Nøkkelord: Behandlingsintegritet, kollegaveiledning, sjekklister

Sammendrag:

Behandlingsintegritet defineres som graden av samsvar mellom den planlagte intervensjon og den praktisk gjennomføringen av tiltaket. I atferdsanalytisk miljøbehandling er opprettholdelsen av denne integriteten avgjørende for tiltakenes effektivitet og for tjenestemottakers livskvalitet. I den forbindelse har vi gjennomført et prosjekt med formål å kartlegge og øke kompetanse knyttet til behandlingsintegritet hos faglige ansvarlige på ulike tjenestetilbud.

Presentasjonen vil gi ett innblikk i prosjektets innhold, våre og deltagerens erfaringer fra prosjektet, og dele preliminære resultater. Vi vil også gi råd til utforming og bruk av sjekklister som er tilpasset ulike tilnærminger og tjenestemottakere.

Nøkkelord: motkontroll, mulighetsmøter, atferdsavtaler.

Sammendrag:

Casen tar for seg hvordan en kompleks atferdsavtale ble brukt for å redusere motstand, ofte i form av motkontroll, mot kravsituasjoner gjennom dagen. Deltakeren er en person med lett psykisk utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse og flere personlighetsforstyrrelser.

Mulighetsmøter ble brukt for å differensielt forsterke alternativ atferd, for å ivareta brukermedvirkning og for å kartlegge preferanser som kunne brukes i atferdsavtalens forsterkningsskjema.
Datainnsamlingen ble gjort gjennom funksjonelle analyser og varighetsregistreringer. Etter kontinuerlige justeringer på tiltakene fikk vi en betydelig reduksjon av motstand når vi skulle planlegge og gjennomføre aktiviteter på atferdsavtalen.

Mulighetsmøtene ble godt tatt imot av deltakeren, og har blitt en viktig del av hverdagen hennes for å komme med tilbakemeldinger om tjenestetilbudet.

Nøkkelord: Atferdsavtale, differensiell forsterkning, målrettet miljøarbeid, forebyggende tiltak, tvang og makt

Sammendrag:

Dette symposiet tar for seg forebyggende tiltak ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper hvor målet er økt livskvalitet. Det gjøres først rede for hva forebyggende tiltak er, samt hvordan slike tiltak kan anses som helsefremmende for det enkelte individ. Dernest vil det presenteres tre caser hvor atferdsanalytiske prinsipper er i bruk, hvor det også gjøres rede for utfordringene man kan møte på i en praktisk hverdag.

Nøkkelord: Utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, behandling

Sammendrag:

Utfordrende atferd kan på ulike vis være en del av manges arbeidshverdag. Atferdsanalytiske prinsipper og metoder er nyttige i forhold til å forstå, forebygge, finne alternative løsninger, eller til å iverksette miljøbehandling av slik atferd. Dette symposiet vil først inneholde en teoretisk innledning om utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, og en gjennomgang av en rekke mulige tiltak som kan være aktuelle for behandling av utfordrende atferd. Deretter vil symposiet være eksempler på behandlingstiltak. Eksemplene viser behandling utført på ulike arenaer, overfor mennesker med ulike diagnoser, og med ulike behandlingsvalg. Vi vil vise at det fortsatt er mulig å komme langt med «enkle» tiltak.

Nøkkelord: Atferdsavtaler, differensiell forsterkning, tegnøkonomi

Nøkkelord: Forutsigbarhet, mestring, motivasjon, systematikk, samspill

Sammendrag:

Dette symposiet viser hvordan struktur, visuelle støtteverktøy og systematiske arbeidsmetoder kan gi store, positive endringer for mennesker med utviklingshemming og autisme. Diagnoser gir viktig bakgrunnskunnskap, men individuelle tiltak må alltid bygge på grundig kartlegging og funksjonelle analyser for å treffe den enkelte. Samtidig setter kapittel 9 rammene for kvalitetsarbeid i tjenestene og understreker betydningen av forebygging, forutsigbarhet og gode miljøtiltak – nettopp det som gjør tvang unødvendig.

Gjennom casene tar vi deg med fra motstand til samarbeid i en hjemflyttingsprosess, fra rotete registrering til tydelige grafer, fra kaos til oversikt med visuell dagsplan, og fra utfordringer til fleksibilitet og mestring med NCR og tegnøkonomi. Symposiet viser at små, enkle og konsekvente tiltak gir god effekt. Dette er inspirasjonen du kan ta rett med hjem i praksis: mer forutsigbarhet, større mestring og bedre samspill – for både tjenestemottaker og tjenesteyter.

Nøkkelord: Nøkkelord: Barnevernsinstitusjon, behandling av atferdsproblemer, atferdsanalyse i praksis, analyseverktøy, forsterkning, svekking og ekstinksjon.

Sammendrag:

Multifunc modellen er utviklet for behandling av alvorlige atferdsproblemer, og benytter seg av ulike forskningsbaserte metoder som motiverende intervju, atferdsanalyse, sosial læringsterori, kognitiv atferdsterapi, AART, atferdsanalyse og tegnøkonomisystemer. ACT matrisen benyttes også i behandlingsarbeidet med noen av ungdommene. Presentasjonen tar for seg hvordan behandlingsmodellen nyttiggjør seg av disse metodene i praksis.

Målgruppen er ungdommer fra 12-17 år som er plassert av barneverntjenesten for å motta behandling for sine atferdsproblemer i form av kriminalitet, trusler, hærverk, vold og rus. Ungdommene har behov for å utvikle alternativ atferd, som sosiale ferdigheter og emosjonsregulering.

Modellen tar sikte på å redusere risikofaktorer og bygge videre på beskyttelsesfaktorer gjennom systematisk arbeid. Modellen vektlegger funksjonsanalyser, systemanalyser og sekvensanalyser, for å identifisere drivere og lage målrettede tiltak. Ved å direkte anvende analysene får man systematisk arbeidet med risikoatferd og beskyttelsesfaktorene for den enkelte ungdommen. Begreper som forsterkning, svekking og ekstinksjon er en del av dagligtalen på avdelingen.

Nøkkelord: Tilpasset atferdsaktivering, depresjon, atferdsanalytisk forståelse av depresjon, forsterkningsdeprivasjon

Sammendrag:

Atferdsaktivering er en empirisk støttet og effektiv behandlingsmetode for depresjon. I denne workshopen vil det gis en grunnleggende innføring i kjerneprinsippene i atferdsaktivering, og workshopens formål er å presentere hvordan disse kan tilpasses personer med nedsatte kognitive evner. Et forsiktig estimat er at depresjon, eller symptomer på det, hos personer med psykisk utviklingshemming forekommer i minst like stor grad som i resten av befolkningen, men det er flere utfordringer knyttet til at de ikke får den samme hjelpen.
Del 1 vil være en gjennomgang av det teoretiske grunnlaget bak behandlingsmetoden, samt at vi ser på hvordan man kan tilpasse kjerneprinsippene. Her vil dere få en teoretisk innføring på hva det er, og hvorfor vi må tilpasse et atferdsaktiveringstiltak når vi jobber med personer med nedsatt kognitiv funksjon. Økten vil også gi en innføring i atferdsanalytisk forståelse av depresjon og hva forsterkningsdeprivasjon er.

Del 2 vil være en arbeidsdel på hvordan det kan brukes i praksis. Her vil dere få presentert et eksempel på fremgangsmåte.

I del 3 vil man gå gjennom alle fasene som er kritisk å gjøre i forkant av en implementering av tilpasset atferdsaktivering. I denne økten vil vi jobbe praktisk rundt et fiktivt tiltak med utarbeidelse av et tilpasset atferdsaktiveringstiltak.

Det er behov for å ta med noe å skrive med – PC eller penn og papir. Ønsket utbytte er at dere kan generalisere det dere lærer gjennom workshopen ut i praksis.

Nøkkelord: Anvendt atferdsanalyse, seksualitet, seksuell helse, psykisk utviklingshemming

Sammendrag:

For at ulike tjenesteytere som jobber med mennesker med psykisk utviklingshemming og/eller autisme skal bli i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, kreves det kompetanse på dette området. I en del tilfeller kan det se ut som problemstillinger knyttet til seksualitet og seksuell helse, ikke møtes med en systematisk, faglig og profesjonell tilnærming, men med tilfeldige løsninger preget av tolkninger og personlige holdninger. Workshopen anvender en kunnskapsbasert og praktisk tilnærming til seksualitet og seksuell helse og er bygget opp av en teoretisk del som vil omhandle risiko og sårbarhet, etisk og faglig forsvarlighet, atferdsanalytisk tilnærming og sosial validitet, etterfulgt av en del hvor deltakerne skal jobbe med casebeskrivelser og korte videoer i grupper.

Deltakerne trenger ikke ha med noe. Deltakerne vil 1) få grunnleggende forståelse for hvordan forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, 2) bedre sin kompetanse på seksualitet og seksuell helse i arbeid med målgruppen, 3) få kjennskap til hvordan gjennomføre funksjonelle analyser og registreringsteknikker, og 4) få innblikk i hvordan man kan anvende materiell, kartlegginger og opplærings- og veiledningsmetoder.

Nøkkelord: Funksjonsnedsettelser, habilitering, kriminalomsorg, risikovurdering

Sammendrag:

NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg, etterspør et større fokus på habilitering i kriminalomsorgen for å ivareta rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelser. Innlegget i symposiumet presenterer temaer rundt forekomst, dagens praksis, risikovurderinger og kompetansebehov.

Nøkkelord: Least to most prompting, selvstendighetstrening, ADL, handlingskjeder

Sammendrag:

Casen omhandler en voksen person med utviklingshemming som trenger støtte i daglige rutiner knyttet til hygiene og påkledning. Målet har vært å fremme selvstendighet og mestring gjennom Least-to-Most prompting, visuelle støtter og gradvis fading av hjelp. Baselinekartlegging dokumenterte hvilke steg personen klarte selvstendig og hvor støtte var nødvendig, og tiltaket skal tilpasses med konkrete steg-for-steg rutiner og piktogrammer. Casen har som mål å vise hvordan systematisk, individuell tilrettelegging kan styrke selvstendighet, initiativ og trivsel hos voksne med utviklingshemming.

Sammendrag:

Barn med kroniske og/eller autoimmune sykdommer, som type 1 diabetes, har langt høyere kortisolnivåer enn normalpopulasjonen. Funksjonsnedsettelse er dessuten en kjent risikofaktor for samspillsproblematikk i familier.
Vi har utarbeidet et digitalt verktøy for foreldreveiledning for foresatte som må gjøre medisinske prosedyrer eller andre ting som skaper gruing og motstand hos barn. Verktøyet har særlig fokus på Type 1 diabetes, men kan være nyttig for alt fra en blodprøve til en lusekur. Det er gratis og åpent for alle, og ligger på OsloMetX.
Verkøyet baserer seg på kunnskap fra atferdsanalyse, øvrig psykologi og pediatri, og handler om å skape nyttige foranledninger, robuste belønningssystemer og god samhandling mellom foreldre og barn.
Vi presenterer verktøyet og pilotdata på foreldres vurdering av dets nytte og relevans.

Nøkkelord: Debrifing, ACT, implementering, pilot

Sammendrag:

Ansatte i helse- og omsorgstjenester møter jevnlig krevende situasjoner som kan gi psykiske belastninger og påvirke både helse og tjenestekvalitet. Denne piloten undersøkte nytteverdi av De-ACT, et ACT-basert debrifingssystem utviklet med utgangspunkt i kunnskapsoppsummeringen publisert av Johnsen og Løkke i Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 2025. Formålet var å undersøke gjennomførbarhet og praktisk anvendelighet i ordinær drift. Piloteringen ble gjennomført i Ecura og omfattet utvikling av en manual, opplæring av debrifere og debrifing etter reelle hendelser i to regioner. Datagrunnlaget bestod av behandlingsprotokoller og digitale spørreskjemaer. Resultatene viste høy aksept, positive erfaringer blant ansatte og en samlet sett tilfredsstillende kvalitet i gjennomføringen. Debriferne vurderte metoden som relevant, strukturert og støttende etter belastende hendelser. Piloten gir et solid grunnlag for videre implementering i Ecura og peker på behov for mer praktisk trening og tydelig lokal forankring ved nasjonal utrulling.

Nøkkelord: Autisme, utviklingshemming, traume, miljøterapi

Sammendrag:

Endringer i kontekst og i personalets fokus kan bidra til reduksjon av alvorlig problematisk atferd. Beskrivelser av helhetlige intervensjoner utgjør derfor et viktig supplement til annen litteratur på området. Presentasjonen omhandler et behandlingsforløp med en gutt (16 år) med utviklingshemming, autisme og alvorlig utagerende/selvskadende atferd, som ble akuttplassert i en døgnavdeling for utviklingshemming og psykisk lidelse. Hans historie viste langvarig bruk av tvangsmidler, inkludert reimer og isolasjon. Atferden ble forstått i lys av tidligere belastende livserfaringer i samhandling med omsorgssystemer.

Intervensjonen hadde hovedfokus på etablering av trygghet og tillit. Dette ble ivaretatt gjennom systematisk tverrfaglig refleksjon i personalgruppa, med vekt på funksjonell forståelse av atferd og tilpasning av prosedyrer og samhandling. Tiltakene inkluderte utstrakt bruk av non-kontingent forsterkning. Effekt ble evaluert med Aberrant Behavior Checklist og Psychopathology in Autism Checklist, som viste en reduksjon i problematisk atferd og psykiske symptomer

Nøkkelord: Taktile PECS, ASK, taktile symbolsystemer, multisensorisk kommunikasjon, individuell tilpasning, relasjonsbygging, kommunikasjonskompetanse, strukturert kommunikasjonstrening, relasjonsbygging gjennom berøring, hånd over hånd-veiledning

Sammendrag:

Innlæring og bruk av taktile PECS for blind tjenestemottaker forutsetter en systematisk, relasjonsbasert og sensorisk tilpasset tilnærming til ASK. I anvendelse av taktile PECS benytter man seg av berøringsbaserte symboler som vil gjøre det mulig for tjenestemottaker uten syn å uttrykke ønsker, behov og valg gjennom en strukturert bytteprosess. Opplæringen bygger på prinsippene fra tradisjonell PECS, men krever samtidig metodiske tilpasninger knyttet til taktil utforskning, hånd over hånd - støtte, tydelig fysisk avgrensing av symboler og et forutsigbart konsistent læringsmiljø. Effektiv bruk av taktile PECS kan styre tjenestemottakers autonomi, sosial deltakelse og kommunikativ kompetanse hos blind tjenestemottaker, samtidig som det gir tjenesteytere et strukturert rammeverk for målrettet opplæring i ASK.

Vi skal se nærmere på en oppstartsfase i forhold til en kvinne som er født blind med alvorlig utviklingshemning og uten verbalt språk. I foredraget vil vi presentere hvordan vi gikk frem for å finne aktuelle symboler som kunne benyttes i kommunikasjonen, hvordan symbolene skal bygges opp og hvordan man planlegger og strukturerer for oppstart i innlæring av PECS hos tjenestemottaker.

Sammendrag:

Noen elever går glipp av klassens undervisning fordi de blir «tatt ut på grupperom» for å motta spesialundervisning. Dette kan i noen tilfeller oppleves stigmatiserende for eleven, og man risikerer at hen kjenner på utenforskap. I dette foredraget blir det presentert råd for hvordan man kan løse problemet, ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper, med særlig vekt på noe som kan minne om en «speed date».

Sammendrag:

Håvard Dyvesveen og Dag Gladmann Sørheim benytter seg av atferdsanalytiske verktøy i skolen. Med egen YouTube-kanal prøver de å spre informasjon om metoder som Good Behavior Game og Mystisk elev. Publikum får blant annet være med på premieren av en rykende fersk video.

Nøkkelord: Behandling av farlig og høy-intens atferd. Om hvorfor tradisjonell psykiatrisk behandling ikke strekker til. Fordelene med å tidlig intervenere når farlig atferd trappes opp. Sensitiv håndledelse som en avbrytelsesprosedyre og som en prosedyre for å lære alternativ atferd. Etisk diskusjon om bruk av tvang i behandling.

Sammendrag:

Sensitiv håndledelse ble først brukt som et begrep i Karlsens hovedoppgave i psykologi, i 1976. Sensitiv håndledelse har senere blitt brukt for å avbryte farlig uønsket atferd, og fade tiltak over til mindre og mindre restriktive tiltak. Dette foredraget tar for seg atferdsanalytiske tilnærminger som alternativ til tvangsbaserte metoder i psykiatrien, herunder tvangsmedisinering og mekaniske tvangsmidler. Presentasjonen introduserer to prosedyrer som kan inngå i et ikke-tvangsbasert arbeid med personer som viser alvorlig utfordrende atferd: sensitiv håndledelse og den kommunikative påvirkningsteknikken det å rolig instruere brukeren til hva vedkommende skal gjøre, uten å snakke om eller lokke med forsterkere. Gjennom demonstrasjoner og videomateriale belyses hvordan slike prosedyrer kan trenes og anvendes innenfor rammer som fremmer samarbeid, trygghet og respekt. Det legges vekt på etiske vurderinger, faglig ansvarlighet og betydningen av forhåndstrening fremfor akutt tvangsbruk. Foredraget avsluttes med en diskusjon om forholdet mellom psykiatriske intervensjoner og atferdsanalytiske alternativer, samt implikasjoner for praksis i psykisk helsevern og barnevernsfeltet. Foredraget krever ingen forkunnskaper i atferdsanalyse og er relevant for fagpersoner, brukere, pårørende og andre med interesse for ikke-tvangsbaserte metoder i møte med utfordrende atferd.

Nøkkelord: Eldreomsorg, Standardiserte skjema, MADRS, Psykisk helse hos eldre, Adferdsanalytiske tiltak

Sammendrag:

Standardiserte skjema som Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) har en rolle i undesøkelser av psykiatriske diagnoser, særlig innen eldreomsorgen. Disse verktøyene gir struktur og sammenlignbarhet, men forelesningen vil problematisere hvordan skjema kan forenkle komplekse vurderinger og i noen tilfeller føre til feil-klassifisering og redusert individuell tilpasning. Vi presenterer en undersøkelse som viser hvordan skjema brukes i praksis og hvilke typiske feil som oppstår, spesielt hos eldre pasienter. Videre diskuteres alternative tilnærminger, inkludert adferdsanalytiske tiltak, som supplement eller erstatning for skjema-basert vurdering. Målet med forelesningen er en kritisk vurdering av skjema-bruk: Gi deltakerne innsikt i fordeler og begrensninger ved standardiserte skjema som MADRS og andre diagnoseverktøy, med særlig fokus på eldreomsorgen.

Nøkkelord: Intervallregistrering, HOL kap. 9, utfordrende atferd, smerter, endringer i miljø

Sammendrag:

I denne forelesningen vil vi presentere hvordan vi jobbet med utfordrende atferd hos ei jente med moderat psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsutfordringer. I tillegg har hun barneautisme og diagnosen “Andre spesifiserte reaksjoner på alvorlig belastning” (= traumer). Jenta har lite/ingen språk, men et tydelig kroppsspråk. Hun er mobil. Hverdagene har og er tidvis også i dag preget av utfordrende atferd med stort skadepotensiale. I tillegg til et komplekst diagnosebilde og utfordrende atferd er det en utfordring at familien er kommet til Norge som flyktninger og det har vært svært vanskelig å få informasjon om situasjonen til jenta. Det siste halvannet året er det jobbet systematisk med mål om å få ned forekomsten av utfordrende atferd. Det er etablert rutiner i forhold til matsituasjon, toalett, hygiene og aktivitet. Registreringer vil bli presentert i en ABC design. Vi vil diskutere variasjoner i forekomst og skissere framtidige tiltak og innsatsområder som potensielt kan bidra til ytterligere reduksjon.

Nøkkelord: Atferdsanalyse, foreldreveiledning, variabelkontroll, struktur, motivasjon, ungdom, FACT-Ung, familiesystem, motkontroll

Sammendrag:

Denne presentasjonen viser hvordan en atferdsanalytisk tilnærming til foreldreveiledning og strukturering av miljøbetingelser kan skape store endringer for ungdom som lever i kaotiske og uforutsigbare familiesystemer. Caset omhandler en ungdom med autismespektervansker og reguleringsvansker som lenge befant seg i et hjemmesystem med høyt stressnivå, utydelige rammer, ujevn grensesetting, emosjonelle responser og utilsiktet forsterkning av utfordrende atferd. Dette preget både skole, familie og samarbeidspartnere, og førte til økende motkontroll og redusert fungering. Vendepunktet kom etter en voldsepisode på skolen, som nødvendiggjorde tydelige strukturer rundt ham. Familien ble da motivert til å følge en konkret atferdsanalytisk plan med ytre rammer, ukesstruktur, nøytrale konsekvenser og belønning med høy forsterkerverdi som ukepenger og gaming. Etter at struktur og variabelkontroll faktisk ble gjennomført, stabiliserte situasjonen seg raskt. Atferden ble mer forutsigbar, konfliktnivået sank og ungdommen begynte selv å etterspørre refleksjonssamtaler. Presentasjonen viser hvordan ytre struktur kan skape indre kontroll, og hvordan prinsipper som forsterkning, motivasjonelle operasjoner og locus of control kan brukes for å snu både familiesystemer og ungdomsatferd.

Nøkkelord: musikk, atferdsanalyse, relasjon, inntrening, mestring, livskvalitet

Sammendrag:

Musikk er et kraftfullt og nyttig verktøy i arbeidet med mennesker. I denne presentasjonen viser vi hvordan musikk og atferdsanalyse kan utfylle hverandre for å fremme læring, relasjon og mestring. Musikk kan fungere både som antecedent og forsterker, skape forutsigbarhet, motivasjon og trygghet, og bidra til å redusere utfordrende atferd. Når struktur og systematikk kombineres med musikkens emosjonelle kraft, oppstår varig læring med mening. Gjennom faglige eksempler, egne sanger og varme refleksjoner viser vi hvordan små musikalske øyeblikk kan bli store faglige verktøy der rytme, relasjon og glede spiller på lag for å styrke menneskemøter i praksisfeltet.

Nøkkelord: Implementering, Rammeverk, Ledelse, KAT, Breathe, Mestring, Adaptive systemer, Systemutvikling, Veileder

Sammendrag:

Hvordan lykkes vi med endring og implementering i helse-, velferd- og omsorgstjenestene når innovasjonstakten øker og kompetansebehovene endrer seg? I denne sesjonen får du innsikt i hvordan datadrevet tjenesteutvikling, atferdsvitenskap og kognitiv teori kan omsettes til praktiske modeller som styrker læring, mestring og endring på tvers av nivåer – fra innbygger til system.

Vi presenterer erfaringer fra ulike implementeringsprosesser, resultater fra følgeforskning, og modeller som The House of Learning – Jobb for alle og Full opplæring i bedrift. Videre belyses hvordan KAT og BREATHE kan integreres i kultur og praksis i arbeid med ungdom, samt hvordan effektive læringsstrategier og rollen som implementeringsveileder kan støtte varig forbedring.
Sesjonen avsluttes med et helhetlig rammeverk for implementering som kan brukes i både små og store utviklingsmiljøer. Målgruppen for symposiet er alle som jobber med, leder eller er nysgjerrige på endrings- og implementeringsarbeid.

Nøkkelord: Behavioral Skills Training, Good Behavior Game, registreringspraksis, tjenesteytere, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Mangelfull registreringspraksis i tjenester for personer med bistands- og opplæringsbehov kan ha alvorlige konsekvenser både som beslutnings- og evalueringsgrunnlag for tiltak.
Vi gjennomførte en funksjonell kartlegging av registreringspraksis på tvers av flere tjenestetilbud (ulike tjenesteteam) for å avdekke grunner til manglende registrering. På bakgrunn av funnene ble det iverksatt individuell Behavioral Skills Training (BST) for hver ansatt i de respektive teamene for å bedre registreringspraksisen totalt. Resultatene viste en bedring, men denne var noe varierende og dalende over tid. Det ble derfor iverksatt et Good Behavior Game (GBG) -inspirert tiltak mellom teamene for å premiere det teamet med best registreringspraksis over tid.
Vi vil vise hvordan vi gjennomførte individuell BST og deretter felles forsterkning på samlet praksis i teamet. Datainnsamlingen er ikke avsluttet så vi avventer å konkludere med hva den totale effekten blir.
Dette arbeidet er særlig relevant for fagpersoner som arbeider blant annet med atferdsanalytiske prinsipper i praksisfeltet og som ønsker å bedre kvaliteten i sine tjenester. En mer pålitelig registreringspraksis kan bidra til riktigere vurderinger av tiltaksbehov og effekt, og individuell opplæring av tjenesteyterne ved hjelp av BST kan enkelt og lite ressurskrevende og opprettholdelse kan opprettholdes med felles forsterkningsarrangementer (GBG) for hele teamet.

Nøkkelord: Funksjonelle analyser, indirekte, deskriptive og eksperimentelle, FAK-skjema

Sammendrag:

Funksjonelle analyser er et samlebegrep på forskjellige metoder for å avdekke årsaker til atferd, kort og godt forsøke å finne ut hvorfor mennesker gjør som de gjør. Første del i workshopen vil handle om teori og bakgrunn for bruk av funksjonelle analyser generelt. Den siste delen vil handle om opplæring i å skrive objektive Foranledning, Atferd og Konsekvens-skjema (FAK-skjema), og tips til hvordan man kan lære det bort til kollegaer. Opplæringen tar i bruk prinsipper fra Behavioral Skills Training (BST), hvor presentørene først viser hvordan objektive FAK-skjema kan skrives, før deltakerne skal skrive selv og få tilbakemeldinger fra presentørene. Denne workshopen er egnet for personer som ikke har erfaring med funksjonelle analyser og skriving av FAK-skjema, deltakere som har behov for oppfriskning innen tematikken og/eller ønsker tips/inspirasjon til å gjennomføre opplæring i dette på egen arbeidsplass.Deltakere trenger ikke å ha noe med.

Læringsutbytte:
Deltakeren kan
1) forklare hva funksjonelle analyser er, og beskrive hvorfor de brukes til å avdekke atferdens funksjon.
2) gjøre rede for prinsippene i BST, og hvordan de kan anvendes i opplæring i funksjonelle analyser.
3) skille mellom foranledning, atferd og konsekvens og fylle ut objektive FAK-skjema etter videoklipp.

Nøkkelord: traumesensitiv omsorg, utfordrende atferd,

Sammendrag:

Det er et økende fokus på diagnostisering og behandling av traumelidelser inkludert PTSD hos personer med utviklingshemming og autisme. Behandling inkluderer blant annet traumesensitiv omsorg, Eye Movement Desensitization and Reprocessing Therapy( EMDR). Trygghet, relasjoner og regulering vektlegges som grunnpilarer i en traumesensitiv omsorg, men hva betyr det egentlig i praksis? Manglende konkretisering og ulik bruk av begreper som traumesensitiv, traumebevisst, traumeblikk, traumeresponser og traumeatferd preger også tilgjengelig faglitteratur.

Forelesningen diskuterer og problematiserer utfordringer opp mot tiltaksarbeid ovenfor en person med utviklingshemming, autisme, PTSD og alvorlig utfordrende atferd. Tradisjonelle behandling av PTSD er ikke mulig å gjennomføre - hva gjør vi da? Er det mulig med traumesensitiv omsorg når det samtidig gjennomføres inngripende tvangstiltak ovenfor personen? Eksempler på tiltak og resultater gjennomgås.

Nøkkelord: Differensiell forsterkning, langsiktig atferdsendring, tacting, manding

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg et stort prosjekt rundt et barn med autisme og utviklingshemning. Det ble observert utfordrende atferd hos eleven, og det ble iverksatt en differensiell forsterkningsprosedyre for å senke frekvensen. Samtidig igansatte vi et prosjekt for etablering av flere ferdigheter for å på best mulig og mest selvstendig måte oppnå de forsterkerne han ønsket seg. Presentasjonen vil ta for seg "parallelliseringen" av dette arbeidet og hvordan dette ble brukt for å forsikre en effektiv, etisk og sosial valid opplæring.