Nøkkelord:
utfordrende atferd, tvang, kroppskontakt, differensiell forsterkning, alternativ atferd, utviklingshemming, autisme, emosjonsregulering, atferdsanalyse
Sammendrag:
Erfaringer fra praksis tyder på at skadeavvergende holdetiltak kan virke forsterkende på utfordrende atferd hos enkelte personer med store kognitive funksjonsnedsettelser. Dette kan ha sammenheng med at denne gruppen har utfordringer med emosjonsregulering, og mangler adaptive strategier for å regulere seg selv. Det å bli holdt kan for disse menneskene være den mest effektive måten å oppnå en slik regulering.
Målpersonen for casen (TM) er en voksen person med alvorlig utviklingshemming, autisme og ADHD, samt trolig traumer fra belastning i oppveksten. TM er nonverbal og fysisk velfungerende. TM har en lang historikk med voldelig atferd mot seg selv og andre. TM bor i en kommunal omsorgsbolig. Funksjonelle analyser viser at TM oppsøker å bli holdt gjennom å gå til angrep på personalet. Dette tyder på at angrep er under negativ forsterkningskontroll, ved at holding hjelper TM med å regulere seg når h*n er urolig. TM oppsøker også holding ved å hekte armen sin i armen til personalet. Dette medfører betydelig lavere skaderisiko for målpersonen og personalet enn ved angrep. Tiltaket i casen gikk ut på å gå inn i holdetiltak hver gang TM fremviste atferden “hekte arm”, på samme måte som ved angrep. Basert på hypotesen om at atferdene har lik funksjon, ville dette kunne redusere angrep mot personale ved å gi TM en alternativ strategi for å oppnå samme forsterker. Tiltaket kan dermed beskrives som DRA uten ekstinksjon. Etter at tiltaket ble innført, ble det registrert en betydelig reduksjon i forekomst av angrep på personalet, samt en betydelig reduksjon i tvangsbruk. Tiltaket er regulert gjennom kapittel 9-vedtaket til målpersonen.
Innlegget vil presentere effekten av tiltaket, diskutere studiens styrker og svakheter, og de etiske sidene ved et slikt tiltak. Dataene i studien er basert på registreringer gjort i hverdagen av personalet som jobber med TM. Dataene er basert på frekvensregistrering av målatferder, og frekvens- og varighetsregistrering av tvangstiltak. Studien har et AB-design.