home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferds­analyse på masterstudium i spesialpedagogikk Studenters evaluering av atferds­analysens relevans i studiet og praksis
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: Atferdsanalyse, Spesialpedagogikk, studentevaluering

Sammendrag:

Masterstudium i Spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold har fra 2023 fått innføring av atferdsanalyse som en del av sin utdanning. Innføringen har spesiell vekt på forståelse av atferd og bruk av funksjonelle analyser i forbindelse med kartlegging. Posteren vil presentere studenters evaluering av nytteverdien av atferdsanalyse for spesialpedaogikk som fag og forståelse, og for deres yrkespraksis. Det presenteres data for to ulike kull, og oppfølgingsdata etter ett år fra det første kullet. Studentene evaluerer atferdsanalyse som en nyttig tilskudd både til studiet og til yrkespraksis.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Veiledning med Bruk av SØT-modellen og Refleksjonskort
Oda Bastiansen Haugli Lillestrøm Kommune
 
Nøkkelord: Veiledning, SØT-modellen, refleksjonskort

Sammendrag:

Denne posteren omhandler bruk av SØT-modellen og refleksjonskort for å etablere god kollegaveiledning. Veiledningen ble gjennomført med mål om å øke kompetansen til personalet i kommunehelsetjenesten i tema fysisk aktivitet. Veiledningen ble strukturert etter SØT-modellen. Det ble benyttet refleksjonkort med tema om fysisk aktivitet for samtale i gruppen rundt tema med tilbakemeldinger fra veileder. Etter kollegaveiledning med refleksjonskort uttrykte personalet en økt interesse for tema og det ble etablert en plan for gjennomføring av korte økter med fysisk aktivitet.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Implementering av velferdsteknologi
Kristoffer Raasok Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Velferdsteknologi, ipad, latenstid.

Sammendrag:

Posteren omhandler hvorvidt velferdsteknologi ved hjelp av en ipad kan erstatte et eksisterende permsystem for tjenestemottaker med alvorlig psykisk utviklingshemning. Fokuset med posteren er å sammenligne latenstiden for når perm blir presentert til oppstart av aktivitet sammenlignet med når ipad blir presentert til oppstart av aktivitet. Resultatet viste ingen signifikant forskjell mellom systemene, noe som indikerer at deltakeren benytter ipad´en som et likeverdig hjelpemiddel. Implementeringen muliggjorde flere valgmuligheter og flere aktiviteter som potensielt kan øke selvbestemmeøsen.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Bruk av velferdsteknologi og økte valgmuligheter
Marte Vik
 
Nøkkelord: Velferdsteknologi, brukermedvirkning, selvbestemmelse

Sammendrag:

Målet er å implementere et digitalt dagsplansystem via iPad for å øke brukermedvirkning, valgmuligheter og sikre behandlingsintegritet. Behandlingsintegritet referer til at tiltak gjennomføres konsekvent som planlagt, noe som er avgjørende for effektiviteten. Konsistent bruk sikrer forutsigbarhet, noe som reduserer stress for både brukeren og tjenesteyterne. Studier viser at høy behandlingsintegritet fører til bedre intervensjonsresultater, spesielt ved utfordrende atferd. I dette prosjektet ble det innhentet data på bruk av iPad. Det ble også innhentet data for å se om det ble økt selvbestemmelse. Det ble gitt flere valg til brukeren og brukeren har i etterkant av tiltaket mulighet til å gjøre flere valg enn tidligere.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
PORTL - et alternativ til dyrelaboratoriet
Kristine Korneliussen
Anna Bjurgård Compton
 
Nøkkelord: PORTL, laboratorieøvelser, operant kammer, skinnerboks, opplæring i atferdsanalyse, klikkertrening, shaping.

Sammendrag:

Tidligere hadde mange studenter innen atferdsanalyse tilgang til laboratorier med levende dyr, som oftest duer eller rotter, hvor de kunne utforske atferdsvitenskapelige prinsipper i praksis. I dag har de færreste studenter tilgang til laboratorier med levende dyr, men dataprogrammer som CyberRat og Sniffy the Virtual Rat som simulerer rotter i en Skinnerboks brukes i noen grad som erstatning. PORTL (Portable Operant Research and Teaching Lab) er et annet alternativ til de tradisjonelle laboratoriene. PORTL er et bordspill som tilbyr en interaktiv mulighet for å lære om atferdsvitenskapelige prinsipper, som f.eks. shaping/forming av atferd, ekstinksjon, stimuluskontroll og kjeding. PORTL har to spillere: En lærer og en elev. Det spilles med et utvalg små gjenstander, en klikker for å forsterke atferd og små kuber e.l. som fungerer som forsterkere. Ved å spille PORTL kan man forbedre sine trener-/lærerferdigheter. PORTL kan også brukes til å gjennomføre forskningsprosjekter og det har bl.a. vært benyttet til å gjennomføre studier i masteroppgaver innen atferdsvitenskap.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Økt makt og tvang i omsorg for mennesker med psykisk utviklings­hemning En reell eller nominell økning?
Tor Arne Veie
 

Sammendrag:

NTNU og Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs hospital har gjennomført en replikasjon av en studie fra 2013, hvor en undersøkte forhold som kan ligge bak den generelle økningen i antall personer med kommunale vedtak om bruk av tvang og makt (kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven). Den siste undersøkelsen er nå avsluttet og det er en norsk og en engelsk artikkel under utarbeidelse i skrivende stund. Posteren vil vise noen hovedfunn og være sammenfallende med foredrag av Frode Dragsten på lørdag 10.05..
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
NAFO Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

Denne posteren vil presentere NAFOs lokallag i Østfold.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Preferansekartlegging
Kai-Ove Ottersen
 
Nøkkelord: Preferanser, kartlegging, tester

Sammendrag:

Preferansekartlegging går ut på å utarbeide en rangering mellom stimuli som kan ha forsterkende egenskaper. Gjennom ulike typer tester kan det regnes ut interne rangeringer mellom stimuli som er med i testen. Posteren vil presentere de mest vanlige tilnærmingsbaserte testene som benyttes for å kartlegge preferanse, og det vil også bli presentert hvordan man går fram for å finne stimuli som kan være med i tester.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Forbindelsen mellom Nevrovitenskap og Atferds­analyse Nevrovitenskapen sin rolle i atferds­analyse
Lars Fossåen Hauge
 
Nøkkelord: Nevrovitenskap, nevrologi, dopaminerge systemet, atferdsanalyse, forsterkning, belønning,

Sammendrag:

Forbindelsen mellom Nevrovitenskap og Atferdsanalyse Nevrovitenskap (NV) og atferdsanalyse (BA) er tett knyttet i forståelsen av hvordan forsterkning påvirker hjernen og styrer atferd. Forsterkning, definert som en konsekvens som øker sannsynligheten for en atferd, er sterkt knyttet til det dopaminerge systemet. Dette systemet kommuniserer via de mesolimbiske banene, som forgrener seg til flere hjerneområder, blant annet ventral tegmental area (VTA) og nucleus accumbens (NAc). VTA er ansvarlig for produksjon av dopamin og sender dette videre til NAc gjennom en mekanisme kalt reward prediction error (RPE). RPE evaluerer om en belønning er bedre eller dårligere enn forventet, basert på tidligere erfaringer. Hvis belønningen er bedre enn forventet, øker dopaminfrigjøringen, noe som forsterker atferden. Hvis den er dårligere, reduseres dopaminfrigjøringen, og atferden kan ekstingveres. Når en stimulus gjentas over tid, kan hjernen enten bli mer sensitiv eller mindre sensitiv til den. Disse prosessene kalles sensitisering og desensitisering. Sensitisering innebærer at en stimulus fører til en gradvis økning i nevral respons, noe som gjør at en gitt atferd lettere utløses i fremtiden. Desensitisering innebærer derimot at den nevrale responsen svekkes over tid, noe som kan redusere sannsynligheten for atferden. Basert på dopaminets påvirkning igangsettes to prosesser som enten styrker eller svekker nevrale forbindelser: langtidspotensiering (LTP) og langtidsdepresjon (LTD). LTP fører til en økning i antall glutamatreseptorer på den postsynaptiske membranen, noe som styrker synapsen og gir sterkere signaloverføring. Motsatt sørger LTD for at glutamatreseptorer fjernes fra membranen, noe som svekker signaloverføringen. Dopamin modulerer disse prosessene ved å justere hvor sannsynlig det er at LTP eller LTD skjer i bestemte nevrale nettverk. Samtidig aktivering av flere nevroner (coincidence detection) forsterker læring ytterligere, da det øker sannsynligheten for at hjernen responderer på belønning. Et eksempel på dette kan være samtidig aktivering av nevroner som representer stimulus, respons og belønning. I tillegg spiller amygdala og hippocampus en sentral rolle i hvordan erfaringer med forsterkning lagres og påvirker fremtidig atferd. Disse strukturene bidrar til å evaluere emosjonelle reaksjoner og erfaringer på belønninger. De er viktige for å forstå konteksten (når og hvor det skjedde) og assosiasjonene (koblinger mellom stimuli og opplevelsene av stimuliene) som dannes gjennom læring. Etter at disse prosessene har modifisert hjernens respons, tar striatum og basalgangliene (BG) over som koordinatorer av handlinger og vanedannelse. Striatum mottar informasjon fra andre hjerneområder, inkludert prefrontale korteks (PFC) og amygdala, og velger hvilke handlinger som skal utføres basert på tidligere erfaringer og læring. Over tid, når disse prosessene blir automatisert (vaner), tar striatum og BG over styringen. Nevrovitenskapelige oppdagelser har validert BA teorier ved å beskrive hvordan nevrale mekanismer fungerer, hvordan de jobber og hvilke endringer som skjer når forsterkning forekommer i en læringsprosess. Diskusjon Det er mulig å ta kontroll over egen utvikling, enten på en positiv eller negativ måte. Gjennom økt kunnskap og forståelse av nevrovitenskap og forsterkning, blir det klart at det finnes systematiske prinsipper og verktøy som kan muliggjøre endring - både hos en selv og andre. Disse prosessene påvirker fysisk hjernen og kroppen, noe som utfordrer det dualistiske synet på mennesket som fortsatt eksisterer i dagens samfunn. Endringer i tanker, tankemønstre og atferd fører til nevrobiologiske endringer. Dette viser at det finnes vitenskapelig bevis på at det faktisk er mulig å gå fra en passiv rolle, hvor man ser på seg selv som en tilskuer til eget liv og tror at man «er som man er», til en aktiv rolle, der man har muligheten til å forme utfallet av sitt eget liv. Nevrovitenskap som forklarer hvilke omstendigheter som er optimale for at slike koblinger kan skje (f.eks. tid på døgnet, optimalt stress) har muligens et potensiale til å brukes for å forbedre hvordan BA blir anvendt i praksis.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Glåmdal og Nes lokallag Presentasjon av lokallaget
Ulf Larsen Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Lokallaget i Glåmdal og Nes har vært i drift siden 2002, og har gjennom årene arrangert seminarer og temakvelder for fagfolk, studenter og andre interesserte. Arrangementene har hatt stor spredning i temaer for ulike målgrupper. Aktiviteten i dag er gjennomføring av et dagseminar på våren og et på høsten. Seminarene blir god mottatt i lokalt, men det er også deltakere som kommer fra områder langt utenfor vår geografiske nedslagsfelt. Seminarene arrangeres i hovedsak med relativt korte presentasjoner, med en innledning for dagen og et antall praktiske eksempler på atferdsanalytisk arbeid knyttet til caser. Lokallaget er så heldige å ha tilgang på mange gode fagpersoner som stiller velvillig opp for å spre atferdsanalyse.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Opplev Virtual Reality (VR)! En kort demonstrasjon av hva VR er, og kan brukes til
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual reality,

Sammendrag:

Opplev Virtual Reality (VR)! Hva er VR? Virtual Reality (VR) er en teknologi som lar deg oppleve simulerte omgivelser gjennom et VR-headset. Du kan se deg rundt i en 360-graders verden og samhandle med den nesten som om du var der selv. Hvordan fungerer det? Med et VR-headset og håndkontrollere blir syn, hørsel og bevegelse fanget opp og gjenskapt digitalt – noe som gir enomsluttende og realistisk opplevelse. Feedback fra teknologien påvirker sanseapparatet og forsterker opplevelsen av tilstedeværelse Hva brukes VR til? Trening og simulering Terapi og behandling Spill og underholdning Opplæring og utdanning Forskning og eksperimenter VR og atferdsanalyse VR gir nye muligheter for eksperimentell kontroll og systematisk manipulering av stimuli i i simulerte miljøert omgivelser, noe som kan være relevant innen atferdsanalyse. Prøv selv! Vil du teste Virtual reality. Opplev hvordan det føles å være inne i en virtuell verden!
Lørdag 09:00 - 11:30
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Generasjon angst Flerfaglige tilnærminger til dagens mangfoldige utfordringer
Pål Skogstad Ecura Veiledning og Habilitering
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
 
Nøkkelord: Angst, Bekymringsmestring, Robuste barn, Søvproblemer, Systematisk desensitivisering, VR, kreative eksponeringsmetoder

Sammendrag:

Stadig flere barn og unge strever i dagens samfunn. De siste 10 årene har antallet med depresjon, angst og unge uføre doblet seg. Systemene rundt barna (foresatte, barnehage, skole, barnevern, PPT, NAV) møter disse utfordringene på ulike måter. Det er ønskelig å forme robuste og fleksible barn som mestrer barne- og ungdomstiden på en god måte, men det virker som at systemene rundt kan bidra mer effektivt. I dette symposiet vil det presenteres og diskuteres ulike måter å bidra til å skape mer robuste og fleksible barn og unge.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Generasjon angst – atferdsanalytiske perspektiver
Pål Skogstad Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Angst, Adferdsanalyse,

Sammendrag:

De siste 10-15 årene har det vært en dobling av antall unge uføre, skolevegring øker og i perioden 2008-2018 var det en dobling av psykiske lidelser hos barn og unge og trenden synes å fortsette. Årsakene til dette vet man ikke, men vi vet er at barn og unge bruker mye tid på skjerm, barns selvbestemmelse (autonomi) har økt (en villet utvikling, jfr. lovverket) og traumebasert omsorg (TBO) og særlig Emosjonsfokusert terapi (EFT) har blitt "mainstream" måte å møte barn og unge på i hjem og skole. I dette bidraget vil potensielle årsaker til utfordringene barn og unge står i drøftes og atferdsanalytiske alternativer presenteres.
09:20 - 09:40
Presentasjon #2
Bekymring er atferd. Lynkurs i bekymringsmestring: Gjenvinn kontrollen.
Baldur Kjelsvik Angstklinikken
 
Nøkkelord: Bekymringsmestring

Sammendrag:

Alle bekymrer seg. Det avgjørende er opplevelsen av å ha kontroll på omfanget. I dette lynkurset gjennomgås prinsipper for hvordan du kan få et nytt forhold til bekymringer og overtenkning.
09:40 - 10:00
Presentasjon #3
Forsterkere i skolen - robuste barn, eller traumatiserende forskjellsbehandling?
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Klasseromstiltak, Good Behavior Game

Sammendrag:

Bruken av forsterkere i skolen er et omstridt tema. Mange lærere uttrykker bekymring for at forsterkere kan skape misunnelse og økt psykologisk stress blant elevene. Dette innlegget drøfter hvorvidt disse bekymringene er berettiget, eller om strategisk bruk av forsterkere kan bidra til å skape inkluderende og støttende læringsmiljøer som fremmer både sosial og faglig utvikling hos elevene.
10:20 - 10:40
Presentasjon #4
Kognitiv atferdsterapi for søvnproblemer
Baldur Kjelsvik Angstklinikken
 
Nøkkelord: Kognitiv atferdsterapi, søvnproblemer

Sammendrag:

Insomni er en vanlig søvnforstyrrelse som rammer 15 % av befolkningen. Sovepiller brukes ofte, men har bivirkninger og begrenset langvarig effekt. Psykologisk behandling er derimot svært effektiv. Foredraget er et praktisk kurs i hvordan behandle søvnproblemer med evidensbaserte teknikker.
10:40 - 11:00
Presentasjon #5
Systematisk desensitivisering til bilkjøring for en gutt med barneautisme og lett psykisk utviklings­hemming
Vibeke Haaland Palm Ecura Veiledning og Habilitering
Linn Christina Eidås Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Systematisk desensitivisering, Barneautisme, bilkjøring

Sammendrag:

Casepresentasjonen handler om en gutt i barneskolealder med barneautisme og psykisk utviklingshemming som motsatte seg å kjøre bil med andre enn foreldrene sine. Gutten kunne fremvise utfordrende atferd både når bilkjøring ble nevnt og under bilkjøring, og dette begrenset både guttens og foreldrenes muligheter i hverdagen. Det ble iverksatt tiltak på guttens nærskole for å trene på å kjøre bil sammen med andre voksne. Metoden som ble anvendt var systematisk desensitivisering, som innebar gradvis eksponering for situasjoner som ledet opp til bilkjøring. Gjennom systematisk desensitivisering kombinert med positiv forsterkning på fast frekvens har gutten gått fra å motsette seg å kjøre bil med andre enn foreldrene sine, til å kjøre bil med personalet på skolen hver dag. Presentasjonen inkluderer videre hvordan lek og konkurranser innlemmet i treningen bidro til å ufarliggjøre situasjonene gutten ble eksponert for, og opprettholdelsestrening som ble gjennomført med formål om å gjøre bilturene mer funksjonelle.
11:00 - 11:20
Presentasjon #6
Atferdsendring i relasjon: Bruk av VR, gaming, og kreative eksponeringsmetoder for arbeid med selvfølelse.
Aili Løchen Angstklinikken
 
Nøkkelord: VR, Gaming, Eksponering, Selvfølelse

Sammendrag:

Foredraget handler om hvordan eksponeringsterapi (ERP) kan benyttes når ny teknologi (VR, gaming) blir utgangspunkt for arbeid med selvfølelse og skam. Aili vil benytte eksempler fra klinikk til å belyse hvordan eksponering kan gjøres kreativt når klienter på ulike måter har trukket seg vekk fra gjensidige tillitsrelasjoner med andre og må bygge bånd fra grunnen av.
Fredag 14:00 - 15:30
Symposium (Storefjellhall 2)
Hjernen og atferd Atferds­analyse, nevrovitenskap og evolusjon
Magnus Blystad
 

Sammendrag:

Symposiet viser hvordan nevrovitenskap, atferd og evolusjon er tett sammenvevd, og hvordan biologiske prosesser formidler atferd. Med utgangspunkt i hjernens rolle i å bearbeide stimuli og koble biologiske mekanismer til atferd, belyses hvordan disse innsiktene kan anvendes til å forstå læring, tilpasning og effektive atferdsintervensjoner. Et evolusjonært perspektiv gir videre innsikt i hvordan hjernen og atferd er formet over tid gjennom naturlig seleksjon, og hvordan dette danner grunnlaget for både biologisk og atferdsmessig utvikling. Gjennom en helhetlig tilnærming knyttes perspektivene sammen i siste innlegg, og det vises hvordan denne integrasjonen gir en dypere forståelse av komplekse atferdsprosesser som kan anvendes både i forskning og praksis.
14:05 - 14:25
Presentasjon #1
Sanser og nevral funksjon Fra input til atferd
Magnus Blystad Oslo Nye Høyskole
 

Sammendrag:

Foredraget ser nærmere på hvordan hjernen bearbeider stimuli og bruker denne informasjonen til å styre atferd. Det gis en kort innføring i nevral funksjon, med fokus på hjernen som sentral for håndtering av stimuli, fra omgivelsene i miljøet, og i organismen. Gjennom en nevrovitenskapelig tilnærming kobles biologiske prosesser til atferdsteori.
14:25 - 14:45
Presentasjon #2
Atferds­analyse, nevrovitenskap og evolusjon En helhetlig forståelse
Gunnar Ree OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Siste innlegg utforsker sammenhengen mellom nevrovitenskap, atferdsanalyse og evolusjon, og hvordan disse feltene utfyller hverandre. Fokus ligger på å vise hvordan en integrert tilnærming kan gi praktiske løsninger og dypere innsikt i komplekse atferdsprosesser. Gjennom å kombinere perspektivene presenteres en modell som kan anvendes både i forskning og i praksis. Innlegget knytter temaene sammen og illustrerer deres samlede betydning for forståelsen av atferd.
14:45 - 15:05
Presentasjon #3
Forsterkning i hjernen: Samspillet mellom nevrovitenskap og atferds­analyse
Pedram Sadeghi VID Vitenskapelige Høyskole
 

Sammendrag:

Innlegget tar for seg hvordan hjernens prosesser under forsterkning kan brukes til å koble nevrovitenskap og atferdsanalyse. Fokus ligger på hvordan denne kunnskapen kan anvendes til å utvikle effektive atferdsintervensjoner og praktiske løsninger. De nevrobiologiske mekanismene som ligger til grunn for læring og tilpasning blir belyst. Presentasjonen peker på konkrete muligheter for anvendelse av kunnskapen fra nevrovitenskap i anvendt arbeid.
15:05 - 15:25
Presentasjon #4
Evolusjonens rolle i nevrovitenskap og atferds­analyse
Espen Sjøberg Kristiania
 

Sammendrag:

Gjennom et evolusjonært perspektiv vises hvordan både hjernen og atferd er formet av biologiske prinsipper over tid. Evolusjonens rolle blir forklart som et grunnlag for både vår biologiske og atferdsmessige utvikling. Denne tilnærmingen gir innsikt i hvordan grunnleggende trekk ved mennesket har blitt formet gjennom naturlig seleksjon. Foredraget gir et helhetlig bakteppe som understøtter forståelsen av både nevrovitenskap og atferdsanalyse.
Søndag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Kompetanseutveksling og internasjonalt samarbeid
Dag Gladmann Sørheim Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
 
Nøkkelord: Kompetanseheving, USA, faglige problemstillinger

Sammendrag:

For å rekruttere og beholde ansatte må vi sikre kontinuerlig utvikling og inspirasjon. Sommeren 2024 reiste en delegasjon fra IAA til Boston, MA, for å styrke den kliniske og akademiske kompetansen. I Boston fikk vi et innblikk i hvordan ABA-programmer i USA implementeres i ulike settinger som barnehage, skole, bolig og avlastning. Særtrening, skoleprogrammer, arbeidstrening og forskning ble sentrale temaer under besøket. Disse erfaringene har gitt oss verdifulle perspektiver på hvordan atferdsanalyse kan styre klinisk praksis og hvordan samarbeid med ledende fagmiljøer internasjonalt kan styrke faglig utvikling. Presentasjonen vil gi et visuelt innblikk i likheter og forskjeller mellom fagets utfoldelse i USA og Norge. Våre refleksjoner danner grunnlaget for foredraget, og alle tanker samt faglige diskusjoner legges frem profesjonelt og med fokus på å lære av hverandre.
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Økt makt og tvang i omsorg for mennesker med psykisk utviklings­hemning En reell eller nominell økning
Frode Dragsten St. Olavs Hospital HF
 

Sammendrag:

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning er bla. regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) kapittel 9. Denne loven videreførte i 01.01.2012 Sosialtjenestelovens kapittel 4A som videre avløste bestemmelsene i kapittel 6A med tilhørende forskrift som hadde virket fra 01.01.1999. Statens helsetilsyn har ført årlig statistikk med vedtak om tvang og makt ovenfor personer med utviklingshemming siden loven ble gjeldende i 1999 og har avdekket en tydelig økning i antallet vedtak. Fra168 vedtak i 2010 til over 1600 vedtak i dag. Dette foredraget tar for seg et prosjekt som søker forklaringer på den nominelle økningen i lovhjemlet tvang og makt i Norge. Et utvalg av tjenesteytere er blitt intervjuet omkring den faktiske utviklingen av vedtak. Foredraget vil synliggjøre den reelle økningen og vise til mulige årsaksfaktorer.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Syningen)
Bruk av målrettet miljøarbeid og adferdsanalyse i veiledning med pårørende med barn med en diagnose
Tine Edstrøm Bjølgerud Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Nina Milenkovic Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Tone Johansen (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Marianne Roman (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Frida Sandbæk Solli (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
 
Nøkkelord: Pårørendestøtte, opplæring og veiledning, lov om kommunale helse og omsorgstjenester, adferdsanalyse, målrettetmiljøarbeid, endringsarbeid i hjemmet

Sammendrag:

Å ha omsorgen for et barn med en diagnose kan være krevende, og i noen tilfeller særlig tyngende. Foreldre til barn med ekstra hjelpebehov står i krevende situasjoner i hjemmet. Dette går ofte ut over nattesøvn, gir store bekymringer, isolasjon og kan føre til redusert nettverk. Mange tyr til uhensiktsmessige løsninger for å klare å håndtere hverdagen. I denne forelesningen ønsker vi å vise frem hvordan Råd- og veiledningstjenesten i Lillestrøm kommune tilbyr bistand til pårørende som befinner seg i slike situasjoner. Vi vil gjennomgå sentrale momenter som kartlegging og observasjon i hjemmet, utarbeiding av mål og strategier i samarbeid med foreldrene, og ikke minst bistand ved igangsetting og gjennomføring av aktuelle tiltak.
Lørdag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Effekten av mindfulness på delay discounting rate blant pasienter med rusmiddellidelser: En sammenligning av virtuell virkelighet vs. videobaserte intervensjoner. Effekt av VR-basert mindfulness på delay discounting rate
Elisabeth Klem OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Virtual reality, delay discounting, rus- og avhengighets lidelser, mindfulness

Sammendrag:

Denne studien undersøkte hvordan oppmerksomhetstrening (mindfulness) levert gjennom VR og video påvirket delay discounting hos personer i behandling for rus og avhengighets lidelser (SUD). Delay discounting refererer til en preferanse for små, umiddelbare belønninger fremfor større, utsatte belønninger, noe som ofte er knyttet til utfordringer i beslutningstaking hos denne gruppen. Studien involverte 11 pasienter i behandling for SUD, som deltok i fem økter med mindfulness-trening: tre med VR og to med video. Før og etter hver økt gjennomførte deltakerne en digital oppgave for å måle delay discounting, hvor resultatene ble uttrykt som k-verdier. Resultatene var lovende. Deltakerne rapporterte bedre fokus og engasjement under VR-øktene, noe som kan tilskrives VR-teknologiens immersive egenskaper. Studien understreker potensialet VR har for å styrke mindfulness-baserte intervensjoner og åpner for videre forskning på hvordan VR kan brukes i behandling av SUD
Fredag 11:00 - 11:45
Forelesning (Syningen)
Bruk av Virtual Reality til stressmestring
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual Reality, atferd, stressmestring,

Sammendrag:

Virtual reality (VR) har vist seg som en lovende teknologi knyttet til stressmestring, både i kliniske og private sammenhenger. Dette foredraget utforsker hvordan VR kan brukes til å redusere stress/uro gjennom immersive opplevelser. Ved å utnytte VRs evne til å skape realistiske og kontrollerte miljøer, kan brukere av VR oppleve en følelse av å "komme bort" fra stressfylte situasjoner, selv i hektiske omgivelser. Foredraget vil presentere forskning som viser effekten av VR-baserte programmer, inkludert interaktive meditasjonsøvelser og eksponering for beroligende miljøer som skog, strand eller fjellandskap. Mulige implikasjoner for atferdsanalyse diskuteres, særlig hvordan teknologien kan brukes til å forme nye atferdsmønstre knyttet til stressmestring, samt fremme generalisering av ferdigheter til naturlige omgivelser.
Torsdag 16:00 - 19:00
Workshop (Storefjellhall 3)
Introduksjon til bruk av Virtual Reality som et verktøy for atferdsendring Workshop for dem som vil lære mer om VR og hvordan det kan brukes i arbeid med mennesker
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual reality, læring, eksponering, mindfulness

Sammendrag:

Denne workshopen gir en praktisk innføring i VR-teknologi og dens relevans for atferdsanalyse. VRs immersive egenskaper skaper engasjerende og kontrollerte miljøer, noe som gjør den ideell for å studere og påvirke atferd. Teknologien er særlig nyttig for ferdighetstrening, deriblant eksponering, men også opplæring og forskning på atferd i tilpassede settinger. Innhold og læringsutbytte for deltakerne: 1. Navigere i VR-miljøer og utforske scenarier som eksponering for stimuli (høyder, innsekter mm.), mindfulness, språk-apper, fysisk aktivitet og annet som er relevant for deltakerne. 2. Forstå hvordan VR fremmer læring gjennom ferdighetstrening på ulike områder. 3. Diskutere VR-teknologiens styrker, begrensninger og etiske problemstillinger. 4. Identifisere hvordan VR kan brukes til behandling, opplæring og forskning i atferdsanalyse. Workshopen gir konkrete eksempler på hvordan VR kan integreres i atferdsanalytisk praksis. Alt nødvendig VR-utstyr stilles til disposisjon.
Fredag 15:15 - 15:45
Forelesning (Storefjellhall 1)
Behandlingslinjer for utredning og behandling av atferd som utfordrer - hos personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser
Mari Østgaard
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, utredning, behandling, habilitering

Sammendrag:

Regional kompetansetjeneste for habilitering ved Oslo Universitetssykehus har sammen med brukerrepresentanter og fagpersoner fra habiliteringstjenestene for barn, unge og voksne i helseforetakene i Helse Sør-Øst utarbeidet behandlingslinjer som omhandler utredning og behandling av atferd som utfordrer. Behandlingslinjene er ment veiledende for fagpersoner i habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og skal blant annet bidra til god kvalitet. Behandlingslinjen beskriver områder og faktorer som bør vurderes og eventuelt utredes i forbindelse med atferd som utfordrer, samt aktuell behandling, inkludert flere prosedyrer fra anvendt atferdsanalyse. Behandlingslinjene er kunnskapsbaserte og anbefalinger baserer seg på forskningsbasert kunnskap fra litteratursøk gjort, innspill fra brukerrepresentanter og erfaringsbasert kunnskap fra fagpersoner i spesialisthelsetjenesten. Utredning og behandling vil oftest gjennomføres på personens arenaer og i nært samarbeid med pårørende og/eller kommunale/private samarbeidspartnere. Fordi kommunale/private tjenester og pårørende på ulikt vis være involvert i alle faser av pasientforløpet vil de kunne ha nytte av å være kjent med behandlingslinjene.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Najonal Forsterket Fellesskapsavdeling: miljøterapi for å forebygge isolasjonsskader hos innsatte i fengsel. Å forsterke ønsket atferd fremfor å straffe uønsket atferd. Å lukke opp dørene når andre vil lukke igjen.
Christine Undrum Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Voldsforebygging, isolasjonsforebygging, atferd, psykisk helse, innsatte, tverrsektorielt samarbeid

Sammendrag:

I 2023 åpnet dørene ved NFFA ved Ila fengsels-og forvaringsanstalt, Nasjonal Forsterket Fellesskapsavdeling. Innsatte som av ulike årsaker har vært isolert over tid i norske fengsler kan søkes overflyttet hit i den hensikt å forebygge isolasjonsskader, avklare psykisk helse samt avklare hva som må endres for at den enkelte kan overføres ordinær fellesskapsavdeling igjen. Felles for innsatte ved NFFA er også at det er en svært forhøyet voldsrisiko samt at man har observert annen atferd man ikke har avklart hvordan man kan møte, og som har resultert i mye utelukkelse fra ordinære soningsforhold. Både Kriminalomsorgen og Helse Sør-Øst fikk i oppdrag å bemanne NFFA, det er derfor både kriminalbetjenter samt helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten som daglig jobber ved enheten. Etter over ett års drift, og noe gjennomflyt av innsatte, har vi sett resultater av å ha åpne dører fremfor å isolere innsatte som har en atferd som ikke er forenelig med å sone i ordinære fellesskapsavdelinger. Resultatene viser en tydelig reduksjon i atferd som: slag, spark, spytt og tilsvarende. Baseline er opphold ved tidligere institusjon og hendelsesrapporter som beskriver atferdsmønster der.
Lørdag 09:00 - 11:30
Workshop (Storefjelltoppen 2)

Du har reservert plass på denne presentasjonen. Hvis du ønsker å avbestille, kan du hake av under

Du vil automatisk rykke frem i køen dersom noen foran deg trekker reservasjonen sin.

Avbestill ventelisteplass:

Kvalitet i helse og omsorgs­tjenester System- og behandlings­integritet
Harald Floberghagen Ecura Bo og Habilitering
Jonny Finstad Ecura
 
Nøkkelord: kvalitetsindikatorer, systemintegritet, behandlingsintegritet, kontinuerlig forbedring, sjekklister

Sammendrag:

Enhver som yter helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring (§4-2).I denne workshopen skal vi med atferdsanalytiske øyner se på kvalitet i helse og omsorgstjenester. I første del skal vi se på kvalitet på systemnivå, og andre del av workshopen rettes på tiltaksnivå. I del en vil blant annet kvalitet på systemnivå presenteres og bruk av kvalitetsindikatorer. Del to vil presentere behandlingsintegritet og bruk av sjekklister. Workshopen vil avsluttes med utarbeiding av egne sjekklister. Målsetning er at deltagere får bedre forståelse for kvalitet og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenester. Videre dannes et grunnlag for hvordan kvalitetsindikatorer kan brukes på en god måte i helse og omsorgstjenester, samt gi deltagerne bedre innsikt i hva behandlingsintegritet er og hvordan det kan måles. Forutsetning: Ha med PC og en egnet prosedyre for utarbeidelse av sjekkliste. Forberedelse: Velg ut en prosedyre fra ditt arbeidssted i forkant av workshopen. En egnet prosedyre vil være en prosedyre med klare føringer for hva tjenesteyter skal gjøre gjennom prosedyren.
Torsdag 16:00 - 18:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Trygghet og sikkerhet i Stendi (TSS) Et strukturert opplæringsprogram utviklet for å ivareta både tjeneste­mottakere og ansatte i møte med utfordrende atferd
Lars-Erik Eriksen Stendi AS
Bjørn Petter Hanssen (krediteres) Stendi AS
Thomas Hansen Stendi AS
Stein Modig Andersen (krediteres) Stendi AS
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, forebygging, trygge rammer, sikkerhet, verdighet, helhetlig tilnærming

Sammendrag:

Foredraget presenterer Trygghet og sikkerhet i Stendi (TSS), et strukturert opplæringsprogram som er utviklet for å ivareta både tjenestemottakere og ansatte i møte med utfordrende atferd. Programmet bygger på mer enn tre tiår med praktisk erfaring innen helse- og omsorgssektoren og kombinerer denne erfaringen med forskningsbaserte metoder. Målet med TSS er å skape trygge rammer, fremme sikkerhet og ivareta verdigheten til alle parter gjennom en helhetlig tilnærming. TSS er bygget rundt tre hovedkomponenter:
  1. Forebygging: En hverdag preget av forutsigbarhet og trygghet. Systematisk sårbarhets- og risikovurdering for å legge til rette for tidlig intervensjon ved tilløp til risiko for utfordrende atferd.
  2. De-eskalering: Kommunikasjon, relasjonsbygging og bruk av lavaffektive metoder for å minimere konfliktnivået.
  3. Akuttberedskap: Praktisk opplæring i etisk og trygg håndtering av fysisk aggresjon.
TSS er organisert som et nasjonalt program med lokal tilpasning, noe som muliggjør implementering i ulike kontekster og avdelinger. Programmet gir ansatte nødvendige verktøy for å møte utfordringer i omsorgsarbeid og bidrar til økt trygghet og forutsigbarhet i tjenestene. Foredraget vil gi innsikt i TSS, inkludert dets teoretiske fundament, praktiske anvendelse og ambisjonen om å bidra til utviklingen av fremtidens omsorgspraksis. Det retter seg mot fagpersoner som ønsker å vite mer om evidensbaserte strategier for å håndtere kompleks atferd på en forberedt og profesjonell måte.
Lørdag 10:00 - 11:45
Forelesning (Syningen)
Utvikling og implementering av modell for bruk av samarbeidsplaner mellom kommune og spesialist­helsetjeneste som bidrar til helhetlig pasientforløp for storforbrukere av helsetjenester. Helhetlig pasientforløp for personer med gjentagende alvorlig selvskading og selvmordskommunikasjon.
Birthe Lundestad Høier Fredrikstad kommune
 

Sammendrag:

Gjentagende alvorlig selvskading, der pasienten setter seg selv i livstruende situasjoner og som fører til hyppig innleggelse i sykehus er noe som utfordrer helsetjenestene. I dag foreligger det ikke en god nok samhandling eller informasjonsflyt mellom de ulike tjenestene, og det resulterer i et akuttløp med stor variasjon i samhandling med pasient, og helsehjelpen som man ender med å gi varierer fra gang til gang. Stor variasjon i form av ulik respons og praksis blant helsepersonell er kjent faktor for opprettholdelse og forverring av atferdsutfordringer som alvorlig selvskading. Presentasjonen viser både systemovergripende prosedyre og prosedyre for daglig oppfølging som er basert på funksjonelle analyser (og differensiell forsterkning), og effekten dette har hatt.
Fredag 14:00 - 14:45
Forelesning (Syningen)
Diagnoser er overflødige
Arild Walter Gladmann Karlsen Skinnerklubben
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Diagnoser innen psykiatrien er etterligninger av somatiske diagnoser. Forskjellen er at somatiske diagnoser henviser til sykdommer som kan observeres, mens psykiatriske diagnoser tar utgangspunkt i personens handlinger som deretter tolkes som symptomer på "psykisk lidelse". De psykiatriske diagnosene åpner ikke opp for å legge vekt på opplæring eller endring av kontingenser. Innenfra-perspektivet peker heller på behandling ved bruk av piller og samtaleterapi. Foredraget tar for seg hvordan psykiatriske merkelapper kan stå i veien for å finne effektive tiltak.