Mitt seminar
Ukjent bruker
Fredag 09:00 - 12:45
Symposium (Veslefjellhall 1)
Eksperimentelle studier innen stimuluskontroll og emergente relasjoner
Erik Arntzen
OsloMet - storbyuniversitetet
Sammendrag:
Symposiet vil omhandle eksperimenter i forskningsfronten innen området stimuluskontroll og emergente relasjoner spesielt. Det vil ble presentert noe av den forskningen som foregår i forskningsgruppen Eksperimentelle Studier av Kompleks Menneskelig Atferd ved OsloMet–Storbyuniversitetet. Både eksperimenter innen grunnforskning og “translational” forskning vil bli berørt. Symposiet vil starte med en kort oversikt og innføring om stimulusekvivalens. Deretter vil presentasjonene innebefatte eksperimenter innen områder som blant annet hvordan begreper etableres, observasjon av stimuli, overføring av stimulus funksjoner, betydning av fortrening, og elektroencefalografi.
09:00 - 09:30
Presentasjon #1
Effekter av fortrening med abstrakte og semantiske stimuli på etablering av stimulusekvivalens
Christian Evensen
Erik Arntzen
(krediteres)
OsloMet - storbyuniversitetet
09:30 - 10:00
Presentasjon #2
Ulike tilnærminger for å studere oppmerksomhet atferdsanalytisk – et doktorgradsprosjekt
Live Fay Braaten
OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen
(krediteres)
OsloMet - storbyuniversitetet
Sammendrag:
Presentasjonen vil ta for seg doktorgradsarbeidet til Live Fay Braaten under veiledning av Professor Erik Arntzen. Hovedformålet med dette arbeidet har vært å studere det generiske begrepet oppmerksomhet i en atferdsanalytisk kontekst. Forskningen som presenteres baserer seg på tre ulike tilnærminger for å studere oppmerksomhet eksperimentelt. I studie 1 og 2 ble overselektivitet eller selektiv oppmerksomhet studert ved å etablere betingede diskriminasjoner med sammensatte stimuli som bestod av form og farge. Treningsprosedyren, matching-to-sample (MTS), ble etterfulgt av en test der de to elementene i de sammensatte stimuliene ble separert og testet individuelt for å undersøke hvilken del av stimuli deltakerne var «oppmerksom mot» eller kontrollerte deltakers respondering. I studie 3 ble effekten meningsfulle stimuli har på øyebevegelser i en MTS-prosedyre og ved respondering i henhold til stimulusekvivalensrelasjoner undersøkt. I dette eksperimentet ble øyebevegelser målt med eye-tracking utstyr. Den fjerde studien brukte også eye-tracking utstyr for å undersøke den sensoriske terskelen for perifert syn i en MTS-prosedyre. Denne studien var designet for å teste øyet som et sanseorgan og diskutere bruken av øyebevegelsesmåling i stimuluskontrollforskning. Overordnet bekrefter dette arbeidet at oppmerksomhet er ikke ett enkelt fenomen, men ulike atferdsmessige prosesser som må studeres og analyseres enkeltvis.
10:15 - 10:45
Presentasjon #3
Kan øyebevegelser forutsi delayed emergens?
Steffen Hansen
Erik Arntzen
(krediteres)
OsloMet - storbyuniversitetet
Sammendrag:
Nylige funn innen forskning på variasjon i øyebevegelser under betinget diskriminasjonstrening antyder at øyebevegelser kan predikere delayed emergens. For å teste hypotesen vår ble atten deltakere, ni kvinner og ni menn, tilfeldig plassert i en av tre eksperimentelle grupper—hver gruppe gikk gjennom betinget diskriminasjonstrening, matching-to-sampleprosedyrer (MTS), etterfulgt av test for dannelse av stimulusekvivalensklasser, med enten many-to-one (MTO), one-to-many (OTM), eller linear series (LS) treningsstruktur. I de tre eksperimentelle gruppene ble betinget relasjoner trent samtidig og heretter testet for dannelse av fem potensielle 3-medlems ekvivalensklasser. Øyefikseringstid og antall øyefikseringer til utvalgs- og sammenlikningsstimuli ble målt under betinget diskriminasjonstrening og tester for dannelse av ekvivalensklasser. Deltakere som ikke dannet ekvivalensklasser, ble bedt om å ta testen på nytt umiddelbart etter den første testen. Ni deltakere (MTO=3; OTM=5; og LS=1) dannet ekvivalensklasser på den første testen og fem deltakere (MTO=2; OTM=1; og LS= 2) dannet ekvivalensklasser på oppfølgingstesten (dvs., delayed emergens). Nok så interessant, de fleste deltakerne målte lengre øyefikseringstider og flere øyefikseringer til korrekt sammenlikningsstimuli (dvs., S+ stimuli) enn til ukorrekte sammenligningsstimuli (dvs., S- stimuli), uavhengig av dannelse av ekvivalensklasser på den første testen; resultater for de fleste av deltakerne med dette øyebevegelsesmønster viste videre, at de som ikke dannet ekvivalensklasser på den første testen, ofte påviste delayed emergens ved en umiddelbar oppfølgingstest—et funn som viser øyebevegelsers evne til å forutsi delayed emergens.
10:45 - 11:15
Presentasjon #4
Stimulusekvivalens og N400
Guro Granerud
Erik Arntzen
(krediteres)
OsloMet - storbyuniversitetet
Torbjørn Elvsåshagen
(krediteres)
Christoffer Hatlestad-Hall
(krediteres)
Eva Malt
(krediteres)
Sammendrag:
N400 er er event-relatert potensial (ERP) målt ut av gjennomsnitt EEG knyttet til en konkret stimulering som en oppgave som skal løses. N400 er en dip i ERP ca 400 ms etter presentasjon av urelaterte stimuluspar sammenlignet med relaterte. I dette foredraget legges frem data fra forsøk med deltagere med og uten en autisme diagnose, både relasjoner bestående av ord og bilder/symboler relatert gjennom symmetri og transitiviter/ekvivalens. Resultatene viser en signifikant N400 hos begge grupper med begge typer stimuli, både ord og bilder/symboler.
11:30 - 12:00
Presentasjon #5
Differential outcome procedure and stimulus class formation
Hanna Steinunn Steingrimsdottir
OsloMet - storbyuniversitetet
Eva Ósk Vilhjálmsdóttir
(krediteres)
Erik Arntzen
(krediteres)
OsloMet - storbyuniversitetet
Sammendrag:
When establishing stimulus classes, the consequences presented for the participant may either be the same across classes (e.g., “good”), or class-specific (e.g., “good” presented consequently following stimulus-stimulus relation of one class, and “you are correct” following stimulus-stimulus relation in another class). The purpose of the current study was to (1) compare the acquisition of baseline conditional discriminations in younger and older adults, (2) study the effect of the differential outcomes on the establishment of conditional discriminations, and (3) compare equivalence class formation in younger and older adults. 12 younger adults (20-30 years old), and 12 older adults (67+ years old) participated in the study. Participants were exposed to computerized matching-to-sample for the establishment of three stimulus classes, with three members each. If a participant responded with 50% or less correct after repeated exposure to the first three baseline conditional discriminations (180 training trials), the participant was exposed to a differential outcome procedure (DOP) for evaluation of whether such a procedure may facilitate the establishment of the baseline conditional discrimination. Five participants in the older adult group received additional DOP training. Two of those established the AB baseline conditional discrimination. The results for equivalence class formation showed that one third of participants who established baseline conditional discrimination where consequences were not class-specific, responded in accordance with stimulus equivalence whereas none of the older adults exposed to DOP responded in accordance with equivalence., one third of the participants 33% of the older adults’ group, and only 50% of the younger group.
12:00 - 12:30
Presentasjon #6
Talk-Aloud Prosedyre Under Utvidelse av Ekvivalensklasser Gjennom Enkel Diskriminasjonstrening
Linn Adriana Thomassen
(krediteres)
Erik Arntzen
OsloMet - storbyuniversitetet
Sammendrag:
Få eksperimenter har brukt sortering (SRT) for å dokumentere utvidelse av klassene. Matching-to-sample (MTS) ble brukt for å trene tolv betingede diskriminasjoner i en lineær treningsstruktur (A->B->C->D->E), hvor påfølgende sorteringstester dokumenterte partisjonering av tre klasser med fem medlemmer hos 24 deltakere. Deltakere ble randomisert til to grupper, og en Talk-Aloud Prosedyre (TAP) ble administrert under faser for klassekspansjon. Mulig ekspansjon av klassestørrelse ble gjennomført ved å etablere antall tastetrykk som funksjon til hver av C-medlemmene (C1; to tastetrykk, C2; fire tastetrykk, C3; seks tastetrykk) gjennom enkel diskriminasjonstrening, og testet for overføring av funksjon til nye F-stimuli bestående av prikker på terninger (F1; to prikker, F2; fire prikker, F3; seks prikker). Ekspansjonstest (AF, BF, DF, EF) ble kun administrert for Gruppe 2. Videre gjennomgikk begge grupper samme testsekvens (SRT->MTS->SRT). Utvidelse av klassene ble dokumentert på tvers av testformater hos ni deltakere i Gruppe 1, og syv deltakere i Gruppe 2. Resultatene viser at ekspansjonstest ikke hadde betydning for testresultatene, og at utvidelse av klassene kan dokumentere med sorteringstester. Verbale data fra TAP viser at deltakerne snakker i 90 % av tilfelle, og nesten 1:1 korrespondanse mellom hva deltakeren sier og gjør. Videre identifiseres former for subtil stimuluskontroll som både fasiliterer for og hindrer emergens av ekvivalensklasser.