home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Onsdag 16:00 - Torsdag 13:00
Forseminar (Veslefjellhall 2 og 3)
How to investigate different research questions within behavior analysis
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

The seminar is focusing on how different research questions are investigated. Such an examination involves a systematic and comprehensive process. The seminar will discuss the following topics: identification of the research question, reviewing the existing literature, asking the research questions (developing hypotheses), research methods, selecting participants, data collection, data analysis, interpretation of results, conclusions and interpretation, recommendations for further research, dissemination, and ethical considerations.
Onsdag 16:00 - 16:15
Presentasjon #1
Introduction
Erik Arntzen Oslo Metropolitan University
Onsdag 16:15 - 17:15
Presentasjon #2
Teaching the History of Behavior Analysis
Edward K. Morris University of Kansas
 

Sammendrag:

Teaching the history of behavior analysis can be approached in many ways. One is to embed history in courses on the field’s discipline and subdisciplines and practice. Another is to teach courses on the histories of the discipline and subdisciplines and practice. Still another is to teach a stand-alone course that includes these approaches and more (e.g., their integration, relations with other sciences, the influence of history and culture). The purpose of this presentation is to foster teaching a stand-alone course. It has four sections. The first addresses structural considerations: course titles, catalog descriptions, curricula, certification, and accreditation. The second addresses contextual considerations: purposes of teaching history; distinctions between history and historiography; and starting points in selecting textbooks. The third and main section addresses functional considerations: course content organized by topics and their required and recommended readings. The fourth discusses how the course might be revised by eliminating topics, expanding topics and subtopics (e.g., the behaviorisms, philosophy of science) and adding topics and subtopics (e.g., institutional history; diversity, inclusion, and equity). Given the field’s continuing development as a science, system, and practice and the rapid growth in its number and variety of its members, its history is becoming its common core and a means of teaching it. The course elucidates the field’s integrity; incorporates the entirety of its community of students, scientists, scholars, and practitioners; and advances in its coherence as a cultural practice.
Onsdag 17:30 - 18:00
Presentasjon #3
Issues concerning estimating count from interval-based observation
Marie R. Aunemo Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

The PAX Good Behavior Game (PAX GBG) is an evidence-based behavior management program for classrooms that has demonstrated positive effects on students’ classroom behavior and academic achievement. To investigate the effect of the PAX GBG in Norwegian primary schools, we will use direct observation, namely partial interval recording and momentary time sampling, on students' motor and vocal disruptive behaviors, on-task behaviors, and teachers’ corrective or affirmative feedback to the students. This presentation discusses over- and underestimating occurrences of behaviors of long and short duration in interval-based data collection and a possible way to correct for the estimated occurrences.
Onsdag 18:00 - 18:30
Presentasjon #4
Exploring the possibilities of remote caregiver training for children with fragile X syndrome
Katerina Monlux Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

Children with fragile X syndrome (FXS) are at a higher likelihood of displaying aggression, self-injury, and property destruction than children with other developmental disabilities such as autism spectrum disorder (ASD). The most frequent interventions for behavior of this type in this population are pharmacological treatments, whereas behavioral approaches, such as functional communication training (FCT), are rarely implemented. Concurrently, caregiver-mediated interventions delivered via telehealth have become increasingly utilized to expand the reach of behavioral approaches to children with developmental disabilities. This set of studies was designed to evaluate whether caregivers of children with FXS can be successfully coached to implement FCT via telehealth in their own homes and whether this intervention can decrease aggression and self-injury in boys with FXS. These studies provide compelling evidence for the feasibility of telehealth-provided caregiver FCT to decrease aggression and self-injury in boys with FXS using single-subject and group design methods. They will be described from the initial hypothesis to conclusion with an emphasis on ethical considerations.
Torsdag 09:00 - 09:30
Presentasjon #5
Research in behavior analysis – can inductive methods / single case designs as well as hypothetico-deductive methods / group designs be justified?
Steffen Hansen Western Norway University of Applied Sciences
 

Sammendrag:

Behavior analysis studies phenomena that we become familiar with through the senses – this through observations (empirical and experience-based) – SINGLE CASES (i.e., facts derived from data) – and through experiments (empirical) – SINGLE CASE DESIGNS. The scientific foundation is thus positivistic, that is, based on sensory experience (empiricism) and valid knowledge (truth).

Behavior analysis's answers to issues about human behavior – observable events and private events (i.e., thinking, self-talk, problem solving and visual and auditory imaginings – complex human behavior/verbal behavior/stimulus equivalence) have thus scientifically been inductively derived (i.e., the extrapolation and generalization of documented scientific findings).

Behavioral analysis, by definition, thus RARELY examines issues that are based on a hypothetico-deductive approaches – GROUP DESIGN / RCT STUDIES. The hypothetico-deductive approach deals with hypothesis testing, and the hypotheses / research questions that are desired to be falsified / accepted are not always grounded in fundamentally sound scientific findings (e.g., the mental events and constructs studied in cognitive psychology – "cognition" , "intelligence", "memory", and “language acquisition device”).

With this in «mind», can we still justify both (1) an inductive- / single case design approach and (2) a hypothetico-deductive- / typical group design approach to answer research questions in behavior analysis?
Torsdag 09:30 - 10:00
Presentasjon #6
Behavior analysis’ long and bumpy way
Børge Holden Innlandet Hospital
 

Sammendrag:

Behavior analysis is nearly 100 years old, and until a few decades ago, research was dominated by animal experiments. Nevertheless, extrapolations to human affairs, even cultural design, were made, as in Skinners Walden Two (written in 1945) and Beyond Freedom and Dignity (1971). Analyses and recommendations were based on speculations and basic behavioral principles mostly tested on animals. Both books were highly controversial, and I will discuss how successful they were, not least for behavioral analysis in general. In the meantime, Skinner published Science and Human Behavior in 1953. The scientific base was equally thin, but the book was down to earth, practical, and far less controversial. I ask whether its potential as a guide to developing treatment for complex behavior, was utilized. Where could behavior analysis have been if the cards had been played differently, and what can that say about our present and future?
Torsdag 10:15 - 10:45
Presentasjon #7
The laboratory—an important part of the real world
Per Holth Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

This presentation deals with relations between behavioral phenomena described in psychology and everyday speech on the one hand and relevant issues for behavioral analysis on the other. Many small and large problems in the world, from eating problems, phobias, substance abuse problems, lack of skills, persistent depression, and low self-esteem to major social problems such as population growth, famine, air pollution, climate crisis and war, are examples of behavioral problems. An ever-present challenge is to ensure the application of the behavioral science we already have, but there are also still gaps in our basic knowledge. Many behavioral phenomena have been described, but not explained, in traditional psychology. Some examples are joint attention, attribution errors, and confirmation bias. These are described, and examples of relevant behavior-analytic research questions outlined.
Torsdag 10:45 - 11:15
Presentasjon #8
Investigations of research questions in behavior analysis
Monica Vandbakk Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

Behavioral analysis is concerned with operationalizing what is to be investigated to have a clear basis for observation (observable phenomena). It is also important to carry out measurements to know how things are before and after systematic environmental influences (manipulation of the environment to investigate whether there is lawfulness). Such environmental influences are called tests or experiments. To verify the effect, the behavioral analysis is concerned with experimental control and with certain requirements for reliability and validity. This affects the procedure when investigations are to be carried out, and it can occasionally lead to challenges in balancing methodological rigor to ensure experimental control, with the well-being of the individual. Among the arsenal of research methodologies, reversal designs emerge as a crucial tool in achieving experimental control. A reversal design, often referred to as an A-B-A-B design, involves systematically introducing and withdrawing an intervention to observe its effect on behavior. The scientist wants to demonstrate internal validity and the parents/clinicians want the effect of the treatment to last, not concerned with ruling out confounding variables. This gap in interest between the behavior-analytic researcher and the clinician can influence how investigations of research questions are conducted, and how well the science and the clinician work together and develop new knowledge. The presentation will address these challenges and suggest some solutions.
Torsdag 11:15 - 11:45
Presentasjon #9
Left to play alone
Kjetil Viken Innland Norway University of Applied Sciences
 

Sammendrag:

This contribution offers some thoughts on why profiles from other, related, disciplines seldomly refer to behavioral analysis in their work.

This claim is based on the works of many scholars and publications, exemplified by Robert Sapolsky and Andrew Huberman, and perhaps some others. It is also discussed why the contributions of these scholars, and other significant ones in related fields to behavior analysis, are not a predominant part of what we do in behavior analysis, and furthermore why behavior analysis oftentimes is left out when these scholars are talking about the same matters we are investigating.
Torsdag 12:00 - 13:00
Presentasjon #10
Panel discussion
Edward K. Morris University of Kansas
Marie R. Aunemo Oslo Metropolitan University
Katerina Monlux Oslo Metropolitan University
Steffen Hansen Western Norway University of Applied Sciences
Børge Holden Innlandet Hospital
Per Holth Oslo Metropolitan University
Monica Vandbakk Oslo Metropolitan University
Kjetil Viken Innland Norway University of Applied Sciences
Torsdag 16:00 - 18:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Innføring i atferds­analyse
Guro Granerud
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Høgskolen i Innlandet
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Hanna Steinunn Steingrimsdottir OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Innføring i atferdsanalyse er NAFO-seminarets eget «vorspiel». I et hyggelig lag med flere fremtredende atferdsanalytikere som gjester, tas du gjennom de mest sentrale og grunnleggende begrepene i atferdsanalyse. I tre intensive timer får du en innføring i begreper, kobling til praktiske eksempler og utdypende beskrivelser.

Kurslederne har alle lang fartstid fra praksis og undervisning.
Torsdag 16:00 - 18:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Skinners bok Science and Human Behavior fra 1953 En gullgruve som foregrep kognitiv atferdsterapi, men som ble lite utnyttet
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Boken ble skrevet som en innføring i atferdsanalyse, og brukes ennå. Den går gjennom grunnleggende sider ved atferd, men også kompleks atferd, som private hendelser og betydningen av huden som grense, selvkontroll, tenkning, problemløsning, emosjoner, religion og mentalistiske begreper, og en analyse av Freuds begreper og forståelse av psykiske forstyrrelser. Mye av det inngår i det som i dag kalles kognitiv psykologi, og i for eksempel kognitiv atferdsterapi. Når man leser boken i dag, er det merkelig at det drøyde til 1980–tallet før atferdsanalytikere virkelig begynte å utvikle samtalebehandling. Det kunne ha skjedd 30 år før, og gitt atferdsanalyse en større plass i psykologien. Forelesningen går gjennom de delene av boken som kunne hatt noe å si i så måte.
Fredag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Vanlige misforståelser om forsterkning
Elise Holth Helse og mestring, Oslo kommune
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: forsterkning, belønning, lokkemidler, indre motivasjon, miljøets rolle

Sammendrag:

Noen vanlige påstander om atferdsanalytiske opplegg går ut på at forsterkning ikke virker, forsterkning kan fungere som straff, eller at kunstig forsterkning ødelegger effekten av indre motivasjon. Påstander av denne typen henger ofte sammen med (1) manglende opplæring i skillet mellom forsterkning og belønning, avledning, lokking og truing, (2) manglende opplæring i differensiering av tiltak for endring av respondent og operant atferd og (3) en manglende generell opplæring i hvilket omfang miljøbetingelser produserer atferd.
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Kategorifeil i massemedia Om hvordan atferds­analyse kan være til hjelp
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
Elise Holth Helse og mestring, Oslo kommune
 
Nøkkelord: oppsummerende merkelapper, kategorifeil, media, mentalisme, utbredelse av atferdsanalyse

Sammendrag:

Aviser, internett og TV er fylt av impotente forklaringer på ulike typer atferd og atferdsproblemer. Ifølge statsministeren kan mørke holdninger føre til vold, ifølge en TV-reporter kan metthet av krigsdekning føre til manglende fokus på det som er viktig, ifølge en ADHD-pasient var det en lettelse å få diagnosen som forklaring på problemene og ifølge en NRK-reporter er det slik at fedme sitter i hodet. Den utbredte beskrivelsen av psykiske eller mentale fenomener og deres rolle som årsaker til atferd har alvorlige praktiske konsekvenser ved at fokus ledes vekk fra problematisk atferd og de forhold i miljøet som kan og må endres for å oppnå atferdsendring. Hvordan oppstår slike forklaringer, hva opprettholder dem, hva er nyttige alternative forklaringsmåter, og hva kan gjøres for å øke forekomsten av disse?
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Ferster Was First in the Behavior Analysis of Autism
Edward K. Morris University of Kansas
 

Sammendrag:

This presentation describes Charles B. Ferster’s (1922-1981) groundbreaking, but largely overlooked contributions to the behavior analysis of autism in the Department of Psychiatry at Indiana University’s School of Medicine in Indianapolis between 1957 and 1962, and briefly afterward. In five publications (1961-1962), his contributions preceded all others and were seminal to those that followed (e.g., Wolf, Risley, & Mees, 1964). It begins by introducing Ferster and his collaborator, the psychiatrist, Marian K. DeMeyer (1922-2021). Next, it reviews his theory and research in autism, specifically, his behavioral interpretation of autism, basic research in behavioral pharmacology, translational human operant research, and a program for teaching social behavior. Throughout, it considers Ferster’s contributions in the context of his day -- and today. This includes the etiology and diagnosis of autism; basic, translational, and applied behavior-analytic research; ethics in basic and applied behavior-analytic research; the journals in which the articles were published (e.g., the Journal of the American Academy of Child Psychiatry); and the invisibility of his collaborator – DeMeyer -- in the history of applied behavior analysis. It concludes by addrssing Ferster’s prescience.
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Regelstyring Utviklingen av det teoretiske begrepet regelstyring og noen praktiske konsekvenser
Karin Kobber Nilssen
 

Sammendrag:

Regelstyrt eller verbalt styrt atferd må forklares hvis vi vil ha en helhetlig forståelse av menneskelig atferd. Forelesningen innledes med en gjennomgang av den historiske utviklingen av regelstyringsbegrepet. Richard Malotts teoretiske analyse av betydningen av regler presenteres, med spesiell vekt på regler som motiverende operasjoner. Noen praktiske eksempler på at regelstyring er svært relevant for atferdsanalytikere – både i dagliglivet og i yrkesutøvelse – blir gjennomgått.
Fredag 13:30 - 14:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Forskningsetikk og atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Forskningsetikk, forskningsspørsmål, utbredelse, atferdsanalyse

Sammendrag:

Presentasjonen vil starte med en kort historisk oversikt om forskningsetikk etterfulgt av en diskusjon om dens status i dag og etiske verdier i forskningsprosessen. Forskningsetiske spørsmål som er relatert til ulike domener eller delområder av atferdsanalyse vil bli diskutert.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Mot tilknytnings- og traumeinformert atferds­analyse? Atferds­analysens utvikling i tråd med samfunn og andre fag
Gunn Elisabeth Bjelke
 
Nøkkelord: tilknytning, traumer, atferdsanalyse, forsterking, traumebasert atferdsanalyse

Sammendrag:

I det kliniske fagfeltet har fokus på betydningen av tilknytning og utviklingstraumer for terapeutisk arbeid økt de siste tiårene i takt med nevrovitenskapelig forskning på området. I atferdsanalytisk forsking og litteratur har derimot tilknytning og traumer fått liten oppmerksomhet (Bland, 2022; Prather & Golden, 2009; Rajaraman, Austin, Gover, et al. 2022). Det som omtales som traumeinformerte tiltak er i liten grad omtalt, og påvirkning av avvikende forsterkingsbetingelser lite hensyntatt. Samtidig er tenkingen i forbindelse med atferdsanalytiske tiltak i stor grad sammenfallende med behov hos personer som har opplevd traumer (Baer, Wolf, & Risley, 1968.
Forelesningen har som mål å:
1. Beskrive tilknytning som biologisk fenomen med basis i hjernens forsterkningssystem knyttet til hormonet oxytosin.
2. Beskrive sammenhengen mellom tilknytningsmønstre og forsterkningsbetingelser.
3. Gjøre rede for utfordringer i diskusjon og observasjon av utviklingstraumer og konsekvenser for utvikling og i atferdsanalytisk behandling.
4. Foreslå måter å implementere kunnskap om tilknytning og traumer på måter som kan gjøre atferdsanalytiske tiltak mer effektive og samtidig forebygge fordommer mot atferdsanalyse i enkelte deler av fagfeltet.
Fredag 14:15 - 16:20
Symposium (Storefjellhall 2)
Begreper i atferds­analysen
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Både i faglig sammenheng, og i dagligtale, bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Av og til er det nyttig å ta et lite dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på, for å vurdere om det betyr noe i nærheten av det vi antar. Vi atferdsanalytikere søker å ha en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og da er presisjon i begrepsbruken en nødvendig forutsetning.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.
Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep og meninger blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske, kommunikative og kliniske implikasjoner. Det settes av 20 minutter til hvert innlegg, og tid til noen få spørsmål eller kommentarer på slutten av hvert innlegg. Rekkefølgen på innleggene vil bli slik de er presentert i programmet.
14:15 - 14:25
Presentasjon #1
Introduksjon
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering
14:25 - 14:50
Presentasjon #2
Precurrent behavior
Knut-Aleksander Brath
 

Sammendrag:

Precurrent behavior kan kort forklares som atferd som øker sannsynligheten for at en senere atferd forstekres. Det er et spennende fenomen som kan anvendes for selvendring, problemløsning, og forståelse av problematisk atferd. Presentasjonen vil analysere praktiske eksempler, drøfte eventuelle bruksområder, og gjøre et forsøk på en forståelig oversettelse av begrepet.
14:50 - 15:15
Presentasjon #3
Hexaflexen i ACT beskrevet med atferdsanalytiske begreper og prosesser
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Det er 6 kjerneprosesser i ACT og de er beskrevet på en måte som gjør at de er lett å huske, men også upresise når det gjelder de underliggende atferdsprosessene som forsterkning, ekstinksjon, kontingensstyring og regelstyring. Vekten på funksjonelle analyser, eller funksjonell kontekstualisme, forsvinner i samlebetegnelsene som hexaflexen består av. Formålet med innlegget er å bedrive reduksjonisme og sette atferdsanalytiske begreper på kjerneprosessene.
15:30 - 15:55
Presentasjon #4
Straff, eller?
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
 

Sammendrag:

Det er bred enighet i det adferdsanalytiske miljøet om at straff som prosedyre ikke skal benyttes anvendt. Men etterlever vi dette? Og burde det alltid utelukkes?

Innlegget vil legge til rette for ulike definisjoner av straff og drøfte gråsonene mellom ulike prosedyrer med utgangspunkt i konkrete eksempler fra saker som tidligere er presentert på NAFO eller publisert i norsk tidsskrift for adferdsanalyse.
15:55 - 16:20
Presentasjon #5
PAS: Noe unikt, eller skumming av atferdsanalytisk fløte?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Atferdsanalysens hovedgrunnlegger, B. F. Skinner, skrev en gang at atferdsanalyse ville dø, ikke fordi det er en fiasko, men fordi det er en suksess. Mange har plukket fra atferdsanalyse, og mer eller mindre presentert det som sitt eget. PAS har ingen egen grunnforskning, og ingen grunnleggende metoder som ikke er atferdsanalytiske, og er nok blant «plukkerne». Jeg går gjennom hva som kan få PAS til å framstå som noe eget, og vil få fram at PAS i bunn og grunn er praktiske måter å anvende atferdsanalyse på.
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Sosial validitet Hva er det og hvorfor er det viktig?
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Etikk, moral, ansvar

Sammendrag:

Sosial validitet er et begrep som ofte dukker opp, både internt i fagmiljøet, men også i offentlige publikasjoner og medier. Presentasjonen tar for seg å definere begrepet og plassere det i en kontekstuell sammenheng med aktuelle samfunnsrørelser som feks neurodiversitetsbevegelsen, den grønne bølgen, kost- og nytteverdi, sosial likhet og rettferdighet.
Det vil også bli presentert eksempler på hvordan sikre sosial validitet i praksis og hvordan det kan påvirke intervensjoner.
Lørdag 11:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Skinners bok Beyond Freedom and Dignity fra 1971 Et kampskrift som i prinsippet var riktig, men som slo feil
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Da boken kom, vakte den stor oppsikt, og solgte godt. Skinner ble et yndet intervjuobjekt, og en av USAs mest kjente vitenskapsfolk. Det kom imidlertid et tilbakeslag. Skinners poeng var at vår atferd aldri er upåvirket, og at vi slik sett ikke har «fri vilje», selv om det går an å oppleve å ha det, særlig når vi ikke påvirkes aversivt. Bokens tittel, og måten den ble skrevet på, bidro imidlertid til unødvendige misforståelser, særlig at vi ikke kan bestemme selv over egne liv, men bli ensidig styrt av andre. Forelesningen går gjennom bokens budskap, hvordan den ble misforstått, og hvorfor den faktisk er relevant i dag.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Tendens, retning og styrke Et forslag til en mer intuitiv modellering av komplekse årsaksforhold
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: kompleksitet, vektormodeller, nevrale nettverk

Sammendrag:

Årsaksforhold knyttet til atferd er sjelden enkle. Det er vanlig at en og samme årsak kan ligge til grunn for flere mulige resulterende atferder, og at en og samme atferd kan forklares ved hjelp av flere årsaker. Strømgren (2014), Michael et al (2011), er eksempler på atferdsanalytikere som tar tak i dette temaet. Vi deler deres interesse og foreslår det vi mener er en forbedring i hvordan denne formen for kompleksitet illustreres i atferdsanalytisk sammenheng. Vi foreslår at komplekse forklaringer på, og prediksjoner av, atferd illustreres ved hjelp av vektordiagrammene som ble innført i Mumford og Anjum (2011). Disse vektordiagrammene er etter vårt syn fordelaktige fordi de tillater oss å illustrere årsakers styrke og retning i ett og samme bilde, samt at vektordiagrammer øker mulighetene for å fremstille virkningsforhold mellom ulike årsaker som virker på samme atferd. Dersom diagrammene brukes effektivt vil de gjøre det enklere for både forskere, miljøarbeidere, og interesserte lesere å se hva som virker inn på en situasjon og samtidig blir det enklere å se hvor man lettest og mest effektivt kan sette inn eventuelle tiltak.
Lørdag 12:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Selvendringens historie, sjekkliste for selvendring (SFS), og presentasjon av selvendringsprosjekter
Yngve Herikstad Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Selvendring er relevant. Det handler om å oppdage nye forhold ved seg selv og inkluderer privat atferd i form av beskrivelser. Selvendring omfatter utvikling og forbedring av egne atferdsreportoar der endring av livsvaner og selvivaretakelse er sentralt. En viktig utfordring i gruppestudier er begrenset kunnskap om enkeltindivider. Selvendring studerer endringsprosesser over tid og bidrar til metodeutvikling. Et annet moment dreier seg om utfordringer med generalisering i tradisjonell samtaleterapi. Selvendring gir innspill til egen innsats og systematisk arbeid i endring av vaner over ulike situasjoner og over tid. Selvendringsprosjekter i studentsammenheng gir gode muligheter for trening i systematisk tiltaksarbeid, læring av atferdsanalyse, og forskningsmetode.

Selvendringsarbeid har forankring i atferdsanalyse, og ulike modeller er utarbeidet. Watson og Tharp er sentrale bidragsytere og beskriver selvendringsarbeid som en stegvis prosess med måletablering, selvmonitorering, planlegging og gjennomføring av endring, evaluering og justering, og vedlikehold av atferdsendring. Vi gjennomgår modeller for endring og selvendring, og presenterer en egen sjekkliste for selvendring (SFS). Til sist presenteres eksempler på selvendring ved empiriske bidrag.
Lørdag 12:15 - 13:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Frykt ikke! Vitenskapen ved effektiv eksponeringsbehandling
Søren Jensson Skår
Dag Gladmann Sørheim
 
Nøkkelord: eksponering, ekstinksjon, fire-punkts-modell, skole, angst, fobi,

Sammendrag:

Det antas, på bakgrunn av respondent og operant betinging, at angstlidelser er lært. Allerede i 1924 viste psykolog Mary Cover Jones hvordan man systematisk kunne redusere frykt hos en pasient med fobiske reaksjoner ved bruk av eksponeringsbehandling. I dette innlegget trekkes frem fire sentrale komponenter i reduksjonen av emosjonelle responser, med spesiell vekt på atferdsanalytisk praksis og nevrobiologisk forskning. Effektiv reduksjon av emosjonelle responser involverer fire hovedkomponenter: respondent ekstinksjon, ekstinksjon av negativt forsterket atferd, positiv forsterkning av tilnærmingsatferd, og etablering av adekvat selvsnakk/privat verbal atferd. Nevrobiologisk forskning har gitt oss noen pekepinner på «what happens beneath the skin», og dette legges frem for å støtte opp under en slik helhetlig analyse av eksponeringsbehandling. I tillegg blir det demonstrert hvordan eksponeringsterapi fungerer i praksis, blant annet med eksempler fra skolen.
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Translasjonsforskning og betydningen for spredning av atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Ruth Kopperud (krediteres)
 
Nøkkelord: Dimensjoner, eksperimentell, atferdsanalyse anvendt atferdsanalyse, translasjonsoorskning

Sammendrag:

Presentasjonen vil inneholde starte med en diskusjon av de tradisjonelle dimensjonene innen atferdsanalyse. Videre vil det bli diskutert grad av overlapp det er mellom forskning innen eksperimentell og anvendt atferdsanalyse. Translasjonsforskning vil være en brobygger mellom de ulike dimensjonene innen atferdsanalyse. Vi argumenterer for at translasjonsforskning kan bidra til å ytterligere utvide bruken, spredningen og innflytelse av atferdsanalyse, med henvisning til forskningsresultater som allerede har vist seg effektive.
Lørdag 14:30 - 15:15
Forelesning (Storefjellhall 1)
Utvikling av et anvendbart debrifingssystem; fra SR til «surfesøk» og kunnskapsbasert praksis tilpasset virkeligheten
Inga Emilie Johnsen Ecura Bo og Habilitering AS
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Debrifing, ACT, selvivaretakelse, kunnskapsbasert praksis

Sammendrag:

Helse- og velferdssektoren har store utfordringer med økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, komplekse brukergrupper, økonomiske utfordringer, høyt sykefravær og stadig økende personell- og kompetansebehov. Helsepersonell er sårbare for utvikling av arbeidsrelaterte plager som utbrenthet og omsorgstrøtthet. Organisasjoner i sektoren bør utvikle strategier for forebygging og ivaretakelse. Debrifing er en mulighet, men har uklar evidens ved systematiske litteraturgjennomganger. Vår antakelse er at atferdsanalyse, med komponenter fra ACT, bør inngå i effektive debrifingssystemer. Vårt hovedformål er å utvikle et debrifingssystem basert på ACT. Bidraget er todelt. 1) Vi skisserer et debrifingssystem for ivaretakelse av helsepersonell i førstelinjen, med komponenter fra både systemorienterte og individualistiske tilnærminger som ACT. 2) Debrifingssystemet utvikles med en pragmatisk søkemetodikk tilpasset en praktisk virkelighet, som også kan være et alternativ til en omfattende systematisk review. Hovedformålet med metodikken er nytteverdi og praksisnærhet, samtidig som den holder god nok kvalitet til å gi valide effektmål.