Mitt seminar

Ukjent bruker

Fredag 09:00 - 12:45

Symposium (Veslefjellhall 1)

Eksperimentelle studier innen stimuluskontroll og emergente relasjoner

Erik Arntzen

OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Symposiet vil omhandle eksperimenter i forskningsfronten innen området stimuluskontroll og emergente relasjoner spesielt. Det vil ble presentert noe av den forskningen som foregår i forskningsgruppen Eksperimentelle Studier av Kompleks Menneskelig Atferd ved OsloMet–Storbyuniversitetet. Både eksperimenter innen grunnforskning og “translational” forskning vil bli berørt. Symposiet vil starte med en kort oversikt og innføring om stimulusekvivalens. Deretter vil presentasjonene innebefatte eksperimenter innen områder som blant annet hvordan begreper etableres, observasjon av stimuli, overføring av stimulus funksjoner, betydning av fortrening, og elektroencefalografi.

Presentasjon #1

Effekter av fortrening med abstrakte og semantiske stimuli på etablering av stimulusekvivalens

Christian Evensen
Erik Arntzen	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)

Sammendrag:

Sammendrag er foreløpig ikke klart. Dette blir publisert så snart det foreligger.

Presentasjon #2

Ulike tilnærminger for å studere oppmerksomhet atferdsanalytisk – et doktorgradsprosjekt

Live Fay Braaten	OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)

Sammendrag:

Presentasjonen vil ta for seg doktorgradsarbeidet til Live Fay Braaten under veiledning av Professor Erik Arntzen. Hovedformålet med dette arbeidet har vært å studere det generiske begrepet oppmerksomhet i en atferdsanalytisk kontekst. Forskningen som presenteres baserer seg på tre ulike tilnærminger for å studere oppmerksomhet eksperimentelt. I studie 1 og 2 ble overselektivitet eller selektiv oppmerksomhet studert ved å etablere betingede diskriminasjoner med sammensatte stimuli som bestod av form og farge. Treningsprosedyren, matching-to-sample (MTS), ble etterfulgt av en test der de to elementene i de sammensatte stimuliene ble separert og testet individuelt for å undersøke hvilken del av stimuli deltakerne var «oppmerksom mot» eller kontrollerte deltakers respondering. I studie 3 ble effekten meningsfulle stimuli har på øyebevegelser i en MTS-prosedyre og ved respondering i henhold til stimulusekvivalensrelasjoner undersøkt. I dette eksperimentet ble øyebevegelser målt med eye-tracking utstyr. Den fjerde studien brukte også eye-tracking utstyr for å undersøke den sensoriske terskelen for perifert syn i en MTS-prosedyre. Denne studien var designet for å teste øyet som et sanseorgan og diskutere bruken av øyebevegelsesmåling i stimuluskontrollforskning. Overordnet bekrefter dette arbeidet at oppmerksomhet er ikke ett enkelt fenomen, men ulike atferdsmessige prosesser som må studeres og analyseres enkeltvis.

Presentasjon #3

Kan øyebevegelser forutsi delayed emergens?

Steffen Hansen
Erik Arntzen	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)

Sammendrag:

Nylige funn innen forskning på variasjon i øyebevegelser under betinget diskriminasjonstrening antyder at øyebevegelser kan predikere delayed emergens. For å teste hypotesen vår ble atten deltakere, ni kvinner og ni menn, tilfeldig plassert i en av tre eksperimentelle grupper—hver gruppe gikk gjennom betinget diskriminasjonstrening, matching-to-sampleprosedyrer (MTS), etterfulgt av test for dannelse av stimulusekvivalensklasser, med enten many-to-one (MTO), one-to-many (OTM), eller linear series (LS) treningsstruktur. I de tre eksperimentelle gruppene ble betinget relasjoner trent samtidig og heretter testet for dannelse av fem potensielle 3-medlems ekvivalensklasser. Øyefikseringstid og antall øyefikseringer til utvalgs- og sammenlikningsstimuli ble målt under betinget diskriminasjonstrening og tester for dannelse av ekvivalensklasser. Deltakere som ikke dannet ekvivalensklasser, ble bedt om å ta testen på nytt umiddelbart etter den første testen. Ni deltakere (MTO=3; OTM=5; og LS=1) dannet ekvivalensklasser på den første testen og fem deltakere (MTO=2; OTM=1; og LS= 2) dannet ekvivalensklasser på oppfølgingstesten (dvs., delayed emergens). Nok så interessant, de fleste deltakerne målte lengre øyefikseringstider og flere øyefikseringer til korrekt sammenlikningsstimuli (dvs., S+ stimuli) enn til ukorrekte sammenligningsstimuli (dvs., S- stimuli), uavhengig av dannelse av ekvivalensklasser på den første testen; resultater for de fleste av deltakerne med dette øyebevegelsesmønster viste videre, at de som ikke dannet ekvivalensklasser på den første testen, ofte påviste delayed emergens ved en umiddelbar oppfølgingstest—et funn som viser øyebevegelsers evne til å forutsi delayed emergens.

Presentasjon #4

Stimulusekvivalens og N400

Guro Granerud
Erik Arntzen	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)
Torbjørn Elvsåshagen	(krediteres)
Christoffer Hatlestad-Hall	(krediteres)
Eva Malt	(krediteres)

Sammendrag:

N400 er er event-relatert potensial (ERP) målt ut av gjennomsnitt EEG knyttet til en konkret stimulering som en oppgave som skal løses. N400 er en dip i ERP ca 400 ms etter presentasjon av urelaterte stimuluspar sammenlignet med relaterte. I dette foredraget legges frem data fra forsøk med deltagere med og uten en autisme diagnose, både relasjoner bestående av ord og bilder/symboler relatert gjennom symmetri og transitiviter/ekvivalens. Resultatene viser en signifikant N400 hos begge grupper med begge typer stimuli, både ord og bilder/symboler.

Presentasjon #5

Betinget diskriminasjon og etablering av stimulusklasser på skolen

Hanna Steinunn Steingrimsdottir	OsloMet - storbyuniversitetet
Arna Yr Arnardottir	(krediteres)
Erik Arntzen	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)

Sammendrag:

Betinget diskriminasjon har vært brukt for å etablere diverse akademiske ferdigheter, som for eksempel statistikk, visuelle analyser av grafer og geografi. Deltakerne i de studiene har vært for eksempel barn med utviklingshemming eller autisme og yngre voksne på universitet. I denne studien ble mange-til-en treningsstruktur og enkel-til-kompleks treningsprotokoll brukt for å etablere stimulusklasser som inneholdt bilde av klokke og to ulike fremstillinger av tid med tall (13:00 eller 1:00). Deltakerne i studien var elever diagnostisert med utviklingshemming og/eller autisme som hadde som må å lære og kjenne klokka på sin individuelle plan. Studien ble gjennomført på skolen der elevene studerte. Betinget diskriminasjonstreningen ble gjennomført ved bruk av datamaskin og berøringsskjerm der elevene kunne trykke på de ulike stimuliene. Resultatene fra studien blir gjennomgått og diskutert.