Sammendrag:

Prosedyrene differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) og non-kontingent forsterkning (NCR) har begge blitt brukt for å redusere problematferd hos en ungdom med alvorlig utviklingshemming og betydelige atferdsutfordringer. Dette kasuset undersøker hvilket av de som var mest effektivt for å redusere selvskading

Sammendrag:

Atferdsavtaler er et fleksibelt redskap som kan benyttes på mange ulike måter for å treffe den enkelte tjenestemottaker. Dette framlegget viser hvordan en atferdsavtale kan formes kreativt og individuelt. Med utgangspunkt i funksjonelle vurderinger og kartlegginger, både deskriptive og indirekte, samt ønsker og mål fra tjenestemottakeren selv. Særlig vekt legges på språk, og hvordan ordvalg, tone og struktur påvirker både forståelse, opplevelse og motivasjon. Eksempler fra praksis viser hvordan slik tilpasning kan gi store utslag i både deltakelse og opplevd mestring.

Sammendrag:

Case-presentasjonen angår en mann i slutten av 20-årene med autismespekterforstyrrelse, ADHD, ROP-problematikk og alvorlig utfordrende atferd. Mannen har tidligere hatt flere korte og lengre opphold på psykiatrisk sikkerhetspost. Presentasjonen vil bestå i kort historikk, kartlegging, utforming av tiltak (atferdsavtaler og DRO), samt resultater og videre arbeid.

Sammendrag:

TM har moderat psykisk utviklingshemming. Hen kan ha mange perioder i løpet av dagen over lang tid, der hen ligger store deler av dagen i sengen og er sjeldent utenfor døra. TM kommer med svært få initiativ til å finne på aktiviteter selv. Ved at vi setter antatt positive aktiviteter i system og tilbyr disse uavhengig av respons, gir vi TM muligheten til å delta i positive aktiviteter, trene på ADL-ferdigheter og oppnå økt grad av positive forsterkere i det naturlige miljøet. Målsettingen med tiltaket er å tilby aktiviteter som setter TM i kontakt med positive miljøbetingelser, gi TM en mer innholdsrik hverdag, øke konstruktiv samhandling med TM og vedlikeholde ADL-ferdigheter TM har.

Nøkkelord: målrettet miljøarbeid, tvang og makt

Sammendrag:

Dette framlegget vil være en teoretisk introduksjon til forebyggende og helsefremmende tiltak i arbeid med personer ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper. Dette med utgangspunkt i forebyggingsplikten som ligger under helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Videre tas det utgangspunkt i lovkrav og anbefalinger som fremkommer i veilederen for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.

Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, tvang og makt

Sammendrag:

Dette framlegget tar for seg forskjellige forebyggende tiltak som blant annet tegnøkonomi, atferdsavtale og DRO. Disse har vært forsøkt for å redusere utfordrende atferd hos ung voksen jente med lett utviklingshemming, over en fem års periode. Mange års læringshistorikk på at det er effektivt å utfordre miljøet ved fremvisning av utfordrende atferd har gjort det krevende å etablere gode miljøterapeutiske tiltak. Noen ganger kan det mest effektive tiltaket være personalets tilstedeværelse og tilrettelegging av miljøet. Det vil legges frem data for en to års periode over forekomst utfordrende atferd, samt bruk av tvangstiltak.

Nøkkelord: Atferdsavtale, CRPD, samtykkekompetanse

Sammendrag:

Dette framlegget tar for seg utfordringene som oppstår for et menneske som "faller mellom to stoler”. Målpersonen er en ung voksen myndig jente med rusproblemer og utfordrende atferd knyttet til sosiale medier. Dette dreier seg om såkalte “challenges” (for penger), som innebærer å gjøre ting som kan være skadelig for henne selv. Etter ineffektiv bruk av non-aversive relasjonsbyggingstiltak beslutter man til slutt å etablere tvangsvedtak jf. Hol. kap. 9. Utprøvingen av enkelte tiltak vurderes til å ha god effekt. Imidlertid stopper prosessen effektivt opp da ingen leger vil henvise saken til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Hvordan kommer vi oss videre da?

Nøkkelord: Atferdsavtale, differensiell forsterkning, DRO, utfordrende atferd

Sammendrag:

Dette framlegget tar for seg hvordan en atferdsavtale med differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) øker forekomst av underskuddsatferd, gjennom å forsterke all annen atferd enn målatferd som forekommer i perioden. Det ble benyttet positiv forsterkning gjennom lystbetonte aktiviteter og attraktiv mat som sluttforsterkere. Beboer ble på forhånd presentert for 3 alternativer og fikk velge “belønning” selv, som både økte brukermedvirkningen og hvor attraktive forsterkeren var. Det vil legges frem data over forekomst av gjennomførte tvangstiltak.

Nøkkelord: Atferdsavtaler, differensiell forsterkning, tegnøkonomi

Sammendrag:

I dette innlegget vil det demonstreres hvordan en kan utforme atferdsavtaler, tilrettelegging for jevn gjennomføring av avtalene og øke motivasjon for å gjennomføre samtlige oppgaver som er nedfelt i avtalen. Det vil i tillegg vises til eksempler for hvordan tiltak basert på differensiell forsterkning og tegnøkonomi kan utformes og organiseres uten at det oppleves som stigmatiserende for eleven.

Nøkkelord: Atferdsavtaler, skolevegring

Sammendrag:

Eleven som beskrives i casepresentasjonen gikk på fire ulike skoler før utgangen av 4. klasse. Han snakket kun engelsk, og mottok i flere perioder hjemmeundervisning av forelder. Språk og fravær gjorde det vanskelig for ham å omgås jevnaldrende og tilpasse seg ordinær skolegang. Eleven havnet i konflikter, hadde lav måloppnåelse, strevde med å innta en positiv elevrolle, demonstrerte sterke følelsesmessige reaksjoner og etter hvert også tydelige tegn til skolevegring. Tidligere skole hadde, i samarbeid med PPT, forsøkt varierte og systematiske tiltak over tid – uten hell. Casefremlegget beskriver veien fra 0-100% tilstedeværelse på skolen ved bruk av atferdsavtaler. Fokusområder og metoder brukt i opplæringen vil også bli beskrevet.

Nøkkelord: Good Behavior Game

Sammendrag:

Good Behavior Game (GBG) er et evidensbasert tiltak som, gjennom en lekende og inkluderende tilnærming, reduserer uro og legger grunnlaget for både sosial og faglig utvikling. Dette innlegget gir en lettfattelig introduksjon til GBG, med fokus på metodens kjerneprinsipper, dokumenterte effekter og praktiske eksempler fra klasserommet.

Nøkkelord: Bildestyring, atferdsavtaler, DRO

Sammendrag:

Presentasjonen vil beskrive en gutt på 8. trinn med bakgrunn som flyktning. Eleven hadde språkutfordringer og svekkede adaptive ferdigheter. Eleven kunne ikke skrive eller regne. Eleven fremviste mye utfordrende atferd, inkludert fysiske angrep på andre, kasting av gjenstander, forstyrrelser i klasserom og trusler/stygt språk. Eleven fungerte ikke i ordinær skole og det ble fattet vedtak om bruk av alternativ skolearena. Der ble det igangsatt bildestyring og DRO og laget en progresjonsplan for tilbakeføring til ordinær skole. Ved tilbakekomst på ordinær skole ble det benyttet atferdsavtaler og DRO. Resultatene viser at eleven mestrer skolesituasjonen på en god måte, en vesentlig reduksjon av utfordrende atferd og økt tid til skolefaglig arbeid. Nærpersoner og personal ved skolen beskriver det som at de har fått «en ny gutt».

Nøkkelord: Atferdsavtaler, differensiell forsterkning

Sammendrag:

I dette innlegget presenteres tiltak overfor en elev i 3. klasse ved en barneskole. Årsaken til at tiltakene ble igangsatt var at eleven fremviste utfordrende atferd i stort omfang og utførte lite skolefaglig arbeid. Han oppholdt seg ofte på feil sted til feil tid og kunne gå uprovosert til angrep på andre barn. For å bedre elevens sosiale og faglige fungering på skolen ble det igangsatt atferdsavtaler, samarbeid med hjem om formidling av forsterkere, samt to differensielle forsterkningsprosedyrer med separate tegnøkonomisystemer. I innlegget vil tiltakene beskrives og data på effekt vises.

Nøkkelord: Atferdsavtaler, DRO, Sosial ferdighetstrening, Tegnøkonomi

Sammendrag:

En elev i midten av barneskoleårene har hatt svært tett oppfølging siden barnehagen. Allikevel har han vært utsatt for skolebytter og akuttplassering på spesialskole som følge av beskrevne store vansker med å håndtere skolemiljøet, med utslag i daglige voldsomme utageringer mot medelever, voksne og seg selv, samt lengre perioder i løpet av skoledagen der han har vært utilgjengelig for all samhandling. Presentasjonen belyser hvordan bruken av atferdsavtaler, tegnøkonomi, DRO og sosial ferdighetstrening har hatt effekt på elevens deltakelse i ordinær klasse, skolefaglige innsats og utfordrende atferd.

Nøkkelord: Effekt, Metode, SES

Nøkkelord: CBGG

Sammendrag:

Caught Being Good Game (CBGG) er en klasseromsintervensjon som har som mål å regulere arbeidsro i klasserom. Metoden er en variant av den ordinære Good Behavior Game (GBG), men kunnskap om hvor lenge effekten vedvarer er begrenset. I denne studien undersøker vi effektvarigheten (Spill-over effekt) av CBGG i 6 klasserom på en barneskole. I studien benyttes et AB-design. 2 klasser spilte CBGG i 5 minutter mens 4 klasser spilte i 10 minutter. Studien varte i 14 uker, i samarbeid med studenter fra Universitetet i Innlandet.

Nøkkelord: GBG, Generalisering

Nøkkelord: GBG, Forsterkere

Sammendrag:

Når man spiller GBG er det viktig å formidle positive forsterkere underveis. I den forbindelse bruker vi gjerne «Elleville minipremier», etter inspirasjon fra PAX Good Behavior Game sine «Granny's Wacky Prizes». Samtidig ønsker vi å drøfte hvilke andre komponenter i spillet som kan være avgjørende for den kortsiktige og langsiktige effekten av tiltaket

Nøkkelord: PAX

Nøkkelord: PAX, Sosial validitet

Nøkkelord: Miljøterapi, struktur, forutsigbarhet, datainnsamling

Sammendrag:

Struktur skaper trygghet
Tydelige rammer og forutsigbarhet gir barnet eller ungdommen ro og overskudd til læring.
Forsterkning skaper motivasjon og endring
Det vi verdsetter, får vi mer av. Riktig forsterkning gjør det lettere å lære og mestre.
Data gir retning
Systematiske observasjoner viser hva som fungerer og hvor vi må justere kursen.
Mestring bygger kapasitet
Små seire gir økt selvtillit, utholdenhet og grunnlag for videre utvikling.
Relasjon og samarbeid gjør endring mulig
Tillitsfulle relasjoner og godt samarbeid gir tiltakene kraft og varighet.
De gjør det komplekse mer håndterlig og det kaotiske mer oversiktlig.

Nøkkelord: Diagnoser, individuelle tiltak, kartlegging

Sammendrag:

Psykiatriske diagnoser gir generell informasjon om personen, men er som regel et for generelt utgangspunkt for å individualiserte tiltak. Slike tiltak krever en nitid kartlegging av årsaker til at personen handler som den gjør, og en like nitid utforming av tiltak for akkurat den personen.

Nøkkelord: Kap 9, gode helse- og omsorgstjenester

Sammendrag:

Kapittel 9 er ikke en tvangsparagraf – det er en kvalitetsparagraf. Den skal sikre at mennesker med utviklingshemming får tjenester som er trygge, forutsigbare og tilpasset deres behov. Det forutsetter forebygging, struktur, styrking av ferdigheter, gode relasjoner og systematisk arbeid. Når vi jobber slik, reduserer vi både behovet for tvang og risikoen for uheldige inngrep – og skaper liv med større mestring, deltakelse og selvbestemmelse.

Sammendrag:

Hvordan går man fra total avvisning til spirende samarbeid? I dette foredraget følger vi en 12-åring som etter innflytting i barnebolig motsatte seg all samhandling – og veien videre mot økt trygghet og gradvis hjemflytting.
Gjennom smart bruk av små, kontrollerte hjemmebesøk, tydelig kommunikasjon om mål og forventninger, og systematisk arbeid med atferdsavtaler, løsnet motstanden. Barnet begynte å ta eierskap til egen hverdag og viste fremgang innen hygiene, oppgaveutførelse, sosial deltagelse og å følge beskjeder.
Foredraget viser hvordan realistiske tidslinjer, tålmodighet og struktur kan skape reell endring – og hvordan man bygger en trygg bro hjemover, ett skritt av gangen.

Nøkkelord: Registreringer

Sammendrag:

Hverdagen er travel – så hvordan gjør man datainnsamling både enkelt og nyttig? Dette foredraget viser hvordan et skreddersydd, men enkelt Excel-ark kan revolusjonere arbeidet med atferdsavtaler.
Med automatiske grafer, oversikt over mestring, oppgaver og forsterkere, og en layout som gjør det lett å registrere underveis i praksis – blir data plutselig et verktøy som inspirerer, ikke belaster.
Her får du innsikt i hvordan tydelige data kan brukes aktivt i evaluering, tiltaksjustering og i dialog med både personal og foresatte. Praktisk, visuelt og overraskende effektivt.

Nøkkelord: Forutsigbarhet, dagsplan

Sammendrag:

Hva skjer når ferdigheter er overvurdert – og hverdagen dermed krever mer enn personen mestrer? Dette foredraget følger en ungdom med alvorlig utviklingshemming og autisme, preget av ekkolali, gjentatte spørsmål og utfordrende situasjoner.
Løsningen ble et visuelt skifte: en tydelig, konkret dagsplan med bilder. Resultatet var et markant fall i utfordrende atferd, bedre samhandling og økt evne til å delta i daglige aktiviteter.
Foredraget gir konkrete eksempler på hvordan enkle visuelle verktøy kan gi ro i systemet – både for ungdommen og for personalet.

Sammendrag:

Hvordan kan man redusere utfordrende atferd og samtidig styrke en ungdoms selvstendighet? I dette foredraget møter du en ungdom med lett utviklingshemming og autisme hvor atferd ble opprettholdt av både oppmerksomhet, unnslippelse og tilgang til goder.
Gjennom en strategisk kombinasjon av non-kontingent forsterkning (NCR), tegnøkonomi og tydelige miljømessige tilpasninger, ble hverdagen mer forutsigbar – og ungdommens deltakelse økte markant.
Et inspirerende innblikk i hvordan systematiske tiltak kan åpne dører for både trygghet, læring og nye samspillsmuligheter.

Nøkkelord: atferdsanalyse, kriminalomsorg

Sammendrag:

Innlegget presenterer ulike behandlingsopplegg basert på atferdsanalyse i kriminalomsorgen

Nøkkelord: kriminalomsorg, funksjonsnedsettelser, forekomst, habilitering

Sammendrag:

Innlegget tar for seg forekomst og dagens oppføring av mennesker med funksjonsnedsettelser i kriminalomsorgen i Norge

Nøkkelord: kriminelle miljøer, utviklingshemming, rekruttering

Nøkkelord: vernepleiere, kriminalomsorg

Nøkkelord: vernepleie, vold, trusler

Nøkkelord: kriminalomsorg, risikovurdering

Sammendrag:

Presentasjon av Armidilo, et risikovurderingsinstrument til bruk for kartlegging og håndtering av personer med læringsvansker og deres miljø.

Nøkkelord: retningslinje, voldsrisikovurdering, habilitering

Sammendrag:

Presentasjon av retningslinjen og praktiske erfaringer så langt

Nøkkelord: ART, kriminalomsorg

Sammendrag:

Det vil bli gitt en gjennomgang av oppdatert forskning om effekter av ART for unge dømte.

Sammendrag:

The presentation will give the attendees an overview and definitions of terms within the research area of emergent relations—terms like conditional discrimination, matching-to-sample, training structures, delayed and immediate emergence, reflexivity, and symmetry, transitivity.

Sammendrag:

Previous research has demonstrated that sorting tests can effectively document the formation of equivalence classes. This study examined how test order and stimulus arrangement influence sorting according to experimenter defines classes. Unlike traditional tests, a stacking format was used in which stimulus pairs were presented in a predefined sequence. Fourteen participants were divided into two groups and completed conditional discrimination training using a Matching-to-Sample (MTS) format. Group 1 completed the MTS test before the sorting task, while Group 2 completed the sorting task first. Group 2 showed lower sorting accuracy and longer reaction times, particularly for pairs with greater nodal distance, suggesting that both test order and relational complexity may influence class formation. The study introduces a novel sorting format that increases experimental control.

Sammendrag:

In behavior analysis, an equivalence relation is defined as an untrained relation that emerges as a consequence of training at least two conditional discriminations (Sidman, 1990). Although simultaneous matching-to-sample is the predominant method for training and testing equivalence, several studies have presented an interstimulus delay between sample offset and comparison onset. This delayed matching-to-sample procedure has often been reported to facilitate the emergence of equivalence; however, prior work has focused mainly on delay duration, leaving the placement of the delay unexamined. The present study evaluated the effects of presenting a 3-s sample–comparison delay during training, during testing, or both on equivalence relations. Participants were assigned to four groups: Simultaneous-Simultaneous (no delay), Simultaneous-Delayed (delay only at test), Delayed-Simultaneous (delay only during training), and Delayed-Delayed (delay at both phases). Results showed that the Simultaneous-Delayed Group consistently obtained the lowest accuracy, whereas the Delayed-Simultaneous Group performed slightly better than the others. These findings suggest that it is not the delay itself that improves equivalence performance, but rather it depends on certain variations; among them, the condition where it is presented.

Sammendrag:

Intraverbal bidirectional naming (I-BiN) is a type of verbal mediation that may influence responding in accordance with stimulus equivalence. The present study investigated whether tact and intraverbal training affected the emergence of I-BiN and equivalence classes in two conditions: Opportunities for verbal mediation versus limited opportunities (Limited Hold; LH). We also evaluated correspondence between matching-to-sample (MTS) and sorting tests, the effect of sequences of training conditions, and the occurrence of vocal mediation during MTS posttests. Sixteen adult participants were assigned to two groups: Group 1 had 10 s to respond, while Group 2 had individually adjusted low LH to respond. Results showed that five participants in Group 1, but none in Group 2, formed equivalence classes. Sorting tests confirmed MTS results. Restricted LH reduced verbal mediation and correct responses. I-BiN appears sufficient, but not necessary, for equivalence formation, as some participants reported not using established tacts or intraverbals during testing.

Sammendrag:

Reaction time is sometimes used as a supplementary measure in equivalence research to assess the degree of stimulus control. The typical findings are increased reaction time from last training trials to first test trials, decreases throughout test for emergent relations, and longer reaction time on derived probes compared to probes for maintenance of baseline trails. Furthermore, some data show longer reaction time for transitivity or equivalence trials compared to symmetry trials. Reaction time is defined as the time Reaction time is defined as the duration from the onset of comparison stimuli to a comparison choice occurs. It is a very sensitive measure with considerable variation both within and between participants. Most analysis is based on aggregated data and expressed as mean or median. Stimulus control is, however, a phenomenon at the individual level and may or may not represent reaction time patterns in individual participants. In this paper, we will present reaction time analysis at the individual level and discuss correspondence with results from aggregated data.

Sammendrag:

Stimulus equivalence involves establishing relations between stimuli without all relations being directly trained. The presentation provides a review of the literature on the development of skills through matching-to-sample in people with intellectual disabilities.

Sammendrag:

Transformation of stimulus functions has been upheld as one of the most valuable concepts to emerge from Relational Frame Theory (RFT), both within and outside the RFT community. As one of the three core tenets of the traditional RFT account, it describes how verbal and nonverbal stimuli may acquire new functions through participation in arbitrarily applicable relational responding. This includes, but is not limited to, the simple transfer of functions commonly described in research on stimulus equivalence.

Despite longstanding critiques of RFT concerning a purported lack of empirical support, a substantial body of empirical research has been conducted since the publication of the seminal RFT volume in 2001. This presentation reviews recent empirical research on transformation of stimulus functions. Results indicate that published studies have largely operationalized the phenomenon as transfer of function through equivalence relations. Transformations through other relational frames (e.g., opposition, comparison, hierarchy) remain comparatively underrepresented, with implications for future basic and applied research informed by RFT.
Data were collected as part of a systematic review of peer-reviewed journal articles published within the past five years.

Sammendrag:

This translational study examined the effect of Equivalence-Based Instruction (EBI) on learning Norwegian concepts that may be used in job interviews among adults with foreign backgrounds. A pre-sorting task was administered before matching-to-sample (MTS) training to evaluate participants’ prior knowledge of the concepts. Twenty-eight participants sorted Norwegian stimuli inconsistent with the experimenter-defined classes. Then, two experimental conditions were arranged to test whether the inclusion of the native language may enhance performance. The experimental condition (n=9) trained 4 four-member classes, where three stimuli in each class were Norwegian, and the A-stimuli were Native. The control condition (n=9) trained 4 three-member classes using only Norwegian stimuli. Conditional discriminations were trained using a one-to-many (OTM) training structure with a simultaneous protocol, followed by a mixed test for equivalence relations. After a two-week passage, participants underwent a maintenance test to evaluate retention yields following initial MTS training. Results from the first training session showed that 16 out of 18 participants successfully formed equivalence classes. However, results from the maintenance test showed low yields; only 2 participants from the control group and 3 from the experimental group reached the experimenter-defined mastery criteria of 95% correct responding. The post-sorting task showed that five participants in each group sorted the stimuli in a manner consistent with the experimenter-defined classes. These results add to the existing literature on the effectiveness of the EBI procedure for foreign language acquisition. Post-study survey suggests that participants favored the inclusion of native language stimuli to aid comprehension of unfamiliar words and expressions. Limitations and future directions are discussed.

Sammendrag:

Innlegget gir en overordnet introduksjon til Lillestrøm kommunes strategiske satsing på teknologi i helse- og mestringstjenester. Det belyser organisering, prosjektstyring og målsettinger innen bo- og miljøtjenester, samt foreløpige erfaringer og resultater – både kvalitative og kvantitative.

Sammendrag:

Innlegget viser hvordan Lillestrøm kommune har organisert og gjennomført implementering av teknologi i bo- og miljøtjenester. Det presenterer praktiske erfaringer med varslingskjeder, behovsbaserte tjenester og hvordan teknologi kan bidra til riktig bistand til riktig tid for tjenestemottakere.

Sammendrag:

Innlegget belyser hvordan datadrevne tjenester, kunstig intelligens og teknologistøttet kartlegging kan gi bedre kunnskapsgrunnlag for både ledere og ansatte. Det vises hvordan teknologi kan bidra til mer treffsikre tiltak, redusert risiko for feil vedtak og mer bærekraftig ressursbruk, med eksempler fra praktisk tjenesteutøvelse.

Sammendrag:

Innlegget tar for seg Lillestrøm kommunes visjon for fremtidens elektroniske pasientjournal (EPJ), og hvordan man i mellomtiden har utviklet og tatt i bruk egne løsninger. Det presenteres erfaringer med en atferdsanalytisk kartleggingsapp og tiltak for bedre samhandling, kommunikasjon og informasjonsflyt mellom ansatte, tjenestemottakere og pårørende.

Sammendrag:

Gjennom konkrete brukerhistorier vises det hvordan mestringsteknologi som E plan og Memoplanner kan støtte økt selvstendighet, utvikling og mestring hos tjenestemottakere. Innlegget gir innsikt i både gevinster, utfordringer og praktiske erfaringer fra tjenestene.

Sammendrag:

Innlegget kombinerer funn fra masterarbeid med refleksjoner rundt digital transformasjon i kommunale tjenester. Det belyser hvordan kommuner kan møte fremtidens bemanningsutfordringer ved å involvere omsorgspersoner og samfunnsressurser, samt hvorfor atferdsanalytikere bør engasjere seg aktivt i utvikling og bruk av helseteknologi.

Sammendrag:

Vi lærer tidlig om «extinction burst», men hvilke andre effekter bør vi være oppmerksomme på? Her ser vi nærmere på andre mindre omtalte forhold ved ekstinksjon og hvorfor vi bør være varsomme med å bruke ekstinksjon som tiltak, også i kombinasjon med andre tiltak.

Sammendrag:

Differensiell forsterkning av annen atferd, DRO, er en prosedyre som fortsatt er mye omtalt, diskutert og anvendt. DRO kan virke som en enkel prosedyre når den forklares i det anvendte, men hva er egentlig DRO og er den faktisk det den «utgir» seg for?

Sammendrag:

Dette innlegget vil drøfte regelstyring og kontingensforming ved å se på hvordan det nærmest beskrives som en dikotomi, mens realiteten kanskje er mer flytende.

Sammendrag:

EIBI-teamet i Asker kommune skårer ved oppstart av saker, og før barna begynner på skolen. Vi bruker kartleggingsverktøyene Vineland 3, Abbarant Behavior Checklist og CARS2. Vi presenterer gruppedata gjennom 10 år. Presentasjonen vil også omhandle forslag til forbedringer i hvilke data vi samler inn og bruker

Sammendrag:

Et pilotprosjekt mellom Habiliteringstjenesten Innlandet og en kommune for å øke kompetansen om EIBI. Det ble arrangert 6 workshops over 6 måneder for barnehageansatte og spesialpedagogisk team i kommunen. Praktisk gjennomføring og resultater vil bli presentert.

Sammendrag:

Fagteam tidligintervensjon (STI) i Kompetanseenheten i Oslo PPT, har i mange år hatt et tilbud om EIBI (Early Intensive Behavorial Intervention) til barnehager som har barn med autisme. Dette har være avgjørende for mange barn for å kunne nå sitt potensiale. En utfordring har vært når barnet skal bli elev i skolen. I skolen følger ikke muligheten med like tett oppfølging av barn og foresatte, og mange opplever at det blir som å starte «på null». Kompetanseenheten i Oslo PPT ved fagteam autisme skole i samarbeid med fagteam tidligintervensjon, ønsket å bøte på dette og satt i gang et prosjekt med ABA skole (anvendt atferdsanalytisk tilnærming) i 2024. Dette fremlegget vil ta for seg erfaringene gjort og se på dette opp mot de etiske kriteriene som omtalt av Jon S. Bailey og Mary R. Burch i boken Ethics for Behavior Analysts (2022).

Sammendrag:

«Bedre søvn» er et gruppetilbud til foreldre som har barn med nevroutviklingsforstyrrelser og søvnvansker i alderen 4-7 år. Tilbudet består av tre samlinger som inneholder gjennomgang av teori, deling av erfaringer og utarbeidelse av individuelt tilpassede hjemmeoppgaver og tiltak. Vi vil presentere innholdet i tilbudet, tilbakemeldinger fra foreldrene og etiske problemstillinger.

Nøkkelord: mestring, trening, datadrevet, systemutvikling, feedback, adaptivt system

Sammendrag:

Drammen kommune etablerer en virksomhet som jobber for å øke inkludering. Gjennom å teste ut, skalere og implementere effektive metoder slik at flere, som i dag er i utenforskap, får varig tilknytning til ordinært arbeid og mulighet for å realiser egne ressurser. Jobb for alle blir et “Hus for læring” gjennom datadrevet tjenesteutvikling på innbygger-, utøver-, leder- og systemnivå.

Nøkkelord: implementering, AIF, kompetanseutvikling, trening

Sammendrag:

Implementering - erfaringer fra et fireårig implementeringsprosjekt i Psykisk Helse, Rus og Avhengighet (PHRA) i Drammen kommune.
Implementeringsarbeidet har i hovedsak fulgt Dean Fixsens rammeverk - Active Implementation Framework (AIF). Det blir redegjort for opplæring og trening av terapeutene i PHRA, lederstøtte og det presenteres data fra følgeforskning

Nøkkelord: KAT, Breathe, praksisutvikling, kultur, samhandling, implementering

Sammendrag:

I innlegget vil vi dele erfaringer fra arbeidet med å implementere kognitiv atferdsterapi (KAT) og BREATHE-metoden i en travel institusjonshverdag. Vi vil vise hvordan vi kobler teori og praksis, og hvordan vi jobber for at metodene ikke bare blir noe vi «har på papiret», men en del av kulturen, språket og samhandlingen med ungdommene. Vi har med oss en masterstudent som gjør følgeforsking på implementeringen. Innlegget vil også belyse typiske utfordringer, hva som faktisk har hjulpet oss videre, og noen konkrete eksempler fra praksis.

Nøkkelord: implementering, veileder, fagbrev, praksisutvikling, Prosocial, HAPA, feedback

Sammendrag:

Erfaringer fra implementering av Full opplæring i bedrift (FOB) i Drammen kommune. Det blir presentert teoretisk rammeverk blant annet HAPA og Prosocial, metoder for systematisk monitorering, feedback og veiledertrening. Vi viser hvordan implementeringen gjennomføres i praksis.

Nøkkelord: implementering, rammeverk, implementeringsfasilitator

Sammendrag:

Det blir presentert et kompetanseprogram for ressurser som skal støtte kommunene i implementering av intervensjoner. Det blir vist metoder og resultater av effektiv læring. Teoretisk rammeverk knyttet til betingelser, atferd hos fasilitator og systematisk feedback.

Nøkkelord: implementering, rammeverk, kjernekomponenter

Sammendrag:

Det vil bli presentert et rammeverk for implementering med fire faser (Initiering, Etablering, Gjennomføring og Utvikling) og seks strategier. Det blir presentert en modell for leveringssystem, støttesystem og syntese- og oversettelsessystem