Nøkkelord: materialisme, naturalisme, årsaksteori, reduksjonisme

Sammendrag:

Delprato og Midgley (1992) går gjennom det de mener er grunntanker i behaviorismen. Deler av disse grunntankene er av en mer filosofisk eller metafysisk art. Vi har de senere årene gått gjennom noe av dette på NAFO-seminaret og i år er turen kommet til materialisme-begrepet.
Materialisme har en lang tradisjon i vitenskapen, men begrepet kan forståes på mange ulike måter og kobles gjerne opp til reduksjonisme (alt kan forklares ut fra ett nivå), fysikalisme (alt kan forklares fra fysikken), og andre avarter av materialistisk teori. Våre to hovedspørsmål er 1) Hva mener behaviorster med begrepet materialisme, og 2) Hva burde de mene?
Vi vil argumentere for at materialisme bør forståes som det filosofene kaller "kausal naturalisme". På godt norsk kan vi si at det som burde regnes inn i forståelse av atferd er det som inngår i ordinære årsaksrekker. Alt annet bør vi se bort fra. Vi vil påstå (og argumentere for) at dette er en mer fruktbar versjon av materialisme for behaviorister.

Nøkkelord: Seleksjon, læring

Sammendrag:

Blant menneskets fremste kjennetegn er en tilnærmet uendelig evne til tilpasning og problemløsning. Denne tilpasningen skjer i hovedsak gjennom operant betingning - tilpasning til de miljøbetingelser vi omgir oss med i løpet av livet.

Likefullt er det å være menneske langt mer enn forsterkning og ekstinksjon. Vi reagerer kontinuerlig på stimuli rundt oss, og hva vi føler, finner forsterkende og hvilke evner vi har, er langt på vei bestemt av gener. I tillegg har naturen utrustet oss med ferdigprogrammert atferd, som reflekser og faste atferdsmønstre, som har gitt oss evolusjonære fordeler i overlevelse og reproduksjon. Disse er igjen påvirkelige av operante betingelser.

Med utgangspunkt i forskning fra biologi, genetikk, nevrovitenskap, antropologi og psykologi inkludert atferdsanalyse, gjør vi et forsøk på å tegne opp en grov skisse av hva som er artstypisk for mennesket, og hva det har å si for kunnskapsutvikling for atferdsanalytikere.

Sammendrag:

I likhet med andre forståelses- og praksisformer har også atferdsanalysen sitt eget begrepsapparat. For å kunne utvikle faget teoretisk og praktisk har vi behov for et fagspråk som er såpass presist at vi kan forstå hverandre. Foredraget er et tilbud til deltakere som er ukjent med det atferdsanalytiske begrepsapparatet, men vil også være interessant for de som ønsker å få en repetisjon av grunnleggende begreper og prinsipper. Det vil legges opp til å eksemplifisere begrepsapparatet med gjenkjennelige situasjoner fra eget arbeid og fritid.

Sammendrag:

Både i faglige sammenhenger og i dagligtale bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Språk er dynamisk og i stadig utvikling, noe som gjør det nødvendig å av og til ta et dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på. Dette gir oss muligheten til å vurdere om begrepene vi bruker, faktisk betyr det vi antar. Som atferdsanalytikere søker vi en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og presisjon i begrepsbruken er en grunnleggende forutsetning for dette arbeidet.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.
Deltagerne kan forvente faglige fremlegg med høy presisjon der begrep og meninger blir drøftet og diskutert. Det settes av tid til spørsmål, kommentarer og diskusjoner på slutten av hvert innlegg.

Sammendrag:

Hva må vi vite om definisjonene av regelstyringsbegrepet for å kunne fortolke verbal påvirkning på atferd over nivåer av kompleksitet?
Denne forelesningen vil presentere de fire dominerende definisjonene av regelstyringsbegrepet i atferdsanalysen, og argumentere for at ingen av definisjonene erstatter de forutgående. Når definisjonene forstås som utvidelser kan vi fortolke komplekse atferdsfenomener uten å legge til nye atferdsprinsipper eller bryte med en nøysom naturvitenskapelig fortolkning.
Styrker og mangler ved de ulike definisjonene av regelstyringsbegrepet vil belyses – hva trenger vi å vite? Hvordan kan definisjonene utvide vår forståelse, og hvorfor er det nødvendig?

Nøkkelord: Verbal Behavior, Skinner 1957, verbale operanter, regelstyring

Sammendrag:

Skinner (1957) beskriver relasjonelle autoklitter og autoklittiske rammer – og fortolkningene fra Verbal Behavior kan være nyttige for å forstå regelstyringsbegrepet som konseptuell modell for hvordan verbalatferd (i form av regler) kan ha innflytelse på atferd. For at fortolkningen skal gi mening må vi også se på en tact’s mulige funksjoner
En forelesning for de som er interessert i verbalatferd og hvordan denne varianten av atferd må forstås som en viktig variabel.

Sammendrag:

Hvordan snakker du til deg selv? Og hvorfor det? Sammenhengen mellom verbalatferd (både andres og vår egen) og annen atferd er sterk – beskrivelser av virkeligheten kan påvirke hvordan vi håndterer den. Hva foregår i forsterkningsøyeblikket, og hvorfor er emosjonell betinging relevant i denne sammenhengen?
Regelstyringsbegrepet som konseptuell modell muliggjør fortolkning av kognisjon og emosjon basert på avdekkede læringsprinsipper.
Egenreglers betydning fremheves ofte når slike formuleringer er ekstremt problematiske – denne forelesningen vil heller dreie seg om «hverdagsproblemer» og hvordan vi kan bruke fortolkninger av regler som motiverende operasjoner til vår fordel.

Sammendrag:

Ung og gammel, far og sønn vil presentere fire ulike faglige problemstillinger, og forsøke å avklare hvor langt vi er kommet i forhold til å besvare de aktuelle spørsmålene. Tilhørere må gjerne stille oss spørsmål skriftlig eller muntlig i forhold til foredragene. Så vil vi besvare dem underveis i forelesningene.

- Kan all atferd modifiseres? Innleder Arild Karlsen.

- Hva er forskjellen på operant og respondent atferd? Innleder Jens E. Skår.

- Er følelser opphav til atferd? Innleder Dag Gladmann Sørheim.

- Er det nødvendig å vite noe om hjernen og sentralnervesystemet for å komplettere en vitenskap om atferd? Innleder Søren Jensson Skår.

Nøkkelord: lytteratferd, regelfølging, verdier, konstruerte regler, naturlige regler, privat atferd

Sammendrag:

Lytteren kan være både nonverbal og verbal. Når lytteren er nonverbal fungerer den som «audience», men når lytteren gjør verbale handlinger endres lytteren til snakker. Det er denne tosidigheten som har vært det tradisjonelle fokus i atferdsanalytisk tradisjon, snakkeratferd er ikke mulig uten en lytter og vice versa. Den perfekte lytter er både snakker og lytter – altså to repertoar i samme kropp. Denne inndelingen i to «selv» er et vesentlig bidrag fra Skinner (1957) som gjør tenkning, refleksjon, selvkontroll og en rekke avanserte fenomener til atferd. Vi vil diskutere betydningen av dette for utforming av verdier som konstruerte regler og naturlige regler.

Nøkkelord: Learning Theory of Attachment, tilknytning, atferdsanalyse, betinget trygghet

Sammendrag:

Tilknytning som utviklingsfenomen forstås som biologisk forankret, men sterkt miljøformet. Utrygge og desorganiserte tilknytningsmønstre forekommer særlig ved omsorgssvikt. Tradisjonell tilknytningsteori kritiseres for utydelige, lite operasjonaliserte begreper (interne arbeidsmodeller), begrenset stabilitet over tid og moderat forklaringskraft av foreldres sensitivitet, samt for normative og klinisk problematiske implikasjoner (foreldreskyld). Learning Theory of Attachment (LTA) argumenterer for at trygghet læres gjennom klassisk og operant betinging, der omsorgssignaler blir prediktorer for stressreduksjon. Responsiv omsorg forsterker tilknytningsatferd, mens unnvikelse kan skapes i utrygge oppvekstmiljøer. Nevrobiologiske data om kortisol, oksytocin, amygdala–mPFC-interaksjoner og NMDA-avhengig plastisitet støtter prinsippene om betinging, ekstinksjon og ny læring. For atferdsanalyse innebærer dette at funksjonelle analyser av foreldre–barn-samspill kan identifisere målbare atferd-omgivelsesrelasjoner, informere foreldretrening og eksponering, og integreres med toleransevindu-modellen. Samlet gir læringspsykologisk rammeverk økt presisjon, etisk nøytralitet og klinisk anvendbarhet i utvikling og reparasjon av trygg tilknytning på tvers av ulike kontekster.