home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 15:30 - 19:00
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferds­analyse i behandlingsprogrammer
Monica Vandbakk Leder, Norsk atferdsanalytisk forening
Martin Øverlien Myhre (krediteres) Nestleder, Norsk atferdsanalytisk forening
 

Sammendrag:

Anvendt bruk av atferdsanalyse er mangfoldig. Atferdsanalyse representerer både en behandlingstilnærming i seg selv, men atferdsanalyse spiller også en sentral rolle i flere empiriske støttede behandlingsprogrammer for en rekke problemer. Forholdet mellom atferdsanalyse som en enkeltstående tilnærming og atferdsanalyse integrert i behandlingsprogrammer er mangfoldig og uklart. Det henger sammen med kjernespørsmålet om hva er atferdsanalyse. I dette symposiet vil vi belyse denne problemstillingen gjennom å samle elleve behandlingstilnærminger der atferdsanalyse spiller en rolle. Behandlingstilnærmingene blir presentert kort før spørsmål som hva behandlingsmetoden springer ut ifra, hva det atferdsanalytiske bidraget er, og hvorfor det virker blir diskutert i en paneldebatt der innlederne deltar.
15:40 - 15:53
Presentasjon #1
Differensiell forsterkning av annen atferd, DRO
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

DRO inngår i mange behandlingstiltak, og brukes mye. Hva er DRO, hvordan kan det brukes, og med hvilken effekt?
15:53 - 16:06
Presentasjon #2
Early Intensive Training Dette må til for å få klinisk betydningsfulle resultater.
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
16:06 - 16:19
Presentasjon #3
Atferdsvaksinen Good Behavior Game (GBG)
Marie R. Aunemo OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Good Behavior Game, et av flere velfungerende klasseromstiltak, omhandler hvordan lærere og elever sammen kan skape et godt læringsmiljø ved å redusere uro og uoppmerksomhet i et klasserom gjennom etablerte gruppekontingenser. Omtalt som atferdsvaksine er Good Behavior Game et nyttig, forebyggende og styrkende klasseromstiltak.
16:19 - 16:32
Presentasjon #4
Aggression Replacement Training
Asbjørg Merete Berget Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

En presentasjon av de tre komponentene; sosial ferdighetstrening, sinneregulering og moralsk resonneringstrening, med vektlegging på prinsipper fra atferdsanalyse.
16:47 - 17:00
Presentasjon #5
Atferds­analyse i foreldreveiledning og barnevern (MST og PMTO)
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Foreldreveilednings- og behandlingsprogrammer som baserer seg på atferdsanalytiske metoder (De Utrolige Årene, MST, PMTO mm) viser gode resultater i å redusere atferdsproblemer og fremme beskyttelsesfaktor hos barn og ungdom. De er enkle å gjennomføre, evidensbaserte og fokuserer på å styrke miljøet rundt barnet fremfor å forsøke å "endre" barnet. Likefullt viser tall fra SSB at disse metodene benyttes i liten grad ved barnevernstjenester og institusjoner.
17:00 - 17:13
Presentasjon #6
Dialektisk atferdsterapi (DBT)
Kristoffer Ødegård Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO
 

Sammendrag:

DBT er en behandlingsform utvikla for folk med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse som kombinerer dialektisk filosofi, zen-buddhisme og atferdsanalyse. Metoden er godt dokumentert i forskning for en rekke tilstander og problemområder, men hvor atferdsanalytisk er den? Spørsmålet forsøkes belyst gjennom et eksempel på en atferdskjedeanalyse fra terapi.
17:13 - 17:26
Presentasjon #7
Positiv atferds­støtte (PAS) – anvendt atferds­analyse og verdier
Silje Haugland Universitetet i Agder
 

Sammendrag:

En gjennomgang av PAS og en drøfting av atferdsanalyse i et slik rammeverk. Fokus på hva som vil være følgene av at rammeverk som PAS ikke blir betegnet som atferdsanalytisk baserte.
17:26 - 17:39
Presentasjon #8
Habit Reversal Hva er det, og hvordan det virker
Tor Jullumstrø NTNU
17:54 - 18:07
Presentasjon #9
Acceptance and Committment Therapy (ACT)
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

ACT er en terapi og treningsform som har vist god effekt på tvers av mange problemer. Både positiv og negativ forsterkning er helt sentral.
18:07 - 18:20
Presentasjon #10
Læringsbasert rusbehandling
Per Holth Fagsenteret for seniorer, OsloMet
 

Sammendrag:

Velkontrollerte studier med dyr og mennesker har vist lovmessige interaksjoner mellom selv-administrering av rusmidler, rusmidlenes forsterkende virkninger og den konteksten hvor rusmiddelbruken foregår. Behandlingsstudier av læringsbasert rusbehandling har dokumentert hvordan atferdsprinsipper kan anvendes for å forbedre resultatene på tvers av et bredt spekter av rusproblemer og behandlingsarenaer. Nyere forskning har fokusert på to hovedutfordringer: (1) Kan behandlingsprotokoller videreutvikles slik at selv de mest behandlingsresistente pasientene blir rusfrie? og (2) Hvordan kan man sørge for å utbre forskningsbasert behandling innenfor behandlingsapparatet?
18:20 - 18:33
Presentasjon #11
Atferds­analyse kan ikke stå alene. Å forene kunnskap til en felles plattform (Concilience)
Willy Tore Mørch
 

Sammendrag:

Det vil bli tatt opp sammenhengen mellom noen andre fagområder og atferdsanalyse der de andre fagområdene enten kompletterer atferdsanalytisk kunnskap og dermed forbedrer den eller forklarer atferdsanalytiske begreper med et annet fags begrepsapparat.
18:33 - 19:00
Presentasjon #12
Paneldiskusjon
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
Willy Tore Mørch
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
Marie R. Aunemo OsloMet - storbyuniversitetet
Asbjørg Merete Berget Sykehuset Innlandet HF
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
Kristoffer Ødegård Universitetet i Oslo
Silje Haugland Universitetet i Agder
Per Holth Fagsenteret for seniorer, OsloMet
Tor Jullumstrø NTNU
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Torsdag 15:00 - 19:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Innføring i atferds­analyse
Marita Kvia Norsk atferdsanalytisk forening
Hanne Thorhallsson (krediteres) Asker kommune
 
Nøkkelord: Oppsummerende merkelapper, mentalisme, sirkulære forklaringer, dimensjoner, setting events, motivasjonelle operasjoner, respondent atferd, operant atferd, kontingensformet atferd, regelstyrt atferd

Sammendrag:

I likhet med andre forståelses- og praksisformer har også atferdsanalysen sitt eget begrepsapparat. For å kunne utvikle faget teoretisk og praktisk har vi behov for et fagspråk som er såpass presist at vi kan forstå hverandre. Foredraget er et tilbud til deltakere som er ukjent med det atferdsanalytiske begrepsapparatet, men vil også være interessant for de som ønsker å få en repetisjon av grunnleggende begreper og prinsipper. Det vil legges opp til å eksemplifisere begrepsapparatet med gjenkjennelige situasjoner fra eget arbeid og fritid.
Fredag 09:00 - 11:00
Symposium (Veslefjellhall 1)
Begreper i atferds­analysen
Terje Fredheim Ecura
 

Sammendrag:

Både i faglig sammenheng, og i dagligtale, bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Av og til er det nyttig å ta et lite dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på, for å vurdere om det betyr noe i nærheten av det vi antar. Vi atferdsanalytikere søker å ha en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og da er presisjon i begrepsbruken en nødvendig forutsetning. I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta. Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep og meninger blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske, kommunikative og kliniske implikasjoner. Det settes av tid til spørsmål og kommentarer på slutten av hvert innlegg.
09:05 - 09:45
Presentasjon #1
En diskusjon av atferds­analysens syn på psykisk lidelse, psykisk uhelse, vanhelse og psykologisk avvik
Jakob Lie Eriksen Ecura Bo og habilitering
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Dersom vi spør en atferdsanalytiker om hvordan hen vil beskrive og forklare psykiske lidelser kan et svar være: «Alt er atferd». Det trengs ikke noe ut over fire-terms kontingensen for å svare. Det er jo ikke feil, men finnes det mer utfyllende og opplysende svar, og er det andre perspektiver på psykisk lidelse som har «familielikhet» med atferdsanalyse? Dersom det er andre som har tenkt likt, så er det kanskje noe å lære? I tillegg kan det være at vi kan utvikle noen andre måter å snakke om fenomenet på som fungerer bedre– funksjonell kommunikasjon. Vi tar utgangspunkt i Wakefields modell om psykiske lidelser som «harmful dysfunctions», men også andre perspektiv.
09:45 - 10:05
Presentasjon #2
Kant, Pragmatisme og Behavior­isme
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

For behaviorister (og andre velfungerende mennesker) er Immanuel Kant et navn som antagelig stort sett bringer frem uhyggelige, exfil-relaterte minner om "fri vilje", "kategoriske imperativ", "syntetiske Apriori og "tingen i seg selv". Men er det noe for oss å hente i tekstene til en gammel tysk filosof? Jeg mener at det er mye å hente i Kant. For eksempel trekker Kant opp et skille mellom hva som muligens kan eksistere uavhengig av oss, og hva vi kan jobbe med vitenskapelig. Dette skillet har klare likheter med behaviorismens pragmatisme, og skepsisen til at vitenskap skal kunne avdekke "hvordan verden er, uavhengig av erfaring" (se f.eks Moore 2011). Kant peker også på problemene som oppstår dersom man prøver å samle individuelle erfaringer til et "selv". Argumentene ligner på kjente behavioristiske argumenter knyttet til begreper som reifisering (konstruerte begreper som behandles som om de referer til eksisterende ting). Kant kaller dette "hypostasering", men innholdet er det samme. Jeg vil også si noe om likheter i Kants behandling av "fri vilje" og "moral", og Skinners behandling av disse i "Beyond freedom and dignity". Formålet med innlegget er å se etter argumenter utenfra den behavioristiske litteraturen, som støtter den behavioristiske tilnærmingen.
10:20 - 10:40
Presentasjon #3
Reversering eller tilbaketrekking?
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
 

Sammendrag:

I litteraturen brukes ofte reverserings- og tilbaketrekningsdesign som synonymer. Men er de egentlig det? Eller er vi i ferd med å glemme en viktig distinksjon mellom ulike design med viktige forskjeller? I dette innlegget vil forskjellen beskrives og implikasjonene for eksperimentell kontroll drøftes.
10:40 - 11:00
Presentasjon #4
Augmenting
Tore Vignes OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Et av begrepene knyttet til regelstyrt atferd er augmenting. Er dette et funksjonelt begrep? Finnes det kanskje enklere og bedre forklaringer på det samme?
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hva er forsterkning … egentlig?
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Forsterkning er sentralt i atferdsanalyse, men konseptet defineres ulikt. Det har noe å si for hvordan atferdsanalyse presenteres og utvikles. Vi har kartlagt deler av litteraturen innenfor atferdsanalyse, med fokus på sentrale tekster (sitert minst 100 ganger) og funnet at det finnes ulike definisjoner av forsterkning. Ulikhetene diskuteres sjelden. Vår posisjon er at det er lurt å sette lys på de ulike definisjonene slik at vi kan få et tydeligere begrep om hva vi mener når vi sier at en atferd blir forsterket. Resultante definisjoner sier at forsterkning har forekommet dersom en atferd faktisk har økt i frekvens. Probabilistiske definisjoner sier at forsterkning har forekommet dersom det er en økt sannsynlighet for atferden. Mekanistiske definisjoner sier at det må ligge en mekanisme til grunn for at atferd skal forsterkes, mens korrelasjonsdefinisjoner ikke legger krav til noen mekanisme. Vi vil argumentere for at de probabilistiske definisjonene er å foretrekke.
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
The Language of Science
Matt Normand University of the Pacific
 

Sammendrag:

Science is what scientists do. More specifically, it is what they say about the world they study and about how they study it. Science is a way of talking about the world that enables the listener to behave more effectively with respect to what is described. When we refer to "science," we are referring primarily to the verbal practices of scientists, which are shaped by a particular kind of verbal community that differs in important ways from the verbal communities of everyday life. Skinner’s analysis of verbal behavior has clear implications for scientific philosophy and practice, and, even more broadly, for a radical approach to epistemology. This talk will not necessarily introduce new ideas or analyses, but I will attempt to refine and expand Skinner’s analysis of scientific language, including the implications for how we know, what we can know, and what it means to know anything at all.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Trenger noen «lavaffektiv tilnærming», «positiv atferds­støtte» og «gentle teaching» når vi har atferds­analyse?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF, Habilitering Hadeland
 
Nøkkelord: Positiv atferdsstøtte, lavaffektiv tilnærming, atferdsanalyse

Sammendrag:

Atferdsanalyse begynte for alvor å bli anvendt på 1960- og 1970–tallet. Atferdsanalyse var den første seriøse tilnærmingen til miljøbehandling av problematferd, og kunne ikke lære av andres feil. Siden har det kommet flere andre tilnærminger som oppgir å ha atferdsanalyse som noe av sitt grunnlag. De har lært av atferdsanalyses større og mindre feil, og har kunnet velge det «beste» fra atferdsanalyse, og framstille seg som ukontroversielle og «plettfrie». Spørsmålet er om de overhodet er noe annet enn en del av atferdsanalyse.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Hva gikk Noam Chomskys (1959) kritikk av B. F. Skinners (1957) Verbal Behavior ut på, og var det grunnlag for den?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF, Habilitering Hadeland
 

Sammendrag:

Chomskys anmeldelse av Skinners Verbal Behavior fikk katastrofale følger for aksepten av en atferdsanalytisk forståelse av verbal atferd, eller språk, og for atferdsanalyse generelt. Veldig mange slukte anmeldelsen rått, og gjør det ennå, og den har langt på vei status som den endelige «tilbakevisningen» av Skinner og atferdsanalyse. De som mener at Chomsky tilbakeviste Skinner, kan imidlertid ha lest hverken anmeldelsen eller boken, i alle fall ikke godt. De kan heller ikke ha sett nøye på Chomskys alternativ til Skinners forståelse. Jeg går gjennom anmeldelsen, om det var grunnlag for den i det som Skinner skrev, hva som har skjedd siden, og status i dag.
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Systematisk review av Presisjonsopplæring Hvor står praksis og forskning i dag?
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Precision Teaching, presisjonsopplæring, overview, review

Sammendrag:

Denne studien er en systematisk gjennomgang av status til Presisjonsopplæring i lys av vitenskapelig rigiditet og effekt-størrelser i grunnleggende studier, oppsummert i fem relevante oversiktsartikler. Eksisterende og mulige hindringer for mer utbredt bruk belyses, og det gis anbefalinger for både praktiske utøvere og forskere i hvordan adressere slike hindringer.
Lørdag 12:15 - 15:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)

Du har reservert plass på denne presentasjonen. Hvis du ønsker å avbestille, kan du hake av under

Du vil automatisk rykke frem i køen dersom noen foran deg trekker reservasjonen sin.

Avbestill ventelisteplass:

Kjerneprosessene i ACT og atferdsanalytisk praksis Praktiske øvelser som binder sammen hexafleksen og atferds­analyse
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Torbjørn Lindahl Ecura Bo og Habilitering
Inga Emilie Johnsen Ecura Bo og Habilitering
 
Nøkkelord: Atferdsanalyse, ACT

Sammendrag:

ACT (Acceptance and Commitment Therapy) bruker metaforer og samlebetegnelser for å gjøre komplekse prosesser enkle og funksjonelle. Dette har klare fordeler for tilgjengelighet, men kan samtidig føre til upresise forklaringer og samlebetegnelser. I denne workshopen utforsker vi hexafleksen og ACT-kvadranten(ACT-matrix), samtidig som vi beskriver de med atferdsanalytiske begreper. Workshopen inkluderer korte, praktiske øvelser til hver kjerneprosess i hexafleksen. Hovedøvelsen i workshopen er utfylling av ACT-kvadranten, og hver deltaker fyller ut sin egen matrise. Læringsutbytter for workshopen er:
  • Deltakere beskriver kjerneprosesser i hexafleksen med atferdsanalytiske begreper
  • Deltakere fyller ut sin egen matrise i tråd med hexsafleksen
  • Deltakerne diskuterer matrisen i grupper, og evaluerer, eventuelt justerer sin egen matrise.
Som deltaker trenger du et stort ark og en blyant, men det fikser vi. Bidraget tar sikte på å styrke båndet mellom ACT og atferdsanalyse, samtidig som den gir en tydelig ramme for å forstå hvordan ACT-prosessene kan oversettes til atferdsanalytiske begreper og anvendes i miljøterapeutisk arbeid.
Lørdag 11:45 - 13:30
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Regelstyringsbegrepets forklaringskraft i atferds­analysen Egenreglers rolle i det operante paradigmet – «no special mindstuff».
Karin Kobber Nilssen Oslomet - Storbyuniversitetet
Gunnar Ree OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Regelstyring er en mulig variant av stimuluskontroll. En atferdsanalytisk fortolkning av problemløsing/kognisjon og følelser lar oss analysere kompleks menneskelig atferd i kontingenser med fire eller flere termer. Fortolkningene gjøres i tråd med veletablerte atferdsprinsipper. Innholdet i begrepet regelstyring i atferdsanalysen blir gjennomgått, før vi snakker om hvilken rolle egenregler kan ha i en funksjonell analyse av atferd. Variasjon i atferdsrepertoiret gir tilgang til varierte forsterkningsbetingelser. Selvsnakk og egenregler, inkludert beskrivelser av kroppslige tilstander, kan være mer eller mindre hensiktsmessige, og under noen betingelser blir de maladaptive. Hvordan vi snakker til oss selv om situasjonene vi står i har betydning for hva vi ellers gjør. Vi anvender det atferdsanalytiske begrepsapparatet i fortolkning av private hendelser. Forståelsen av regelstyringsfenomenet gjør en slik fortolkning mulig, og det er ikke behov for nye begrep for å gjøre analysen.
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Misforståelser om Atferds­analyse Det er dårlig gjort å manipulere folk - folk må få være som de er!
Per Holth Skinnerklubben
Elise Holth Bydel Bjerke
 
Nøkkelord: Determinisme, mentalisme, behandling

Sammendrag:

I boka "About Behaviorism" argumenterte Skinner mot 20 vanlige misforståelser om atferdsanalyse. I dag, 50 år senere, går de samme misforståelsene igjen. Foreleserne diskuterer noen av disse misforståelsene, samt noen nye.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Benyttelse av Metakontigenser & Kompleksitetsteori som konseptuelle rammeverk for å studere komplekse sam­handlingsprosesser ved en instanse. Til å forstå seg på implementering av tredjegenerasjonsintervensjoner i personalgrupper
Markus Charles Sætereng
 
Nøkkelord: Metakontigenser, Kompleksitetsteori, Konseptuelle Rammeverk, Traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi (TF-CBT) VS Brief Relaxation, Education & Trauma Healing (BREATH)

Sammendrag:

Denne forelesningen er relevant for å kunne se på og gjennomføre meningsbærende endringer knyttet problemstillinger i en personalgruppe. Samtidig er det en mulighet for å kunne forstå seg på de komplekse prosessene og samhandlingene i en personalgruppe i lys av ledergruppe, personalgruppe og brukergruppe. Først vil man begynne med en presentasjon av metakontigenser. Skillet mellom gruppens sammenlåste atferdsbetingelser og aggregat-produktet vil bli tydeliggjort. Videre vil kulturelle konsekvenser påvirke metakontingensen sitt valg av strategier. Videre vil terminologi fra kompleksitetsteori bli benyttet for å se på hvordan disse konseptuelle rammeverkene krysser vei, og kan kombineres for å studere komplekse kulturelle fenomener. Til slutt vil to eksempler om problemstillinger i en personalgruppe bli sett på i lyset av metakontigenser. Hvordan man kan bryte opp gamle vaner, & erstatte de med nye. Deretter vil traume-fokusert kognitiv atferdsterapi, bli sammenlignet med Brief Relaxation, Education & Trauma Healing i lys av disse konseptuelle rammeverkene i behandlingen av traume-relaterte problemstillinger.
Lørdag 12:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Replikasjonskrisen i psykologi og dens betydning for atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Det har vært en stor utfordring for psykologi at mange psykologiske studier viser seg vanskelige eller umulige å reprodusere når de blir testet på nytt. Det at studier ikke har latt seg reprodusere har ført til betegnelsen replikasjonskrisen i psykologi. Denne krisen har vært spesielt framtredende siden rundt 2010. Dette har ført til en omfattende debatt og introspeksjon i feltet, da replikasjon er en grunnleggende forutsetning for å bekrefte funn og bygge pålitelig kunnskap. Ulike mulige forklaringer som publikasjonsskjevhet, på denne krisen vil bli diskutert og mulig tiltak, som preregistrering, vil bli omtalt. Det er åpenbare forskningsetiske utfordringer med preregistrering som vil bli diskutert.
Onsdag 16:00 - Torsdag 13:00
Forseminar (Veslefjellhall 2 og 3)
Rule Governed Behavior
Erik Arntzen Internasjonal kontakt, Norsk atferdsanalytisk forening
Onsdag 16:00 - 16:15
Presentasjon #1
Introduction
Erik Arntzen Oslo Metropolitan University
Onsdag 16:15 - 17:15
Presentasjon #2
The Things We Say About the Things We Do
Matt Normand University of the Pacific
 

Sammendrag:

Self-reports are verbal responses evoked by questions posed to a respondent about their own experiences. However, a self-report is not what we say about what we do, it is more of what we do. Self-reports might tell us something about the past, the present, or the future. But often they do not. The research literature contains many examples of self-reports differing from more direct measures of behavior and relatively few examples of close correspondence. This should not be surprising, as most of the relevant variables are absent at the time of reporting. Ultimately, the verbal responses that constitute self-reports and their controlling variables must be analyzed in and of themselves, not just taken as a proxy for direct observation of the things described. Although behavior analysts have historically avoided the use of self-report data, such data do play a role in contemporary behavior analytic research, including reports on the social validity of our applications, surveys about the characteristics of our science and practice, and reports of the experiences of our students and professionals. It seems important to consider what these reports can and cannot tell us, and what we might do to buttress them when they are used.
Onsdag 17:30 - 18:00
Presentasjon #3
Eating training and rule gouverned behavior
Marita Kvia Asker Kommune
 

Sammendrag:

In my work as an EIBI-supervisor I sometimes work with children who has some sort of challenges when it comes to eating. I myself has been an extremely picky eater since I was very young. In my presentation I will present how it is possible to move towards change, and it often involves identifying rule gouverned behavior.
Onsdag 18:00 - 18:30
Presentasjon #4
Verbal Events as Discriminative Stimuli and Function Altering Events
Torunn Lian Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

In behavior Analysis we differentiate between contingency shaped, and rule governed behavior. There are, however, various definitions of the term rule, and thus different interpretations of rule governed behavior. The term rule is sometimes used for simple verbal stimuli as Stop! or Watch out!, while others reserve the term for verbal events with so-called function altering effects. Furthermore, verbal events, auditive or visual, are referred to as both motivating operations and discriminative stimuli. Heavily influenced by the work of Hank Schlinger, this presentation will emphasize the importance of differentiating between rules and other verbal stimuli. Examples will be provided to underline this point.
Torsdag 09:00 - 09:30
Presentasjon #5
When Rules Work
Vetle Ryen Berge Ecura
 

Sammendrag:

Rules can be a powerful and effective tool to shape behavior. When used correctly, rules can have an immediate effect by establishing rule-governed behavior. However, there are plenty of pitfalls which can undermine the effectiveness of rule-based interventions. This presentation will explore rule-governed behavior through the lens of applied behavior analysis in schools, focusing on group contingencies. Practical examples will illustrate how to optimize rule use in educational settings, aiming to enhance student behavior and learning environments.
Torsdag 09:30 - 10:00
Presentasjon #6
Talking about Rule-Governed Behavior is Not Popular in Practical Settings
Tore Vignes Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

Rule-governed behavior is not widely discussed in the applied literature, and especially not in Norwegian. Perhaps the most common textbook in applied behavior analysis (Cooper et al, 2020) has room for a lot – but rule-governed behavior is only barely mentioned. To the extent that rule-governed behavior is used in applied settings, it is more like a theoretical concept, in example linked to behavioral contracts. In practical settings several behavioral analytic concepts are perceived as alienating, and the use of rule-governance as a concept contributes to the same direction. The concepts related to rule-following are also a bit inconsistent and have definitely not found their Norwegian form. Is it possible to do something about this?
Torsdag 10:15 - 10:45
Presentasjon #7
The Function of Rules in Behavior Contracting
Monica Vandbakk Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

Behavior contracting is a strategic approach used to influence and modify behavior through formal or informal agreement between two or more parties that specifies expected behaviors, the conditions under which these behaviors should occur, and the consequences that will follow the behaviors. Such behavioral agreements resemble a contingency specifying rule that alters the function of other stimuli as antecedents and consequences. The function of rules in behavior contracting is multifaceted, playing a critical role in clarifying expectations, establishing contingencies, motivating behavior change, ensuring accountability, providing structure and consistency, and enabling self-monitoring. For a rule to be established as effective for behavior, some important aspects will be addressed and discussed in this presentation.
Torsdag 10:45 - 11:15
Presentasjon #8
Shhh, I’m Talking to Myself: Rule-Governed Behavior in Treatment Design
Søren Jensson Skår Habilitation Service, Stavanger
 

Sammendrag:

Behavior is influenced and changed in various ways, through the learning mechanisms of habituation, sensitization, respondent conditioning and operant conditioning. In 1966, Skinner introduced an important distinction within operant conditioning: the difference between contingency-shaped behavior and rule-governed behavior. The fact that subjects in early behavior-analytic research "talked to themselves" was considered a confounding variable (Vaughan, 1989), most likely affected future therapies on the principles of verbal behaviour. Further, due to the lack of consensus on the concept of rule-governed behavior, the development of effective behavior-analytic interventions centered on verbal behavior has likely been delayed. This presentation attempts to highlight how rule governance can be an important part of behavior-analytic interventions, such as exposure treatment, interventions for selective eating refusal, and for challenging behaviors, both in individuals with and without neurodevelopmental disorders. Through the presentation, it’s argued that rule-governed behavior is a critical factor in establishing lasting effectiveness and that "talking to oneself" should be of interest for behaviour analysts.
Torsdag 11:15 - 11:45
Presentasjon #9
The Murky Waters of Rule-Governance
Christoffer Eilifsen Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

Rules or verbal governance of behavior is central to the control of human behavior, and examples are prevalent both in the basic science literature and applied behavior analysis. As such, we know a bit about how rules function. One thing that we know much less about is what learning history that may generate the repertoire responsible for adequate rule-following. After all, verbal behavior is often expressed as speech or text, which is nothing more that patterns of sound waves and ink (or more likely today, pixels). The origins of some of the tremendous effects of these stimuli on behavior remains murky. The current paper will discuss some recent thoughts on rule-governed behavior presented in contemporary movements in behavior analysis trying to deal with complex behavior, including relational frame theory (RFT). I will focus on the phenomena these perspectives are trying to address, rather than details of RFT or experimental findings. This may a seem like a bunch of fanciful mumbo-jumbo to you, and you may be right. But I will argue that at least potentially, such a peek into the learning history responsible rule-governance may be useful for creating interventions when the goal is to teach rule-governance to individuals who currently respond inadequately to rules in practical settings, for example in the context of behavioral contracts.
Torsdag 12:00 - 13:00
Presentasjon #10
Panel discussion
Matt Normand University of the Pacific
Marita Kvia Asker Kommune
Torunn Lian Oslo Metropolitan University
Vetle Ryen Berge Ecura
Tore Vignes Oslo Metropolitan University
Monica Vandbakk Oslo Metropolitan University
Søren Jensson Skår Habilitation Service, Stavanger
Christoffer Eilifsen Oslo Metropolitan University