Mitt seminar

Ukjent bruker

Torsdag 16:00 - 16:45

Forelesning (Storefjellhall 1)

PAX i skolen En generisk klasseromsintervensjon

Marie Røhme Aunemo

Nøkkelord: PAX, klasseromsintervensjon, elevatferd

Sammendrag:

PAX i skolen er en evidensbasert klasseromsintervensjon med formål om å styrke elevenes kompetanse i en rekke ferdigheter, blant annet selvregulering, robusthet og samarbeid. På bakgrunn av femti år med forskning har PAX allerede blitt prøvd ut i flere land, blant annet i Sverige og Estland, med gode resultater innen arbeidsro og samarbeid mellom elevene i og utenfor klasserommet. På bakgrunn av disse resultatene skal effektene av PAX testes ut i Norge, med lærer og elever på barnetrinnet, fra 1.-4. trinn.

Fredag 09:00 - 13:45

Symposium (Storefjellhall 1)

Tidlig Intervensjon for Barn med Autisme; Aktuelle Tema

Sigmund Eldevik

OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

Et bredt og variert utvalg av tema som er aktuelle for de som jobber med barn og unge med ASD

Presentasjon #1

Prediktorer for utkomme EIBI; Nye analyser

Svein Eikeseth	OsloMet - storbyuniversitetet
Marita Andreassen	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)
Sigmund Eldevik	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)

Sammendrag:

Vil presentere ulike prediktorer for Outcomes av EIBI

Presentasjon #2

Kvalitetstandard for EIBI

Silje Nikolaisen	Senter for Tidlig Intervensjon, PPT, Oslo Kommune
Sigmund Eldevik	OsloMet - storbyuniversitetet (krediteres)

Sammendrag:

Vi har revidert en kvalitetsstandard for å evaluere og forbedre kvaliteten på individuelle EIBI-programmer. Standardene skåres basert på logikken til Periodic Service Review. Basert på elementene i EIBI har vi laget en sjekkliste som vi anser for å representere et optimalt EIBI-program. Noen av punktene tillegges høyere vekt (for eksempel intensitet av intervensjon). Standardene har målbare mål (gjort/ikke gjort) for alle involverte parter (veiledere, terapeuter, foreldre, ansatte). Vi rapporterer kvalitetsdata fra individuelle programmer samlet inn over en 6 måneders periode og diskuterer hva vi har funnet å være de vanligste utfordringene vi står overfor når det gjelder å tilby EIBI av høy kvalitet.

Presentasjon #3

Outcome for Children with Autism Receiving Intensive Behavioral Intervention: A Comparison Controlled Study Effectiveness of Intensive Behavioral Intervention model created by Krantz and McClannahan in children with Autism Spectrum Disorder (ASD) - Institute for Child Development, Poland.

Anna Budzinska	Institute for Child Development, Poland (krediteres)
Iwona Ruta-Sominka	Institute for Child Development, Poland (krediteres)
Marta Wojcik	Institute for Child Development, Poland (krediteres)
Svein Eikeseth	OsloMet - storbyuniversitetet

Sammendrag:

We will present outcome for children with autism receiving intensive behavioral intervention. The compares the outcomes of 25 children receiving Intensive Behavioral Intervention (IBI) in IWRD to the outcomes of 14 children receiving autism-specific, eclectic special education in other kindergartens for children with autism in Poland. In our presentation we will show the outcomes for children receiving treatment in IWRD. All the participants were assessed at intake and after 14 months of therapy with Psychoeducational Profile – Revised (PEP-R; Schopler et al., 1990, 1995), the Vineland Adaptive Behavior Scales-II (VABS-II; Sparrow, et al., 2005), and the Childhood Autism Rating Scale (CARS-2; Schopler et al., 2010). We will also present the use of applied behavior analysis techniques such as activity schedules, scripts and script-fading procedures, discrete trial training, incidental teaching, and videomodeling in everyday therapy.

Presentasjon #4

Effekt av EIBI og en «light-variant» i Asker kommune

Marita Kvia	Asker Kommune
Hanne Thorhallsson	Asker Kommune
Magdalena Stepanowicz	Asker Kommune (krediteres)
Sofia Sevastopoulou	Asker Kommune (krediteres)
Anna Maria Oleksiak	Asker Kommune (krediteres)

Sammendrag:

Vi startet å implementere EIBI i Asker kommune høsten 2015, og vi har nå gjort oss noen erfaringer med hva som skal til for å lykkes med å drive EIBI kommunalt. Vi har utviklet to forskjellige opplæringer; Den ene opplæringen er EIBI. Den andre opplæringen er en atferdsanalytisk tilnærming til læring med andre rammebetingelser enn for EIBI. Den andre opplæringen er for barn som enten har hatt EIBI i en periode og at vi av ulike årsaker avslutter EIBI, eller for barn som har mindre enn ett år igjen i barnehagen når de får ASF.
Presentasjonen inneholder (1) en kjapp innføring i hvordan vi driver EIBI og hva «light-varianten» går ut på, (2) oppdaterte data på effekt i alle EIBI-saker vi har hatt, og (3) foreløpige data på effekt fra opplæring med en atferdsanalytisk tilnærming, og (4) hva er veien videre for oss.

Presentasjon #5

Effekt av e-læringskurs i opplæring av grunnleggende kunnskap om EIBI

Lena Opsahl

OsloMet

Sammendrag:

OsloMet har, i samarbeid med Oslo kommune, og de regionale nettverkene for EIBI i Norge, utarbeidet et e-læringskurs med mål om å gi grunnleggende kunnskap om EIBI mot personer som gir opplæring til barn med ASF. E-læringskurset er et omfattende kurs med ti moduler og 17 quizer som omhandler kunnskap om autismespekterforstyrrelser, atferdsanalyse og EIBI.
Deltakerne i studien har gjennomført flere pretester, posttest og en oppfølgingstest etter ca åtte uker. Kurset blir gjennomgått i likhet med resultater og en diskusjon om mulige endringer.

Presentasjon #6

Kan bruk av en digitale plattform bidra til bedre og mer effektiv oppfølging av barn med autisme?

Cliff Baluyot	Sunstone
Lesley Ann Sand	Sunstone
Erling Haugstad	Sunstone (krediteres)

Sammendrag:

De aller fleste som jobber med EIBI i Norge benytter penn og papir for å planlegge og strukturere opplæring samt registrere data. Dette er tidkrevende og lite effektivt, og utgjør for mange en betydelig utfordring i en travel hverdag. I tillegg opplever flere utfordringer med å oppnå effektiv kommunikasjon mellom foresatte, pedagoger og veileder. Kan bruk av den digitale plattformen Pathways bidra til bedre og mer effektiv oppfølging? Foreløpige funn fra tre pilot-barnehager viser at oppfølgingen og strukturering av EIBI blir bedre og at kommunikasjon blir enklere.

Presentasjon #7

Forbedring av læringsmiljø i barnehager som har barn med ASD

Hege Tryggestad

OsloMet

Sammendrag:

De siste 20 årene har det vært en stor økning av antall barnehageplasser i Norge, og i 2021 gikk nesten alle barn mellom 1-5 år i barnehagen. Høy barnehagedekning gjør barnehagen til en viktig arena for tidlig innsats, men det er bekymringer knyttet til om kvantitet har gått på bekostning av kvalitet i barnehagene. Vi ser blant annet at implementering av empirisk støttet opplæring for barn med særskilte opplæringsbehov, er forbundet med flere utfordringer.
Presentasjonen vil omhandle noen av disse utfordringene og resultater av en studie gjennomført i tre barnehager. Hensikten med studien var å undersøke: a) effekten av personalopplæring og veiledning på læringsmiljøet i avdelingen hvor det går barn med særskilte opplæringsbehov, b) om endring i læringsmiljø ville ha betydning for kvaliteten på den spesialpedagogiske hjelpen til barn med ASF, og c) effekten av personalopplæring og veiledning på ansattes ferdigheter i å tilrettelegge, oppdage og gjennomføre effektive læringsenheter i løpet av en rutinesituasjon i barnehagen.

Presentasjon #8

Etablering av bilde-kommunikasjon i naturlige situasjoner

Mariann Lauritsen	Lillestrøm PPA
Hilde Hauge	Lillestrøm PPA
Elisabeth Ulvestad Rustebakke	Lillestrøm PPA

Sammendrag:

Etablering av bilde-kommunikasjon er et viktig prioriteringsområde for mange barn med autismespekterforstyrrelser og lite til ingen verbalkommunikasjon. En godt dokumentert metode for å etablere dette er Picture Exchange Communication System (PECS). Bruk av PECS legger opp til å starte opplæringen på et eget rom med to voksne og kan være krevende å gjennomføre med de tilgjengelige ressursene som er i vanlige norske barnehager. Vi vil gå gjennom hvordan bilde-kommunikasjon er blitt etablert i naturlige situasjoner, utført av grunnbemanningen på avdelingen til barna. Det ble tatt utgangspunkt i PECS som prosedyre og tilpasningene som ble gjort for hvert enkelt barn blir gjennomgått.

Presentasjon #9

Opplæring av ferdigheter innenfor felles oppmerksomhet kan gi bedring av sosialt samspill i familien.

Janne Fossnes

Sykehuset Innlandet HF

Presentasjon #10

Etablering av samarbeidsatferd

Jørn Isaksen

Høgskolen i Innlandet

Presentasjon #11

Sufficient Exemplar Trening Organisert i Matriser

Sigmund Eldevik	OsloMet
Oda Aarestad	(krediteres)
Samantha Ridout	(krediteres)

Presentasjon #12

Trinnvis tiltaksmodell mot vanlige søvnvansker hos små barn med autisme

Roy Salomonsen

Universitetssykehuset Nord Norge

Sammendrag:

Det presenteres prinsipper og systematikk i behandling av vanlige søvnvansker hos barn med autisme som strever med lang innsovningstid, motstand mot legging, samsoving og nattevåking.

Fredag 09:00 - 09:45

Symposium (Storefjellhall 3)

Reduksjon av stereotyp atferd

Petur Ingi Petursson

Oslo universitetssykehus

Sammendrag:

Stereotypi som opprettholdes av automatisk forsterkning er utfordrende å behandle ettersom forsterkere ikke er direkte tilgjengelige og påvirkbare. Empirisk støttede behandlingsformer av den type stereotypi kommer i all hovedsak fra anvendt atferdsanalyse. To kasuistikker med ulike innfallsvinkler til behandling belyser temaet i dette mini- symposiet.

Presentasjon #1

Kasuistikk 1

Arnt Gisnås

Oslo universitetssykehus

Sammendrag:

Behandlingen av stereotypi hos en voksen dame er gjort med kombinasjonen verbal operant trening (VOT) og responsforstyrrelse med omdirigering (RIRD). Data fra funksjonelle analyser og klinisk behandling vil bli fremlagt.

Presentasjon #2

Kasuistikk 2

Kjetil Asprusten

Oslo universitetssykehus

Sammendrag:

Behandling av stereotypi hos en ung kvinne er gjort med kombinasjonen funksjonell ferdighetstrening og avbrytelse hvis forekomst av stereotyp atferd via såkalt chained schedule. Data fra funksjonell analyse, og behandlinger; (først RIRD), så med chained schedule gjennomgås.

Lørdag 09:00 - 12:45

Symposium (Syningen)

Variabler som påvirker bidireksjonal naming og felles oppmerksomhet Å lære nye ord ut fra tilfeldige erfaringer i naturlige situasjoner

Heidi Skorge Olaff	OsloMet - storbyuniversitetet
Per Holth	OsloMet - storbyuniversitetet

Nøkkelord: Verbal atferd, bidireksjonal naming, felles oppmerksomhet, intervensjon, joint controll, sosialt betingede forsterkere

Sammendrag:

Når bidireksjonal naming (BiN) oppstår i et barns repertoar lærer barnet nye ord på ting––både snakker- og lytterresponser, uten at dette verken er trent eller forsterket. BiN består av en rekke undergrupper, blant annet full BiN som innebærer at både snakker- og lytterresponser oppstår som et produkt av at barnet har observert en tilfeldig tact i sine omgivelser. Symposiet har til hensikt å presentere ulike forskningsfunn på variabler som påvirker BiN og fellesoppmerksom (joint attention; JA) som er gjennomført i Norge. Variabler som vil ble belyst er ulike intervensjoner som har dokumentert effekt på styrking av BiN, som multiple-exemplar instruction, multiple-exemplar training, single-exemplar instruction, joint control trening, repetert testing og betinging av sosiale konsekvenser. Ulike måter å etablere betingede sosiale forsterkere på vil bli belyst, sammen med hvorfor dette er viktig i etablering av JA og BiN. Uten JA er språkopplæring, og ikke minst BiN utfordrende. Symposiet vil bidra til hvordan felles oppmerksomhet, betingede forsterkere og BiN henger sammen.

Presentasjon #1

Bidireksjonal naming og dets undergrupper––Hva er det? Ulike variabler som kan påvirke bidireksjonal naming

Per Holth

OsloMet––Storbyuniversitetet

Nøkkelord: Bidireksjonal naming, undergrupper

Sammendrag:

BiN er en beskrivelse av hvordan snakker- og lytterresponser integreres i et individs repertoar. Eksempler på BiN og hvorfor disse ferdighetene er viktig i barns språkutvikling vil bli belyst. Miguel (2016; 2018) beskrev flere undergrupper av BiN som Common Bidirectional Naming (C-BiN), Intraverbal Bidirectional Naming (I-BiN) og Joint Control, Visual Bidirectional Naming (V-BiN), i tillegg til Full bidireksjonal naming (F-BiN; Greer & Longano, 2010). Hva som skiller de ulike undergruppene vil utdypes, samt hvilke konsekvenser som forsterker og opprettholder BiN under naturlige betingelser. Innlegget vil også kaste lys på hvilke prerekvisitter (f.eks. felles oppmerksomhet) som er nødvendig for at BiN kan oppstå i et barns verbale repertoar. En oversikt over ulike variabler som kan påvirke BiN vil bli presentert, som intervensjon, testing (probing) av BiN, kilde til forsterkning, og prerekvisitter.

Presentasjon #2

Effektive intervensjoner for å styrke bidireksjnal naming––En systematisk litteraturgjennomgang

Vibeke Haaland	Ecura Veiledning og habilitering
Heidi Skorge Olaff	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)

Nøkkelord: Bidireksjonal naming, effektive intervensjoner

Sammendrag:

Horne og Lowe (1996) introduserte naming som en høyere-ordens operan og en milepæl i språkutvikling. Når naming er etablert, kan individet demoinstrere både lytter- og snakkerresponser til ukjente stimuli, fra ganske enkelt å observere andre personer tacts (jf. full bidireksjonal naming; F-BiN). Hensikten med denne studien var å identifisere effektive atferdsanalytiske intervensjoner som vellykket styrker F-BiN hos barn, publisert mellom den banebrytende publikasjonen til Horne og Lowe i 1996 og 2020. En systematisk litteraturgjennomgang identifiserte 22 empiriske studier som møtte forutbestemte inklusjonskriterier. Disse studiene ble analysert i henhold til deltakere, kartleggingsverktøy, eksperimentelle design, måling av BiN, intervensjon som ble tilbudt og kvaliteten på eksperimentene––relabilitet og behandlingsintegritet. Resultatene viste at BiN oppsto vellykket I åtte multiple-exemplar instruksjon studier. Fire studier demonstrerte at stimulus-stimulus paring var effektiv intervensjon for å etablere BiN. Seks enkeltintervensjoner ledet til emergens av BiN, slik som intensiv tacttrening, ekkoikktrening, peer-yoked contingency, tilfeldig språklæringserfaring og betinging av sosiale forsterkere, visuelle- og auditive stimuli som forsterkere, men replikasjon av disse studiene er nødvendig. Anbefalinger av prosedyrer som styrker BiN vil bli diskutert, sammen med relevante atferdsanalytiske prinsipper som bidrar til å gjøre intervensjonene vellykket.

Presentasjon #3

Etablering av bidireksjonal naming Effekten av multiple-exemplar instruction

Heidi Skorge Olaff	OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)

Nøkkelord: Bidireksjonal naming, intervensjon, autisme, testing av bidireksjonal naming, testrekkefølge

Sammendrag:

Testing av BiN forgår vanligvis i to faser: (1) Namingerfaring, deltakerne observerer voksnes tacts av utvalgsstimuli under matching-to-sample oppgaver og (2) BiN probes hvor alle responstypene som inkluderes i BiN testes, tacts, manded tacts, og lytterresponser. Vanligvis testes BiN-responser ved å teste lytter-før snakker responser. Hensikten med Studie 1 var å undersøke effekten av multiple- exemplar instruction (MEI) og om testing av snakker-før-lytterresponser kunne øke effekten på BiN. Hovedfunnet i Studie 1 var at BiN-ferdigheter økte som et resultat MEI hos tre barn med autismespekterforstyrrelser. Dermed støtter denne studien tidligere studier som viser at en historie med MEI kan bidra til at BiN oppstår. Studien viste derimot en svakere økning av antall BiN-ferdigheter sammenlignet med andre studier som tester lytter-før-snakker ferdigheter.

Presentasjon #4

Repetert testing av bidireksjonal naming og multiple-exemplar instruction

Heidi Skorge Olaff	OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)

Nøkkelord: Reptert testing, bidireksjonal naming, multiple-exemplar instruction

Sammendrag:

Hensikten med studien var å undersøke hvorvidt repetert testing kunne styrke BiN. Dersom BiN ikke oppsto etter fem BiN-probes, ble MEI introdusert. Studien inkluderte ni førskolebarn, med autisme eller en språkforsinkelse, som ble tilfeldig fordelt til tre ulike betingelser: (1) tre deltakere ble utsatt for fem BiN-probes, mens deltakerne under de to øvrige betingelsene mottok to BiN-probes, for så å motta MEI. Det eneste som skilte de siste betingelsene var testrekkefølge: (2) testrekkefølgen snakker-før-lytterresponser eller (3) testing av lytter-før-snakkerresponser. Studien undersøkte også hvorvidt etablerte ferdigheter ble oppretthold en måned etter at intervensjonen var avsluttet. Hovedfunnet i studien var at repetert probing etablerte BiN hos to deltakere, mens hos de øvrige deltakerne oppsto BiN som et resultat av MEI. Vi fant ingen vesentlig forskjell på testrekkefølgene, unntatt under generative probes hvor kun lytterresponser oppsto ved testing av snakker-før-lytterresponser. Derimot når testrekkefølgen lytter-før-snakkerresponser ble brukt ble begge repertoarer demonstrert hos halvparten av deltakerne som mottok MEI. Alt i alt, under en-måned-follow-up viste opprettholdelse av lytterferdigheter hos syv av ni deltakere, mens tacts ble oppretthold hos tre av dem.

Presentasjon #5

En sammenligning av to prosedyrer for å styrke bidireksjonal naming: Multiple- exemplar instruction og single-exemplar instruction

Terese Remseth Andresen	OsloMet––Storbyuniversitetet
Heidi Skorge Olaff	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet

Nøkkelord: Bidirkesjonal naming, sammenligningsstudie, multiple-exemplar instruction, single-exemplar intruction

Sammendrag:

Greer et al. (2007) fant at multiple-exemplar instruction (MEI) var effektiv for å etablere BiN, mens derimot single-exemplar instruction (SEI) viste begrenset effekt. Hensikt med studien var å replikere Greer et al. (2007). Studien inkluderte seks barn med språkforsinkelser eller barn med autismespekterforstyrrelser. Barna ble delt inn to grupper, en eksperimentgruppe som mottok MEI og en kontrollgruppe som mottok SEI. Dersom kontrollgruppen ikke etablerte BiN som et resultat av SEI, ble MEI introdusert. I motsetning til tidligere forskning ble namingerfaringen repetert hvis barnet ikke oppnådde emergenskriteriet for BiN-ferdigheter. Resultatet viste at BiN ikke oppsto før namingerfaringen ble repetert hos en av tre MEI-deltakere. En deltaker etablerte BiN under SEI betingelsen uten repetisjon av namingerfaringen. Funnene indikerer at namingerfaringen kan lede til flere emergente responser etter en historie med MEI, men SEI kan også lede til etablering av BiN-ferdigheter. Studien bekreftet ikke funnene i Greer et al. (2007)––derfor er videre forskning nødvendig.

Presentasjon #6

Serial Multiple Exemplar-Trening (S-MET) for å etablere bidireksjonal naming (BiN) hos barn med autisme

Roy Salomonsen	Barnehabiliteringen UNN HF
Sigmund Eldevik	OsloMet––Storbyuniversitetet

Nøkkelord: Bidireksjonal naming,

Sammendrag:

Multiple Exemplar Training (MET) består av å trene sett av forskjellige stimulus- eller responseksemplarer til generalisering til utrente stimuli eller responser forekommer. En variant av MET er S-MET hvor eksemplarene trenes ett om gangen og generalisering til utrente stimuli testes etter hvert trente eksemplar. Dette i motsetning til prosedyrer hvor man trener og tester sett av stimuli. Vi presenterer data som viser effekten av S-MET i etablering av BiN hos barn med autisme og hvordan både ekkoikk, lytter- og snakker responser trenes for hvert nye eksemplar. Til slutt drøftes likheter og forskjeller mellom S-MET og andre relevante metoder for å trene BiN.

Presentasjon #7

Etablering av bidireksjonal naming gjennom joint control trening

Vibeke Haaland	Ecura Veiledning og habilitering
Heidi Skorge Olaff	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)

Nøkkelord: Bidireksjonal naming, lytteratferd, joint control

Sammendrag:

Joint control forkommet når en og samme responstopografi blir vekket som en ekkoikk og bevart som selv-ekkoikk inntil tactkontroll forekommer, for så å lede til riktig lytteratferd (velge riktig stimulus). Hensikten med studien var å etablere lytterkomponenten av BiN gjennom joint control trening for å styrke medierende atferd under kontroll av selv-ekkoikk og tacts som satt anledning for korrekt lytteratferd. Tre førskolebarn med autismespekterforstyrrelse eller forsinket språkutvikling deltok i studien og fikk først trening i hver enkelt operant som er nødvendig for å etablere joint kontroll–– ekkoikk, selv-ekkoikk- og tacts. Deretter ble joint control trening introdusert. Intervensjonen besto av tre ulike typer lyttertrening: Delayed matching to sample, suksessiv- og simultan diskriminasjonstrening. BiN probes ble gjennomført i henhold til både suksessiv- og simultan diskriminasjon. Resultatene viste en økning i antall lytterresponser, samt en økning i antall snakkerresponser. En av tre deltakere oppnådde F-BiN som et resultat av joint control trening.

Presentasjon #8

Etablering av betingede sosiale forsterkere Hvorfor er det viktig for å fremme felles oppmerksomhet og bidireksjonal naming?

Per Holth

OsloMet––Storbyuniversitetet

Nøkkelord: Bidireksjonal naming, felles oppmerksomhet, betingede forsterkere

Sammendrag:

Trening i komplekse ferdigheter hos barn med autisme og andre utviklingsforstyrrelser har ofte vært demonstrert effektivt ved tilrettelegging av spesielle treningsbetingelser og bruk av kunstige forsterkere. Tester noen måneder etter avsluttet trening har imidlertid ofte vist liten varig effekt av treningen. Klare eksempler på dette er tidlige studier av prosedyrer for etablering av fellesoppmerksomhet hos barn med autisme. Vi antar at barn med normale utviklingsforløp lærer fellesoppmerksomhetsferdigheter og «naming»-ferdigheter uten kunstig tilrettelagt trening, under naturlige betingelser. Når ferdigheter etableres uten kunstige forsterkere eller annen spesielt tilrettelagt trening, blir det et viktig spørsmål hva som fungerer som forsterkere for barnas atferd i naturlige situasjoner. Et annet viktig spørsmål blir hvordan de relevante stimuliene kan etableres som forsterkere for atferd hos barn når de i utgangspunktet ikke fungerer. Et tredje spørsmål blir i hvilken utstrekning en etablering av naturlige forsterkere kan bidra til forming og opprettholdelse av komplekse ferdigheter under naturlige betingelser og dermed redusere viktigheten av spesielt tilrettelagt trening—med kunstige forsterkere.

Presentasjon #9

Ulike prosedyrer for etablering av betingede forsterkere, og fordeler og ulemper ved disse

Monica Vandbakk	OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)

Nøkkelord: betingede forsterkere, klassisk betinging, paring, operant diskriminasjonsprosedyre

Sammendrag:

Betingede forsterkere har flere fordeler, blant annet at de kan fungere som forsterkere i fravær av ubetingede forsterkere, og de kan også virke mer effektivt på atferd (Catania, 2013). Vanligvis beskrives paring (klassisk betinging) som prosedyren som benyttes for å etablere nøytrale stimuli som betingede forsterkere (Cooper et al., 2014). Resultater fra forsøk med dyr og mennesker antyder at betingede forsterkere kan etableres mer effektivt ved en operant diskriminasjonsprosedyre (SD etablering) enn gjennom paring (Dozier et al., 2012, Holth et al., 2009; Løvaas et al., 1966). Fordeler og ulemper ved begge betingingsprosedyrer vil gjennomgås, men i hovedtrekk ser det ut til at etablering av nøytrale stimuli som diskriminative stimuli ofte resulterer i at disse stimuliene fungerer som betingede forsterkere under test for dette. Prosedyrer som innebærer paring av nøytrale stimuli med ubetingede forsterkere kan føre til at andre stimuli enn de som var planlagte etableres som betingede forsterkere, og at fenomener som «overskygging» og «blokkering» kan hindre ny læring.

Presentasjon #10

Etablering av sosiale konsekvenser som forsterkere for å fremme felles oppmerksomhet

Marthe-Illy Hjemaas Svindal	OsloMet––Storbyuniversitetet
Heidi Skorge Olaff	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)

Nøkkelord: Felles oppmerksomhet, autisme, betingede sosiale forsterkere

Sammendrag:

Hensikten med studien var å se hvorvidt etablering av sosialt betingede forsterkere har en effekt på felles oppmerksomhet. Tre deltakere gjennomførte hele prosedyren i studien. Det ble gjennomført en baseline av felles oppmerksomhetsferdigheter med Early Social Communication Scales- modified (ESCS-m). Videre ble det gjort en preferansekartlegging og en pre-forsterkertest kontingent på nøytral atferd under tre betingelser: automatisk forsterkning, sosial forsterkning og konkret forsterkning. Deretter ble sosiale stimuli etablert som diskriminative stimuli for tilgang på en preferanse gitt en spesifikk respons. De sosiale stimuliene som ble etablert som betingede forsterkere var (1) ros, (2) nikk & smil og (3) kommentarer & annerkjennelser. Disse ble trent hver for seg og forsterkningsskjema ble tynnet fra CRF til FR2 og til slutt VR3. Når deltakerne nådde mestringskriteriet under betingingsprosedyren ble post-forsterkertest og post ESCS-m gjennomført, samt en follow-up. Resultatene av studien tyder på at etablering av sosialt betingede forsterkere kan fremme felles oppmerksomhet.

Presentasjon #11

Etablering av sosiale konsekvenser som betingede forsterkere for å styrke bidireksjonal naming

Heidi Skorge Olaff	OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth	OsloMet––Storbyuniversitetet (krediteres)

Nøkkelord: Bidireksjonal naming, betingede sosiale forsterkere, operant diskriminasjonstreningsprosedyre, sekvensiell-operant trening

Sammendrag:

BiN, integrering av snakker-og lytterresponser, er oppretthold av sosialt betingede forsterkere. Dessverre fungerer ofte ikke disse konsekvensene som forsterkere på atferd hos barn med autismespekterforstyrrelser og BiN er ofte begrenset hos disse barna. Tidligere har forskning foreslått multiple-exemplar instruction, rotering mellom snakker- og lytter operanter, som nødvendig for å etablere BiN. Denne studien hadde som hensikt å undersøke hvorvidt det å trene BiN-operantene sekvensielt også kunne vellykket fremme BiN-ferdigheter––etter etablering av standard sosiale forsterkere. Standard sosiale forsterkere ble identifisert og etablert gjennom operant-diskriminasjonstreningsprosedyre hos fire deltakere med autismespekterforstyrrelser. I dette eksperimentet viste alle deltakerne økning av BiN etter sekvensiell operant trening (SEI) med formidling av betingede sosiale forsterkere kontingent på relevante operanter. To av fire deltakere oppnådde BiN ferdigheter (F-BiN), mens hos de to øvrige deltakerne forekom lytterresponser innenfor emergenskriteriet, samt at en av dem møtte kriteriet for tactresponser. Vesentlige egenskaper ved en intervensjon og rollen ekkoikk har for å oppnå at BiN oppstår vil bli diskutert.

Lørdag 09:00 - 16:00

Symposium (Storefjellhall 1)

Tidlig og intensiv trening for barn med funksjonshemninger Fra trening i grunnleggende ferdigheter til etablering av kompleks atferd

Jens Erik Skår

Institutt for anvendt atferdsanalyse

Nøkkelord: grunnleggende ferdigheter, selvstendighet, fra ekkoikk til tale, etablering av kompleks atferd, betinget diskriminasjon, hjerneorganisk grunnlag for læring, privat tjenestetilbud

Presentasjon #1

ABA-kadabra Et foreldrepars erfaringer med 20 år ABA trening for sin sønn med Downs syndrom

Tørres Joa

forelder

Nøkkelord: Vage rettigheter for foreldre til funksjonshemmede barn. Fra barnehagetilbud til egen bolig.

Sammendrag:

Situasjonen I Norge er utfordrende fordi evidens basert praksis innen psykologi og pedagogikk ikke er etablert praksis. Utviklingen mot vitenskapelig basert praksis går sent fordi administrasjon og politikere motsetter seg en seleksjon av tjenester. Det er også en motstand mot kostnadseffektive tjenester, fordi disse ofte er private. Flere lovverk må fornyes for å sikre funksjonshemmede barn og unge bedre kvalitet på alle typer tjenester. Dette kan bare oppnås ved å samarbeide med politikere og lovmakere. Situasjonen innen feltet kompliseres også av at det atferdsanalytiske miljøet er splittet opp i lav-affektiv praksis, pivotal-type trening, positiv atferdsstøtte (PAS) osv. Det å splitte opp feltet anvendt atferdsanalyse har sine ulemper, og virker forvirrende på foreldre.

Presentasjon #2

En helseprofitørs bekjennelser

Jens Erik Skår

IAA, Stavanger

Sammendrag:

Jeg ble ansatt i det offentlige fra 1980. Som distriktspsykolog, som leder av PPT, og som avdelingspsykolog i psykiatrien. Jeg så at mange ikke fikk den helsehjelpen de burde fått. Eller den hjelpen i skolen som de hadde trengt. Problemene dreiet seg først og fremst om etater som ikke samarbeidet, vansker med å få nok hjelp og mange fikk hjelp av dårlig kvalitet. Mange ressurser gikk med på å stille en diagnose, færre ressurser gikk med til tiltak. Og få familier fikk hjelp i hjemmet. Kommunene har i en årrekke vegret seg for å gi behandling eller helsehjelp, selv om dette er lovpålagt. IAA ble startet etter modell fra The May Institute i Boston i 2001. Etter initiativ fra foreldre. For å lage et miljø for ansatte med interesse for å tilby evidensbaserte tjenester, anvendt atferdsanalyse og tidligintervensjon. Slike miljøer har det vist seg vanskelig å etablere i offentlig regi, med en faglig styring i retning ABA. Som et a/s er IAA nødt til å drive med et visst overskudd. Dette blir kritisert i mange politiske miljøer.

Presentasjon #3

Tidlig intervensjon, en kasusbeskrivelse Hvordan kombinere diskrete trial trening med andre treningsmetoder, som incidental teaching og trening i naturlige situasjoner

Ingeborg Oprann

IAA Stavanger

Nøkkelord: Fra særtrening til integrering i vanlig skole

Sammendrag:

Tidlig intervensjon støttes av nevrobiologisk forskning, men innholdet i og utviklingen av intervensjonen er særdeles viktig. Kombinasjonen av ulike spesifikke treningsmetoder for etablering av grunnleggende, viderekomne og avanserte ferdigheter, sammen med etablering av ADL-ferdigheter, sosio-emosjonell atferd, spisetrening og toalettrening, viser til en helhetlig, individuelt basert tilnærming. Et case om hvordan systematisk bruk av atferdsanalyse, dataregistrering og kreativitet førte frem til å få en ung gutt med autismespektrum inn i vanlig skole.

Presentasjon #4

Hvordan etablere atferd for første gang Det er forbundet med spesielle vansker å etablere atferd for første gang, presentasjonen gir en oversikt over hvordan dette kan gjøres

Jens Erik Skår

Helse Vest

Nøkkelord: Imitasjon av bevegelser, etablering av ekkoikk, etablering av lytteratferd

Sammendrag:

For å lære barn å snakke, må ekkoiske responser etableres. Mange barn lager lyder før de får ABA-trening, men tale kan ikke etableres før lyder bringes under kontroll av foreldre eller trener. Negativ forsterkning og escape-extinction, sammen med vokale prompter, kan etablere de første ekkoiske responsene (lyd-duplikasjon), som unngåelsesatferd. Atferd som etableres under negativ forsterkning kan gradvis utsettes for positiv forsterkning, og atferden kan fortsette under en slik forsterkningskontroll. Denne presentasjonen eksemplifiseres av video demonstrasjoner.

Presentasjon #5

Hjerne og atferd Om det nevrobiologiske grunnlaget for læring

Søren Jensson Skår

Habiliteringstjenesten for barn og unge, Helse Stavanger

Nøkkelord: Om overgangen fra stimuli til atferd, hva vi vet så langt om nevrofysiologi og nevroanatomi og læring, om forholdet mellom grunnforskning og atferd

Sammendrag:

Atferd fremkommer ikke i et vakuum. Vårt sentralnervesystem består av komplekse organer som er involvert i persepsjon og responser. Men hvordan leder millioner av bio-elektriske signaler til atferd? Å forstå de involverte nevrale prosessene vil kunne bygge bro mellom nevrobiologi og atferdsanalyse. Og en slik forståelse vil kunne styrke det vitenskapelige grunnlaget for en analyse av atferd og kanskje lede til bedre praksis. Forskning innen nevrobiologi understøtter de antakelser vi har om forskjellige klasser av atferd og kan bidra til fruktbare diskusjoner som utfordrer etablerte hypoteser innen atferdsanalyse. Og ikke minst støtter nevrobiologisk forskning tidligintervensjon og samspillet mellom respondent og operant atferd.

Presentasjon #6

Ulemper med særtrening Fra Løvaas til incidental teaching, trening i naturlige situasjoner og loose training

Atle Hansen	Kompetansesentervest, Haugesund
Søren Jensson Skår	Habiliteringstjenesten for barn og unge, Helse Stavanger

Nøkkelord: Om viktigheten av å veksle mellom ulike treningsmetoder, hvorfor særtrening (DDT) aldri kan føre helt fram

Sammendrag:

ABA terapi blir ofte assosiert med treningsmetoden særtrening (DDT, discrete trial teaching). Mens særtrening ofte spiller en avgjørende rolle for å hjelpe barn med autism å lære, er denne læringsmetoden bare en del av et mer omfattende system. Også Løvaas nevner I sin forskning fra 1987 at særtrening må følges opp av “incidental teaching” og læring i naturlige situasjoner. Dette understøttes av forskning som viser at hvis trening foregår I et naturlig miljø, som i lek med andre barn og spisetrening I naturlige måltider, så formes atferdsrepetoarer som letter vil forekomme i dagligdagse situasjoner. Trening etter prinsippet om "loose training" er en strategi for å øke sannsynligheten for generalisering av verbal atferd. Video-eksempler vil bli presentert.

Presentasjon #7

Etablering av kompleks atferd Om hvordan legge opp et pensum for trening for de barna som kommer langt

Atle Hansen	Kompetansesentervest, Haugesund
Jens Erik Skår	IAA, Stavanger

Nøkkelord: Betinget diskriminasjon, perspektivtaking, hvem-vet relasjoner, hva-hvis relasjoner, komplekse former for verbal atferd

Sammendrag:

Det finnes funksjonshemmede barn som ved trening lærer å like å lære, og som kommer videre fra et basis repertoarer av ekkoikk, matching, og diskriminasjon. Det å lære barn betinget diskriminasjon synes å være nødvendig for å lære kompliserte former for verbal atferd. Delt oppmerksomhet (joint attention) og fluency er også ferdigheter som er viktige på veien til normale ferdigheter. Denne presentasjonen vil vise forskjellige typer trening som for eks. Regelstyring, meg-deg relasjoner, hva-hvis relasjoner, perspektivtaking, hvem-vet og hvem tror de vet, så vel som det å etablere motstandsatferd (lære hva man ikke skal gjøre). Presentasjonen inneholder video-demonstrasjoner.

Lørdag 14:00 - 17:45

Symposium (Veslefjellhall 1)

Anvendt og konseptuell atferdsanalyse dynket med ACT, funksjonelle analyser, studier, arbeidsliv og kjærlighet

Jon A. Løkke

Høgskolen i Østfold

Nøkkelord: Atferdsanalyse, funksjonelle analyser, ACT, arbeidsliv og kjærlighet

Presentasjon #1

Strukturelle forklaringer, funksjonelle forklaringer, substanser, prosesser og kontekst

Jon A. Løkke	Høgskolen i Østfold
Fredrik Andersen	Høgskolen I Østfold

Sammendrag:

I psykologien finnes det noen overordnede temaer som kultur vs natur, eller struktur vs funksjon. I filosofien finnes skillet mellom substansielle og prosessuelle tilnærminger til hva det er å være et menneske. Atferdsanalyse, og terapiformer som ACT, hører hjemme i den funksjonelle og prosessuelle «leiren». Det har sine fordeler, og fordelene beskrives og eksemplifiseres med data fra et selvendringsprosjekt.

Presentasjon #2

Funksjonelle analyser og prokrastinering

Jon A. Løkke

Sammendrag:

Kanskje så mange som 70% av studenter prokrastinerer eller utsetter oppgaver selv om de kjenner til at det er negative følger. Det er altså irrasjonell atferd. Atferdsanalytikere har i liten grad vært opptatt av problemet selv om det åpenbart at atferdsanalyse har mye å bidra med. I innlegget beskrives hvordan funksjonelle analyser av prokrastinering kan gjennomføres og tiltak utledes av de funksjonsanalytiske slutningene og resultatene.

Presentasjon #3

Den forrykte kjærligheten eller tenkning om den eneste rette: En atferdsanalyse

Jon A. Løkke
Fredrik Andersen
Arnt Fredheim	Arnt N Fredheim Ltd (krediteres)

Sammendrag:

Kjærlighet og den store kjærligheten, eller tenking om «den en», er beskrevet i poesi og musikk i stort omfang. Tenking om at det faktisk finnes en stor kjærlighet kan bli svært destruktivt dersom akkurat den kjærligheten forsvinner. Traumer og depresjon er samlebetegnelser som kan settes på tenking og føling etter tapet av den store kjærligheten. Problemet beskrives og funksjonelle analyser anlegges. Forsterkning, straff og ekstinksjon inngår i forklaringen som prosesser på det mest reduksjonistiske nivået. Regler og fusjonering er mulige forklaringer på et mellomnivå. Perspektiver fra ACT inngår i mulige tiltak.

Presentasjon #4

Papirjenta

Dag Gladmann Sørheim
Jon A. Løkke

Sammendrag:

Hun tålte verken synet eller lyden av tynt papir. Vi har prøvd å hjelpe den lille jenta. Det effektive tiltaket, med elementer fra ACT og eksponeringsterapi, blir presentert.

Presentasjon #5

ACT i Traume- og rusbehandling

Rolf Marvin Bøe Lindgren

Allos-stiftelsen

Sammendrag:

ACT kan være en nyttig tilnærming for individer som har opplevd et traume, siden det fokuserer på å hjelpe dem med å håndtere sine tanker og følelser på en mer aksepterende måte, samtidig som det hjelper dem med å forplikte seg til en mer meningsfull livsførsel. ACT har vist seg nyttig i behandling av rusavhengige, i og med at følelsessmessig unngåelse går igjen i denne pasientgruppa.

Presentasjon #6

«Bussen». De 6 ACT prosessene på busstur

Magne Granvik Andersen	Ås kommune
Anne Rustad Sjøvold	Ås kommune

Sammendrag:

«Bussen» er en av flere metaforer som anvendes i Acceptance and Commitment Training. Den setter søkelys på alle de 6 ACT prosessene. Vi har brukt «bussen» som en del av et prosjekt, med mål om å lære tjenesteytere som jobber med utfordrende atferd å ta vare på seg selv. Vi viser hvordan en enkel fortelling kan danne grunnlag for å bevege tjenesteytere mot psykologisk fleksibilitet; å selv bestemme retning for bussturen og ikke ta passasjerene så bokstavelig. Vi vil komme med eksempler på hvordan personalet har tatt bussmetaforen med seg i jobbutfordringer.

Presentasjon #7

Acceptance and Commitment Training og oppmerksomt nærvær for å gi tjenesteytere som jobber med utfordrende atferd verktøy til å ta vare på seg selv.

Anne Rustad Sjøvold	Ås kommune
Magne Granvik Andersen	Ås kommune

Sammendrag:

Mange tjenesteytere som jobber i boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming utsettes for vold og trusler. Slike belastninger fører ofte til høyt sykefravær og høy turnover. Vi har prøvd ut elementer fra Acceptance and Comittment Training og oppmerksomt nærvær.

Presentasjonen gir innblikk i belastninger gruppa erfarte i arbeidet med utfordrende atferd, øvelser og oppgaver vi har jobbet med og hva tjenesteyterne opplevde som mest nyttig

Presentasjon #8

Hvordan kan vi hjelpe tjenesteytere å håndtere kroppslige fornemmelser (respondent atferd) i arbeidet med utfordrende atferd?

Tonje Gellein Åstad	Ås kommune
Magne Granvik Andersen	Ås kommune

Sammendrag:

Vi har kartlagt tjenesteyteres kroppslige reaksjoner (respondent atferd) på å arbeide med en tjenestemottager med alvorlig utfordrende atferd. Alle erfarte disse kroppsfornemmelsene som ubehagelige, og at det opplevdes så belastende at de var usikre på om de orket å stå i dette ubehaget over tid. Vi er i en prosess for å finne gode løsninger på å følge opp slike reaksjoner og å lære tjenestemottagerne å ta vare på seg selv i en krevende arbeidssituasjon. Vi vil diskutere noen forslag på hva som skal til for å bli værende i slik jobb og se på oppmerksomt nærvær og Acceptance and Commitment Training som en mulig tilnærming for å oppnå en psykologisk fleksibel personalgruppe.

Presentasjon #9

Å være til stede på jobben med «kropp og topp».

Tonje Gellein Åstad	Ås kommune
Anne Rustad Sjøvold	Ås kommune

Sammendrag:

Vi utviser atferd som er synlig og hørbar for andre samtidig som det foregår atferd på innsiden av kroppen som er skjult for omgivelsene. Synlig og usynlig atferd er ikke alltid synkronisert. Tankene kan vandre til fortid og framtid og gjøre oss ufokuserte på jobb. Vi jobber med tjenestemottagere som har utfordringer med kommunikasjon, det krever tilstedeværelse og gode observasjoner for å fange opp de små og viktige signalene. Det samme gjelder for å kunne gjøre gode vurderinger av her-og-nå situasjoner ved utfordrende atferd. Vi har kurset ansatte i oppmerksomt nærvær med mål om å være mer til stede med synlig og usynlig atferd i samhandling med tjenestemottagere. Vi vil i presentasjonen vise hvordan vi har særtrent på å bringe oppmerksomheten tilbake til her-og-nå.

Presentasjon #10

Brukers verdier vs. personalets verdier

Magne Granvik Andersen	Ås kommune
Anne Rustad Sjøvold	Ås kommune

Sammendrag:

Å leve i tråd med egne verdier er grunnleggende for et godt liv. Flere av våre tjenestemottagere kan ikke uttrykke sine verdier og det blir opp til nærpersoner og pårørende å identifisere verdiene. En gruppe primærkontakter har skrevet ned tjenestemottagernes fem til ti viktigste verdier, og diskutert om hen lever i tråd med verdiene eller er på vei bort fra dem (e.g. ferdigheter, begrensninger). Resultatet av prosessen har pekt oss i retning av hvor vi bør sette inn tiltak og hvilke mål vi bør jobbe etter. Tjenesteyterne har også kartlagt egne jobbrelaterte verdier, og de kan dermed identifisere eventuelle verdikonflikter og mekanismer i en “glidelåsmodell”, hvordan vi gjensidig påvirker hverandre.