Nøkkelord: selvendring, nevrodiversitet, atferdsanalyse, disability studies, ASF, tourettes

Sammendrag:

Diagnosekriteriene for autismespekterforstyrrelser (ASF) er endret, lenge leve diagnosekriteriene (eller?). Jeg kommer til å snakke om hvordan det kan være å få diagnosene ASF og Tourettes i voksen alder, hvordan en kan trene på å forstå omgivelsene sine bedre, og atferdsanalysen som en frigjørende arbeidsmåte på veien dit. Ulike grep for funksjonelle analyser av egen atferd og selvendring og selv-aksept; hvordan vite hva en vil og sette mål for dette. Ulike strategier for effektiv tilrettelegging i høyere utdanning og i arbeidslivet vil også drøftes. Og hvordan ha respekt for, og jobbe med anerkjennelse for ulike funksjonsvariasjoner og subjektive vurderinger av disse, samtidig som en kjemper mot grov misinformasjon fra nevrodiversitetsbevegelsen (sic).

Nøkkelord: sosial validitet, sosial akseptabilitet, måling

Sammendrag:

Atferdsanalyse har for tiden et sterkt fokus på sosial akseptabilitet knyttet til intervensjoner. Vi vil vite at vi gjør ting som ikke bare fører til ønskede effekter, men som også er ålreite underveis i prosessen. I hovedsak måles sosial akseptabilitet ved hjelp av spørreundersøkelser og samtaler med personer knyttet til klinetene, samt klientene selv. En mulig svakhet ved slike målinger er at vi alle kan være enige om at intervensjonen er sosialt akseptabel fordi det er ting vi ikke har tenkt på, eller fordi vi er opplært i en tid hvor vi har alt for stor aksept for andre menneskers lidelser.

Ved Høgskolen i Østfold har vi begynt å teste ut noen empiriske mål på sosial akseptabilitet som vi gjerne vil ha hjelp til å utvikle. Hovedformålet er å sjekke om intervensjonene faktisk oppleves som ålreite eller ikke. Eksempler på mål som er gjort er trender i frekvens og intensitet i motstandsuttrykk, trender i antall prompts, og sosiale mål knyttet til intervensjonene.

Nøkkelord: Psykisk utviklingshemning, seksuelle rettigheter, positiv seksualitet, skadelig seksuell atferd, tjenesteyteres kompetanse, kartleggingsredskap, tilpasset seksualitetsundervisning, undervisningsmateriale.

Sammendrag:

Mennesker med utviklingshemming er overrepresenterte som utsatte for skadelig seksuell atferd (SSA) – og som utøvere av SSA. Det kan skyldes mangelfulle kunnskaper om seksualitet. Kommunene skal ivareta den enkeltes rettigheter i ft. seksuell helse. Fagpersoner må derfor vite hvordan de kan fremme positiv seksualitet og forebygge SSA for denne målgruppen.Kartleggingsredskap vedr. seksuelle kunnskaper samt sårbarhetsfaktorer i ft. SSA vil presenteres, og materiell som kan benyttes i opplæring gjennomgås. Kasuistikker som berører forebygging og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd gjennomgås, og det legges opp til egenaktivitet med refleksjonsoppgaver underveis. Det er en fordel om deltakerne har med penn og noe å notere på.
Overordnet læringsmål for workshopen er å øke kompetansen til deltakerne, med vekt på å håndtere spørsmålstillinger vedrørende seksuell helse i sin arbeidshverdag, inkludert:
- Kunne reflektere rundt ulike typer underliggende årsaker til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd
- Ha kjennskap til kartleggingsverktøy og -metoder for vurdering/analyse av faktorer som kan påvirke individers seksuelle helse
- Kunne delta i utforming av tiltaksplaner for å fremme individers seksuelle helse og rettigheter.

Nøkkelord: systemintegritet, avtaleintegritet, behandlingsintegritet, kvalitetsindikatorer

Sammendrag:

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten forplikter virksomhetene til å arbeide systematisk og kontinuerlig med kvalitetsforbedring. For å lykkes med dette må vi ha gode indikatorer som viser hvordan kvaliteten er her og nå.

Denne workshopen gir innsikt i hvordan man kan indikere kvalitet både på systemnivå og tiltaksnivå, og presenterer atferdsanalytiske anbefalinger for arbeid med kvalitet og forbedring.

Del 1: Kvalitet og integritet
Del en er en teoretisk del hvor målet er å formidle hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsarbeid. Ønsket læringsutbytte er å tydeliggjøre hva kvalitet i helse- og omsorgstjenestene innebærer, og å vise hvordan man kan arbeide systematisk med kvalitetsutvikling gjennom en atferdsanalytisk tilnærming.

Del 2: Behandlingsintegritet
Del to vil være en arbeidsøkt hvor vi arbeider med å lage et ferdig skjema for gjennomgang av behandlingsintegritet på et fiktivt tiltak. Læringsutbytte i denne økten vil gi dere innsikt iblant annet observatørenighet, behandlingsintegritet og hvordan gjennomgang av behandlingsintegritet også kan benyttes til å tilrettelegge for kollegaveiledning. Målet er at kunnskapen fra del 2 skal kunne generaliseres til egne prosedyrer på deres arbeidsplass.

På denne workshopen må dere ha med noe å skrive med - Pc eller Penn og papir

Nøkkelord: Positiv atferdsstøtte, atferdsanalyse

Sammendrag:

PAS oppsto sent på 1980–tallet som følge av diskusjoner blant atferdsanalytikere om hvorvidt aversive metoder trengtes og kunne brukes eller ikke. De som mente «nei», etablerte PAS, som enkelt sagt er atferdsanalytiske metoder som ikke inneholder noe aversivt eller noen tvang. I Norge begynte lovgivning for hvilke metoder som kan brukes og ikke, å ta form på 1990–tallet, og siden har det blitt godt regulert gjennom lov og dokumenter. PAS kom til Norge etter at dette var på plass, og kanskje dermed for sent til å kunne ha noe mer enn en fiktiv betydning. Jeg går nærmere inn på hvorfor PAS kan være overflødig, og hva vi atferdsanalytikere kan gjøre med det.

Nøkkelord: Virtual Reality, historie, anvendelse, etikk

Sammendrag:

Dette foredraget gir en bred introduksjon til VR-teknologi, fra de første ideene og prototypene til dagens avanserte løsninger. Deltakerne får en historisk gjennomgang av utviklingen av VR og en oversikt over hvordan teknologien anvendes både internasjonalt og nasjonalt, innen utdanning, helse, industri, underholdning og forskning. Det legges særlig vekt på etiske problemstillinger og personvern, med refleksjon rundt hvordan VR påvirker samfunnet og hvilke utfordringer som følger med. Foredraget viser også hvordan VR kan være relevant for atferdsanalyse, ved å skape omsluttende og kontrollerte miljøer som gir nye muligheter for å studere og påvirke atferd. Målet er å gi deltakerne en helhetlig forståelse av VR som teknologi og samfunnsfenomen, og sette dem i stand til å vurdere hvordan VR kan integreres i egne fagområder og praksiser.

Nøkkelord: Virtual Reality, læring, eksponering, trening

Sammendrag:

Denne workshopen gir en praktisk innføring i VR-teknologi og dens relevans for atferdsanalyse. De omsluttende egenskapene VR har, kan skape engasjerende og kontrollerte miljøer som er for å studere og påvirke atferd. Teknologien er særlig nyttig for ferdighetstrening, deriblant eksponering, men også for opplæring og trening i tilpassede settinger. Innhold og læringsutbytte for deltakerne: 1. Navigere i VR-miljøer og utforske scenarier som eksponering for stimuli (høyder, innsekter mm.), mindfulness, naturmiljøer, språk-apper, fysisk aktivitet og annet som er relevant for deltakerne. 2. Forstå hvordan VR fremmer læring gjennom ferdighetstrening på ulike områder. 3. Diskutere VR-teknologiens styrker, begrensninger og etiske problemstillinger. 4. Identifisere hvordan VR kan brukes til behandling, opplæring og forskning i atferdsanalyse. Workshopen gir konkrete eksempler på hvordan VR kan integreres i atferdsanalytisk praksis. Alt nødvendig VR-utstyr stilles til disposisjon.

Nøkkelord: Virtual Reality, læring, funksjoner, kamera, Hånd/romskanning

Sammendrag:

VR er mer enn spill og underholdning – teknologien har en rekke funksjoner som kan være nyttige i atferdsanalytisk arbeid, men som mange ikke kjenner til. I denne workshopen ligger fokuset på praktisk opplæring og utforskning av hva som faktisk er mulig med VR-utstyr. Deltakerne lærer å bruke VR-brillenes kamera til opptak, håndsporing, og får demonstrert hvordan den nye romskanningsfunksjonen i Meta Quest gjør det mulig å gjenskape fysiske omgivelser i VR. Dette gir nye muligheter for ferdighetstrening, eksponering og utforsking av miljøer som ellers er utilgjengelige. Innhold og læringsutbytte for deltakerne: 1. Lære grunnleggende funksjoner i Meta Quest 2 og 3. 2. Forstå hvordan teknologiske funksjoner kan brukes i læring, behandling og forskning. 3. Diskutere utfordringer og muligheter ved bruk av VR i atferdsanalytisk praksis. Workshopen gir konkrete eksempler på praktisk bruk, og alt nødvendig VR-utstyr stilles til disposisjon.

Nøkkelord: Skadelig seksuell atferd, sjekkliste, retningslinjer, kvalitet, tiltak

Sammendrag:

Innlegget presenterer en videreutvikling av Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid av Løkke og Salthe, med retningslinjer utarbeidet for bistå i arbeidet med skadelig seksuell atferd. Sjekklisten tar for seg retningslinjer knyttet til kartlegging, mål, tiltak og evaluering med fokus på både deskriptive og normative forhold. Verktøyet er utarbeidet for å sikre høy kvalitet i arbeidet med skadelig seksuell atferd, og i innlegget presenteres resultater av en tilbakemeldingsrunde fra erfarne fagfolk fra fagfeltet på retningslinjenes utforming og innhold for å sikre innholdets validitet.

Nøkkelord: miljøterapi, atferdsanalytiske prinsipper, fengsel, tverrsektorielt samarbeid, funksjon av voldsatferd, isolasjonsforebygging

Sammendrag:

Mai 2023 ble Nasjonal Forsterket Fellesskapsavdeling (NFFA) ved Ila fengsel opprettet i samarbeid mellom Kriminalomsorgen og Helse Sør-Øst. Avdelingen er et landsdekkende tilbud til mannlige innsatte som grunnet sin atferd er isolert fra ordinære fellesskapsavdelinger, og man kan ikke utelukke alvorlig psykisk lidelse som en del av problematikken. I avdelingen jobber ansatte fra Kriminalomsorgen sammen med ansatte fra Spesialisthelsetjenesten v/Regional Sikkerhetsavdeling Dikemark for å sammen kartlegge atferdens funksjon, innsattes psykiske helse og samtidig ha et miljø som er tilrettelagt for å forebygge isolasjonsskader. Hovedmålsettingen er å bidra til at man i mindre grad benytter isolasjon som reaksjon på uønsket atferd ved å bedre forstå atferden, og samtidig avklare om den enkelte innsatte er i behov av videre oppfølging og behandling i psykisk helsevern- og dermed henvises til rette instans. Man har siden oppstart registrert en betydelig nedgang i antall uønskede hendelser (hovedsakelig voldsutøvelse) ved NFFA sammenliknet med i avdelingene de innsatte er henvist fra. Dette fenomenet ønsker vi å dykke litt ned i og forsøke å forstå. Vi vil presentere noen anonymiserte data for å visualisere det vi snakker om, og undre oss over hva som opprettholder uønsket atferd, og ikke minst hvordan vi kan endre atferd ved å endre miljøbetingelsene.

Nøkkelord: Digital transformasjon, Datadrevene tjenester, Atferdsanalyse, Implementering, endringsledelse, beslutningstøtte, styringsdata, Velseteknologi, velferdsteknologi

Nøkkelord: faglig forsvarlighet, kompetanse, fagadministrasjon

Sammendrag:

Forsvarlige tjenester omfatter både faglige, juridiske og etiske vurderinger, som skal ivareta den enkelte tjenestemottakers verdier og ressurser. Videre er kvalitetsarbeid en kontinuerlig, systematisk innsats som inkluderer internkontroll, evaluering, kompetanseutvikling og kvalitetsforbedring.
landsdekkende tilsyn i tjenestene til mennesker med utviklingshemming, sist tilsynene med avlastningstjenester og barneboliger, viser at det er store mangler og alvorlige avvik i tjenestetilbudene.
Hva gjør vi som jobber nærmest brukerne for å sikre rettigheter og høy kvalitet?
Hva bør vi gjøre mer av?

Jeg innleder med hva lovverk, forskrifter og rundskriv sier, i tillegg til egne erfaringer og vurderinger.
Så inviterer jeg til drøfting og diskusjon.
Målet med workshopen er erfaringsutveksling; å drøfte ulike erfaringer, utfordringer og løsninger, og gi hverandre innspill og ny kunnskap.
Det er en forutsetning at deltakerne er interesserte i temaet, og ønsker å delta i samtalen. De trenger ikke forberede noe.

Nøkkelord: Fee for Service Model, Self-determination, NJDDD (New Jersey Division of Developmental Disabilities)

Sammendrag:

In 2015 the state of New Jersey moved from an annual contract-based structure to a so-called FEE FOR SERVICE structure to fund services for adult individuals with intellectual/developmental disabilities.

The philosophy of the FEE FOR SERVICE MODEL is to give participants and their families an increased level of SELF-DETERMINATION, and that the funding for services FOLLOWS THE INDIVIDUAL, no matter where they live in New Jersey, and no matter what kind of service(s) they choose for themselves.

A New Jersey Comprehensive Assessment Tool (NJCAT) assesses each individual’s functioning level, direct support needs, medical and/or behavioral concerns or challenges, and the score of this assessment designates each person with a TIER-LETTER: A, B, C, D, or E, where A means the need for the least, and less, support than the subsequent letters, and with Tier E being given to an individual who needs a significant amount of support and supervision, 24/7.

The presenter will give a brief overview of the FEE FOR SERVICE MODEL, explain how services are selected and by whom, and will also discuss some of the advantages and disadvantages of the model.

The presenter will encourage the audience to consider if THE FEE FOR SERVICE MODEL is appropriate for Norway.

Nøkkelord: Angst, bedring, endring, redsel, psykisk helse, menn sin psykiske helse, eksponering, utfordre seg selv, tankesett, redsel, frykt

Sammendrag:

Ett år etter at jeg sto på NAFO og delte min historie om alvorlig angst, isolasjon og hvordan effektiv eksponeringsbehandling ble vendepunktet, ønsker jeg nå å vise hva som skjer når behandlingen er over og hverdagen skal gjenoppbygges. Foredraget belyser hvordan dagliglivets små eksponeringer, vedlikeholdsarbeid og støtte fra fagfolk har bidratt til stabile, langvarige endringer i funksjon. Jeg forteller hvordan jeg har begynt på erfaringskonsulentstudiet, fått jobb, kjøpt hus og fått kjæreste – men også hvordan jeg fortsatt jobber aktivt med struktur, ansvar og eksponering for å mestre angst i hverdagen. I tillegg tar jeg opp menns psykiske helse, og hvordan det å våge å snakke åpent om psykisk uhelse har vært en egen del av recovery-prosessen. Målet er å gi et erfaringsnært innblikk i hva som gjør endring varig.

Sammendrag:

I dette innlegget presenteres ferske medieoppslag fra inn- og utland om de såkalte stavemetodene S2C (Spelling to Communicate) og RPM (Rapid Prompting Method). Medienes rolle blir diskutert og det stilles spørsmål ved hvilket ansvar de har når de formidler metoder som mangler vitenskapelig grunnlag.

Sammendrag:

Tenk om noen hadde laget et pedagogisk spill som var personlig tilpasset din elev? For eksempel et matematikk-spill som baserte seg på elevens interesser og som ga personlige tilbakemeldinger og bonuspoeng for raske svar? Du kan faktisk lage det selv, uten forkunnskaper, og uten å kunne noe som helst om koding. Under dette foredraget viser jeg hvordan du kan lage enkle og skreddersydde spill. Det blir også presentert hvordan man kan sette opp intrikate og kreative forsterkningssystemer knyttet til slike spill.

Sammen lager vi et pedagogisk spill basert på atferdsanalytiske prinsipper.

Nøkkelord: Autisme, kriterier

Sammendrag:

Det er en økende tendens til at særlig unge voksne vil bli vurdert for om de har en autismespekterforstyrrelse (ASF). Mange vil ha diagnosen, og mener at de oppfyller den, men en del av dem er ikke engang i nærheten av autismespekteret. Hva skyldes denne trenden, hvorfor mener så mange at de er på spekteret når de ikke er det, og hvorfor får noen likevel diagnosen? Jeg forklarer trenden ved å se på samfunnsendringer, hvordan diagnostikk foregår, og nye rådende oppfatninger om hva ASF er, som det ikke eller neppe er grunnlag for.

Nøkkelord: HOL kap 9, nødsituasjoner, stress, stressregulering, affekt, eksponering og responsprevensjon, mestringsstrategier, håndtering av utfordrende atferd, håndtering av aggressiv og voldelig atferd

Sammendrag:

Tjenesteyteres indre tilstand er avgjørende i nødsituasjoner, særlig når fysisk inngripen er nødvendig for å hindre vesentlig skade. Tjenesteytere skal handle effektivt og minst mulig inngripende. De skal beholde sensitiviteten for tjenestemottakerens tilstand. De skal kunne rapportere etterrettelig om hendelsen i etterkant. De skal følge prosedyrer, men også tilpasse seg uventede hendelser i tråd med faglig og etisk forsvarlighet. Både over- og undermobilisering kan få alvorlige konsekvenser.

En uregulert tjenesteyter har dårlige forutsetninger for å leve opp til kravene som stilles, sammenliknet med en som er innenfor «toleransevinduet» eller «prestasjonsvinduet».

Opplæring for å møte nødsituasjoner bør derfor inkludere målrettet arbeid med regulering av indre tilstand, ved bruk av progressiv eksponering og andre effektive tiltak. Forelesningen presenterer ulike metoder for slikt arbeid, basert på tilgjengelig teori og forelesers erfaringer som miljøarbeider, systemutvikler, trener og leder. Målet er å gi deltakerne økt forståelse og anvendbare verktøy.

Nøkkelord: hjerne, læring, atferdsendring, nervesystemet

Sammendrag:

For de fleste atferdsvitere og atferdsanalytikere er mekanismene bak atferdsendring godt forstått. Derimot er det mindre kjent hva som faktisk skjer i sentralnervesystemet underveis. Hva foregår egentlig i hjernen når vi lærer? Dette skal denne forelesningen forsøke å koble sammen.

I denne forelesningen begynner vi med en kort innføring i hvordan nervesystemet fungerer, og hvordan det muliggjør effektiv signalformidling. Dette vil holdes helt overordnet, men forhåpentligvis gi en grunnleggende forståelse som ikke påkrever særlig bakgrunn i hverken biologi eller kjemi. Deretter ser vi på hvordan nervesystemet endrer seg over tid; prosesser som ligger til grunn for læring, men også for andre former for varig endring.

Nøkkelord: tidlig intervensjon, forebygging, atferd som utfordrer, foreldregruppe

Sammendrag:

E-PATS (Early Positive Approaches to Support) er et foreldreveiledningsprogram utviklet for omsorgspersoner til barn med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser. Programmet bygger på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse og fokuserer på å styrke foreldres ferdigheter i å forstå og håndtere barnets behov på en positiv og forutsigbar måte. Gjennom ukentlige samlinger får foreldre kunnskap om utvikling, kommunikasjon, søvn, stressmestring og forebygging av utfordrende atferd. Programmet vektlegger tidlig støtte, evidensbasert praksis, positiv tilnærming og foreldremyndiggjøring, samt emosjonell og sosial trivsel. Felles refleksjoner i gruppen bidrar til økt mestring og trygghet i foreldrerollen. Målet er å fremme livskvalitet for både barnet og familien, og å redusere behovet for mer inngripende tiltak senere.

Nøkkelord: Funksjonelle analyser, differensiell forsterkning, systemtilnærming og individtilnærming

Sammendrag:

Gjentagende selvmordsatferd utfordrer helsetjenestene. Helsehjelp med hyppig aktivering av akutthjelp preges av fragmentering, målkonflikter og kortsiktige kriseløsninger med uheldige langtidseffekter. Når faktorer ved selve helsehjelpen forverrer pasientens vansker, kreves en helhetlig tilnærming. Fredrikstad kommune har utviklet og implementert en systemovergripende samhandlingsplan som samler tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste for å sikre koordinert, kunnskapsbasert og helhetlig pasientforløp. Metoden inkluderer: Metodehåndbok for etablering av samarbeidsstrukturer, opplæring i atferdsstøttende tiltak, og individtilpassede tjenester. Tiltaket viser gode resultater med redusert bruk av akuttinnleggelser og økt målrettet proaktiv oppfølging. Metoden innføres nå i flere kommuner. Presentasjonen viser: Systemovergripende samarbeid, helhetlig pasientforløp, reduksjon av reaktiv hjelp i akuttsystemet, og hvordan førstelinjen kan gi målrettet proaktiv hjelp med styrking av ferdigheter og motivasjon. Tiltak er DR-strategier, atferdsavtaler, regelstyring, tegnøkonomi, og målsamtaler med pasienter. Data er innhentet ved direkte observasjon. AB-design er brukt fordi det er uetisk å reversere vellykkede tiltak overfor atferd av en slik alvorlighetsgrad.

Nøkkelord: Premortem analyser, atferdsøkonomi, beslutningstaking, rasjonalitet, bias

Sammendrag:

Beslutninger om tiltak og intervensjoner i tjenesteyting og behandling vil kunne ha stor betydningen for enkeltpersonene som tiltakene blir gjennomført på. Suboptimale beslutninger kan påvirke tillit til både til terapeuter og tjenester negativt, og feilståtte tiltak kan gi negative konsekvenser. Gapet mellom normative idealer om rasjonalitet i terapi, og manglende rasjonalitet som empirisk realitet i terapeutiske beslutninger, kan knyttes til hvordan bias og feilslutninger påvirker beslutningsprosesser. I innlegget presenteres Premortem (Kahneman, 2011; Klein, 2007) som strategi for å motvirke bias i terapi/veiledningsarbeid og øke rasjonalitet i tiltaksutforming, før tiltak gjennomføres. Konkret fremgangsmåte i gjennomføring av Premortem i terapeutiske grupper beskrives, og hvordan strategien inviterer til kritisk tenkning gjennom evalueringer av konsekvenser og årsaker til mulige feilslåtte tiltak. Erfaringer fra hvordan Premortem kan legges opp i undervisning som ledd i veiledningsøvelser, presenteres. Innlegget tar utgangspunkt i atferdsøkonomi som teoretisk ramme for analyse av beslutningstaking.

Nøkkelord: Politikk, fagbevegelse, Fellesorganisasjonen, kompetanse, vernepleier

Sammendrag:

I 2025 undersøkte FO og NAKU hvordan ledere av kommunale helse- og omsorgstjenester i til personer med utviklingshemming opplever rammebetingelsene de utøver ledelse i. Denne undersøkelsen er en oppfølging av studien "Ingen tid å miste – En kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming (2020)" (https://www.fo.no/content/uploads/2025/05/Rapport-komp-i-tjenester-til-utviklingshemmede.pdf) og "Det som skal til – En undersøkelse av faktorer med betydning for rekruttering av vernepleiere (2021)" (https://www.fo.no/content/uploads/2025/04/Det-som-skal-til.-En-undersokelse-om-faktorer-med-betydning-for-rekruttering-av-vernepleiere.pdf).

I vårt innlegg på NAFO ønsker vi, gjennom funn fra lederundersøkelsen, å belyse hvilke rammefaktorer som kan bidra til å fremme et godt fagmiljø ute i tjenestene til personer med utviklingshemming. Vi håper dette kan inspirere til gode rammevilkår for fagutviklingsarbeid i tjenestene gjennom tips og triks hentet direkte fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Nøkkelord: empatitretthet, sekundærtraumatisering, utbrenthet, kollegastøtte, debriefing, stressmestring, arbeidsmiljø, krisehåndtering, miljøarbeid

Sammendrag:

I denne workshopen deler en psykolog erfaringer fra 30 år i habilitering, med eksempler på alvorlige ulykker, trusler, trakassering og negativ medieomtale som illustrerer risikoen for empatitretthet og sekundærtraumatisering. Deltakerne reflekterer over egen praksis for å bli bevisste på hvordan belastende forhold påvirker arbeidsevne og helse. Temaer: vanlige stress- og belastningsreaksjoner i miljøterapeutisk arbeid, individuell og gruppepåvirkning av stress, og hvordan gjentatt eksponering for andres traumer kan gi sekundærtraumatisering. Læringsutbytter er: økt kunnskap om profesjonell kollegastøtte, kjennskap til praktiske verktøy for kollegasamtaler og gruppeomsorg etter kritiske hendelser, samt kjennskap til rutiner for å forebygge utbrenthet. Seminaret inkluderer gruppediskusjoner og frivillige rollespill for å øve ferdigheter i realistiske situasjoner. Deltakerne trenger ikke å forberede noe, men oppfordres til å dele påvirkende arbeidserfaringer; gjensidig konfidensiell fortrolighet legges til rette.

Nøkkelord: alvorlig sykdom og død i nære relasjoner

Sammendrag:

Som atferdsanalytiker har vi naturligvis et fokus på atferd og hvordan møte denne - men er vi like flinke når atferden hos den vi yter tjenester til er i ferd med å opphøre? Atferd er som kjent alt et lik ikke kan - og når tjenestemottaker - eller en person som står vedkommende er i ferd med - eller har kommet dit at all atferd opphører - hvordan skal eller bør vår atferd som profesjonell være?
Forelesningen tar utgangspunkt i et arbeid som Torild Nordtiller og Bernt Barstad ved HAVO St Olav har drevet med den siste tiden. Målet med prosjektet er å gi tjenesteytere et verktøy som gjør at man kan handle profesjonelt og godt med tjenestemottaker og unngå å være på etterskudd.

Nøkkelord: Verbal atferd

Sammendrag:

Evnen til å si ting på en effektiv, presis måte uten å virke verken arrogant eller uvitende, er en fin ferdighet å mestre. Det er like fint å kunne snakke på en slik måte at folk ikke bare hører hva du sier, men vil være tilbøyelige til å være enig med deg, eller i det minste vurdere det du sier mer positivt.
I møte med mennesker som ikke er kjent med eller muligens motstandere av atferdsanalyse, står vi ofte overfor en gjentatt liste med argumenter mot vitenskapen. Selv om de fleste av disse argumentene ikke er gyldige når de granskes, virker de fortsatt veldig populære og spenstige. Å møte dem med fakta og data er en vei å gå, men denne tilnærmingen har en tendens til å slå tilbake og ofte fremstille oss som arrogante samtidig som vi ikke overbeviser noen uansett.
Denne presentasjonen tar for seg hvordan du kan kommunisere på en måte som øker nøyaktigheten, samtidig som den baner vei for både nåværende og fremtidige positive interaksjoner med ditt relevante publikum. Gjennom en enkel forsterkningsprosedyre øves verbal oppførsel ved å bruke setninger basert på verb i stedet for substantiv, sammen med fraser som kan bidra til å etablere et godt arbeidsforhold selv til de mest hardcore-skeptikere.

Nøkkelord: seksualitet, seksualopplæring, onani, utviklingshemming, særtrening

Sammendrag:

Personer med utviklingshemming har seksuelle behov, og de samme rettighetene til et seksualliv som alle andre. Selv om utviklingshemmedes seksualitet har fått mer oppmerksomhet i senere år, har utviklingshemmede fremdeles langt dårligere tilgang på tilpasset seksualopplæring enn befolkningen ellers. Dette gjelder spesielt for de med alvorlig eller dyp utviklingshemming. Omfattende læringsutfordringer, nedsatte språkferdigheter og manglende samtykkekompetanse gjør det spesielt vanskelig med seksualopplæring for denne brukergruppen, både faglig og etisk. Tabuer og negative holdninger i samfunnet bidrar også til at disse menneskenes seksuelle rettigheter blir neglisjert.

Dette fremlegget vil presentere et opplæringstiltak rettet mot en voksen mann med alvorlig utviklingshemming, uten ekspressivt verbalspråk. Opplæringen er gjennomført gjennom særtrening med bruk av positiv forsterkning, shaping og prompt/ fading. Målet for tiltaket var å forebygge sår på kjønnsorganet som følge av onanering, ved å lære mannen en mer skånsom måte å onanere på. Presentasjonen vil diskutere de faglige og etiske utfordringene ved utformingen av tiltaket. Det vil også diskuteres hvordan man kan jobbe med personalgruppens holdninger til utviklingshemmedes seksualitet, for å skape et mer seksualvennlig miljø.

Sammendrag:

Denne presentasjonen beskriver et mangeårig utviklingsløp for to unge kvinner som kom til oss med betydelige og sammensatte utfordringer. Målrettet miljøarbeid, stabile relasjoner og tydelige rammer har ført til gradvis økt trygghet, mestring i hverdagen, og ferdigheter til å håndtere utfordringer for kvinnene. Endringene har ofte vært små, men likevel viktige på veien mot langsiktige mål. Arbeidet har vært basert på både kortsiktige og langsiktige planer. Gjennom blant annet funksjonelle analyser, belønningssystemer og lav affektiv tilnærming har individuelle tiltak, sammen med forutsigbarhet og stabilitet i personalgruppen, lagt til rette for utvikling over tid. Det tette samarbeidet med kommunen og spesialisthelsetjenesten, med felles mål og tydelig ansvarsfordeling, har vært viktig for progresjonen. Begge kvinnene er nå trygt tilbakeført til sin hjemkommune.