home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 16:00 - 18:30
Symposium (Nystølsfjellet)
Keep it Simple! – Om behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, behandling, struktur,

Sammendrag:

Utfordrende atferd er en stor del av vår arbeidshverdag. Det finnes mye dokumentasjon på at atferdsanalytiske prinsipper og metoder er nyttige i forhold til forebygging, alternative løsninger, eller reduksjon av slik atferd. I dette symposiet vil det først bli en teoretisk innledning om utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, og en gjennomgang av en rekke mulige tiltak som kan være aktuelle for behandling av utfordrende atferd, presenteres. Deretter et innlegg om viktigheten av gode registreringer som grunnlag for helse og omsorgstejenster. Resten av symposiet vil være praktiske eksempler på behandlingstiltak. Eksemplene viser behandling utført på ulike arenaer, overfor mennesker med ulike diagnoser, og med ulike behandlingsvalg. Vi vil vise at det fortsatt er mulig å komme langt med «enkle» tiltak.
16:00 - 16:30
Presentasjon #1
En teoretisk innledning til behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
16:30 - 17:00
Presentasjon #2
Økt aktivitet, både fysisk aktivitet og tilbud om hobbyaktiviteter, reduserte utfordrende atferd
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
17:20 - 17:50
Presentasjon #3
Eksponeringstrening for å gjennomføre ADL-ferdigheter
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
17:50 - 18:20
Presentasjon #4
Bruk av faste spørretimer og strukturering av svar for å gi trygghet og god behandling for en person med Prader-Willis syndrom
Linn Cecilie Paulsen Ecura Bo- og habilitering, Viken vest
Torsdag 16:00 - 19:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Good Behavior Game – med og uten PAX og analyse av sosialt nettverk
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Good Behavior Game, PAX, Analyse av Sosialt Nettverk

Sammendrag:

Følgende sammendrag er utviklet med ChatGPT og kvalitetssikret av Børge Strømgren.
Uro og uoppmerksomhet i skolen er et viktig og aktuelt tema som handler om hvordan elever og lærere kan skape et godt læringsmiljø. Uro kan forstyrre undervisningen og påvirke både faglig og sosial utvikling, mens uoppmerksomhet kan hindre læring og mestring. Uro og uoppmerksomhet kan variere mellom elever og situasjoner, og kan ha ulike årsaker og konsekvenser. Det er derfor viktig å kartlegge, forstå og håndtere uro og oppmerksomhet på en god måte i skolen, med respekt for den enkelte elevs behov og potensial.

Noen metoder for å håndtere uro og uoppmerksomhet i skolen er å ha tydelige regler og forventninger, gi positiv forsterkning og ros, bruke varierte og engasjerende arbeidsformer, skape et trygt og inkluderende klassemiljø, og samarbeide med elever, foreldre og kolleger. Good Behavior Game (GBG) er en slik metode som kan fremme god atferd i klasserommet ved å bruke lagkonkurranse og belønninger. GBG hjelper barna å tilpasse seg rollen som elev og reduserer atferd som kan hindre læring og trivsel—såkalt selvregulering. En utvidelse, PAX GBG, består av 10 atferdsstrategier som lærerne bruker daglig med elevene i klasserommet. PAX GBG er basert på forskning fra atferdsvitenskap og nevrovitenskap.

GBG og PAX GBG er ment å hjelpe elevene å utvikle selvregulering, sosiale nettverk og prososiale beslutninger. Data fra baseline og tiltak blir presentert.
16:00 - 16:10
Presentasjon #1
Introduksjon
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
16:10 - 16:30
Presentasjon #2
PAX-treneropplæring (med treatment adherence)
Marie R. Aunemo OsloMet
Torunn Lian OsloMet
 
Nøkkelord: PAX, opplæring
16:30 - 16:50
Presentasjon #3
Design og gjennomføring av PAX GBG studie
Marie R. Aunemo OsloMet
Børge Strømgren OsloMet
 
Nøkkelord: Design, studieprotokoll
17:05 - 17:25
Presentasjon #4
Foreløpige resultater PAX GBG studie, primærutkommer
Marie R. Aunemo OsloMet
Børge Strømgren OsloMet
17:25 - 17:45
Presentasjon #5
Foreløpige resultater PAX GBG studie, rating og sosial validitet
Marie R. Aunemo OsloMet
Børge Strømgren OsloMet
17:45 - 18:05
Presentasjon #6
Foreløpige resultater PAX GBG studie, analyse av sosialt netttverk
Marie R. Aunemo OsloMet
Fabio Bento (krediteres) OsloMet
18:20 - 18:40
Presentasjon #7
Good Behavior Game – En systematisk evaluering av forbedringer og tilpasninger for norske skoler
Vetle Ryen Berge ECURA
 

Sammendrag:

Gjennomgang av et doktorgradsprosjekt som er rettet mot å undersøke potensielle forbedringer og tilpasninger av GBG for norske skoler
18:40 - 19:00
Presentasjon #8
GBG med elementer fra PAX
Erik Paszkiewicz Ødegård ECURA
Torsdag 16:00 - 18:30
Symposium (Storefjellhall 2)
Søvn, søvnforstyrrelser og tiltak hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser
Søren Jensson Skår Helse Stavanger
 

Sammendrag:

Søvn er en kompleks kroppslig tilstand som fortsatt forbløffer forskere og klinikere, tross en lang historie med forskning. Søvn er et resultat av komplekse prosesser, og det er ikke alltid like uproblematisk å ha god søvnkvalitet. Søvnproblemer er svært vanlig hos mennesker både med og uten nevroutviklingsforstyrrelser. Det er dokumentert mange negative konsekvenser ved dårlig og mangelfull søvn slik som lærevansker, emosjonell regulering, samt økning i utfordrende atferd. Atferdsanalytiske tiltak er evidensbaserte for en rekke søvnforstyrrelser. I symposiet presenteres en helhetlig og atferdsanalytisk tilnærming for å forstå, kartlegge og behandle vanlige søvnproblemer. Symposiet består videre av data fra atferdsanalytisk behandling i habiliteringstjenesten for barn og unge.
16:00 - 16:30
Presentasjon #1
Nevrobiologi, fysiologi og søvn
Søren Jensson Skår HABU Stavanger
 
Nøkkelord: Søvnfysiologi, nevrobiologi, søvnforstyrrelser, nevroutviklingsforstyrrelser

Sammendrag:

Søvn er noe vi alle er kjent med, faktisk noe hver og en av oss går igjennom hvert døgn, nesten litt uten at vi selv bestemmer det. Men, hva er søvn egentlig? Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser har en mye høyere forekomst av søvnforstyrrelser, opp mot en prevalens på 96%. For å gi evidensbaserte tiltak for søvnforstyrrelser blant nevroutviklingsforstyrrelser, må en forstå søvn i et typisk utviklingsperspektiv. I dette innlegget vil det redegjøres for nevrobiologiske og fysiologiske prosesser ved søvn, nevroutviklingsforstyrrelser og vanlige søvnforstyrrelser knyttet til disse belyses. Videre vil det på generelt grunnlag sies noe om best-practice-tiltak ut fra internasjonale retningslinjer.
16:40 - 17:10
Presentasjon #2
En atferdsanalytisk modell for analyse av søvnvansker og søvnbehandling
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
 
Nøkkelord: Søvn, søvnvansker, utviklingsforstyrrelser, innsovningsvansker, nattevåking, atferdsanalyse

Sammendrag:

Ett av fire barn strever med søvn. For barn og unge med utviklingsforstyrrelser er problemet større. Eksempelvis har fire av fem barn med autisme søvnproblemer. Atferdsanalytiske tiltak har vist seg å ha god effekt i behandling av søvnvansker, for både barn med og uten utviklingsforstyrrelser. Vansker med innsovning, utfordrende atferd i leggesituasjoner, uhensiktsmessige søvnstimuli og hyppige oppvåkinger er vanlige problemstillinger for barn. Med utgangspunkt i en operant modell beskriver vi hvordan interaksjoner mellom foreldre og barn kan analyseres for å forstå årsaker til hvordan uheldige søvnmønstre oppstår og vedlikeholdes. Analysen danner utgangspunkt for senere behandlingstiltak. Eksempelvis hvordan skape tilstrekkelig motivasjon for soving, og redusere faktorer som kan forstyrre effekten av naturlige SD for å sovne.
17:20 - 17:50
Presentasjon #3
Digital veiledning til foreldre til barn som strever med søvnvansker
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
Jørgen Finvåg Habiliteringsavdelingen Helgelandssykehuset
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, søvnbehandling, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Helse-Nord yter tjenester i et stort geografisk område. Digital veiledning er en kostnads-effektiv måte å yte tjenester på over store avstander. Vi presenterer her et digitalt veiledningstilbud til foreldre, som gis i gruppe og eller individuelt. Tilbudet til foreldrene gjelder barn med søvnvansker i en habiliteringspopulasjon. Veiledning i gruppe består av 3-4 foreldrepar som møtes 5 ganger hver andre uke. Hvert foreldrepar får i tillegg tilbud om individuelle veiledninger mellom møtene. Foreldre som ikke kan eller ønsker å delta i gruppetilbudet får tilbud om individuell veiledning. Modellen for behandlingsforløpet er atferdsanalytisk og bygd opp trinnvis. Funksjonelle kartlegginger blir gjort av hvert barns søvnvansker hvor vi sammen med familiene lager individualiserte tiltak for hvert enkelt barn. Foreldrene fører søvnlogg i tiltaksperioden og disse data benyttes til evaluering og justering av tiltakene.
18:00 - 18:30
Presentasjon #4
Presentasjon av data fra digitale foreldreprogrammer
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
Jørgen Finvåg Habiliteringsavdelingen Helgelandssykehuset
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, søvnbehandling, behandlingseffekter, sosial validitet

Sammendrag:

Vi presenterer resultater og erfaringer fra to habiliteringstjenester som har gitt digital gruppeveiledning til foreldre som har barn med søvnvansker. Barna er i alderen 3 til 9 år. Vi presenterer resultater på individnivå som viser effekten av søvntiltak, herunder innsovningstid og nattlige oppvåkninger. Vi presenterer også resultater fra Children's Sleep Habits Questionnaire (CSHQ), hvor nivåene av ulike søvnvansker hos barn er kartlagt. CSHQ ble fylt ut av foreldrene før og etter foreldreprogrammene. Foreldrenes erfaringer etter fullført program er kartlagt gjennom fornøydhetsvurderinger, som en måling av sosial validitet. Vi drøfter mulige fordeler og ulemper med gruppeformat, veiledning over skjerm, og ulike registreringsmetoder. Til slutt diskuterer vi hvem slike gruppeprogram kan egne seg for.
Fredag 09:00 - 13:00
Symposium (Syningen)
Klinisk atferds­analyse Praktisk anvendelse for ulike målgrupper
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
 
Nøkkelord: Atferdsaktivering, dialektisk atferdsterapi, aksept og forpliktelsesterapi, private hendelser.

Sammendrag:

Klinisk atferdsanalyse er en undergren av anvendt atferdsanalyse som fokuserer på atferdsanalyse i anvendelse for kliniske populasjoner, som omfatter alt fra stress til psykoselidelser. Dette er en stor og sammensatt gruppe, men et fellestrekk er at intervensjonene i større grad er formidlet verbalt. Sentrale deler av symptombildet til denne populasjonen omfatter også private hendelser, med ubehagelig tanker eller følelser som en sentral del av problematikken. Dette vil være et fokus for symposiet, sammen med eksempler på anvendelse av atferdsanalytiske intervensjoner for kliniske grupper. Symposiet består av flere korte kliniske, konseptuelle og metodologiske innlegg som er relevante for atferdsanalyse i kliniske populasjoner.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Innledning
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
09:25 - 09:45
Presentasjon #2
Selvmordstanker i en kjedeanalyse
Kristoffer Ødegård Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitet i Oslo
 
Nøkkelord: Dialektisk atferdsterapi

Sammendrag:

I Dialektisk atferdsterapi er grunnleggende prinsipper at all atferd har en funksjon, og dermed kan forstås i lys av respondent og operant betinging. Erfaring fra klinikk, undervisning og veiledning tilsier at disse prinsippene er lettere å forstå når vi gjør kjedeanalyser på handlinger, sammenlignet med tanker. Innlegget viser gjennom eksempler hvordan det typisk kan se ut når selvmordstanker dukker opp i kjedeanalyser, og hvordan intervensjoner på nettopp disse lenkene kan se ut med utgangspunkt i hypoteser om funksjon og læringsbetingelser.
10:00 - 10:20
Presentasjon #3
Treatment for Self-Injurious Behaviors (T-SIB) En manualbasert atferdsanalytisk behandling av selvskading.
Stian Slotnes Larsen St Olavs hospital
 

Sammendrag:

Prevalensen av selvskading er økende, og har firedoblet seg de siste 20 årene ifølge en norsk studie. Denne økningen taler for kortfattede, tilgjengelige og effektive behandlinger. Et bredt forskningsfelt peker i retning av hva som gjør en behandling av selvskading effektiv. Først og fremst er man avhengig av å finne funksjonen til selvskadingsatferden, og deretter må man erstatte selvskadingsatferden med en alternativ atferd som kan tjene den samme funksjonen. Treatment for Self-Injurious Behavior, forkortet til T-SIB, er en ni økters manualbasert atferdsmessig behandling som gjør nettopp dette.
10:25 - 10:45
Presentasjon #4
En pilotstudie av den norske oversettelsen av Treatment for Self-Injurious Behaviors (T-SIB)
Stian Slotnes Larsen St Olavs hospital
 

Sammendrag:

En amerikansk manualbasert behandling av selvskading ble oversatt til norsk og undersøkt i en single-case studie med to deltagere. Studien er rigget som en variant av multippel baseline-design, og gjort som en masteroppgave i atferdsvitenskap ved OsloMet. Erfaringen tilsier at den oversatte manualen kan bidra til kortfattet, tilgjengelig og akseptabel behandling i møte med den stadig økende prevalensen av unge som selvskader. Begge deltagere fullførte alle 9 øktene og selvrapportering viste reduksjon i selvskading og selvskadingstrang også åtte uker etter endt behandling. Resultatet støtter undersøkelse i en større studie.
11:00 - 11:20
Presentasjon #5
Atferdsaktivering på døgnavdelinger
Malene Kvinnesland Brekke Oslo Universitetssykehus
 

Sammendrag:

Depresjon er en av de mest forekommende psykiske lidelsene i Norge, og mange av de som vil oppleve en depresjon vil også trenge behandling. De finnes flere etablerte behandlingsformer for depresjon, hvor atferdsaktivering er en behandling som har fått økt oppmerksomhet siste tiden. Målet med behandlingen er å øke forekomst av sunne atferdsmønstre og redusere forekomst av negative atferd. Atferdsaktivering har flere fordeler, men en av de som vil trekkes frem i innlegget er at det kan leveres av miljøterapeuter. Innlegget vil inneholde hvordan atferdsaktivering kan anvendes av miljøterapeuter på psykiatrisk døgnavdeling.
11:25 - 11:45
Presentasjon #6
Ecological momentary assessment En introduksjon
Iselin Solerød Dibaj Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging
 

Sammendrag:

Når vi studerer atferd er vi ofte interessert i å se på hva som skjer like før/etter, og vi undersøker ofte variabler som av natur er dynamiske. Mye klinisk forskning gjennomføres ved bruk av retrospektive data og selv-rapport som ikke er egnet til å fange opp fluktuering over korte tidsintervaller. I tillegg er det risiko for «recall bias», et problem som øker i undersøkelse av pasienter med alvorlig psykiatrisk problematikk eller personlighetsforstyrrelse. I senere tid har utformingen av mer økologisk valide målemetoder økt parallelt med vår tids teknologiske utvikling. Et eksempel er EMA (Ecological Momentary Assessment) som gjør det mulig å undersøke hvordan variabler fluktuerer og endres fra time-til-time.
12:00 - 12:20
Presentasjon #7
Endring skjer ikke ved subtraksjon, men ved addisjon; relasjonskvadratet
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Ubehagelige emosjoner og tanker kan trigges lang tid etter den ubehagelig hendelsen og i mange situasjoner. Vi har ikke kontroll på triggerne, og derfor blir det fåfengt å tenke seg at ubehaget skal forsvinne - subtraheres. Det vi kan gjøre er å endre relasjonen til de ubehagelige kontingensene - noe adderes. Jeg presenterer det som så langt er døpt til det additive relasjonskvadratet - kanskje til nytte for både tjenesteytere og mottakere.
12:25 - 12:45
Presentasjon #8
Mindfulness i virtual reality
Elisabeth Klem OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Bruk av mindfulnessbaserte intervensjoner (MBI) har potensial til å påvirke diskontering, et atferdsfenomen som er vanlig i populasjoner med rusmiddellidelser..I en pilotstudie ble det undersøkt om mindfulnesstrening (MBI) ville påvirke impulsiv atferd hos 11 pasienter i behandling for rusmiddellidelser. Mål på impulsiv atferd i studien var diskonteringsgrad av utsatte belønninger, målt med en delay discountingtest pre-post og uttrykt som k-verdi. To betingelser inngikk i studien, mindfulnesstrening i VR (3 økter) og video (2 økter; kontrollbetingelse) med randomisert rekkefølge. Resultatene fra studien viser at mindfulnesstrening i VR kan redusere k-verdier, og øke motivasjon for å gjennomføre øvelsene. Resultatene støtter videre evaluering med et større utvalg.
Fredag 09:00 - 13:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Experimental and Translational Studies on Stimulus Control and Emergent Relational and Translational Studies on Stimulus Control and Emergent Relations
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Experimental analysis, translational research, emergent relations, stimulus control

Sammendrag:

We will present a variety of experiments from the research group Experimental Studies of Complex Human Behavior at Oslo Metropolitan University. The main focus of these experiments will be on stimulus control, and especially conditional discrimination and emergent relations. The symposium will start with a brief overview and introduction of stimulus equivalence. Thereafter, experiments will be presented, both from translation research and basic research.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Super-short Tutorial on Terms
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

The presentation will give the attendees an overview and definitions of terms within the research area of emergent relations—terms like conditional discrimination, matching-to-sample, training structures, delayed and immediate emergence, reflexivity, and symmetry, transitivity.
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Delayed Emergence of Equivalence Relations
Torunn Lian OsloMet - storbyuniversitetet
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
EEG: Event Related Potensials and Matching-to-Sample: Creating a Paradigm for Analysis of Neurophysiological Activity in Conditional Discrimination
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Kyle Edmunds (krediteres)
Mo-Ya Chu (krediteres)
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
10:20 - 10:40
Presentasjon #4
Stimulus Equivalence, N400 and Autism
Guro Granerud OsloMet - Storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Eva Malt (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Christoffer Hatlestad-Hall (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Torbjørn Elvsåshagen (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Electroencephalogram (EEG) can be used to measure the brain's electrical activity during problem solving tasks. In this lecture data from a group of participants with autism and a group without any known diagnosis will be presented. Both groups have trained and tested for equivalence class formation in a matching to sample task. The event related potential (ERP) N400 is used as an additional measure for relational strength between stimuli in the trained classes compared to the relation between stimuli from unrelated classes, tested in a priming procedure.
10:40 - 11:00
Presentasjon #5
Effect of Null Stimuli in MTS Procedures on Sorting and Eye Movements
Live Fay Braaten OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: stimulusekvivalens, nullstimulus, sortering, øyebevegelser

Sammendrag:

Noen eksperimenter har trent bare to stimulusklasser når de tester for dannelse av stimulus-ekvivalens. Et uheldig resultat av å ha bare to sammenligningsstimuli er at dette kan føre til at responsen er under avvisningskontroll og ikke seleksjonskontroll. Derfor har noen forskere inkludert en tredje sammenligningsstimuli, en "null" stimulus, for å hindre avvisningskontroll, ved trening av to klasser. Det foreliggende eksperimentet tar sikte på å undersøke effekten «null»-stimulusen har (1) på stimulusekvivalensklasse dannelse, (2) i en sorteringstest og (3) på øyebevegelser. Åtte voksne deltakere trenes i en matching-to-sample prosedyre i to betingelser: én der to 3-medlems stimulusklasser trenes og testes, og én der to 7-medlems stimulusklasser trenes og testes. Alle deltakere utsettes for begge betingselen, halvparten i motsatt rekkefølge. Hver betingelsen har en pre- og post sorteringsbetingelse som inkluderer nullstimuli. Øyebevegelser måles under MTS-prosedyren. Foreløpige resultater viser at større klasser reduserer stimulusekvivalensklasse dannelse, og hvis de trente klassene er sortert riktig, sorteres "null"-stimuliene som én klasse. Fikseringstid til feil sammenligningsstimuli og "null" stimuli er lik i trening, og det er en høyere fikseringstid til korrekt sammenligningsstimulus når deltakerne svarer riktig i testen og motsatt når de svarer feil.
11:00 - 11:20
Presentasjon #6
From "transfer" to "transformation" of stimulus functions: How terms and concepts evolve
Vilde Stedal Kalvik OsloMet - Storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

In the early 1990's, Relational Frame Theory (RFT) came forth as an alternative to Skinner's account of verbal behavior. Building on the concept of stimulus equivalence, RFT offers a framework for understanding relational responding to arbitrary stimulus relations in the absence of direct training. As a key concept, «transformation of function» is an expansion of «transfer of function», the latter describing how stimulus functions can transfer between members of an equivalence class. «Transformation of function» suggests that stimuli may also acquire functions that differ from those of the stimuli they are being related to. The present study is a systematic literature review assessing the development and historical prevalence of «transformation of function» as a term and concept within the behavior analytic literature. A protocol will be prepared in advance according to PRISMA-P guidelines, specifying planned sources, search strategy, screening tools, datamanagement and documentation, selection process, and criteria for synthesizing data.
11:50 - 12:10
Presentasjon #7
The connection between basic research and studies conducted in academia - a scoping review
Hanne Augland
12:10 - 12:30
Presentasjon #8
Bidirectional Intraverbal Naming as Problem-Solving Skills to Facilitate Stimulus Class Formation
Heidi Skorge Olaff OsloMet - storbyuniversitetet
Emilie Jørgensen (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidirectional Naming, conditional discrimination, mediation skills, stimulus equivalence

Sammendrag:

One type of Problem-Solving Skills, involving vocal mediating, is Bidirectional Intraverbal Naming (I-BiN). I-BiN implicating establishing relations between stimuli, which, in turn, results in the emergence of novel intraverbals and listener responses: Training A to B and B–C, will likely, produce the emergence of the relations B–A and C–B, A–C and C–A, in addition to listener responses. This study comprises three experiments––eight college students participated in each. Experiment 1 is based on the procedures in Ma et al. (2016)––linear training structure. In Experiment 2, listener responses were established first, and subsequently, we tested tacts. Finally, in Experiment 3, we employed a one-to-many training structure, as opposed to the linear structure utilized in Ma et al. Additionally, we exposed participants to sorting tests. Across experiments, we assessed the properties of stimulus equivalence through pre- and post-tests across three meaningful stimulus classes, each containing three members. The results demonstrated when I-BiN was successfully established, the participants formed equivalence classes and correctly emitted matching-to-sample responses during posttests, thereby confirming the findings of Ma et al. The occurrence of I-BiN was confirmed by reaction time and post-experimental interviews. These results support that participants form equivalence classes when they are trained in an I-BiN paradigm.
12:30 - 12:50
Presentasjon #9
Analyzing Variables Affecting Response to Name in Children Within Special Education Setting: Training, Generalization, and Maintenance
Erna Dögg Pálsdóttir Reykjavik university
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Berglind Sveinbörnsdóttir (krediteres) Reykjavik university
Hanna Steinunn Steingrimsdottir (krediteres) Reykjavik university and Oslo Metropolitan University
Fredag 11:00 - 13:30
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Forebygging og behandling av utfordrende atferd
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

I prioriteringsveilederen til habilitering i spesialisthelsetjenesten skilles det på moderate- og alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i samarbeidsavtaler, behandlingsanbefalingen og behandlingsplanen deltar habiliteringstjenesten i arbeidet med å utarbeide de tiltak som inngår i pasientens behandlingsplan.
11:00 - 11:15
Presentasjon #1
Introduksjon
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
11:15 - 11:35
Presentasjon #2
Sosial persepsjonstrening for å bedre samarbeidsferdigheter og annen sosial kompetanse
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
Irene Kjærnstad Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Denne presentasjonen vil gi en beskrivelse av hva Sosial persepsjonstrening (SPT) er og hvilke målgrupper som er aktuelle for denne behandlingsmodellen. Det vil bli vist fremgangsmåte, gitt eksempler og delt erfaringer.
11:35 - 11:55
Presentasjon #3
Behandling av skadelig seksuell atferd hos dame med lett utviklings­hemning og schizofreni
Erkki Rustad Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg bruk av funksjonelle analyser for å finne årsak til skadelig seksuell atferd (SSA) og tiltak i form av endring av miljøbetingelser som ble iverksatt på bakgrunn av resultatene fra funksjonelle analyser. En del av presentasjonen vil omhandle tilrettelegging for bruk av seksuelle hjelpemidler.
12:10 - 12:50
Presentasjon #4
Forebygging av utfordrende atferd ved å etablere kommunikasjonsferdigheter og sam­handlingsferdigheter i tidlig alder Teori og praktiske eksempler
Lena Opsahl Sykehuset Innlandet HF
Siri Grundnes Brodahl Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

I følge behandlingslinjen for utfordrende atferd er de største risikofaktorene for å utvikle utfordrende atferd vansker/mangler i kommunikasjonsferdigheter og samhandlingsferdigheter. Å kunne følge lover og regler i samfunnet, både skrevne og uskrevne, er en ferdighet som trengs i alt samspill med andre. Det er blant annet viktig for å kunne komme i posisjon for læring, og å kunne ivareta egen helse og sikkerhet.
Vi vil i dette innlegget gå nærmere inn på hvordan man kan forebygge utfordrende atferd ved å etablere kommunikasjonsferdigheter og samhandlingsferdigheter, primært i førskolealder. Det vil bli vist eksempler på opplæring innenfor grunnleggende ferdigheter som felles oppmerksomhet, imitasjon, språkforståelse, talespråk, PECS, samhandlingsferdigheter og sosiale ferdigheter.
12:50 - 13:10
Presentasjon #5
"Samle fisker for å få se fisker" Bruk av atferdsavtaler for å komme seg ut igjen
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Fremlegget er en kasuspresentasjon vedrørende en mann med Downs syndrom og utviklingshemming. Personen hadde etter flere episoder med utfordrende atferd i det offentlige rom blitt utestengt fra flere arenaer, og det hadde blitt nødvendig med vedtak etter hol §9, for å regulere dette. Målrettet arbeid fra kommunen med bruk av avtaleplaner og tilhørende sparesystem har over tid gjort at bruken av tvang har gått ned, og personen har igjen kunnet oppsøke arenaer i det offentlige rom. Presentasjonen vil ta for seg grunnlaget for å fatte vedtak etter hol §9, samt en gjennomgang av arbeidet som er gjort for å komme dit han er i dag. Resultater vil fremvises.
13:10 - 13:30
Presentasjon #6
DRO for å redusere utfordrende atferd hos elev i barneskolen
Steffen Aaseth Stensby Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Casen presenterer hvordan ansatte ved skolen og habiliteringstjenesten jobber med å redusere forekomst av utfordrende atferd hos elev i barneskolen. Den utfordrende atferden som elev fremviser består av blant annet slag, spark og berøring på intime områder. Verbale forstyrrelser (spesielt i klasserommet) og ødeleggelse av arbeidsmateriell har også blitt innlemmet i tiltaket da det har blitt identifisert som tidligtegn til mer alvorlig utfordrende atferd. Det er benyttet differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) for å redusere denne atferden. Personalet på skolen har i tillegg mottatt kursing i funksjonelle analyser og målrettet miljøarbeid og benyttet seg av dette i forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av tiltaket.
Fredag 11:45 - 14:00
Symposium (Storefjellhall 2)
6 ½ uke med Målretta miljøarbeid – et intensivt og innovativt kommunesamarbeid Hvordan vernepleierens arbeidsmodell møter veilederens krav til generell god praksis gjennom basiskurs og Workshops om Målretta miljøarbeid på tvers av fire kommuner
Evelyn Skalstad Øvre Eiker Kommune
 
Nøkkelord: Nasjonal veileder, vernepleierens arbeidsmodell, målretta miljøarbeid
11:45 - 12:05
Presentasjon #1
En innledning om hvordan gjennomføre digitale Workshops om Målrettet miljøarbeid på tvers av kommuner. Digital kompetanse­heving på Målrettet miljøarbeid - hvordan gjøre det effektivt, kostnadsbesparende, engasjerende og gøyalt?
Evelyn Skalstad Øvre Eiker kommune
 
Nøkkelord: Workshop, digitalt kommunesamarbeid

Sammendrag:

Chair av dette symposiet vil presentere en kortfattet og trinnvis beskrivelse på hvordan gjennomføre digitale Workshops om Målrettet miljøarbeid på tvers av kommuner.
Innledningen følges av tre eksempler fra Workshops 2023 på målrettet miljøarbeid i to samlokaliserte boliger og et dagsenter.
12:05 - 12:35
Presentasjon #2
PAS som rammeverk for helhetlige, målrettede og personsentrerte tjenester Hvordan kan aktiv støtte, målretta miljøarbeid og det optimale livshjulet bidra til økt beslutningsstøtte og livskvalitet for tjeneste­mottakere i en samlokalisert bolig.
Tuva Pernille Bjørkli Øvre Eiker kommune
 
Nøkkelord: Personsentrerte tjenester, Autonomi, Målretta miljøarbeid, Positiv atferdsstøtte, Aktiv støtte, Det optimale livshjulet

Sammendrag:

Innlegget tar utgangspunkt i en person med store og sammensatte behov som utfordret sine omgivelser med ødeleggelser av andres eiendom og ubehagelige tilnærmelser overfor enkelte personer i nabolaget. Ved oppstart av Workshop i Målrettet miljøarbeid, var imidlertid målatferd nesten borte. Det antas at følgende momenter hadde stor innvirkning på reduksjon i målatferd: I 2022 ble det satt inn et nytt team rundt tjenestemottaker. Personalet mottok veiledning av habiliteringstjenesten og jobbet tettere og mer strukturert. Det ble benyttet scatterplot og FAK-skjemaer som en del av kartleggingsarbeidet. Utfra kartlegging ble bemanningsfaktor endret, det ble igangsatt tiltak med lavaffektiv tilnærming, tegnøkonomisystem, tett personaloppfølging og aktiv støtte med det resultat at målatferd er redusert. Dette arbeidet gav imidlertid inspirasjon til økt fokus på positiv atferdsstøtte som rammeverk generelt i enheten og presentasjonen legger også noe vekt på hvordan aktiv støtte og det optimale livshjulet skal implementeres.
12:55 - 13:25
Presentasjon #3
Visuell dagsplan ble nøkkelen da alt gikk i lås Bruk av visuell dagsplan hos eldre kvinne med utviklings­hemming og mistanke om demens
Marte Wennberg Aas Øvre Eiker kommune
Solveig Nebo Øvre Eiker kommune
 

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg utfordringer ved vekking på morgenen hos en eldre kvinne med utviklingshemming og mistanke om demens. Hun fremviste atferd som utfordrer i form av høylydt roping. Vekking kunne ta opp til 3 timer. Tidligere tiltak som tegnøkonomi, bytte av personal hadde ikke lenger effekt, trolig på grunn av økende grad av kognitiv svikt. Dette ble et problem for tjenestemottaker fordi dette ga ringvirkninger til hele dagen i form av misnøye, ikke nok tid til å gjennomføre de faste aktivitetene, som er viktig for henne.
Registrering av baseline og tiltak ble gjort ved hjelp av håndteller og stoppeklokke.
Ved hjelp av en individuelt tilrettelagt visuell dagsplan, som ble presentert for brukeren når hun ble vekket, gikk både frekvens av utagering og tidsbruk vesentlig ned.
Data ble lagt inn i excel og vises med stolpediagram.
13:25 - 13:55
Presentasjon #4
Struktur og trygghet i hverdagen - kan det bli bedre? Bruk av dagsplan og tettere oppfølging som tiltak mot selvskading
Trond Kristoffersen Øvre Eiker kommune
Camilla Skinstad Berke Øvre eiker kommune
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, Dagsplan, AB design, Selvskadende atferd

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg et målrettet miljøarbeid om en mann på et dagsenter. Han har diagnosen ASD og strever med angst og motorisk uro. Han fremviser et stort spekter av rituelle og repeterende handlinger. Overganger og avslutning av oppgaver er en stor utfordring som ofte fører til varierende grad og intensitet av selvskadende atferd. Etter en vurdering og prioritering av målatferder med utgangspunkt i alvorlighetsgrad, ble det gjennomført kartlegging og registrering i form av scatterplotskjema og funksjonell analyse. Baseline viste tydelig opphopning av målatferd ved overganger, rundt lunsj tider, og ved avslutning av oppgaver. Det ble utarbeidet to tiltak. Det ene var tettere oppfølging for å fange opp signaler på indre uro på et tidligere tidspunkt. Mobil Dagsplan ble også implementert som visuell støtte og gir større forutsigbarhet i arbeidsdagen hans.
Fredag 13:15 - 16:10
Symposium (Syningen)
Verktøy og teknologi med potensiell nytte for atferdsanalytikere Et symposium med kommersielle bidrag.
Anders Dechsling
 
Nøkkelord: Verktøy, teknologi, applikasjoner (kommersielle presentasjoner)

Sammendrag:

Dette symposiet består av inviterte kommersielle bidrag.

I atferdsanalytisk virke, som ellers i samfunnet får teknologi en stadig viktigere rolle. Dette gjelder ikke minst for de som arbeider med tjenesteyting i praksisfeltet. I dette symposiet har NAFO invitert ulike aktører som tilbyr produkter og tjenester som kan være aktuelle for mange deltakere på seminaret.

I invitasjonen har vi bedt dem forberede en presentasjon om hvordan deres produkter eller tjenester kan være nyttige, og bidra til bedre atferdsanalytisk arbeid.

Alle bidragene i dette symposiet representerer kommersielle interesser. At de er invitert av NAFO innebærer ikke at NAFO anbefaler, eller går god for produktet eller tjenestene deres, men bare at vi tror mange seminardeltakere kan ha interesse av å høre om dem. NAFO mottar ingen betaling for presentasjonene.
13:15 - 13:25
Presentasjon #1
Innledning
Anders Dechsling NAFOs programkomité
13:25 - 13:50
Presentasjon #2
Memo Family Spillet Memo Oppdagelsesverden
Mats Røst Lundgren Memo Family
 
Nøkkelord: Læringsspill, tegnøkonomi

Sammendrag:

På vegne av Memo Family vil jeg presentere Idéen, produktene og visjonen til bedriften. Memo Family er en familiedrevet bedrift som utvikler enkle og effektive verktøy som skal bidra med flyt, oversikt, motivasjon og løse opp knuter i familiehverdagen. Produktene våre er inspirert og påvirket av atferdsanalytiske prinsipper og teori.

Jeg vil vise frem Memo Oppdagelsesverden – et læringsspill for barn basert på tegnøkonomi. Jeg vil også presentere andre enkle produkter som passer for alle.

Memo Family har en visjon om å tilgjengeliggjøre atferdsanalysens nytteverdi for folk flest.
13:50 - 14:15
Presentasjon #3
Rewardboard: revolusjonerende tegn­økonomi i hjem og klasserom Fra foreldrekurs på Glenne til et pedagogisk verktøy - En reise med Rewardboard
Daniel Riisager Døderlein
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Rewardboard representerer en innovativ tilnærming til tegnøkonomi, utviklet av Daniel Döderlein etter foreldrekurs på Glenne-seneter, opprinnelig for bruk i hjemmet for å fremme ønsket atferd hos barn. Med et unikt design og en rørende historie, har Rewardboard vist seg å være et kraftfullt verktøy for flere også i klasserommet. I denne presentasjonen vil Daniel dele historien bak utviklingen av Rewardboard, mens Dag Gladman Sørheim vil demonstrere dets praktiske anvendelse i undervisning, spesielt i konteksten av spesialundervisning. Deltakerne vil få innsikt i Rewardboards historie og oppfinnelsens fleksibilitet og merverdi i forskjellige pedagogiske situasjoner.
14:15 - 14:40
Presentasjon #4
e-plan habilitering Dagsplaner trenger ikke være kjedelige, rigide eller paternalistiske!
Morten Berger Habtech
Vidar Antonsen Habtech
 
Nøkkelord: Planverktøy

Sammendrag:

Presentasjonen er en introduksjon til appen e-plan habilitering.
e-plan er både et digitalt planverktøy, mestringsteknologi for aktiv deltakelse i egen hverdag og et verktøy for beslutningsstøtte. e-plan kan tilpasses den enkeltes kartlagte behov, preferanser og verdier, er egnet til å administrere atferdsanalytiske tiltak og fremmer tiltaksintegritet i den direkte tjenesteytingen.

Det vil demonstreres hvordan e-plan kan brukes til å etablere økt selvstendighet, administrere og formidle forsterkere og ivareta brukermedvirkning. Videre vises det til eksempler som innebærer; bruk av prompt-promptfading, premacks prinsipp, atferdavtaler, etablering atferd under ny stimuluskontroll, eksponering, økt compliance og beslutningsstøtte.
14:55 - 15:20
Presentasjon #5
Care it
Per Even Bjerketvedt Care it
 

Sammendrag:

Med strukturerte data kan du enkelt analysere utvikling, og gjøre korrigerende tiltak. I Care it gjør vi det enkelt å tilpasse hvilke data du vil samle, og vi gjør det enkelt å samle de. Med en fleksibel plattform som Care it kan du tilpasse datainnsamlingen per tjenestemottaker, og på den måten skreddersy per individ din tilnærming til tjenestemottakerens utvikling.

Care it dyrker fleksibilitet og brukervennlighet på flere nivåer – som igjen forklarer vår enorme vekst. Kom og se selv!
15:20 - 15:45
Presentasjon #6
Omhu fag- og journalsystem
Ann Iren Moen Weisstech
Magne Grihamar Weisstech
 

Sammendrag:

Hvordan kan Omhu være et verktøy for atferdsanalytikere?
Det skal vi vise dere, med Omhu så har du enkel tilgang til registreringer som frekvensregistrering, funksjonell analyse, målinger, verdifelt det er også mulig og kartlegge bistandsbehov ut fra en skala fra 1 til 10. Med Registreringene frekvens og funksjonell analyse kommer det en graf som de ansatte har lett tilgang til, du kan legge flere registreringer oppå hverandre, endringsmeldinger og tiltak som er satt i gang vil være synlige i grafene. På funksjonell analyse vil du også kunne hente ut varighetsgraf og samlerapport, dette vil vi vise frem i presentasjonen. Vi vil også vise hvordan en kan sikre at de ansatte er oppdatert på viktige endringer hos tjenestemottaker, med signering status.

Ute i kommunene er det mange små stillinger, noen arbeider kun helger, hvordan skal disse kunne enkelt være oppdatert på tjenestemottaker samt utføre gode registreringer? Hvordan skal en fagansvarlig som kanskje også er turnus ansvarlig enkelt kunne sette igang en registrering på atferd som utfordrer? Hvordan skal man få med hele personalgruppen på kartlegginger?
Med Omhu fag og journalsystem, mener vi at det gjør hverdagen der ute enklere, de ansatte har mer tid til tjenestemottaker samt at de får gitt fra seg viktig informasjon.

Gode tjenester starter med gode systemer!
15:45 - 16:10
Presentasjon #7
Trygg-Grunn
Lars Ole Bolneset Trygg-Grunn
Geir Nes Trygg-Grunn
 

Sammendrag:

Siden 2017 har Trygg-Grunn jobbet med Virtual Reality. Tilnærmingen har alltid vært at teknologi skal jobbe for oss, og ikke omvendt. Hemmeligheten bak effektiv bruk av VR er forståelsen for styrkene som ligger i verktøyet, men også begrensingene som legger åpenbare føringer for fornuftig bruk.

For de fleste som jobber med VR er det motiverende og spennende å se hvordan teknologien gir nye muligheter. Trygg-Grunn har et enkelt definert konsept for god pedagogisk bruk av VR som baserer seg på de styrkene VR har i dag og ikke hva man håper det vil gjøre i fremtiden.

Det enkle og brukervennlige systemet er nå en billig, stabil, enkel og bevist plattform for opplæring og trening i VR. Dette får vi til fordi det er pedagogikk, måloppnåelse og løsning av konkrete utfordringer i hverdagen som er i fokus.

Trygg-Grunn vil demonstrere og snakke om hvordan man effektivt kan heve kompetanse i sin organisasjon på en enkel og rimelig måte, basert på forskning, kunnskapsbasert praksis, men også innovasjon og et ønske om å skape noen nytt.
Fredag 14:15 - 16:20
Symposium (Storefjellhall 2)
Begreper i atferds­analysen
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Både i faglig sammenheng, og i dagligtale, bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Av og til er det nyttig å ta et lite dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på, for å vurdere om det betyr noe i nærheten av det vi antar. Vi atferdsanalytikere søker å ha en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og da er presisjon i begrepsbruken en nødvendig forutsetning.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.
Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep og meninger blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske, kommunikative og kliniske implikasjoner. Det settes av 20 minutter til hvert innlegg, og tid til noen få spørsmål eller kommentarer på slutten av hvert innlegg. Rekkefølgen på innleggene vil bli slik de er presentert i programmet.
14:15 - 14:25
Presentasjon #1
Introduksjon
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering
14:25 - 14:50
Presentasjon #2
Precurrent behavior
Knut-Aleksander Brath
 

Sammendrag:

Precurrent behavior kan kort forklares som atferd som øker sannsynligheten for at en senere atferd forstekres. Det er et spennende fenomen som kan anvendes for selvendring, problemløsning, og forståelse av problematisk atferd. Presentasjonen vil analysere praktiske eksempler, drøfte eventuelle bruksområder, og gjøre et forsøk på en forståelig oversettelse av begrepet.
14:50 - 15:15
Presentasjon #3
Hexaflexen i ACT beskrevet med atferdsanalytiske begreper og prosesser
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Det er 6 kjerneprosesser i ACT og de er beskrevet på en måte som gjør at de er lett å huske, men også upresise når det gjelder de underliggende atferdsprosessene som forsterkning, ekstinksjon, kontingensstyring og regelstyring. Vekten på funksjonelle analyser, eller funksjonell kontekstualisme, forsvinner i samlebetegnelsene som hexaflexen består av. Formålet med innlegget er å bedrive reduksjonisme og sette atferdsanalytiske begreper på kjerneprosessene.
15:30 - 15:55
Presentasjon #4
Straff, eller?
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
 

Sammendrag:

Det er bred enighet i det adferdsanalytiske miljøet om at straff som prosedyre ikke skal benyttes anvendt. Men etterlever vi dette? Og burde det alltid utelukkes?

Innlegget vil legge til rette for ulike definisjoner av straff og drøfte gråsonene mellom ulike prosedyrer med utgangspunkt i konkrete eksempler fra saker som tidligere er presentert på NAFO eller publisert i norsk tidsskrift for adferdsanalyse.
15:55 - 16:20
Presentasjon #5
PAS: Noe unikt, eller skumming av atferdsanalytisk fløte?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Atferdsanalysens hovedgrunnlegger, B. F. Skinner, skrev en gang at atferdsanalyse ville dø, ikke fordi det er en fiasko, men fordi det er en suksess. Mange har plukket fra atferdsanalyse, og mer eller mindre presentert det som sitt eget. PAS har ingen egen grunnforskning, og ingen grunnleggende metoder som ikke er atferdsanalytiske, og er nok blant «plukkerne». Jeg går gjennom hva som kan få PAS til å framstå som noe eget, og vil få fram at PAS i bunn og grunn er praktiske måter å anvende atferdsanalyse på.
Lørdag 09:00 - 10:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
God beslutningsstøttepraksis: et atferdsanalytisk anliggende
Linn Slette Stiftelsen SOR
 
Nøkkelord: Beslutningsstøtte, CRPD, positiv atferdsstøtte og anvendt atferdsanalyse

Sammendrag:

FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) utløser rett til tilrettelegging for å realisere selvbestemmelse. Det betyr at vi er forpliktet til å gi folk beslutningsstøtte i hverdagens små og store valg. I Norge finnes det dog ingen enhetlig modell for god beslutningsstøttepraksis (Linde, 2022), men vi står heller ikke på bar bakke.

Dette symposiet vil ta for seg teorigrunnlaget bak beslutningsstøtte, hvilke dilemmaer man kan møte på i praksisfeltet, samtidig som vi vil gi eksempler på gode beslutningsstøttepraksiser, og hvorfor vi mener at dette er et atferdsanalytisk anliggende.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Introduksjon
Linn Slette Stiftelsen SOR
09:20 - 09:40
Presentasjon #2
Beslutningsstøtte i et habiliteringsperspektiv
Morten Berger Oslo Universitetssykehus
 
Nøkkelord: Beslutningsstøtte, planverktøy, anvendt atferdsanalyse

Sammendrag:

Beslutninger er atferd og noe som må læres i likhet med en rekke andre ferdigheter. Ingen har forutsetninger for å beslutte alt, men med tilrettelegging og opplæring vil alle kunne delta i beslutninger i eget liv. Hvordan kan det tilrettelegges for at beslutningsstøtte ikke forbeholdes enkelte deler av habiliteringens målgruppe? Innlegget vil belyse beslutningsstøtte fra et habiliteringsperspektiv med konkrete eksempler på hvordan individuelt tilrettelagte plan- og kommunikasjonsverktøy kan bidra til at også mennesker med store og komplekse bistandsbehov kan være aktive deltakere i eget liv. Verktøyene som presenteres demonstrerer hvordan informasjon kan tilpasses ulike behov og preferanser, hvordan det kan tilrettelegges for fremme informerte valg samt hvordan hjelpebetingelser kan «skreddersys» slik at valgene kan realiseres i tråd med personens egne ønsker og verdier. Applikasjonsløningen e-plan habilitering er et av verktøyene som demonstreres i innlegget.
09:55 - 10:15
Presentasjon #3
Lysglimt som grunnlag for god beslutningsstøtte
Oliver Hoksrød Ragna Ringdals Dagsenter
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, emosjonsregulering, beslutningsstøtte

Sammendrag:

Beslutningsstøtte handler blant annet om å tilegne seg ferdighetene som trengs for å kunne ta valg, og et sett faktorer som påvirker valgene man tar. Sentrale områder i beslutningsstøtte er emosjonsregulering, identifisering av aversive stimuli og preferanser, funksjonelle analyser, aktiv støtte og kommunikasjon.

I dette framlegget vil du høre hvordan de ovennevnte kompetanseområdene er med å forme personens forutsetninger til å ta valg, og hva som potensielt påvirker personens valg. Det vil fokuseres på hverdagslige beslutninger (uformelle beslutninger). Det vil presenteres beslutningsstøtte ut fra et atferdsanalytisk perspektiv, i kontekst av positiv atferdsstøtte som rammeverk for tjenestene.
10:15 - 10:35
Presentasjon #4
Støtte til å ta valg Hvordan kan man, med hjelp av atferdsanalytiske prinsipper, trene på å ta gode valg for seg selv?
Martin Enger Habilitering Hadeland AS
Jan Erik Hovland Habilitering Hadeland AS
 

Sammendrag:

Innlegget vil vise hvordan man kan gi folk med komplekse hjelpebehov tilstrekkelig støtte til å ta valg i hverdagen.
Lørdag 09:00 - 12:00
Symposium (Nystølsfjellet)
Atferdsanalytisk miljøbehandling i omsorgsboliger Skreddersøm for imøtegåelse av sammensatte vansker
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning, ACT, Motiverende intervju, funksjonelle analyser, utfordrende atferd, psykisk utviklingshemning,

Sammendrag:

Omsorg og miljøarbeid er grunnpilarene som atferdsanalytisk miljøbehandling hviler på, og kan ses på som en forutsetning for å iverksette atferdsanalytisk miljøbehandling. Atferdsanalytisk miljøbehandling skiller seg ved å innebære spissede tiltak rettet mot spesifikke utfordringer i en persons liv. Symposiet vil presentere disse spissede tiltakene, og vise hvordan en elegant skreddersøm kan hjelpe personer med sammensatte utfordringer. Innleggene i symposiet har ett bredt spekter fra tradisjonelle intervensjoner som differensiell forsterkning, og aksept og forpliktelsesterapi tilpasset utviklingshemmede.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Introduksjon
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Bruk av NCR for å redusere forekomst av utfordrende atferd som er opprettholdt av flere forsterkere hos en person med utviklings­hemming.
Tommy Rydén Ecura Bo og Habilitering
Amund Linstad Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen er det benyttet et NCR – tiltak med forsterkerlevering på fast skjema, med hensikt å redusere forekomst av utfordrende atferd hos en voksen person med lettere psykisk utviklingshemning. Studien er gjennomført i hjemmet til personen, med døgnkontinuerlig helse og omsorgstjenester bemannet 4:1. Personen fremviste utfordrende atferd, hvor personal benyttet skadeavvergende teknikker underlagt kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven for å hindre vesentlig skade. Kartlegging gjennomført ved flere deskriptive funksjonelle analyser viste at den utfordrende atferden var opprettholdt av forskjellige forsterkere, avhengig av personalet som var på jobb i boligen. Tre av de opprettholdende faktorene var fysisk kontakt, å bli holdt og se misnøye hos personalet. Formålet med prosedyren er å levere forsterkere uavhengig av personens atferd, og på denne måten påvirke personens motivasjon for å oppnå de samme forsterkerne ved å fremvise utfordrende atferd.
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
Reduksjon av utfordrende atferd hos en mann med alvorlig utviklings­hemming og autisme
Mona Bjørnstad Dagfinrud Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen vil det presenteres hvordan proaktive tiltak har gitt en reduksjon av utfordrende atferd hos en mann med alvorlig utviklingshemming og autisme. Mannen fremviste utfordrende atferd, hvor personal benyttet skadeavvergende teknikker underlagt kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven for å hindre vesentlig skade. Det ble igangsatt omfattende forebyggende tiltak, hvor opplæring og struktur viste seg effektivt. Presentasjonen vil gjennomgå opplæring i PECS, og bruk av bildestyring. Intervensjonene er gjennomført i hjemmet til mannen, med døgnkontinuerlige helse- og omsorgstjenester bemannet med 2 tjenesteytere
10:10 - 10:30
Presentasjon #4
MI og ACT i omsorgsbolig
Lars Fredrik Olsson Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Casepresentasjon tar for seg implementeringen av aksept og forpliktelsesterapi(ACT), og motiverende intervju(MI) ovenfor en voksen person diagnostisert med lettere psykisk utviklingshemming. Personen har lang historikk med utfordrende atferd, og vegring mot bistand/behandling av utfordringene sine.

I motiverende intervju er det viktig å hjelpe personer selv finne motivasjon, og få innblikk i egne løsnings- og mestringsstrategier. I presentasjonen vil det gjennomgås hvordan dette arbeidet har sett ut, hvilke utfordringer som har oppstått og hvilke løsninger- og mestringer som personen selv har tatt ansvar for. I tillegg til ACT og MI er det registrert en rekke spennende målatferder som gir grunnlag for å evaluere effekten av ACT og MI, i kombinasjon med målrettet miljøarbeid.
10:30 - 10:50
Presentasjon #5
Fra 0 til 100 – Fra isolasjon til sam­handling; aksept for bistand og større grad av påvirkning i egen hverdag
Maren Harvik Andreassen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Vår tjenestemottaker er en ung mann med alvorlig utviklingshemming, autisme, ADHD og PDA. Han har HOL kapittel 9-vedtak etter bokstav b og c. Sistnevnte innebærer tiltak for å dekke grunnleggende behov, som her omhandler samvær med tjenesteytere uten at han samtykker til det. Tjenestemottaker har lang erfaring med å fremvise atferd opprettholdt av negativ forsterkningskontroll, og dette har ledet til isolering og fysiske angrep mot tjenesteytere som var med ham. De fysiske rammebetingelsene i en samlokalisert bolig begrenset hans mulighet til dekke grunnleggende behov, akseptere bistand og påvirke omgivelsene sine. Han flyttet etter hvert til en enebolig med sine tjenesteytere, og ble eksponert for samvær i større grad. Det ledet til nye muligheter, ett større repertoar av felles aktiviteter, utfordrende atferd og etiske dilemmaer. Den nye arenaen har også gitt anledning til behandlingstiltak som øker mestring i hverdagen, gjennom berikningsstrategier, sosial ferdighetstrening, og differensielle forsterkningsprosedyrer. Disse tiltakene, og de etiske vurderingene som er gjort blir gjennomgått i innlegget.
11:10 - 11:30
Presentasjon #6
Reduksjon av selvskadende atferd hos en mann med utviklings­hemming og autisme
Håvard Aasen Ecura Bo og Habilitering
Ann Tonje Huset Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen presenteres en rekke ulike tiltak som har hatt som formål å redusere selvskadende atferd hos en mann med utviklingshemming og autisme. Tiltakene varierer fra strukturerte DRO-prosedyrer til generelle miljøregler som differensiert oppmerksomhet i gitte situasjoner. Felles for alle tiltakene er at de er basert på en atferdsanalytisk forståelse av verden, og tilhørende opptatthet av funksjon. Tiltakene har blitt introdusert til ulike tider i løpet av de fem siste årene. Alle tiltakene er gjennomført i mannens hjem.
11:30 - 11:50
Presentasjon #7
Hvordan atferdsavtaler kan bidra til å motivere en ungdom som bare vil spille hele dagen
Florus Groentjes Ecura Bo og Habilitering
Torstein Dompen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Kasusbeskrivelsen presenterer hvordan atferdsavtaler er brukt ovenfor en gutt med utagerende atferd hvor funksjonen er antatt å være unngåelse fra krav og forventninger.

Atferdsavtalene ivaretar mange områder i hverdagen, og er designet for å sikre struktur i hverdagen, motivere, øke samarbeid, og bidra til brukermedvirkning.

Innlegget vil presentere hvordan atferdsavtalene og tegnøkonomien er designet, samt tjenesteyteres tilnærming til ungdommen for å vedlikeholde samarbeidet om atferdsavtalene.
Lørdag 09:00 - 14:00
Symposium (Syningen)
Atferdsanalytisk arbeid i eldreomsorgen
Jørn Arve Vold Råde Kommune
Malin Thøgersen Råde kommune
 
Nøkkelord: eldre, aldring, sykehjem, demens

Sammendrag:

Dette symposiet vil diskutere atferdsanalytiske tiltak i eldreomsorgen og vil ta for seg både teoretiske, anvendte og konseptuelle områder fordelt på ulike forelesere som vil gi et innblikk i i anvendelse av atferdsanalyse inn mot de eldre, og personer med demens. Foredragene vil ta utgangspunkt i boka Enjoy old age: A program to Self-Management av Skinner, B. F. og Vaughan, M. E. fra 1983 og symposiet vil bli innledet av en kort gjennomgang av denne boka. Videre vil en atferdsanalytisk forståelse av aldring bli diskutert før ulike caser presenteres hvor områder som hukommelse, bruk av VR teknologi, økning i livskvalitet, behandling av utfordrende atferd og annet blir belyst. Symposiet vil bli av sluttet med en paneldiskusjon hvor man tar for seg atferdsanalysens rolle i fremtidens eldreomsorg.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Perspektiver på aldring Del 1: B.F. Skinners «Enjoy Old Age»
Jørn Arve Vold Råde kommune
 
Nøkkelord: Demens, aldring, eldre,

Sammendrag:

Boka Enjoy old age av B.F. Skinner and M.E. Vaughan kom i 1983. Boken er skrevet i en folkelig stil fylt med anbefalinger og anekdoter knyttet til hvordan man kan tilrettelegge miljøet suksessivt etterhvert som alderdommen utvikler seg og ulike problemer oppstår. I motsetning til annet materiale fra B.F. Skinner har denne boken i mindre grad sporet til nye forskningsspørsmål og forskningsområder. Forelesningen vil i korte trekk se på boken og mulige fremtidige fokusområder for atferdsanalytisk arbeid.
09:20 - 09:40
Presentasjon #2
Perspektiver på aldring Del 2: Atferdsanalytisk forståelse av aldring og demens
Fredrik Andersen Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Demens, aldring, eldre

Sammendrag:

Tidligere handlingsmønstre og forsterkningskontingenser endres i løpet av aldringsprosessen. Forelesningen vil diskutere en atferdsanalytisk forståelse av de endringer som skjer.
09:40 - 10:00
Presentasjon #3
Velferdsteknologi i eldreomsorg Del 1: Atferdsanalytiske bidrag
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: VR, velferdsteknologi, eldre, aldring

Sammendrag:

Forelesningen tar for seg en litteraturstudie hvor man har sett på bruken av velferds teknologi herunder spesielt VR-briller hos med eldre deltakere. resultater fra studier og fremtidige forskningsspørsmål blir presentert.
10:25 - 10:45
Presentasjon #4
Velferdsteknologi i eldreomsorg Del 2: Casestudie om bruk av VR-briller
Malin Thøgersen Råde kommune
 
Nøkkelord: Demens, eldre, VR, velferdstaknologi

Sammendrag:

Forelesningen vil omhandle et forsøk hvor VR briller er brukt for å øke glede hos en gruppe eldre. Forsøkene har vært en del av en Masteroppgave i atferdsvitenskap ved Oslomet.
10:45 - 11:05
Presentasjon #5
Atferds­analyse på islandske sykehjem Del 1: Henvisninger til nyansatt atferdsanalytiker
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Johanna Gilsdottir (krediteres) Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Atferdsanalytikere har jobbet innen geriatri i mange år, men i 2023 ble det ansatt en i 100 % stilling på et sykehjem. Forelesningen vil se på noen av de henvisninger som denne personen har mottatt
11:05 - 11:25
Presentasjon #6
Atferds­analyse på islandske sykehjem Del 2: Aktuelle Case-studier
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Johanna Gilsdottir (krediteres) Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Gjennomgang av ulike casestudier gjennomført på Island. Det er stor variasjon i typer adferd og samtidig en stor variasjon i type tiltak som er iverksatt.
11:50 - 12:10
Presentasjon #7
Atferds­analyse og demens Del 1: Miljøvariabler
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: demens, eldreomsorg, aldring, sykehjem

Sammendrag:

Hvordan kan man bruke atferdsanalyse for å bistå personer med demenslidelse. Forelesningen vil se på om det er mulig å avdekke miljø variabler som øker aktiviseringen eller reduserer uønsket atferd hos personer med demenslidelser.
12:10 - 12:30
Presentasjon #8
Atferds­analyse og demens Del 2: Atferdsanalytiske metoder på en travel demensavdeling
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

I denne forelesningen vil man se på hvordan man med kjente atferdsanalytiske metoder kan utarbeide tiltak som bidrar til ønsket atferd og som er mulig å gjennomføre i en travel hverdag på en demensavdeling.
12:30 - 12:50
Presentasjon #9
Over en decade med adferdsanalytiske tiltak ved Råde sykehjem
Jørn Arve Vold Råde Kommune
 

Sammendrag:

Forelesningen vil handle om samarbeidet med høyskolen i Østfold hvor studenter årlig har vært i praksis og samarbeidet med ansatte om ulike tiltak rettet mot personer med demens / eldre. Forelesningen vil se på noen av de tiltak som over årene har blitt gjennomført og effekten av disse.
13:15 - 13:35
Presentasjon #10
Undersøkelse av språkfunksjoner hos mann med langtkommet demens
Karianne Henriksen
 

Sammendrag:

Forelesningen vil ta for seg hvordan undersøkelser i forhold til språkfunksjonen mand ble foretatt og hvordan videre tiltak ble utviklet. Det vil bli presentert noen preliminære data og veien videre i studiet blir diskutert.
13:40 - 14:00
Presentasjon #11
Paneldebatt Atferdsanalytisk fremtid i eldreomsorgen
Jørn Arve Vold Råde kommune
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
Malin Thøgersen Råde Kommune
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Sjur Granmo Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: aldring, eldre, demens
Lørdag 09:00 - 11:30
Symposium (Storefjellhall 1)
Atferdsanalytisk arbeid med ungdommer i barnevernsinstitusjon Atferds­analysens bidrag i det traumebevisste barnevernet
Tony Ravndal
 
Nøkkelord: Traumebevisst omsorg, atferdsanalyse, funksjonelle analyser, barnevern, arenasamarbeid, intervju

Sammendrag:

Barn som bor på barnevernsinstitusjon får ofte ikke den hjelpen de trenger. For å øke kvaliteten gjennomfører Bufetat og fagmiljøene en standardisering og ensretting av institusjonene, uten at dette ser ut til å gi stor effekt. Vi driver en barnevernsinstitusjon hvor vi forsøker å lære personalet og ledere hvordan man kan forstå og hjelpe barn med utfordrende atferd. Det viser seg at det er relativt lite som skal til for å gjøre en stor forskjell. Vi vil berøre forholdet mellom kjennetegn på traumebevisst omsorg og atferdsanalytisk menneskesyn, hvilke ferdigheter vi lærer miljøterapeutene, casepresentasjoner og samarbeid med andre instanser. Til slutt vil vi gjennomføre et intervju med en av "våre ungdommer" på scenen.
09:00 - 09:25
Presentasjon #1
Traumebevisst omsorg og atferds­analyse Innledning til symposiet, med teoretiske innspill knyttet til traumebevisst omsorg og atferds­analyse
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
 
Nøkkelord: traumebevisst omsorg, atferdsanalyse, menneskesyn,

Sammendrag:

Traumebasert omsorg (TBO) er en betegnelse av verdibaserte tilnærminger til barn, unge og voksne som har livserfaringer som gjør dem sårbare. Atferd, gjerne i form av utfordrende atferd som et resultat av traumatiserende livshendelser, blir ofte omtalt som symptomer. Atferdsanalytisk tilnærming blir i en del sammenhenger fremstilt som positivistisk og objektiviserende innenfor TBO. Denne innledningen presenterer noen av kjennetegnene ved TBO og gjør noen koblinger til det som kan sies å utgjøre et atferdsanalytisk menneskesyn.
09:25 - 09:50
Presentasjon #2
Hvordan gjøre stor forskjell med liten innsats Atferdsanalytisk arbeid i barnevernsinstitusjon
Tony Ravndal Bohab AS
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, traumebevist omsorg, atferdsanalyse, opplæring

Sammendrag:

Miljøterapeuter på barnevernsinstitusjoner mangler ofte helt grunnleggende kunnskap for å avdekke atferdens funksjon(er), samt effektive intervensjoner som hjelper ungdommen i retning av mestring og akseptable handlingsmønstre. Bufetat legger sterke føringer for en traumebevisst forståelsesramme, som ikke tar høyde for at topografisk lik atferd kan ha ulike funksjoner. Vår erfaring er at deet er avgjørende å lære miljøterapeutene en funksjonell forståelse av atferd. Dette er ikke så krevende som man kan anta, og det er ikke så mye de trenger å lære, før de forstår hvordan de kan hjelpe ungdommen.

Vi skal snakke om hvordan vi prioriterer hva vi lærer miljøterapeutene, hvordan vi lærer dem opp, og våre erfaringer med dette.
10:10 - 10:35
Presentasjon #3
Behandling av høyfrekvent og potensiell livstruende atferd En case­presentasjon
Kristin Arildset Bohab AS
Joakim Halden Bohab AS
 
Nøkkelord: Funksjonell analyse, utfordrende atferd, tiltaksbeskrivelser

Sammendrag:

Vi vil gjennom å omtale våre intervensjoner rundt tre ungdommer som kommer til oss fra barnevernsinstitusjon, vise at funksjonell forståelse av atferd er et avgjørende bidrag i ungdommens utvikling og mestring på viktige livsarenaer. Ungdommenes historikk, barnevernets faglige tilnærming samt vår forståelse og våre intervensjoner vil bli belyst. Det vil bli presentert grafisk fremstilte data, samt hvilke vurderinger og betraktninger vi har gjort oss. Det vil bli lagt særlig vekt på utfordringer knyttet til at de skriftlige prosedyrene skal være en diskriminativ stimulus for personalatferd.
10:35 - 11:00
Presentasjon #4
Samarbeid med andre instanser Hvordan få nødetater og helsevesenet til å følge våre tiltaksbeskrivelser
Kristin Arildset Bohab AS
Joakim Halden Bohab AS
 
Nøkkelord: samarbeid, instanser, livstruende atferd, atferds funksjon

Sammendrag:

Ungdommene fremviser ofte atferd som aktiviserer nødetater og helsevesenet. Dette kan være atferd som er topografisk lik psykotisk eller suicidal atferd. Våre funksjonelle analyser peker i retning av at atferden er positivt forsterket, og tiltakene dermed tilpasset dette. Våre tiltak skiller seg dermed fra hvordan nødetater og helsevesenet møter ungdommene. Vi vil beskrive utfordringene dette setter ungdommene i, samt hvordan vi har gått frem for at ungdommene skal møtes med forenlige reaksjoner fra alle instanser og hjelpere. Det viser seg at det er mulig å lykkes med dette, men det krever planmessig arbeid og gode analyser.
11:00 - 11:25
Presentasjon #5
Samtale med en av "våre ungdommer" Hennes oppvekst, utfordringer, institusjonsopphold og drømmen for fremtiden
Siri Nereng Bohab AS
 
Nøkkelord: Samtale, medvirkning, utvikling, fremtidstro

Sammendrag:

I de tidligere presentasjonene i symposiet, har vi omtalt tre ungdommer. En av ungdommene er med oss på scenen, og vil bli intervjuet av en av våre ledere. Hun vil svare på spørsmål rundt sin historie, sine utfordringer og hennes opplevelser på ulike institusjoner. Det vil bli fokusert på hvordan hun har opplevd de ulike faglige tilnærmingene hun har blitt utsatt for. Til slutt vil hun fortelle litt om hvordan hun har det nå, og hvilke drømmer og håp hun har til fremtiden.
Lørdag 09:00 - 13:30
Symposium (Storefjellhall 3)
Tidlig Intervensjon for Barn med Autisme; Aktuelle Tema
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: EIBI, ASD

Sammendrag:

Vi har samlet presentasjoner av en rekke aktuelle teamer innenfor EIBI.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Introduksjon
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Effekt av EIBI i Asker kommune
Marita Kvia Asker Kommune
Hanne Thorhallsson Asker kommune
 

Sammendrag:

Vi presenterer oppdaterte data på effekt av EIBI. Samtidig går vi gjennom nye små endringer i organisering og måten å jobbe på, og hva er det vi ønsker å prioritere fremover.
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
Pivotal Response Treatment Innlegget vil kort presentere noen viktige kjennetegn ved PRT, og noen prosedyrer på det pivotale området motivasjon.
Marcus Drange Hansen PPT, Oslo
Mari Østgaard Regionsenter for habilitering for barn og unge
 
Nøkkelord: Naturalistic Developmental Behavioral interventions, PRT, autisme

Sammendrag:

Pivotal Response Treatment (PRT) er en intervensjon for barn med diagnose innenfor autismespekterforstyrrelser som benytter en naturalistisk tilnærming og prosedyrer fra anvendt atferdsanalyse (ABA). Typisk for intervensjonen er at den foregår i det miljøet som barnet oppholder seg til vanlig, i egne økter og i daglige rutiner. Innenfor PRT har man fokus på ulike pivotale områder (kjerneområder), og ved å fokusere opplæringen på disse områdene har forskning indikert at man kan oppnå betydelig forbedring i funksjonsnivå på områder som for eksempel kommunikasjon og sosialisering.
10:10 - 10:30
Presentasjon #4
Måling av sosial validitet i Pivotal Response Treatment
Mari Østgaard Regionsenter for habilitering for barn og unge
 
Nøkkelord: Sosial validitet, trivsel, tidlig intervensjon, autisme

Sammendrag:

Ved å vurdere sosial validitet av intervensjoner for barn kan informasjon innhentes blant annet om hvordan prosedyrer og tiltak oppleves av barnet selv og omgivelsene rundt og for å kunne forbedre og videreutvikle intervensjoner. Dette innlegget vil se på måling av sosial validitet i Pivotal Response Treatment studier og presentere noen av de ulike måtene sosial validitet er målt på, både med foreldre, nærpersoner og av barnet selv. Det vil også presenteres hvordan intervensjonen Pivotal Response Treatment vurderes av voksne som selv har autisme.
10:30 - 10:50
Presentasjon #5
Evaluering av den sosiale validiteten av Early intensiv behavioral intervention (EIBI) i forhold til barn med autisme og barnets opplevelse av EIBI som intervensjon
Anne Cath Lindstrøm
 
Nøkkelord: Early intensiv behavioral intervention (EIBI), Sosial validitet, autismespekterforstyrrelse, effekt av EIBI, barnets opplevelse

Sammendrag:

Måling av sosial validitet i forhold til Early intensiv behavioral intervention (EIBI) som intervensjon er gjennomført i flere undersøkelser før også i Norge, og konklusjonene har vært at det har en stor grad av sosial validitet. I denne undersøkelsen er den sosiale betydningen av målene for intervensjoner knyttet til i hvilken grad mål blir sett på som meningsfulle og nyttige av barn, foreldre og ansatte. Sosial aksept av intervensjonsprosedyrer refererer til om prosedyrer brukt i intervensjoner blir sett på som nyttige, praktiske og sympatiske. Til slutt er den sosiale betydningen av resultatene av intervensjonene knyttet til hvorvidt resultatene av støtten som gis oppleves som meningsfulle i form av intervensjon, økt selvbestemmelse og livskvalitet.
De siste årene har det vokst frem en nevrodiversitetsbevegelse også i Norge som mener at EIBI ikke er en sosialt akseptert intervensjon, men mener at den kan fører til større vansker for barna og at den som er ønskelig med den er å lære barna å undertrykke deres særegenheter som følger med det å ha diagnosen autisme. Det er derfor fortsatt et veldig aktualisert team. I denne undersøkelsen har det også blitt inkludert en del av undersøkelsen med spørsmål i forhold til barnas opplevelse av EIBI settingen i hverdagen deres hjemme og i barnehagen/skolen. Dette er det ikke gjort noen studier på før. Spørsmålene er stilt til foreldre og ansatte i teamet rundt barnet og deres observasjoner som er gjort i forbindelse med at treningen har foregått. Konklusjonen som kommer frem i denne undersøkelsen viser at EIBI fortsatt er en sosial valid intervensjon og at barna viser å ha stor nytte av den. Barna selv opplever treningen som positiv og er aktiv deltagende i den og at den gir muligheter for barnet til større grad av inkludering i det sosiale samspillet med andre jevnaldrende barn. Det er i denne undersøkelsen ikke fremkommet en svarprosent, da det ikke har vært mulig å innhente tall på hvor mange som i Norge har eller har fått EIBI sist tre årene, dette er en svakhet i undersøkelsen. Med tanke på at undersøkelsen på området barnets opplevelse er den første som er blitt gjort, så vil videre forskning kunne gi at større bilde av dette. For å kunne si noen om hvordan barnas opplevelse og vansker som følger med autismediagnosen hos de barna som får denne diagnostisert i tidlig alder, vil også studier som tar opp teamet være aktuelt når barna blir større eksempelvis når de er i slutten av barneskolen om hvordan EIBI har hjulpet dem i forhold til læring av ferdigheter videre i skolen og barneårene etter at de er avsluttes ved skolestart.
10:50 - 11:10
Presentasjon #6
Identyfying Competencies for EIBI supervisors
Lorenzo Todone
 

Sammendrag:

Evidence of Early and Intensive Behavioral Intervention (EIBI) for children with autism is well established in multiple efficacy studies. Efficacy studies have shown that EIBI, which is based on applied behavior analysis, may effectively improve intellectual and adaptive skills of preschool children with autism. Because of the success of Early Intensive Behavioral Intervention, there has been an increased, world-wide, demand for EIBI-trained professionals in the past years. However at the moment there are no established graduate training programs to prepare Applied Behavior Analysts to competently design, implement, and supervise EIBI for children with Autism. Now days it become more and more important to define exactly what quality of EIBI means and how to evaluate it. Very few researches have investigated certain quality factors of the intervention such as: treatment integrity of service delivery, adequate professional education and training, appropriate and sufficient supervision and oversight. During this presentation we will review the skills and competencies that are considered important to be a Supervisor designing and implementing EIBI for children with autism and the methodology that was used to identify such competencies and skills.
11:30 - 11:50
Presentasjon #7
Teaching EIBI supervisors to give Feedback
Hege Tryggestad
 

Sammendrag:

Effektiv opplæring og veiledning av personalet spiller en avgjørende rolle i implementeringen av EIBI, og påvirker personalets kunnskap, ferdigheter og kvalitet på intervensjonen. Målet med studien var å evaluere effekten av et 8-timers opplæringsprogram som skulle lære veiledere å gi effektiv feedback til lærere som skulle gjennomføre Parvis Stimuluskartlegging. Åtte veiledere med BCBA sertifisering deltok i opplæringen som strakte seg over to dager. Deltagerne ble delt inn i fire par, og sammen med en student som simulerte et barn, ble deler av opplæringen gjennomført i et rollespill format.

Et Non-concurrent multiple baselinedesign ble benyttet for å evaluere effekten av opplæringen. Performance Monitoring Tool (PMT) ble benyttet som skriftlig dokumentasjon under BST og som datainnsamlings verktøy.

Resultatene viser at alle deltagerne lærte Parvis Stimuluskartlegging. To deltagere lærte å gi korrekt feedback kun etter å ha observert feedback gitt til en annen deltager. De resterende seks deltagerne måtte motta feedback på sin egen feedback før mestringskriteriet ble oppnådd. Funnene understreker behovet for systematisk opplæring av EIBI-veiledere i å gi effektiv feedback.
11:50 - 12:10
Presentasjon #8
Felles oppmerksomhet og påvirkning av samspill og lek med andre barn
Janne Fossnes
Inger-Lise Fjeldstad
 

Sammendrag:

Hvordan jobbes det i Innlandet med fellesoppmerksomhets-ferdigheter hos førskolebarna med autismespekterforstyrrelse for å få fremgang i leken med andre barn. Teknikker og ideer vises med videoeksempler av leker som kan motivere til økt samspill. Dette jobbes selvsagt med parallelt med all annen opplæring som imitasjon, språkforståelse og tale eller alternativ kommunikasjon, søvn, spisevansker, matvegring etc etc
12:10 - 12:30
Presentasjon #9
Case study: Remotely coaching caregivers to promote joint attention skills with their infants
Katerina Monlux
 

Sammendrag:

Deficits in social engagement are among the core diagnostic criteria observed among children with autism spectrum disorders (ASD). In particular, joint attention skills are critical for developing more complex social interactions and occur at a lower rate in those with autism spectrum disorder. The use of behavioral techniques and brief parent-infant engagement training has successfully promoted these social skills. A case study will be presented with data showing the acquisition of joint attention in the natural environment in person and over telehealth using caregivers as therapists. The current presentation reviews and extends previously published procedures for training joint attention modeled after Pelaez and colleagues’ (2012) operant learning paradigm with data from a toddler with an older sibling who has autism spectrum disorder. I propose a model for expanding previous findings to the natural environment with a population at a higher likelihood of qualifying for an autism spectrum disorder diagnosis due to familial history.
12:50 - 13:10
Presentasjon #10
Fordeler ved et digitalt system ved implementering av EIBI
Cliff Baluyot
 

Sammendrag:

De aller fleste som jobber med EIBI i Norge benytter penn og papir for å planlegge og strukturere læring samt registrere data. Dette er tidkrevende og lite effektivt, og utgjør for mange en betydelig utfordring i en travel hverdag. I presentasjonen blir det en praktisk gjennomgang for å synliggjøre fordeler ved et digitalt system.
13:10 - 13:30
Presentasjon #11
A Systematic Review of Individual Participant Data for Intensive Behavioural Intervention for Children with Autism
Sigmund Eldevik
 

Sammendrag:

We gathered individual participant data on 784 children from 17 clinically controlled studies on behavioral intervention for children with autism. The participants were between 2 and 7 years of age at intake and had received behavioral intervention for a minimum of 1 year. placed in a behavioral intervention group or in a comparison group. We analyzed outcome in terms of clinical significance. We computed the Reliable Change Index for IQ, adaptive behavior, and autism severity. Significantly more children receiving behavioral intervention achieved reliable change in IQ, adaptive behavior, and autism severity. Moreover, a significantly larger proportion of the children receiving behavioral intervention scored within the normal range on IQ, adaptive behavior and within the non-clinical range on autism severity following intervention. The most consistent predictor of outcome was intensity in terms of the weekly intervention hours provided. The implications are discussed in terms of recommendations for intervention implementation and measurements of outcome.
13:30 - 13:50
Presentasjon #12
Erfaringer fra digitale foreldreprogrammer
Wenche Sørensen HABU, Universitetssykehuset Nord-Norge
Mona Sandmo Wilhelmsen HABU, Universitetssykehuset Nord-Norge
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, kommunikasjon, enurese, søvnvansker, ferdighetstrening, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Digitale veiledning til foreldre i grupper vil kunne være en kostnadseffektiv måte å yte tjenester på der hvor man har store avstander. Vi presenterer her digitale veiledningsprogrammer til foreldre til små barn med autisme. Tilbudet gis innenfor områdene kommunikasjon, dotrening og søvnvansker. Gruppene består av foreldrepar som møtes 5 ganger hver andre uke. Hvert foreldrepar får i tillegg tilbud om individuelle veiledninger mellom møtene. Modellen for behandlingsforløpet er atferdsanalytisk og bygd opp trinnvis. Funksjonelle kartlegginger blir gjennomført i hver gruppe, hvor veileder sammen med familien lager individuelle tiltak for hvert enkelt barn. Foreldrene registrerer i tiltaksperioden og disse data benyttes til evaluering og justering av tiltakene.
Lørdag 11:45 - 14:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Atferdsavtaler i barnevern
Line F. Widmark
 

Sammendrag:

Atferdsavtaler har god dokumentert effekt innenfor en rekke nedslagsfelt, men har i liten grad vært utprøvd og dokumentert ved barnevernsinstitusjoner.

Symposiet vil gi en overordnet innføring i kjennetegn på atferdsvansker og risikofaktorer ved ungdom under omsorg av barnevernet, drøfte atferdsbegrepet i barnevernkontekst, og presentere data fra 4 N=1-studier av effekt av atferdsavtaler ved barnevernsinstitusjoner.
11:45 - 12:30
Presentasjon #1
Atferdsanalytiske metoder og atferdsbegrepet i barnevernfaglig arbeid
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Atferdsbegrepet benyttes annerledes innenfor barnevernfeltet enn hvordan det benyttes i psykologi. Sjargong blant fagpersoner, som å omtale deler av barnevernloven som "atferdsparagrafer" og sammenslåing av begrepene "atferd" og "atferdsvansker" har ledet til at atferdsbegrepet har negative konnotasjoner. I Ungsinn.nos klassifisering av intervensjoner og behandlinger rettet mot barn og ungdom, er de atferdsbaserte metode, som PMTO, De Utrolige Årene og MST, blant de mest effektive, minst inngripende, manualbaserte metodene. Ifølge SSB benyttes disse metodene allikevel svært lite innen barnevern. Atferdsbaserte metoder, miljøterapi og vernepleierens rolle ved barnevernsinstitusjoner presenteres og diskuteres kort.

En spørreundersøkelse (N=46) undersøkte oppfattelsen av atferdsbegrepet og atferdsbaserte metoder hos fagpersoner ansatt ved ungdomsinstitusjoner i Norge.
12:50 - 13:10
Presentasjon #2
Atferdsavtale med tegn­økonomi for å fremme dagliglivsferdigheter hos en ungdom under omsorg av barnevernet
Karen Amanda Jakobsen Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
Frida Benedicte Henjum Harstad Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

En atferdsavtale (kalt samarbeidsavtale) ble utarbeidet mellom praksisstudenter/ansatte og ungdom ved omsorgstiltak i barnevernet. Avtalen hadde som hensikt å fremme ADL-ferdigheter hos ungdommen. Effekt av tiltaket ble undersøkt gjennom om N=1 AB-design.
13:10 - 13:30
Presentasjon #3
Atferdsavtale og promptfading for å etablere matlagingsferdigheter hos en ungdom under omsorg av barnevernet
Helene Stegen Langedahl Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

En atferdsavtale (kalt samarbeidsavtale) ble utarbeidet mellom praksisstudenter/ansatte og ungdom ved omsorgstiltak i barnevernet. Avtalen hadde som hensikt å fremme ADL-ferdigheter og redusere forekomst av risikoatferd. Effekt av tiltaket ble undersøkt gjennom om N=1 AB-design.
13:30 - 13:50
Presentasjon #4
Atferdsavtale med tegn­økonomi for å øke forekomst av deltakelse i trening hos en ungdom under omsorg av barnevernet
Freshta Ahmadi Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

En atferdsavtale (kalt samarbeidsavtale) ble utarbeidet mellom praksisstudenter/ansatte og ungdom ved omsorgstiltak i barnevernet. Avtalen hadde som hensikt å fremme adekvat døgnrytme hos ungdommen. Effekt av tiltaket ble undersøkt gjennom om N=1 AB-design.
Lørdag 14:00 - 17:00
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Målrettet tiltaksarbeid i kommunen Kvalitet ved bruk av sjekklisten
Guro Granerud Fagskolen i Viken
 
Nøkkelord: Sjekkliste, tegnøkonomi, planer, tvang og makt, aktivitet

Sammendrag:

Alle er vel enige om at det er ønskelig med høy kvalitet på tjenestene som tilbys i kommunen, men hvordan får vi egentlig dette til? Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid (Løkke og Salthe, 2012) er et verktøy som kan benyttes for å sikre at alle viktige punkter i målrettet tiltaksarbeid er gjennomtenkt og svart ut. I dette symposiet presenteres ulike tiltak som er satt i gang med mennesker som mottar bistand fra kommunen. Tiltakene er utarbeidet med sjekklista som arbeidsmodell. Det er stort fokus på kvalitet på gjennomføring og evaluering av tiltak og registreringer, samt brukers ønsker, verdier og egen opplevelse av tiltak og resultater. Publikum til dette symposiet vil også tas med en kort tur til stranda på Kreta.
14:00 - 14:20
Presentasjon #1
Målrettet tiltaksarbeid Hva er det?
Guro Granerud Fagskolen i Viken
 
Nøkkelord: Målrettet tiltaksarbeid, sjekkliste

Sammendrag:

En kort innføring i Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid (Løkke & Salthe, 2012).
14:20 - 14:40
Presentasjon #2
Bruk av tegn­økonomisystem for å etablere et sunt kosthold Møt deltaker der deltaker er!
Cathrine Torp Olaussen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Tegnøkonomi, kosthold

Sammendrag:

Tegnøkonomisystem har vist seg effektivt når det gjelder å etablere nye rutiner Ved å tilrettelegge dette systemet til deltaker man jobber med har man også større mulighet for suksess. Deltaker er en mann på 47 år med silver russel syndrom som har utviklet diabetes type 2 grunnet kosthold. Tiltaket består av et tegnøkonomisystem med på forhånd kartlagte mulige forsterkere. Forsterker utleveres når deltager spiser middag hjemme. På denne måten kan personalet veilede i kosthold og deltageren unngår å bruke mye penger på usunn mat utenfor hjemmet. Tokens er tilpasset deltagerens interesser. Han får utlevert ett fotballkort ved gjennomført planlagt aktivitet, fire fotballkort kan veksles inn i ett flaxlodd. Resultatene fra viser økning i middager spist hjemme. Baseline på 4 uker viser at deltaker har spiste middag hjemme 5 ganger. Resultatet etter igangsettelse av tiltaket viser at deltaker har spist middag hjemme 16 dager av 16 mulige på 4 uker.
14:40 - 15:00
Presentasjon #3
Bruk av forsterkere til å motivere til å økt aktivitet i hverdagen Økt deltagelse, sosialisering og mestring
Silje Jonette Fjeldskogen Aurskog Høland Kommune
 
Nøkkelord: Forsterkere, handleliste, lik praksis

Sammendrag:

Tiltaket omhandler en mann i 30 årene med diagnosen psykisk utviklingshemning. Mannen viser glede når han er utenfor boligen, men overgangen til ny aktivitet kan være vanskelig. Tiltaket har bestått av å benytte laminerte bilder til handleliste og bruk av kartlagte forsterkere ved gjennomføring. Tiltaket var ment for at mannen skulle komme seg mer ut, delta mer aktivt i hverdagen og kjenne på mestringsfølelse. Tiltaket ble beskrevet med tydelige rammer i en prosedyre og ble godt tatt imot av bruker, men observasjoner og registreringer viser at tiltaket ikke alltid er gjennomført etter plan fra personalets side. På tross av dette viste tiltaket effekt gjennom en økning i antall butikkbesøk fra 0% til 40% gjennomførte av planlagte handleturer. I denne presentasjoner vil tiltak og resultater presenteres og viktigheten av lik praksis diskuteres.
15:10 - 15:30
Presentasjon #4
Eksponering for vann En gradvistilnærming
Lene-Therese Stolpnes Lillestrøm kommune
Marijanne Forsberg Endresen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Eksponering, chancing criterion design

Sammendrag:

Eksponering er en terapiform som er brukt til angstbehandling. Her blir man gradvis eksponert for det som fremkaller angsten til denne er kurert. I dette prosjektet undersøkte vi om eksponering for vann med prompt og shaping kunne øke forekomst av håndvask hos en mann i 50 åra med moderat utviklingshemming og autisme. Deltager hadde en læringshistorie med tvangsvask/dusj etter et funksjonsfall. Tiltaket besto av enkel trinnvis gjennomføring fra trinn 1 til 5 der deltaker først bare skulle ta på vannet for forsterkerutlevering for siden å øke kravet til å holde hender i vannet. Resultatene, presentert i en changing criterion design, viser en økning fra 0 til 5 sekunder med hender i vann under en periode på 10 uker. Resultatet av eksponering for vann med prompt og shaping har effekt over tid.
15:30 - 15:50
Presentasjon #5
Økt gjennomføring av fysiske aktiviteter ved bruk av ukeplan og selvregistrering "Soffamila"
Martha Arnesen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Ukeplan, aktivitet, tegnøknomi

Sammendrag:

I dette prosjektet ble det undersøkt om dagsplan med et tegnøkonomisystem med klistremerker økte forekomst av gjennomførte fysiske aktiviteter hos en mann i 40 årene med moderat utviklingshemming og Cerebral parese. I tillegg ble ordet «trening» byttet ut med ordene «aktivitet» og «fysisk aktivitet» i ukeplanen. Før igangsatt dagsplan ble det gjennomført en forsterkerkartlegging over sluttforsterkere i form av turer og andre attraktive aktiviteter og gjenstander. Et minimum på to fysiske aktiviteter per dag ble satt som mål og deltageren administrerte selv tegnøkonomisystemet. Klistremerker viste seg å være forsterkende i seg selv, og bruker viste ikke stor interesse for det som var kartlagt som mulige sluttforsterkere. Resultatene viser en økning i antall gjennomførte aktiviteter fra 35 % under baseline over 3 uker til 93% etter tiltaksfasen over 6 uker. Bruk av dagsplan med tegnøkonomi og bruk av motiverende ord viser seg her å ha effekt når det kommer til fysisk aktivitet.
15:50 - 16:10
Presentasjon #6
Avvikling av vedtak tvang og makt Barbering av bart
Aina Lund Evenrud Lillestrøm kommune
Jeanette Rønningen Stabell Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Tvang og makt, barebering, lik praksis

Sammendrag:

Det vil alltid være et mål med alternative løsninger fremfor bruk av tvang og makt i tjenester til mennesker med utviklingshemming. Deltageren i prosjektet har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 for barbering av bart. Deltager har tidligere nektet å gjennomføre barbering. Da blir barten for lang og dette fører til hygieniske problemer, samt at for lang bart resulterer i at det blir vanskelig å gi mat, drikke og medisiner. For å få avviklet vedtaket var det kun primærkontakt og sekundærkontakt som gjennomførte tiltaket barbering av bart. Det ble satt i gang tiltak med resten av personalgruppen for berøring av bart/lek med bart med positivt fokus. Tiltaket ble gjennomført daglig for å eksponere deltager for berøring av bart. Personalgruppen som gjennomførte tiltaket gjennomgikk veiledning rundt dette. Resultatene viser at god veiledning av personalet og tiltaket for å berøre bart har ført til at barbering nå foregår uten motstand og med god stemning, og dermed uten bruk av tvang.
16:20 - 16:40
Presentasjon #7
Selvstendighet i ukeshandling for en ung mann med moderat psykisk utviklings­hemming. Digital handleliste i form av bilder
Kristiane Kholstrunk Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Handleliste, digital

Sammendrag:

Strukturering av hverdagen til mennesker med utviklingshemming har vist seg å kunne hjelpe med oversikt og forutsigbarhet, og i dette tilfellet ønsker en mann i tidlig 20 årene og være mer selvstendig i egen hverdag. I dettet prosjektet undersøktes om innføring av digital handleliste med bilder økte forekomst av gjennomførte selvstendige handleturer hos en ung mann med moderat psykisk utviklingshemming. Tiltaket besto av å se i handleperm tilrettelagt for de varene han liker og pleier å benytte seg av, samt veiledning til å sjekke hva han trenger i husholdningen for kommende uke. Underveis tok han bilder med telefonen av de varene han trenger i permen, og ut fra dette blei det utarbeidet til en digital handleliste. Etter gjennomført handling ble forsterker i form av ros utlevert. Resultatene viser en økning i prosent gjennomførte handleturer med en baseline på 0% til 100% planlagte gjennomføre handleturer over 3 uker. Resultatene viser at digital handleliste med bilder kan være en effektiv metode for å øke deltagelse i dagligdagse gjøremål.
16:40 - 17:00
Presentasjon #8
AB design En tur på stranden
Paul Hardy Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: AB design, effekt

Sammendrag:

Når vi vil endre en atferd med bruk av målrettet miljøarbeid må vi ser hvordan et menneske oppføre seg i dag, prøve å forstå årsaker til det og deretter komme med mål og tiltak til hvordan vi kan endre det. AB design er en av flere rekkefølger data kan samles inn i; her før og etter at vi har satt i gang et tiltak. Bruk av design hjelper oss til å se om tiltak har effekt, om det må endres, eller avsluttes. Gjennom et konkret eksempel fra praksis i Kreta vil dette innlegg hjelpe deg å unngå at håndkle ditt blir tråkket på og sølet til av andre hensynsløs strandelskere, demonstrert i AB design
Lørdag 14:15 - 16:45
Symposium (Syningen)
Adferdsanalyse i skolen
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
Pål Skogstad Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Anvendt adferdsanalyse, skole, adferdsavtaler, klasseromstiltak, DRO

Sammendrag:

Anvendt adferdsanalyse har en viktig plass i skolen. Det benyttes en rekke forskjellige tiltak, som kan inndeles i tre nivåer: Tiltak for skolen, tiltak i klasserommet og tiltak for enkeltelever. De ulike nivåene kommer med ulike fordeler og begrensninger. Symposiet vil først ha en introduksjon som legger overordnet til rette for bruken av adferdsanalyse på skoler, før de enkelte bidragene presenterer konkrete tiltak.
14:15 - 14:40
Presentasjon #1
Introduksjon
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
Pål Skogstad Ecura Bo og Habilitering
14:40 - 15:05
Presentasjon #2
Klasseromsspill – klassikere og nyvinninger
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole
 
Nøkkelord: Klasseromstiltak, anvendt adferdsanalyse
15:05 - 15:30
Presentasjon #3
Differensiell forsterkning av annen adferd (DRO) som gruppetiltak i friminutt
Erik Paszkiewicz Ødegård Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning av annen adferd, DRO, skole, friminutt, gruppetiltak.
15:45 - 16:10
Presentasjon #4
Bruk av enkle adferdsavtaler for å forebygge blotting i fellesarealer på skolen
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Enkle adferdsavtaler, skole, upassende adferd, anvendt adferdsanalyse
16:10 - 16:35
Presentasjon #5
Adferdsavtaler og gradvis eksponering for å øke tilstedeværelse på skolen
Vibeke Haaland Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Skolevegring, adferdsavtaler, gradvis eksponering.