt ovenfor en gutt med utagerende atferd hvor funksjonen er antatt å være unngåelse fra krav og forventninger.

Atferdsavtalene ivaretar mange områder i hverdagen, og er designet for å sikre struktur i hverdagen, motivere, øke samarbeid, og bidra til brukermedvirkning.

Innlegget vil presentere hvordan atferdsavtalene og tegnøkonomien er designet, samt tjenesteyteres tilnærming til ungdommen for å vedlikeholde samarbeidet om atferdsavtalene.
Lørdag 09:00 - 14:00
Symposium (Syningen)
Atferdsanalytisk arbeid i eldreomsorgen
Jørn Arve Vold Råde Kommune
Malin Thøgersen Råde kommune
 
Nøkkelord: eldre, aldring, sykehjem, demens

Sammendrag:

Dette symposiet vil diskutere atferdsanalytiske tiltak i eldreomsorgen og vil ta for seg både teoretiske, anvendte og konseptuelle områder fordelt på ulike forelesere som vil gi et innblikk i i anvendelse av atferdsanalyse inn mot de eldre, og personer med demens. Foredragene vil ta utgangspunkt i boka Enjoy old age: A program to Self-Management av Skinner, B. F. og Vaughan, M. E. fra 1983 og symposiet vil bli innledet av en kort gjennomgang av denne boka. Videre vil en atferdsanalytisk forståelse av aldring bli diskutert før ulike caser presenteres hvor områder som hukommelse, bruk av VR teknologi, økning i livskvalitet, behandling av utfordrende atferd og annet blir belyst. Symposiet vil bli av sluttet med en paneldiskusjon hvor man tar for seg atferdsanalysens rolle i fremtidens eldreomsorg.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Perspektiver på aldring Del 1: B.F. Skinners «Enjoy Old Age»
Jørn Arve Vold Råde kommune
 
Nøkkelord: Demens, aldring, eldre,

Sammendrag:

Boka Enjoy old age av B.F. Skinner and M.E. Vaughan kom i 1983. Boken er skrevet i en folkelig stil fylt med anbefalinger og anekdoter knyttet til hvordan man kan tilrettelegge miljøet suksessivt etterhvert som alderdommen utvikler seg og ulike problemer oppstår. I motsetning til annet materiale fra B.F. Skinner har denne boken i mindre grad sporet til nye forskningsspørsmål og forskningsområder. Forelesningen vil i korte trekk se på boken og mulige fremtidige fokusområder for atferdsanalytisk arbeid.
09:20 - 09:40
Presentasjon #2
Perspektiver på aldring Del 2: Atferdsanalytisk forståelse av aldring og demens
Fredrik Andersen Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Demens, aldring, eldre

Sammendrag:

Tidligere handlingsmønstre og forsterkningskontingenser endres i løpet av aldringsprosessen. Forelesningen vil diskutere en atferdsanalytisk forståelse av de endringer som skjer.
09:40 - 10:00
Presentasjon #3
Velferdsteknologi i eldreomsorg Del 1: Atferdsanalytiske bidrag
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: VR, velferdsteknologi, eldre, aldring

Sammendrag:

Forelesningen tar for seg en litteraturstudie hvor man har sett på bruken av velferds teknologi herunder spesielt VR-briller hos med eldre deltakere. resultater fra studier og fremtidige forskningsspørsmål blir presentert.
10:25 - 10:45
Presentasjon #4
Velferdsteknologi i eldreomsorg Del 2: Casestudie om bruk av VR-briller
Malin Thøgersen Råde kommune
 
Nøkkelord: Demens, eldre, VR, velferdstaknologi

Sammendrag:

Forelesningen vil omhandle et forsøk hvor VR briller er brukt for å øke glede hos en gruppe eldre. Forsøkene har vært en del av en Masteroppgave i atferdsvitenskap ved Oslomet.
10:45 - 11:05
Presentasjon #5
Atferds­analyse på islandske sykehjem Del 1: Henvisninger til nyansatt atferdsanalytiker
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Johanna Gilsdottir (krediteres) Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Atferdsanalytikere har jobbet innen geriatri i mange år, men i 2023 ble det ansatt en i 100 % stilling på et sykehjem. Forelesningen vil se på noen av de henvisninger som denne personen har mottatt
11:05 - 11:25
Presentasjon #6
Atferds­analyse på islandske sykehjem Del 2: Aktuelle Case-studier
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Johanna Gilsdottir (krediteres) Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Gjennomgang av ulike casestudier gjennomført på Island. Det er stor variasjon i typer adferd og samtidig en stor variasjon i type tiltak som er iverksatt.
11:50 - 12:10
Presentasjon #7
Atferds­analyse og demens Del 1: Miljøvariabler
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: demens, eldreomsorg, aldring, sykehjem

Sammendrag:

Hvordan kan man bruke atferdsanalyse for å bistå personer med demenslidelse. Forelesningen vil se på om det er mulig å avdekke miljø variabler som øker aktiviseringen eller reduserer uønsket atferd hos personer med demenslidelser.
12:10 - 12:30
Presentasjon #8
Atferds­analyse og demens Del 2: Atferdsanalytiske metoder på en travel demensavdeling
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

I denne forelesningen vil man se på hvordan man med kjente atferdsanalytiske metoder kan utarbeide tiltak som bidrar til ønsket atferd og som er mulig å gjennomføre i en travel hverdag på en demensavdeling.
12:30 - 12:50
Presentasjon #9
Over en decade med adferdsanalytiske tiltak ved Råde sykehjem
Jørn Arve Vold Råde Kommune
 

Sammendrag:

Forelesningen vil handle om samarbeidet med høyskolen i Østfold hvor studenter årlig har vært i praksis og samarbeidet med ansatte om ulike tiltak rettet mot personer med demens / eldre. Forelesningen vil se på noen av de tiltak som over årene har blitt gjennomført og effekten av disse.
13:15 - 13:35
Presentasjon #10
Undersøkelse av språkfunksjoner hos mann med langtkommet demens
Karianne Henriksen
 

Sammendrag:

Forelesningen vil ta for seg hvordan undersøkelser i forhold til språkfunksjonen mand ble foretatt og hvordan videre tiltak ble utviklet. Det vil bli presentert noen preliminære data og veien videre i studiet blir diskutert.
13:40 - 14:00
Presentasjon #11
Paneldebatt Atferdsanalytisk fremtid i eldreomsorgen
Jørn Arve Vold Råde kommune
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
Malin Thøgersen Råde Kommune
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Sjur Granmo Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: aldring, eldre, demens
Lørdag 09:00 - 11:30
Symposium (Storefjellhall 1)
Atferdsanalytisk arbeid med ungdommer i barnevernsinstitusjon Atferds­analysens bidrag i det traumebevisste barnevernet
Tony Ravndal
 
Nøkkelord: Traumebevisst omsorg, atferdsanalyse, funksjonelle analyser, barnevern, arenasamarbeid, intervju

Sammendrag:

Barn som bor på barnevernsinstitusjon får ofte ikke den hjelpen de trenger. For å øke kvaliteten gjennomfører Bufetat og fagmiljøene en standardisering og ensretting av institusjonene, uten at dette ser ut til å gi stor effekt. Vi driver en barnevernsinstitusjon hvor vi forsøker å lære personalet og ledere hvordan man kan forstå og hjelpe barn med utfordrende atferd. Det viser seg at det er relativt lite som skal til for å gjøre en stor forskjell. Vi vil berøre forholdet mellom kjennetegn på traumebevisst omsorg og atferdsanalytisk menneskesyn, hvilke ferdigheter vi lærer miljøterapeutene, casepresentasjoner og samarbeid med andre instanser. Til slutt vil vi gjennomføre et intervju med en av "våre ungdommer" på scenen.
09:00 - 09:25
Presentasjon #1
Traumebevisst omsorg og atferds­analyse Innledning til symposiet, med teoretiske innspill knyttet til traumebevisst omsorg og atferds­analyse
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
 
Nøkkelord: traumebevisst omsorg, atferdsanalyse, menneskesyn,

Sammendrag:

Traumebasert omsorg (TBO) er en betegnelse av verdibaserte tilnærminger til barn, unge og voksne som har livserfaringer som gjør dem sårbare. Atferd, gjerne i form av utfordrende atferd som et resultat av traumatiserende livshendelser, blir ofte omtalt som symptomer. Atferdsanalytisk tilnærming blir i en del sammenhenger fremstilt som positivistisk og objektiviserende innenfor TBO. Denne innledningen presenterer noen av kjennetegnene ved TBO og gjør noen koblinger til det som kan sies å utgjøre et atferdsanalytisk menneskesyn.
09:25 - 09:50
Presentasjon #2
Hvordan gjøre stor forskjell med liten innsats Atferdsanalytisk arbeid i barnevernsinstitusjon
Tony Ravndal Bohab AS
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, traumebevist omsorg, atferdsanalyse, opplæring

Sammendrag:

Miljøterapeuter på barnevernsinstitusjoner mangler ofte helt grunnleggende kunnskap for å avdekke atferdens funksjon(er), samt effektive intervensjoner som hjelper ungdommen i retning av mestring og akseptable handlingsmønstre. Bufetat legger sterke føringer for en traumebevisst forståelsesramme, som ikke tar høyde for at topografisk lik atferd kan ha ulike funksjoner. Vår erfaring er at deet er avgjørende å lære miljøterapeutene en funksjonell forståelse av atferd. Dette er ikke så krevende som man kan anta, og det er ikke så mye de trenger å lære, før de forstår hvordan de kan hjelpe ungdommen.

Vi skal snakke om hvordan vi prioriterer hva vi lærer miljøterapeutene, hvordan vi lærer dem opp, og våre erfaringer med dette.
10:10 - 10:35
Presentasjon #3
Behandling av høyfrekvent og potensiell livstruende atferd En case­presentasjon
Kristin Arildset Bohab AS
Joakim Halden Bohab AS
 
Nøkkelord: Funksjonell analyse, utfordrende atferd, tiltaksbeskrivelser

Sammendrag:

Vi vil gjennom å omtale våre intervensjoner rundt tre ungdommer som kommer til oss fra barnevernsinstitusjon, vise at funksjonell forståelse av atferd er et avgjørende bidrag i ungdommens utvikling og mestring på viktige livsarenaer. Ungdommenes historikk, barnevernets faglige tilnærming samt vår forståelse og våre intervensjoner vil bli belyst. Det vil bli presentert grafisk fremstilte data, samt hvilke vurderinger og betraktninger vi har gjort oss. Det vil bli lagt særlig vekt på utfordringer knyttet til at de skriftlige prosedyrene skal være en diskriminativ stimulus for personalatferd.
10:35 - 11:00
Presentasjon #4
Samarbeid med andre instanser Hvordan få nødetater og helsevesenet til å følge våre tiltaksbeskrivelser
Kristin Arildset Bohab AS
Joakim Halden Bohab AS
 
Nøkkelord: samarbeid, instanser, livstruende atferd, atferds funksjon

Sammendrag:

Ungdommene fremviser ofte atferd som aktiviserer nødetater og helsevesenet. Dette kan være atferd som er topografisk lik psykotisk eller suicidal atferd. Våre funksjonelle analyser peker i retning av at atferden er positivt forsterket, og tiltakene dermed tilpasset dette. Våre tiltak skiller seg dermed fra hvordan nødetater og helsevesenet møter ungdommene. Vi vil beskrive utfordringene dette setter ungdommene i, samt hvordan vi har gått frem for at ungdommene skal møtes med forenlige reaksjoner fra alle instanser og hjelpere. Det viser seg at det er mulig å lykkes med dette, men det krever planmessig arbeid og gode analyser.
11:00 - 11:25
Presentasjon #5
Samtale med en av "våre ungdommer" Hennes oppvekst, utfordringer, institusjonsopphold og drømmen for fremtiden
Siri Nereng Bohab AS
 
Nøkkelord: Samtale, medvirkning, utvikling, fremtidstro

Sammendrag:

I de tidligere presentasjonene i symposiet, har vi omtalt tre ungdommer. En av ungdommene er med oss på scenen, og vil bli intervjuet av en av våre ledere. Hun vil svare på spørsmål rundt sin historie, sine utfordringer og hennes opplevelser på ulike institusjoner. Det vil bli fokusert på hvordan hun har opplevd de ulike faglige tilnærmingene hun har blitt utsatt for. Til slutt vil hun fortelle litt om hvordan hun har det nå, og hvilke drømmer og håp hun har til fremtiden.
Lørdag 09:00 - 16:00
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Behandling av selvskadende og aggressiv atferd
Mogens Baadsgaard Namog House
 

Sammendrag:

Workshopen vil gi en innføring i atferdsanalytiske metoder for behandling av selvskadende og aggressiv atferd. Du vil lære å analysere miljøfaktorer som former og opprettholder slik atferd, og ulike aktuelle behandlingsstrategier vil bli gjennomgått. På workshopen vil vi benytte filmer og videoopptak som utgangspunkt for diskusjoner og oppgaver.

Foreleseren er frilans atferdspsykolog med svært omfattende erfaring fra behandlingsfeltet. Workshopen er basert på hans siste bokutgivelse, «Behandling av selvskadende og aggressiv atferd», utgitt på Namog forlag desember 2023.
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Praktisk leseopplæring av en 7-åring som er dårlig til å snakke
Arild Walter Gladmann Karlsen
 
Nøkkelord: Leseopplæring av barn, hands on veiledning

Sammendrag:

Den aktuelle gutten bor sammen med sine foreldre og to søsken. Familien har innvandringsbakgrunn. Han kunne delta i grunnleggende «språkspill» (manding, takting og ekkoiske og intraverbale responser). Han manglet de tekstuelle og transkribsjonelle responsene, men kunne takte de fleste bokstavene i det norske alfabetet.

Leseopplæringen ble utført i hjemmet. Det ble benyttet en bakfrakjedingsmetode hvor gutten først måtte lære å «takte» (navnsette) f.eks. ei dør hvor gutten så måtte lese R, ØR og DØR. Alle slags ting i leiligheten skulle taktes. I tillegg ble leseopplæring foretatt med over 100 lynkort hvor atferd først skulle taktes på bildene før ordene skulle leses etter bakfrakjedingsmetoden.

Leseopplæringen ble gjennomført av foreldrene og guttens søstre. Forelesningen vil ta for seg både treningsmetodikken som ble benyttet og veiledningen av familien.
Lørdag 11:00 - 12:45
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Innføring i Precision Teaching (presisjonsopplæring). Hvordan automatisere ferdigheter og oppnå varige atferdsendringer gjennom mengdetrening.
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Precision Teaching, presisjonsopplæring, peer-tutoring, læringspartner

Sammendrag:

Precision Teaching (presisjonsopplæring) er en empirisk støttet metodikk, som både er motiverende for elevene og samtidig registrerer læringen som foregår. Presisjonsopplæring kan brukes sammen med en annen empirisk støttet metode, peer-tutoring (læringspartner), for å øke elevaktiviteten i det ordinære klasserom. Metoden er særlig fruktbar i arbeidet med enkeltindivider med diagnoser eller læringsvansker. Kurset inneholder litt teoretisk materiale, masse eksempler og direkte bruk av presisjonsopplæring og peer-tutoring både på individ- og gruppenivå, samt digitale læringsopplegg med etterfølgende quiz og konkurranser. Du må ha med deg telefon eller tablett med kamera for å kunne delta i de digitale læringsprogrammene. Rasmi Krippendorf (BCBA) er systemveileder i PPT Asker.
Lørdag 13:30 - 15:30
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Innføring i Direct Instruction (feilfri læring). Hvordan tilrettelegge for best mulig læringsutbytte.
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Direct Instruction, feilfri læring, responskort, copy/cover/compare, guidede notater

Sammendrag:

Direct Instruction (feilfri læring) er en empirisk støttet metodikk, som øker elevaktiviteten i den ordinære klasseromsundervisningen. Metoden er særlig brukbar i arbeidet med enkeltpersoner med diverse diagnoser og innen spesialpedagogikk. I denne korte workshop gjennomgår vi flere konkrete måter metoden kan brukes på. Kurset inneholder litt teoretisk materiale, masse eksempler og direkte bruk av feilfri læring, både i form av fargede responskort, CCC (copy, cover, compare), guidede notater, samt digitale læringsopplegg med etterfølgende quiz og konkurranser. Du må ha med deg telefon eller tablett med kamera for å kunne delta i de digitale læringsprogrammene. Rasmi Krippendorf (BCBA) er systemveileder i PPT Asker.
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hvordan kan kunstig intelligens benyttes innen målrettet miljøarbeid?
Aleksander Vie Høgskulen på Vestlandet
 
Nøkkelord: Kunstig intelligens, atferdsavtale, praktisk demonstrasjon

Sammendrag:

Den foreliggende presentasjonen tar for seg hvordan kunstig intelligens (KI) kan benyttes innen målrettet miljøarbeid – med spesielt fokus på atferdsanalytiske intervensjoner. Presentasjonen starter med en kort introduksjon til forskjellige former for KI som potensielt kan være relevante innen målrettet miljøarbeid (e.g., ChatGPT og DALL-E). Deretter vil det bli presentert flere eksempler på hvordan disse kan benyttes innen målrettet miljøarbeid.
Lørdag 14:00 - 17:00
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Målrettet tiltaksarbeid i kommunen Kvalitet ved bruk av sjekklisten
Guro Granerud Fagskolen i Viken
 
Nøkkelord: Sjekkliste, tegnøkonomi, planer, tvang og makt, aktivitet

Sammendrag:

Alle er vel enige om at det er ønskelig med høy kvalitet på tjenestene som tilbys i kommunen, men hvordan får vi egentlig dette til? Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid (Løkke og Salthe, 2012) er et verktøy som kan benyttes for å sikre at alle viktige punkter i målrettet tiltaksarbeid er gjennomtenkt og svart ut. I dette symposiet presenteres ulike tiltak som er satt i gang med mennesker som mottar bistand fra kommunen. Tiltakene er utarbeidet med sjekklista som arbeidsmodell. Det er stort fokus på kvalitet på gjennomføring og evaluering av tiltak og registreringer, samt brukers ønsker, verdier og egen opplevelse av tiltak og resultater. Publikum til dette symposiet vil også tas med en kort tur til stranda på Kreta.
14:00 - 14:20
Presentasjon #1
Målrettet tiltaksarbeid Hva er det?
Guro Granerud Fagskolen i Viken
 
Nøkkelord: Målrettet tiltaksarbeid, sjekkliste

Sammendrag:

En kort innføring i Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid (Løkke & Salthe, 2012).
14:20 - 14:40
Presentasjon #2
Bruk av tegn­økonomisystem for å etablere et sunt kosthold Møt deltaker der deltaker er!
Cathrine Torp Olaussen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Tegnøkonomi, kosthold

Sammendrag:

Tegnøkonomisystem har vist seg effektivt når det gjelder å etablere nye rutiner Ved å tilrettelegge dette systemet til deltaker man jobber med har man også større mulighet for suksess. Deltaker er en mann på 47 år med silver russel syndrom som har utviklet diabetes type 2 grunnet kosthold. Tiltaket består av et tegnøkonomisystem med på forhånd kartlagte mulige forsterkere. Forsterker utleveres når deltager spiser middag hjemme. På denne måten kan personalet veilede i kosthold og deltageren unngår å bruke mye penger på usunn mat utenfor hjemmet. Tokens er tilpasset deltagerens interesser. Han får utlevert ett fotballkort ved gjennomført planlagt aktivitet, fire fotballkort kan veksles inn i ett flaxlodd. Resultatene fra viser økning i middager spist hjemme. Baseline på 4 uker viser at deltaker har spiste middag hjemme 5 ganger. Resultatet etter igangsettelse av tiltaket viser at deltaker har spist middag hjemme 16 dager av 16 mulige på 4 uker.
14:40 - 15:00
Presentasjon #3
Bruk av forsterkere til å motivere til å økt aktivitet i hverdagen Økt deltagelse, sosialisering og mestring
Silje Jonette Fjeldskogen Aurskog Høland Kommune
 
Nøkkelord: Forsterkere, handleliste, lik praksis

Sammendrag:

Tiltaket omhandler en mann i 30 årene med diagnosen psykisk utviklingshemning. Mannen viser glede når han er utenfor boligen, men overgangen til ny aktivitet kan være vanskelig. Tiltaket har bestått av å benytte laminerte bilder til handleliste og bruk av kartlagte forsterkere ved gjennomføring. Tiltaket var ment for at mannen skulle komme seg mer ut, delta mer aktivt i hverdagen og kjenne på mestringsfølelse. Tiltaket ble beskrevet med tydelige rammer i en prosedyre og ble godt tatt imot av bruker, men observasjoner og registreringer viser at tiltaket ikke alltid er gjennomført etter plan fra personalets side. På tross av dette viste tiltaket effekt gjennom en økning i antall butikkbesøk fra 0% til 40% gjennomførte av planlagte handleturer. I denne presentasjoner vil tiltak og resultater presenteres og viktigheten av lik praksis diskuteres.
15:10 - 15:30
Presentasjon #4
Eksponering for vann En gradvistilnærming
Lene-Therese Stolpnes Lillestrøm kommune
Marijanne Forsberg Endresen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Eksponering, chancing criterion design

Sammendrag:

Eksponering er en terapiform som er brukt til angstbehandling. Her blir man gradvis eksponert for det som fremkaller angsten til denne er kurert. I dette prosjektet undersøkte vi om eksponering for vann med prompt og shaping kunne øke forekomst av håndvask hos en mann i 50 åra med moderat utviklingshemming og autisme. Deltager hadde en læringshistorie med tvangsvask/dusj etter et funksjonsfall. Tiltaket besto av enkel trinnvis gjennomføring fra trinn 1 til 5 der deltaker først bare skulle ta på vannet for forsterkerutlevering for siden å øke kravet til å holde hender i vannet. Resultatene, presentert i en changing criterion design, viser en økning fra 0 til 5 sekunder med hender i vann under en periode på 10 uker. Resultatet av eksponering for vann med prompt og shaping har effekt over tid.
15:30 - 15:50
Presentasjon #5
Økt gjennomføring av fysiske aktiviteter ved bruk av ukeplan og selvregistrering "Soffamila"
Martha Arnesen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Ukeplan, aktivitet, tegnøknomi

Sammendrag:

I dette prosjektet ble det undersøkt om dagsplan med et tegnøkonomisystem med klistremerker økte forekomst av gjennomførte fysiske aktiviteter hos en mann i 40 årene med moderat utviklingshemming og Cerebral parese. I tillegg ble ordet «trening» byttet ut med ordene «aktivitet» og «fysisk aktivitet» i ukeplanen. Før igangsatt dagsplan ble det gjennomført en forsterkerkartlegging over sluttforsterkere i form av turer og andre attraktive aktiviteter og gjenstander. Et minimum på to fysiske aktiviteter per dag ble satt som mål og deltageren administrerte selv tegnøkonomisystemet. Klistremerker viste seg å være forsterkende i seg selv, og bruker viste ikke stor interesse for det som var kartlagt som mulige sluttforsterkere. Resultatene viser en økning i antall gjennomførte aktiviteter fra 35 % under baseline over 3 uker til 93% etter tiltaksfasen over 6 uker. Bruk av dagsplan med tegnøkonomi og bruk av motiverende ord viser seg her å ha effekt når det kommer til fysisk aktivitet.
15:50 - 16:10
Presentasjon #6
Avvikling av vedtak tvang og makt Barbering av bart
Aina Lund Evenrud Lillestrøm kommune
Jeanette Rønningen Stabell Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Tvang og makt, barebering, lik praksis

Sammendrag:

Det vil alltid være et mål med alternative løsninger fremfor bruk av tvang og makt i tjenester til mennesker med utviklingshemming. Deltageren i prosjektet har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 for barbering av bart. Deltager har tidligere nektet å gjennomføre barbering. Da blir barten for lang og dette fører til hygieniske problemer, samt at for lang bart resulterer i at det blir vanskelig å gi mat, drikke og medisiner. For å få avviklet vedtaket var det kun primærkontakt og sekundærkontakt som gjennomførte tiltaket barbering av bart. Det ble satt i gang tiltak med resten av personalgruppen for berøring av bart/lek med bart med positivt fokus. Tiltaket ble gjennomført daglig for å eksponere deltager for berøring av bart. Personalgruppen som gjennomførte tiltaket gjennomgikk veiledning rundt dette. Resultatene viser at god veiledning av personalet og tiltaket for å berøre bart har ført til at barbering nå foregår uten motstand og med god stemning, og dermed uten bruk av tvang.
16:20 - 16:40
Presentasjon #7
Selvstendighet i ukeshandling for en ung mann med moderat psykisk utviklings­hemming. Digital handleliste i form av bilder
Kristiane Kholstrunk Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Handleliste, digital

Sammendrag:

Strukturering av hverdagen til mennesker med utviklingshemming har vist seg å kunne hjelpe med oversikt og forutsigbarhet, og i dette tilfellet ønsker en mann i tidlig 20 årene og være mer selvstendig i egen hverdag. I dettet prosjektet undersøktes om innføring av digital handleliste med bilder økte forekomst av gjennomførte selvstendige handleturer hos en ung mann med moderat psykisk utviklingshemming. Tiltaket besto av å se i handleperm tilrettelagt for de varene han liker og pleier å benytte seg av, samt veiledning til å sjekke hva han trenger i husholdningen for kommende uke. Underveis tok han bilder med telefonen av de varene han trenger i permen, og ut fra dette blei det utarbeidet til en digital handleliste. Etter gjennomført handling ble forsterker i form av ros utlevert. Resultatene viser en økning i prosent gjennomførte handleturer med en baseline på 0% til 100% planlagte gjennomføre handleturer over 3 uker. Resultatene viser at digital handleliste med bilder kan være en effektiv metode for å øke deltagelse i dagligdagse gjøremål.
16:40 - 17:00
Presentasjon #8
AB design En tur på stranden
Paul Hardy Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: AB design, effekt

Sammendrag:

Når vi vil endre en atferd med bruk av målrettet miljøarbeid må vi ser hvordan et menneske oppføre seg i dag, prøve å forstå årsaker til det og deretter komme med mål og tiltak til hvordan vi kan endre det. AB design er en av flere rekkefølger data kan samles inn i; her før og etter at vi har satt i gang et tiltak. Bruk av design hjelper oss til å se om tiltak har effekt, om det må endres, eller avsluttes. Gjennom et konkret eksempel fra praksis i Kreta vil dette innlegg hjelpe deg å unngå at håndkle ditt blir tråkket på og sølet til av andre hensynsløs strandelskere, demonstrert i AB design
Lørdag 14:00 - 15:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Effektiv skadeavverging som fundament for atferds­analysebasert miljøarbeid
Marita Sommerbakk HAVA Omsorg AS
Mats Røst Lundgren HAVA Omsorg AS
Karl Kristian Indreeide HAVA omsorg AS
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, voldelig atferd, skadeavvergingssytem, kontroll og mot-kontroll, personalatferd, samhandlingssystemer

Sammendrag:

Hensikten med presentasjonen er å vise hvordan vi har arbeidet systematisk med skadeavverging og atferdsanalyse for å forme tjenestetilbudet til en tjenestemottaker som har vist massiv motstand mot å motta hjelp.

Vi har analysert data og utført funksjonelle analyser i forbindelse med utarbeidelse av systemene og de førende prinsippene for miljøarbeidet. Vi har utført differensiell forsterkning av alternativ personal atferd. Ved rollespill, treninger på teknikker og scenariotrening har vi gradvis shapet frem ønskede responser fra personalet. Vi har også brukt prinsipper fra eksponeringsterapi for å gjøre personalet motstandsdyktige i møte med voldelig og aggressiv atferd. Dataene omhandler tilfeller av utfordrende atferd, topografier av utfordrende og voldelig atferd og nødsituasjoner.

For å lykkes med godt miljøarbeid anser vi det som sentralt at personalet er trygge omsorgspersoner som setter grenser og gir omsorg etter behov. Ved å ha et solid skadeavvergingssystem som ramme rundt tjenestetilbudet, vil man i større grad kunne utvikle miljøterapeutiske systemer som skaper forutsigbarhet for alle involverte.
Lørdag 14:15 - 16:45
Symposium (Syningen)
Adferdsanalyse i skolen
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
Pål Skogstad Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Anvendt adferdsanalyse, skole, adferdsavtaler, klasseromstiltak, DRO

Sammendrag:

Anvendt adferdsanalyse har en viktig plass i skolen. Det benyttes en rekke forskjellige tiltak, som kan inndeles i tre nivåer: Tiltak for skolen, tiltak i klasserommet og tiltak for enkeltelever. De ulike nivåene kommer med ulike fordeler og begrensninger. Symposiet vil først ha en introduksjon som legger overordnet til rette for bruken av adferdsanalyse på skoler, før de enkelte bidragene presenterer konkrete tiltak.
14:15 - 14:40
Presentasjon #1
Introduksjon
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
Pål Skogstad Ecura Bo og Habilitering
14:40 - 15:05
Presentasjon #2
Klasseromsspill – klassikere og nyvinninger
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole
 
Nøkkelord: Klasseromstiltak, anvendt adferdsanalyse
15:05 - 15:30
Presentasjon #3
Differensiell forsterkning av annen adferd (DRO) som gruppetiltak i friminutt
Erik Paszkiewicz Ødegård Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning av annen adferd, DRO, skole, friminutt, gruppetiltak.
15:45 - 16:10
Presentasjon #4
Bruk av enkle adferdsavtaler for å forebygge blotting i fellesarealer på skolen
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Enkle adferdsavtaler, skole, upassende adferd, anvendt adferdsanalyse
16:10 - 16:35
Presentasjon #5
Adferdsavtaler og gradvis eksponering for å øke tilstedeværelse på skolen
Vibeke Haaland Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Skolevegring, adferdsavtaler, gradvis eksponering.
Lørdag 15:00 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Fra analogt mas til digitale påminnere i et relativt normalt hjem
Aleksander Vie Høgskulen på Vestlandet
Annika Poulsen HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: Home Assistant, tegnøkonomi

Sammendrag:

Den foreliggende forelesningen tar for seg hvordan en husholdning på fire personer benytter atferdsanalyse i kombinasjon med smarthjemteknologi for å få øke graden av positiv samhandling mellom voksne og barn – samt det å få et ryddigere hjem. Det vil bli vist eksempler på hvordan smarthjemmet kan presentere et tegnøkonomisystem, gi påminnere, registrere atferd og ikke minst levere forsterkere.
Lørdag 15:15 - 16:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Kim og Kevin blir miljøarbeidere Et atferdsanalytisk fortelling om seleksjon og utvikling av habile og eksepsjonelle miljøarbeidere
Karl Kristian Indreeide Hava
 
Nøkkelord: ledelse, personalutvelgelse, personalutvikling, atferdsanalyse i arbeidslivet, atferdsanalytisk perspektiv på ledelse og kompetansebygging

Sammendrag:

Forelesningen er en erfarings- og researchbasert fortelling om to miljøarbeidere, Kim og Kevin. Vi følger utviklingsforløpet deres fra de blir ansatt, til en av dem blir forfremmet til teamleder, og den andre ikke blir det.

Perspektivet er atferdsanalytisk i dobbel forstand.
For det første jobber begge i en omsorgsbolig med atferdsanalytisk innretning. En viktig del av det som gjør den ene habil og den andre eksepsjonell, er deres mestring av atferdsanalytiske prinsipper og metoder.

For det andre er fortellingens perspektiv på Kim og Kevin atferdsanalytisk. Hva slags framvist atferd bidrar til at de blir ansatt? Er det forskjell i hva slags motivasjons- og forsterkningsbetingelser som ser ut til å være effektive når det gjelder å forme atferd hos de to? Er det bestemte kategorier av atferd som motiverer lederne deres til å spørre den ene om å bli teamleder, men ikke den andre?
Hva er det, i et atferdsanalytisk perspektiv, som gjør Kim til en habil og Kevin til en eksepsjonell miljøarbeider?
Søndag 10:00 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Fra hjem til bolig En praktisk tilnærming til ulike utfordringer som oppstår under flytting fra foreldrehjemmet til egen bolig
Gaute Falklev Lillehammer kommune
Kenneth Jørgensen Lillehammer kommune
Guro Syversen Lillehammer kommune
Ingrid Johansen Lillehammer kommune
 
Nøkkelord: Tegnøkonomi, trygghet, token,

Sammendrag:

Forelesningen består av tre deler i to sammenhengende forelesningstimer. Første del er et fremlegg om en kvinne med psykisk utviklingshemming og utfordringer i form av fluktatferd fra bolig i forbindelse med flytting til nytt hjem. Vi tar opp viktigheten med samarbeid mellom flere instanser som BPA, habiliteringstjenesten, arbeid- og opplæringssenter og pårørende. Ved introduksjon av dagsplan med ordbilder og forenelig praksis hos personalet, sikret vi en økt grad av forutsigbarhet for TM. Vi presenterer utviklingen hun har hatt fra høy forekomst av fluktatferd til lav forekomst, samt utviklingen hun har hatt i forbindelse med alenetid.

Andre del av fremlegget handler om en mann med autisme som har hatt jevnlig forekomst av utfordrende atferd mot personal. Det ble iverksatt en lav-affektiv tilnærming for å redusere utfordrende atferd og introdusert ett kontaktpersontiltak og bruk av tokens. Etter en tilnærmet null-forekomst av utfordrende atferd ble det startet opp enkle atferdsavtaler og relasjonsbaserte tiltak.

I del tre presenteres ulike tegnøkonomisystemer og visuelle hjelpemidler for å fremme mestring knyttet til flere utfordringer som oppstod ved flytting til bofelleskap.