home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 15:00 - 18:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)
17
Lett psykisk utviklings­hemming, er det egentlig så lett? Vil du jobbe med utredning og behandling i habiliteringstjenesten for en dag
Janne Borglin Oslo universitetssykehus, avdeling for nevrohabilitering
Signi Kvamsø Andersen Oslo universitetssykehus, avdeling for nevrohabilitering
Cecilie Johannessen Oslo universitetssykehus, avdeling for nevrohabilitering
 
Nøkkelord: Spesialisthelsetjenesten, lett psykisk utviklingshemming, Adaptive ferdigheter, Relasjonelle ferdigheter.

Sammendrag:


Workshopen tar utgangspunkt i kort teori rundt utredningsprosessen av adaptivkartlegging ved bruk av ulike kartleggingsverktøy. Deretter vil gruppearbeid ha fokus på anbefalinger basert på kartleggingsresultatene.
Vi kan oppleve at atferdsanalyse brukes minimalt i arbeid med lett psykisk utviklingshemming, enten fordi tjenestemottaker mottar for lite tjenester, det er vanskelig å komme i posisjon eller fordi de kan bli overvurdert. Ofte samsvarer derfor ikke de tiltakene vil anbefaler med de faktiske tiltakene som iverksettes på bydelsnivå. Dette resulterer gjerne i at det kommer en ny henvisning etter en stund med en annen oppstått problematikk som gjerne bunner i mangelfulle tiltak fra start. Vi ønsker da og ta dere med i denne prosessen.

Vi ønsker at deltagerne skal sitte igjen med en kunnskap rundt lett psykisk utviklingshemming og atferdsanalytisk arbeid vi ofte ser kan være mangelfull i praksis.
En kunnskap rundt viktigheten av å arbeide forebyggende atferdsanalytisk for å forhindre annen uhensiktsmessig atferd hos de med lett psykisk utviklingshemming.

Torsdag 16:00 - 19:00
Workshop (Storefjellhall 3)
22
Seksualitet og seksuell helse for personer med utviklings­hemming
Bente Svendsrud Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
Bente Ellinor Strømberg Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
Gøril Brevik Svae Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
Peter B. Zachariassen Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Seksuell helse, utviklingshemming

Sammendrag:

Med utgangspunkt i Theory of Counterfeit Deviance (Griffiths, Hingsburger, Hoath & Ioannou, 2013), vil det innledningsvis presenteres hvordan biologi og miljøbetingelser kan forklare seksualatferd hos mennesker med utviklingshemming. Forskning viser også at personer med utviklingshemming er sårbare for å bli utsatt for, eller utsette andre for skadelig seksuell atferd. Det er derfor viktig at fagpersoner vet hvordan de kan fremme positiv seksualitet og forebygge skadelig seksuell atferd i målgruppen. Det vil gis eksempler på hvordan man kan jobbe med seksualitet og seksuell helse med utgangspunkt i vernepleierens arbeidsmodell. Blant annet vil ulike kartleggingsverktøy som kan benyttes både i forkant av tilrettelagt opplæring og/eller som hjelpemiddel for å identifisere og vurdere alvorlighetsgrad av seksuell atferd presenteres. Tips til tilrettelagt opplæringsmateriell for målgruppen vil også gjennomgås. Det vil bli lagt opp til gruppearbeid og refleksjon rundt relevante temaer, som skal presenteres og drøftes i plenum i etterkant. Det kan derfor være en fordel å ha med noe å notere på.
Fredag 09:00 - 12:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)
20
Registreringsworkshop Hva skal vi registrere, hvordan skal vi registrere og hvordan skal vi forholde oss til det vi finner?
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Høgskolen i Innlandet
 
Nøkkelord: Registrering, Registreringskvalitet

Sammendrag:

Registreringskvalitet i miljøbehandling - Hva skal vi registrere, hvordan skal vi registrere
og hvordan skal vi forholde oss til det vi finner?

Registreringskvalitet står sentralt i atferdsanalytisk arbeid (Isaksen & Karlsen, 2013; Viken, 2018).
Innsamling av data bør være fundamentert i krav til gyldighet (validitet) og pålitelighet (reliabilitet).
Dette stiller krav til hvilke målatferder som velges ut for registrering, hvor godt disse
operasjonaliseres og hvordan man går fram i arbeidet med å samle inn dataene. Denne workshopen
vil være praktisk rettet og handle om både konkrete ferdigheter og etablering av gode rutiner for
innsamling av data. Du vil få en innføring i ulike aspekter ved atferd som kan måles (f.eks latens, intensitet, frekvens varighet osv), ulike registreringsmåter (f.eks intervallregistreringer, produktregistreringer, spredningsregistreringer osv) og måter bruke og analysere slike data.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
12
Forhåndssjekkliste for anvendt atferds­analyse og miljøterapi
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: Sjekkliste, forhåndssjekkliste, sosiokulturellestrukturelle betingelser, selvivaretakelse

Sammendrag:

Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering» av Løkke og Salthe (2012) dekker viktige punkter i anvendt atferdsanalyse. Sjekklista, som først ble publisert i NTA, har 10 hovedpunkter. Vi har nøyd oss med fem punkter i denne Forhåndssjekklista. Forhåndssjekklista inkluderer punkter for å løfte blikket opp fra det diagnostiske og over på individet og det unike ved individets læringshistorie, samtidig som man husker på å rette et nysgjerrig blikk på individets helse. Deretter sveiper man over individets omgivelser og skaper oversikt over økosystemet individet lever i. Til sist foretas en kritisk vurdering av egen og eventuelle kollegers erfaringsbaserte kunnskap. Vi introduserer en ny begrepssammensetning: De sosiokulturellestrukturelle betingelsene, som innebærer å ta med i betraktningene de forhold, motivasjonelle hendelser, settinghendelser, betingelser eller rammer som finnes i personens økosystem.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
6
Atferdsendring i virtual reality - en gameChanger? Erfaringer fra en mulighetsstudie på VR-behandling i en norsk psykosepopulasjon.
Andreas Seierstad
 
Nøkkelord: Virtual Reality, Schizofreni, Angst, Unngåelse, Behandling

Sammendrag:

Schizofrenispektrumlidelser rammer nærmere en prosent av befolkningen. Mennesker med schizofreni lider ofte under nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrekning, som til dels kan forklares av angstrelatert unngåelsesatferd (AU). AU er tilstede i like stor grad i schizofreni og agorafobipopulasjoner og høy grad av AU forbindes med høy grad av paranoide vrangforestillinger, depresjon, håpløshet og lavere grad av livskvalitet deltakelse i meningsfull aktivitet. Reduksjon av AU kan derfor spille en nøkkelrolle i bedring av objektive og subjektive utfall for gruppen.

VR applikasjonen gameChange (GC), utviklet av University of Oxford, spiller på sentrale prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og inhibitorisk læringsteori. Brukere gis anledning til å eksperimentere med egne atferdsmønstre i ulike hverdagssituasjoner som å ta buss, handle, gå til fastlegen m.m. GC er validert i en større randomisert kontrollert studie i England.

Vi deler foreløpige funn og erfaringer fra en blandet metode mulighetsstudie hvor GC har blitt anvendt i en norsk psykosepopulasjon.
Fredag 11:00 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
8
Sosial validitet – Fra usystematisk til mer systematisk
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo kommune, Velferdsetaten
Lise Snevoll Sørensen Oslo Kommune, Velferdsetaten
Lasse Sebastian Wethal Oslo kommune, Velferdsetaten
Anja Wigre-Rohde Oslo kommune, Velferdsetaten
 

Sammendrag:

Vi vil presentere hvordan vi har jobbet med sosial validitet i Habiliteringsseksjonen i Velferdsetaten i Oslo kommune. Måling av sosial validitet på atferdsanalytiske tiltak er noe som ikke blir godt nok ivaretatt i faglitteraturen, til tross for at Baer et al. 1968 og Wolf 1978 skrev artikler om viktigheten av å måle dette. Wolf 1978 operasjonaliserte begrepet, og beskrev tre områder som bør ivaretas ved måling av sosial validitet. Vi har benyttet oss av disse tre områdene for måling av sosial validitet og vil presentere to sett med spørsmål som kan stilles til brukere med ulikt fungeringsnivå for å ivareta sosial validitet hos personer som er i behov av et atferdsanalytisk tiltak. Vi vil også presentere bruken av et måleskjema som vi har benyttet overfor ansatte og pårørende i seksjonen. Måleskjema er oversatt av Strømgren et al., 2020.
Fredag 12:00 - 13:45
Workshop (Storefjelltoppen 2)
1
Workshop i skåring av ABLLS-R og å skrive treningsprogram
Sofia Sevastopoulou Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Magdalena Stepanowicz Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Eline Laache Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Hanne Thorhallsson (krediteres) Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Marita Kvia (krediteres) Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
 
Nøkkelord: skåring av ABLLS-R, skrive treningsprogram

Sammendrag:

Innenfor tidlig intervensjon basert på atferdsanalyse (EIBI) brukes det ofte kartleggingsverktøyet "The Assessment of basic language and learning skills-revised" (ABLLS-R) for å ta baseline data, for kontinuerlig dokumentasjon av fremgang og for å finne mulige målvalg.

I denne workshop går vi gjennom 1) innføring i ABLLS-R, 2) praktiske øvelser for å skåre i ABLLS-R, 3) innføring i å skrive treningsprogram og 4) praktiske øvelser i å skrive treningsprogram ut ifra mål i ABLLS-R.
Fredag 12:15 - 14:00
Symposium (Storefjellhall 2)
3
6 ½ uke med Målretta miljøarbeid – et intensivt og innovativt kommunesamarbeid Hvordan vernepleierens arbeidsmodell møter veilederens krav til generell god praksis gjennom basiskurs og Workshops om Målretta miljøarbeid på tvers av fire kommuner
Evelyn Skalstad Øvre Eiker Kommune
 
Nøkkelord: Nasjonal veileder, vernepleierens arbeidsmodell, målretta miljøarbeid
Presentasjon #1
1
En innledning om hvordan gjennomføre digitale Workshops om Målrettet miljøarbeid på tvers av kommuner. Digital kompetanse­heving på Målrettet miljøarbeid - hvordan gjøre det effektivt, kostnadsbesparende, engasjerende og gøyalt?
Evelyn Skalstad Øvre Eiker kommune
 
Nøkkelord: Workshop, digitalt kommunesamarbeid

Sammendrag:

Chair av dette symposiet vil presentere en kortfattet og trinnvis beskrivelse på hvordan gjennomføre digitale Workshops om Målrettet miljøarbeid på tvers av kommuner.
Innledningen følges av tre eksempler fra Workshops 2023 på målrettet miljøarbeid i to samlokaliserte boliger og et dagsenter.
Presentasjon #2
1
PAS som rammeverk for helhetlige, målrettede og personsentrerte tjenester Hvordan kan aktiv støtte, målretta miljøarbeid og det optimale livshjulet bidra til økt beslutningsstøtte og livskvalitet for tjeneste­mottakere i en samlokalisert bolig.
Tuva Pernille Bjørkli Øvre Eiker kommune
 
Nøkkelord: Personsentrerte tjenester, Autonomi, Målretta miljøarbeid, Positiv atferdsstøtte, Aktiv støtte, Det optimale livshjulet

Sammendrag:

Innlegget tar utgangspunkt i en person med store og sammensatte behov som utfordret sine omgivelser med ødeleggelser av andres eiendom og ubehagelige tilnærmelser overfor enkelte personer i nabolaget. Ved oppstart av Workshop i Målrettet miljøarbeid, var imidlertid målatferd nesten borte. Det antas at følgende momenter hadde stor innvirkning på reduksjon i målatferd: I 2022 ble det satt inn et nytt team rundt tjenestemottaker. Personalet mottok veiledning av habiliteringstjenesten og jobbet tettere og mer strukturert. Det ble benyttet scatterplot og FAK-skjemaer som en del av kartleggingsarbeidet. Utfra kartlegging ble bemanningsfaktor endret, det ble igangsatt tiltak med lavaffektiv tilnærming, tegnøkonomisystem, tett personaloppfølging og aktiv støtte med det resultat at målatferd er redusert. Dette arbeidet gav imidlertid inspirasjon til økt fokus på positiv atferdsstøtte som rammeverk generelt i enheten og presentasjonen legger også noe vekt på hvordan aktiv støtte og det optimale livshjulet skal implementeres.
Presentasjon #3
1
Visuell dagsplan ble nøkkelen da alt gikk i lås Bruk av visuell dagsplan hos eldre kvinne med utviklings­hemming og mistanke om demens
Marte Wennberg Aas Øvre Eiker kommune
Solveig Nebo Øvre Eiker kommune
 

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg utfordringer ved vekking på morgenen hos en eldre kvinne med utviklingshemming og mistanke om demens. Hun fremviste atferd som utfordrer i form av høylydt roping. Vekking kunne ta opp til 3 timer. Tidligere tiltak som tegnøkonomi, bytte av personal hadde ikke lenger effekt, trolig på grunn av økende grad av kognitiv svikt. Dette ble et problem for tjenestemottaker fordi dette ga ringvirkninger til hele dagen i form av misnøye, ikke nok tid til å gjennomføre de faste aktivitetene, som er viktig for henne.
Registrering av baseline og tiltak ble gjort ved hjelp av håndteller og stoppeklokke.
Ved hjelp av en individuelt tilrettelagt visuell dagsplan, som ble presentert for brukeren når hun ble vekket, gikk både frekvens av utagering og tidsbruk vesentlig ned.
Data ble lagt inn i excel og vises med stolpediagram.
Presentasjon #4
0
Struktur og trygghet i hverdagen - kan det bli bedre? Bruk av dagsplan og tettere oppfølging som tiltak mot selvskading
Trond Kristoffersen Øvre Eiker kommune
Camilla Skinstad Berke Øvre eiker kommune
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, Dagsplan, AB design, Selvskadende atferd

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg et målrettet miljøarbeid om en mann på et dagsenter. Han har diagnosen ASD og strever med angst og motorisk uro. Han fremviser et stort spekter av rituelle og repeterende handlinger. Overganger og avslutning av oppgaver er en stor utfordring som ofte fører til varierende grad og intensitet av selvskadende atferd. Etter en vurdering og prioritering av målatferder med utgangspunkt i alvorlighetsgrad, ble det gjennomført kartlegging og registrering i form av scatterplotskjema og funksjonell analyse. Baseline viste tydelig opphopning av målatferd ved overganger, rundt lunsj tider, og ved avslutning av oppgaver. Det ble utarbeidet to tiltak. Det ene var tettere oppfølging for å fange opp signaler på indre uro på et tidligere tidspunkt. Mobil Dagsplan ble også implementert som visuell støtte og gir større forutsigbarhet i arbeidsdagen hans.
Fredag 13:00 - 16:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)
11
Kunnskapsbasert praksis Hvordan jobbe kunnskapsbasert i tjenestene til personer med utviklings­hemming
Kim Berge NAKU/ NTNU
Frode Dragsten HAVO St.Olavs, Helse-Midt Norge
Andreas Haga Skjetne Trondheim kommune
Bjørn Arve Ytterdahl Trondheim kommune
 
Nøkkelord: Utviklingshemming, autisme, kunnskapsbasert praksis, workshop,

Sammendrag:

Workshopen gir undervisning om kunnskapsbasert praksis med praktiske øvelser for å finne gyldig kunnskap i tjenestene til personer med utviklingshemming. Arbeidet har sitt utspring i universitetskommunesamarbeidet «TRD 3.0». I dette prosjektet som vi følger med forskning (referanse SIKT 528902) er målet - å styrke faglig forsvarlige tjenester og praksiser i et samarbeid mellom Trondheim kommunen og NTNU. Kunnskapsbasert praksis innebærer et samspill mellom forskning, erfaringsbasert kunnskap, og brukerkunnskap. Vi opplever at kunnskapskilden forskning i mindre grad blir benyttet i det praktiske arbeidet. Noen forståelser av kunnskapsbasert praksis legger tyngdepunktet på forskning, men vel så viktig er en vurdering av hva som skal til for å ta forskning i bruk. Dette er en sentral oppgave i anvendt atferdsanalyse. I workshopen vil vi øve på å finne gyldig kunnskap gjennom praktiske øvelser. Deltakere må medbringe egen pc med tilgang til internett.
Fredag 13:15 - 16:00
Symposium (Syningen)
6
Verktøy og teknologi med potensiell nytte for atferdsanalytikere Et symposium med kommersielle bidrag.
Anders Dechsling
 
Nøkkelord: Verktøy, teknologi, applikasjoner (kommersielle presentasjoner)

Sammendrag:

I atferdsanalytisk virke, som ellers i samfunnet får teknologi en stadig viktigere rolle. Dette gjelder ikke minst for de som arbeider med tjenesteyting i praksisfeltet. I dette symposiet har NAFO invitert ulike aktører som tilbyr produkter og tjenester som kan være aktuelle for mange deltakere på seminaret.

I invitasjonen har vi bedt dem forberede en presentasjon om hvordan deres produkter eller tjenester kan være nyttige, og bidra til bedre atferdsanalytisk arbeid.

Alle bidragene i dette symposiet representerer kommersielle interesser. At de er invitert av NAFO innebærer ikke at NAFO anbefaler, eller går god for produktet eller tjenestene deres, men bare at vi tror mange seminardeltakere kan ha interesse av å høre om dem. NAFO mottar ingen betaling for presentasjonene.

En oversikt over bidragene vil bli tilgjengelig om kort tid
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
5
Avhør av barn i førskolealder. Gjentagelse av spørsmål etter «Jeg vet ikke» svar.
Rolf Magnus Grung OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Når politiet avhører førskolebarn som er mistenkt offer for vold eller seksuelle overgrep, er det det sentralt at spørsmål formuleres åpent for at den informasjonen barna gir skal være så riktig som mulig. Forskning har vist at barn helt ned i treårsalderen kan gi mye informasjon på åpent formulerte spørsmål, men også at det er fare for ikke-korrekte svar dersom spørsmål formuleres lukket eller på en ledende måte. Gjentagelse av spørsmål øker sannsynligheten for at de endrer sine svar. I denne forelesningen vil grunnleggende anbefalinger for avhør av barn i førskolealder presenteres. En studie av konsekvenser av gjentatte spørsmål etter deres «vet ikke» svar vil også presenteres.

Prinsippene for innhenting av pålitelig informasjon er generiske, og dermed like relevante for atferdsanalytikere (e.g., ved funksjonelle analyser, medvirkning og samtykke) som de er for politiet når de gjennomfører avhør av førskolebarn og særlig sårbare personer (e.g., personer med psykisk utviklingshemming).
Fredag 14:45 - 15:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
18
Risikovurdering i arbeid med trusler og vold Hva er risikovurdering og hvordan gjøres dette i praksis?
Håkon Tøfte Fredrikstad kommune
 
Nøkkelord: Risikovurdering, Trusler og vold, Arbeidsmiljøloven, Farekilder, Forskrift om utførelse av arbeid

Sammendrag:

Arbeidsmiljøloven legger et tydelig ansvar på nærmeste leder for de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Dette ansvaret blir ytterligere tydeliggjort i forskrift om utførelse av arbeid §23A, her er risikovurdering sentralt. Hva er risikovurdering og hvordan kan vi gå frem for å gjøre dette? Særlig i arbeid med atferd som utfordrer er det viktig at vi får gjort relevante og gode risikovurderinger som kan hjelpe oss i det daglige. Vi ser på eksempler på hvordan dette kan se ut og hvordan vi tenker rundt vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Til slutt ser vi på relevante tiltak for å redusere risiko og tiltak for å redusere skade.
Lørdag 09:00 - 10:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
13
God beslutningsstøttepraksis: et atferdsanalytisk anliggende
Linn Slette Stiftelsen SOR
 
Nøkkelord: Beslutningsstøtte, CRPD, positiv atferdsstøtte og anvendt atferdsanalyse

Sammendrag:

FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) utløser rett til tilrettelegging for å realisere selvbestemmelse. Det betyr at vi er forpliktet til å gi folk beslutningsstøtte i hverdagens små og store valg. I Norge finnes det dog ingen enhetlig modell for god beslutningsstøttepraksis (Linde, 2022), men vi står heller ikke på bar bakke.

Dette symposiet vil ta for seg teorigrunnlaget bak beslutningsstøtte, hvilke dilemmaer man kan møte på i praksisfeltet, samtidig som vi vil gi eksempler på gode beslutningsstøttepraksiser, og hvorfor vi mener at dette er et atferdsanalytisk anliggende.
Presentasjon #1
1
Beslutningsstøtte til de med store og komplekse hjelpebehov
Morten Berger Oslo Universitetssykehus
 
Nøkkelord: Beslutningsstøtte, planverktøy, anvendt atferdsanalyse

Sammendrag:

Beslutninger er atferd og noe som må læres i likhet med en rekke andre ferdigheter. Ingen har forutsetninger for å beslutte alt, men med tilrettelegging og opplæring vil alle kunne delta i beslutninger i eget liv. Hvordan kan det tilrettelegges for at beslutningsstøtte ikke forbeholdes enkelte deler av habiliteringens målgruppe? Innlegget vil belyse beslutningsstøtte fra et habiliteringsperspektiv med konkrete eksempler på hvordan individuelt tilrettelagte plan- og kommunikasjonsverktøy kan bidra til at også mennesker med store og komplekse bistandsbehov kan være aktive deltakere i eget liv. Verktøyene som presenteres demonstrerer hvordan informasjon kan tilpasses ulike behov og preferanser, hvordan det kan tilrettelegges for fremme informerte valg samt hvordan hjelpebetingelser kan «skreddersys» slik at valgene kan realiseres i tråd med personens egne ønsker og verdier. Applikasjonsløningen e-plan habilitering er et av verktøyene som demonstreres i innlegget.
Presentasjon #2
3
Lysglimt som grunnlag for god beslutningsstøtte
Oliver Hoksrød Ragna Ringdals Dagsenter
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, emosjonsregulering, beslutningsstøtte

Sammendrag:

Beslutningsstøtte handler blant annet om å tilegne seg ferdighetene som trengs for å kunne ta valg, og et sett faktorer som påvirker valgene man tar. Sentrale områder i beslutningsstøtte er emosjonsregulering, identifisering av aversive stimuli og preferanser, funksjonelle analyser, aktiv støtte og kommunikasjon.

I dette framlegget vil du høre hvordan de ovennevnte kompetanseområdene er med å forme personens forutsetninger til å ta valg, og hva som potensielt påvirker personens valg. Det vil fokuseres på hverdagslige beslutninger (uformelle beslutninger). Det vil presenteres beslutningsstøtte ut fra et atferdsanalytisk perspektiv, i kontekst av positiv atferdsstøtte som rammeverk for tjenestene.
Presentasjon #3
5
Støtte til å ta valg Hvordan kan man, med hjelp av atferdsanalytiske prinsipper, trene på å ta gode valg for seg selv?
Martin Enger Habilitering Hadeland AS
Jan Erik Hovland Habilitering Hadeland AS
 

Sammendrag:

Innlegget vil vise hvordan man kan gi folk med komplekse hjelpebehov tilstrekkelig støtte til å ta valg i hverdagen.
Lørdag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
8
Bruker­medvirkning i opplæring av personal
Simon Laursen Bærum kommune
Tove Sommervik Bærum kommune
 
Nøkkelord: Brukermedvirkning i praksis, ivaretagelser av gitte føringer, systematisk, gradvis tilnærming, trygghet, egne preferanser, kontroll, indirekte

Sammendrag:

Case. Presentasjon av hvordan det er arbeidet for å involvere beboer i opplæring av (nye) ansatte. Det ble utviklet krav til forkunnskaper, en intervjuguide og modell for trinnvis opplæring med tilhørende sjekkliste. Forelesningen deler beboers og personalets erfaringer rundt bruken av disse verktøyene og hva det har ført til.

Utgangspunktet var beboer med lett grad av utviklingshemming og generalisert angstlidelse. Med en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting var det vanskelig å etablere gode relasjoner med nye mennesker. Målet var at beboer skulle oppleve større kontroll over beslutninger og handlinger som påvirket eget liv (empowerment). Vi startet med opplæring av personal, med fokus på hva beboer ønsker. Hvilke endringer dette har medført og status pr i dag presenteres.
Lørdag 09:45 - 10:15
Forelesning (Storefjellhall 2)
8
Bruker­medvirkning: Fra paternalisme til CRPD Brukerperspektiv på bruker­medvirkning før og nå
Simon Laursen Bærum kommune
 
Nøkkelord: Brukers egen opplevelse og beskrivelser.hvordan før og nå, i hvilke saker, hva er vanskelig, hva kjennertegner god støtte, hva skal til, andre temaer

Sammendrag:

Brukermedvirkning beskrevet fra brukers perspektiv over 60 år på tvers av bolig, jobb og fritid. Caset tar utgangspunkt i brukers erfaringer fra eget hjem, sentralinstitusjon, egen bolig og samlokalisert bolig. Hva oppleves som motstridende utøvelse og hva oppleves å fremme brukermedvirkning? Hva har man erfart og hva har vi lært? Hvor langt har vi kommet? Eksempler til inspirasjon på god praksis for å fremme brukermedvirkning,
Lørdag 10:30 - 11:00
Forelesning (Storefjellhall 2)
10
Oi, ble det feil det? Konsekvenser av beslutninger på manglende eller sviktende datagrunnlag
Simon Laursen Bærum kommune
 
Nøkkelord: Mini presentasjon av målperson, tidligere forklaringsmodell,innvirkning på målperson,konskvenser av tilnærming, personalets tilnærming, innlæringsmetodikk,uformelle ledere, tegn på feil, dagens forståelse

Sammendrag:

I tjenester som jobber for mennesker med ulike former for hjelpebehov, er det ikke til å unngå å påtreffe situasjoner der feilslutninger treffes på manglende og/eller sviktende datagrunnlag. Feil i analyser forekommer. Hva kan mulige konsekvenser bli? Hvorfor ble det slik? Hvordan kan vi unngå at det skjer?

Vår forståelse og beslutninger som fagfolk kan ha en stor og direkte innvirkning på individet på kortere eller lengre sikt. Forelesningen bygger på egenerfaringer gjennom de siste 35 årene, med eksempler fra flere (anonymiserte) kilder fra ulike arenaer.

Lørdag 11:15 - 12:00
Forelesning (Storefjellhall 2)
12
Politi og psykiatri, og atferds­analysens plass i politiet.
Per Sørheim Politiet
Rune Søfting Politiet
 
Nøkkelord: Krise, mennesker i krise, atferd, politi, dialogkoden, fengsel, rus, opplæring, legalisering, straff.

Sammendrag:

Del 1 – Rune (med bistand fra Per) prater om psykiatri og politi.
Hva slags utfordringer møter vi, rus, årsaker, straffereaksjoner, hva er årsakene, tilbakefallsprosent, oppklaringsprosent eller høy straff, hva fungerer?

Del 2 – Per (med bistand fra Rune) prater om atferdsanalysens plass i politiet. Hva kunne vært effekten av økt fokus på atferdsvitenskaplige prinsipper i det kriminalitetsforebyggende perspektivet? Tatt moral ut av rusdebatten? Hva lærer man på politihøyskolen når det gjelder atferdsvitenskap, hvilken status har Skinner hos sosiologene og kriminologene? Kan intern opplæring i politiet effektiviseres ved økt kunnskap om hvordan atferd formes? Hvordan drives skytetrening, opplæring i avhør m.m.?
Lørdag 12:30 - 15:30
Workshop (Storefjellhall 2)
13
Excelkurs For alle som klarer å bruke tastatur og mus
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Målatferd, registrering, intervallregistrering, excel, grafer

Sammendrag:

Workshopens mål er at deltagerne lærer ferdigheter som gir mulighet til å lage brukervennlige excelfiler, og elegante grafer. Grafene lages med ulike perioder (dager, uker, måneder og år), perioder i kombinasjon, 2 y-akser, endringslinjer og trendanalyser.

Deltagerne vil få tilgang til bruksanvisninger og andre ressurser som kan tas med ut av workshoppen slik at de selv kan referere tilbake til kursets innhold når de sitter ned på sine respektive arbeidsplasser. Workshopen krever at deltagere har med seg PC med Excel installert, men krever for øvrig ingen forkunnskaper.

Agenda:
Første økt: 45 minutter: Grunnleggende excelferdigheter og grunnleggende og praktiske formler.
Andre økt: 45: minutter: Klargjøring av excelfil for daglig bruk
Tredje økt 45: minutter: Hvordan lage elegante excelgrafer, og hvordan tilpasse dem.
Lørdag 13:45 - 14:30
Forelesning (Storefjellhall 3)
13
Pårørendeperspektiv Erfaringer som mor til to barn med omfattende funksjonshindringer
Bente Berg
 
Nøkkelord: Fordommer, sårbarhet, erfaringsensomhet, merarbeid, bolig, forståelse og medvirkning

Sammendrag:

Vi er alle preget av kulturen som omgir oss, og i den ligger det myter om livet og egenskapene til dem som er annerledes. Disse kan gi grobunn for en tenkning om at noen har mindre verdi enn andre.
Min sønn Mads er 28 år, han er 100 prosent pleietrengende og bor i et bofellesskap med heldøgns pleie. Mads har det ikke bra, de ansatte har liten forståelse for hans behov.

Jeg prøver å si fra om min bekymring, men ansatte, ledelse og bydelsadministrasjon vil ikke høre på meg. Jeg føler de ser på meg som en brysom mor. Situasjonen er så ille at jeg tenker at Mads sitt liv ikke er verdt å leve.

Etter lang tids kamp, kontakter jeg andre foreldre. Sammen kontakter vi Pasient- og brukerombud, melder bekymring til Statsforvalter og krever møte med bydelsdirektøren.
Foredraget avsluttes med en liten film fra boligen til Mads når alt er bra. Da er livet verdt å leve.
Lørdag 14:45 - 15:30
Forelesning (Storefjellhall 3)
11
Når spesialistene er uenige Hva gjør man når man søker råd fra spesialist­helsetjenesten, og man får ulike råd avhengig av hvilken instans man samarbeider med?
Ingrid Vengen Hansen Rælingen kommune
Martine Kornberg Rælingen kommune
 
Nøkkelord: Diagnostisk overskygging, behandlingsintegritet

Sammendrag:

Mange ulike instanser må samarbeide for at de som mottar våre tjenester skal få et så godt liv som mulig. Når man skal basere arbeidet på råd fra disse, kan det fort føre til forvirring og usikkerhet når rådene motstrider hverandre og man ikke vet hvilken instans sine råd som veier tyngst. Man kan også komme opp i situasjoner der spesialisthelsetjenesten anklager hverandre for feilbehandling, og da er det spesielt uheldig når dette skjer i dialog med personalgrupper uten beslutningsmyndighet og/eller pårørende. Gjennom forventningsavklaring og inkludering blir pårørendesamarbeid vektlagt, med et felles mål om å gjøre ting så godt som mulig.
Sluttproduktet er at behandlingsstrategien er lik, men slike uenigheter medfører ofte flere uønskede hendelser, og gjør at ting tar lengre tid enn ønskelig.
Lørdag 15:30 - 17:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
6
Analyse av atferd i komplekse organisasjoner
Thore Ottershagen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Organisasjoner, kultur, kvalitet

Sammendrag:

Kommunale helsetjenester er komplekse organisasjoner hvor samspill mellom flere virksomheter påvirker tjenester og ressursbruk. Hvordan sikrer vi at vi snakker om de riktige utfordringene og at beslutninger tas på rett grunnlag. I den digitale verden er det meste av data lett tilgjengelig. Likevel fortsetter kommuner å planlegge uhensiktsmessig, budsjettere feil og leverer tjenester med utilfredsstillende kvalitet. I presentasjon ser vi på noen sannheter og myter vi bør undersøke nærmere som f.eks eldrebølge, ressurskrevende tjenester, sykefravær, bruk av overtid og selve kvaliteten på tjenesten. Stemmer det at tjenester krever stadig mer ressurser eller er det vår arbeidsform som er kostnadsdriveren? Er kultur og kvaliteten så god som vi sier den er? Det blir presentert metodikk, funn og tiltak fra analyser av flere kommunale helsetjenester. Foredraget er nyttig for alle som har ett ønske om å bli klokere på hvorfor ting er som de er eller granske egen organisasjon.
Søndag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
2
Fra nødvendig helsehjelp til mestring av egen helse Endring av hvordan en kommune definerer og leverer hjemmehjelpstjenester
Thore Ottershagen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Organisasjon, kultur

Sammendrag:

Presentasjonen beskriver endringsarbeid av en hjemmehjelpstjeneste med utilfredsstillende kvalitet og arbeidsmiljø. Det var jevnlig gnisninger mellom tildeling og utøvende tjenester. Analyse av nøkkeltall for tjenesten og samspillet mellom virksomhetene, førte til at tjenesten ble omorganisert. Tjenesten er endret fra å være en tjeneste hvor innbyggerne er passive mottagere til at målet er at de mestrer egen helse og livssituasjon så langt det er mulig. Det er nå god kvalitet på tjenestene og kapasiteten er økt. HMS-undersøkelser viser at arbeidsmiljøet er bedret