home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 16:00 - 18:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Åpningsfore­lesning: Atferds­analyse i Norge gjennom 50 år. Brokker fra en brokete historie
Børge Holden
 

Sammendrag:

Atferdsanalyse kom til Norge sent på 1960–tallet. Det som i dag heter NAFO, ble stiftet i 1973 som en annen type forening enn den er i dag, men etter få år fikk den mer eller mindre dagens form. Atferdsanalyse slo fort rot i noen akademiske og anvendte miljøer, men det var også sterk motstand, ikke minst fra politisk og filosofisk hold, for ikke å nevne Dagbladet, som var Norges viktigste kulturavis. Atferdsanalyse er en spesiell psykologisk skoleretning, og NAFO har vært en spesiell forening. Jeg kommer inn på hvilken plass foreningen og atferdsanalyse har hatt, og en del som har skjedd både innad i foreningen og i norsk atferdsanalyse, og i forholdet til samfunn og annen psykologi. Prosesser, kontroverser og debatter gjennomgås, og det kommer nok noen overraskende opplysninger.
Fredag 12:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Prosesser, tendenser og personer Hva er behavior­ismens underliggende ontologi?
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: atferd, individ, funksjon, prosess, biologi

Sammendrag:

Behaviorismen antar tre hovedkomponenter som til sammen genererer atferd: Biologi, læringshistorie og miljø. I moderne biologi og biologifilosofi foregår det for øyeblikket en bevegelse bort fra det vi kan kalle en essensialistisk eller objektfokusert forståelse til fordel for en mer prosessbasert forståelse (se f.eks Andersen & Rocca, 2020). Vi anbefaler atferdsanalytikere å ta inn over seg denne trenden og argumenterer for at en prosessbasert ontologi gir en bedre forståelse både av individ, biologi, funksjoner, språk og eksperimentell kontroll.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Storefjelltoppen 2)
Verbal Atferd i 50 år og vel så det…
Tore Vignes Vid Vitenskapelig Høgskole
 
Nøkkelord: Verbal atferd, RFT, tenkning

Sammendrag:

Verbal atferd ble av Skinner selv oppfattet å være hans viktigste verk. Det er 66 år siden den ble publisert. Hva har skjedd siden da og hvor går veien videre? Hvorfor anvendes ikke prinsippene på et bredere felt? Innenfor anvendt atferdsanalyse er det stort sett innenfor språktrening knyttet til autisme og til dels alternativ/augmentativ kommunikasjon prinsippene anvendes. Har Skinners funksjonelle relasjoner noe å bidra med på andre områder? Privat verbal atferd, i form av tanker og selvsnakk, bør være nyttige for de fleste. Er det egentlig noen store motsetninger mellom RFT og Skinners paradigme?
Lørdag 09:00 - 12:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferds­analyse nå og framover
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

NAFOs 50-årsjubileum er en passende anledning til å sette atferdsanalysen under lupen og diskutere fremtiden. Foreningens internasjonale kontakt, Erik Arntzen har invitert et knippe sentrale atferdsanalytikere til å legge frem ulike perspektiver og debattere disse i en paneldiskusjon til slutt.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Innledning
Erik Arntzen Internasjonal kontakt, Norsk atferdsanalytisk forening
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Om atferds­analyse—vitenskapens sanne psykologi. Hvordan den kravler og går i dag og hvordan den hopper og danser i fremtiden.
Steffen Hansen Høgskulen på Vestlandet
 

Sammendrag:

Et ordtak sier: «Løgnen går foran på raske ben, sannheten kommer etter, om den er ganske sen.» Hva dekker begrepet atferdsanalyse egentlig, dvs., hvordan forståes atferd i henhold til atferdsanalytisk forståelse og hvordan sidestilles atferdsanalyse, feilaktig, til psykologi? Egentlig studerer atferdsanalyse og psykologi de samme fenomenene, nemlig (1) observerbar atferd og (2) «mentale» (ref., psykologi) / private hendelser (ref., atferdsanalyse). Teoriene bak spøkelsene i maskineriet (i.e., de mentale hendelsene / «kognisjon») er hypotetisk-deduktiv deriverte hvor imot teoriene/ tolkningene bak de private hendelsene (i.e., tenkning, selvsnakking, problemløsning og visuelle og auditive forestillinger—kompleks menneskelig atferd/verbalatferd/stimulusekvivalens) er induktiv deriverte, dvs., bygger på dokumenterte vitenskapelige funn. Nåtidens atferdsanalyse står vel i et relativt negativt og «skammelig» lys (viser til tidligere forelesninger på NAFO), nok så urettmessig. I noen deler av Norge/verden skinner den innenfor begrenset faglige og profesjonelle områder; i andre deler av Norge / verden står den nok så mye i skyggen innenfor både faglige og profesjonelle institusjoner. Med utdanning av fler og fler atferdsanalytikere i Norge / verden har jeg et håp, en drøm (som Schlinger hadde på NAFO i 2013!), om at atferdsanalysens vitenskapelige sannheter (av enighet) står stolt og (BF) Skinner klart fra 1001 meters høyde … på et helt tilfeldig sted i kongeriket Norge!
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
Har tidligere spådommer slått til?
Silje Haugland
 

Sammendrag:

Momenter fra blant annet Poling (2010) og andre tidligere spådommer knyttet til atferdsanalysens fremtid gjennomgås. Spørsmålet er hvor den norske atferdsanalysen står i dag og om tidligere analyser også er gjeldende i dag og fremover.
10:05 - 10:25
Presentasjon #4
Folkelig og forståelig anvendt atferds­analyse
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Det er utført svære mengder atferdsanalytisk grunnforskning. Utbredelse av atferdsanalyse vil framfor alt kreve brukervennlige presentasjoner av våre metoder.
10:25 - 10:45
Presentasjon #5
Atferds­analyse og fremtiden med utgangspunkt i våre erfaringer fra EIBI Asker
Marita Kvia Asker Kommune
 

Sammendrag:

Utgangspunkt blir EIBI-teamets erfaringer med å opprette, drifte og videreutvikle et kommunalt EIBI tilbud i Asker kommune. Jeg ønsker å si noe om (1) kort om implementering av EIBI i Asker, (2) Samarbeid med andre, (3) Nyanseringer av alt, (4) formidling, (5) sosial validitet, (6) kritikk mot EIBI, og (7) og atferdsanalysen og fremtiden.
10:45 - 11:05
Presentasjon #6
Atferds­analyse kan ikke stå alene
Willy Tore Mørch Universitetet i Tromsø
 

Sammendrag:

For å forstå individets utvikling og atferd må vi, i tillegg til atferdsanalysens begrepsapparat, også forstå evolusjonen (den fylogenetiske utviklingen), nevrobiologien (hjernens funksjon) og generell utviklingspsykologi (Den ontogenetiske utviklingen). Disse vitenskapene blir nødvendige referansevitenskaper til atferdsanalyse.
11:20 - 11:40
Presentasjon #7
Atferds­analysens utvikling på Island
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Denne forelesningen tar for seg hvordan atferdsanalysen har utviklet seg på Island, fra tiden som ledet opp til etablering av Icelandic Association for Behavior Analysis (ICE-ABA) i 2004 til i dag. Videre blir en introduksjon av den jobben ICE-ABA gjennomfører nå for å utbre atferdsanalyse i tiden fremover.
11:40 - 12:00
Presentasjon #8
Er vi atferdsanalytikere?
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Vi kaller oss atferdsanalytikere, men vi analyserer ikke atferd. Vi analyserer funksjoner. Egentlig burde vi kanskje kalle oss funksjonsanalytikere. Noen sitter med et inntrykk av at vi er opptatt av atferd, mens mange av oss, i virkeligheten, er detektiver som mest av alt er opptatt av sosial validitet. Jeg leste et sted at humanisme står i kontrast til behaviorisme. Den påstanden blir problematisert. Jeg minner samtidig om at B. F. Skinner ble tildelt prisen «Humanist of the Year» i 1972.
12:15 - 12:45
Presentasjon #9
Paneldiskusjon om atferds­analyse nå og fremover
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Willy Tore Mørch Norges Arktiske Universitet - Universitetet i Tromsø
Silje Haugland Universitetet i Agder
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
Marita Kvia Asker Kommune
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet
Dag Gladmann Sørheim
Lørdag 09:00 - 11:50
Symposium (Nystølsfjellet)
Begreper i atferds­analysen
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Både i faglig sammenheng, og i dagligtale, bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Av og til er det nyttig å ta et lite dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på, for å vurdere om det betyr noe i nærheten av det vi antar. Vi atferdsanalytikere søker å ha en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og da er presisjon i begrepsbruken en nødvendig forutsetning.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.

Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep og meninger blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske, kommunikative og kliniske implikasjoner. Det settes av 20 minutter til hvert innlegg, og tid til noen få spørsmål eller kommentarer på slutten av hvert innlegg. Rekkefølgen på innleggene vil bli slik de er presentert i programmet.
09:05 - 09:35
Presentasjon #1
Et atferdsanalytisk menneskesyn
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
 

Sammendrag:

Menneskesyn handler i stor grad om ontologiske og epistemologiske betraktninger av hva ved et menneske som er virkelig, og hvordan vi skal forstå det. Innenfor et menneskesyn forsøker man å forstå hvordan mennesket fungerer, og man gjør betraktninger rundt hvordan man skal tilnærme seg mennesker i ulike faser og situasjoner i livet når det er behov for endring av atferd. Så, hva er et menneske slik en atferdsanalytiker ser det? Om du ikke får svaret i denne presentasjonen, så vil det bli lagt frem noen betraktninger rundt det.
09:35 - 10:05
Presentasjon #2
Atferds­analyse og nevrovitenskap
Guro Granerud OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Vi har kommet dit at det er mulig å måle responser som ikke er observerbare med det blotte øye. Er slike målinger nyttige og hvordan kan vi i så fall nyttiggjøre oss disse? Under innlegger vil det argumenteres for atferdsanalyse og nevrovitenskap som komplimentære vitenskaper hvor begge hver for seg kan tilføre kunnskap og styrke den andre part.
10:20 - 10:50
Presentasjon #3
Årsaksbasert behandling – aktive og passive metoder
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Funksjonell atferdsanalytisk behandling kalles også årsaksbasert behandling. Dette er behandling som gjerne består av metoder som er aktive eller passive. Metodene skilles fra hverandre ved at de enten krever noe av personen, aktive. Eller at personen slipper å måtte gjøre noe selv, og miljøet tilrettelegges, passive. Forelesningen tar sikte på å se nærmere på om det alltid er like lett å skille disse fra hverandre. Samt at vi tar en runde innom hvordan aktive og passive metoder skiller seg fra metoder som brukes uavhengig av atferdens funksjon, såkalte standardmetoder.
10:50 - 11:20
Presentasjon #4
Nudge nudge, wink wink…
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

I 2021-artikkelen i NTA argumenterer Andersen og Dechsling for at nudging er klassisk paternalisme i de tilfellene hvor nudgingen ikke er utarbeidet i samhandling med den nudgede. Paternalisme må begrunnes prinsipielt. I tillegg argumenterer vi for at nudging er stimuluskontroll og prompting-prosedyrer. Ved å kategorisere nudging innenfor atferdsanalyse kan det pekes på hvilke etiske retningslinjer som bør følges. I dette innlegget vil vi gjøre rede for hvordan nudging bør forstås som stimuluskontroll og prompting.
11:20 - 11:50
Presentasjon #5
Automatisk forsterkning
Rolf Magnus Grung OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Begrepet automatisk forsterkning viser til forsterkere som ikke er formidlet av andre mennesker – altså forsterkning som er et dirkete produkt av selve atferden. Mye atferd er automatisk forsterket, og i en forekomst-studie av selvskading hos utviklingshemmede fremkom det at om lag en fjerdedel av tilfellene var opprettholdt ved automatisk forsterkning. Mange har nok opplevd at det er vanskelig å oppnå gode resultater av de tiltakene man iverksetter for å endre slik problematferd. En hypotese er at dette skyldes manglende kontroll på forsterkerne ettersom de ikke er formidlet av andre personer. Dermed virker atferden mindre sensitiv for det andre gjør (og ikke gjør). Og ja, det å redusere automatisk forsterket problematferd kan være meget krevende. Allikevel er det flere ulike forsterkningsbaserte tiltak som kan gi resultater. Disse bygger på en hypotese om hva de automatiske forsterkerne for atferden er, eller at andre atferdstopografier forsterkes, der disse igjen kan konkurrere med den automatisk forsterkede atferden. I forelesningen vil det gis en kort gjennomgang av hva automatisk forsterkning er, enkelte tegn på at atferden er automatisk forsterket vil beskrives og hvordan tiltak for å redusere slik problematferd kan gjennomføres.
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
ACT: Er det så mye mer enn folke­visdom om hvordan det er sunt å opptre?
Børge Holden
 

Sammendrag:

ACT (acceptance and commitment therapy, det vil si aksept- og forpliktelsesterapi) er en nyere atferdsanalytisk samtalebehandling som er en del av såkalt tredje generasjons samtalebehandling. ACT har mange tankevekkende synspunkter på vansker og endring, og mange kreative metoder for å oppnå endring. Spørsmålet er likevel hvor mye nytt ACT inneholder. Jeg vil argumentere for at grunnlaget for ACT ikke er så unikt vitenskapelig som det blir hevdet, og for at tankegangen ikke skiller seg så mye fra sunne holdninger, eller fra de bedre sidene ved folkevisdom, det vil si «god kulturell praksis».
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Atferds­analyse og skadeavverging - komplementær kompetanse. Hvorfor både skadeavvergingskompetanse og atferdsanalytisk kompetanse er nødvendig for å oppfylle formålene med HOL, kap 9
Karl Kristian Indreeide HAVA Omsorg AS
 

Sammendrag:

1. Hva er formålet med HOL, kap 9?
2. Hva menes med atferdsanalytisk kompetanse?
3. Hva menes med skadeavvergingskompetanse?
4. Hvordan kan skadeavvergende kompetanse gi bedre forutsetninger for atferdsanalysebaserte tiltak?
5. Hvordan kan atferdsanalytisk kompetanse gi bedre forutsetninger for måloppnåelse i skadeavvergende tiltak?
6. Er både atferdsanalytisk kompetanse og skadeavvergingskompetanse nødvendig for å oppfylle formålene med kap 9?