home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Veiledning i språkvennlig miljø - personalopplæring
Stine Ranheim
 

Sammendrag:

Denne posteren omhandler veiledning av ansatte i et språkvennlig miljø for mennesker med psykisk utviklingshemming og begrensede kommunikasjonsferdigheter. Tiltaket består av veiledning gjennomført over 2 gruppesamlinger. Innholdet i veiledningen ble tilpasset deltagergruppen etter en pretest gjennomført med deltagerne og besto av en forelesning i kommunikasjon og samspill, refleksjoner rundt case og videoanalyse. Posttest ble gjennomført og viste en økning i ferdigheter knyttet til gjeldende problematikk.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferds­analyse på masterstudium i spesialpedagogikk Studenters evaluering av atferds­analysens relevans i studiet og praksis
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: Atferdsanalyse, Spesialpedagogikk, studentevaluering

Sammendrag:

Masterstudium i Spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold har fra 2023 fått innføring av atferdsanalyse som en del av sin utdanning. Innføringen har spesiell vekt på forståelse av atferd og bruk av funksjonelle analyser i forbindelse med kartlegging. Posteren vil presentere studenters evaluering av nytteverdien av atferdsanalyse for spesialpedaogikk som fag og forståelse, og for deres yrkespraksis. Det presenteres data for to ulike kull, og oppfølgingsdata etter ett år fra det første kullet. Studentene evaluerer atferdsanalyse som en nyttig tilskudd både til studiet og til yrkespraksis.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Veiledning med Bruk av SØT-modellen og Refleksjonskort
Oda Bastiansen Haugli Lillestrøm Kommune
 
Nøkkelord: Veiledning, SØT-modellen, refleksjonskort

Sammendrag:

Denne posteren omhandler bruk av SØT-modellen og refleksjonskort for å etablere god kollegaveiledning. Veiledningen ble gjennomført med mål om å øke kompetansen til personalet i kommunehelsetjenesten i tema fysisk aktivitet. Veiledningen ble strukturert etter SØT-modellen. Det ble benyttet refleksjonkort med tema om fysisk aktivitet for samtale i gruppen rundt tema med tilbakemeldinger fra veileder. Etter kollegaveiledning med refleksjonskort uttrykte personalet en økt interesse for tema og det ble etablert en plan for gjennomføring av korte økter med fysisk aktivitet.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Faens ferie.. eller? Ferie på tvers – mer frihet og uten naboen? Endelig mulig!
Christina Pettersen Lillestrøm kommune
Cathrine Torp Olaussen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: holdningsendring, nettverksbygging, selvstendighet, valgfrihet, mestring, nytenkning, fleksibilitet, kostnadsbesparende, uavhengighet, felleskap, nyskapning, nytenkning, relasjonsbygging, brukerråd/brukermedvirkning, tverfagligsamarbeid, omdømme bygging, helsegevinst, inkludering, tilgjengelighet

Sammendrag:

I tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og Helsedirektoratets veileder "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming", skal kommunene sikre at alle innbyggere har mulighet til en meningsfylt tilværelse, inkludert ferieopplevelser. Lillestrøm kommune har satt i gang tiltak for å tilrettelegge for dette gjennom en strukturert satsning. Bo- og miljøtjenester i Lillestrøm kommune har etablert "Feriegruppa" for å tilrettelegge for ferier for tjenestemottakere, på tvers i kommunen og uavhengig av naboers valg. Tiltakene inkluderer en feriekatalog, organiserte ferieturer og en feriekafé for sosial planlegging. Dette gir økt selvstendighet, nye vennskap, og en positiv holdningsendring blant ansatte. Samtidig reduseres kostnader både for kommunen og den enkelte. Vi ser allerede gode resultater, som økt sosial deltakelse, enklere samarbeid på tvers av seksjoner og en mer kostnadseffektiv ferieplanlegging. Vi ønsker å vise til disse gevinstene og fortsette arbeidet med å skape enda bedre ferieopplevelser for alle.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Implementering av velferdsteknologi
Kristoffer Raasok Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Velferdsteknologi, ipad, latenstid.

Sammendrag:

Posteren omhandler hvorvidt velferdsteknologi ved hjelp av en ipad kan erstatte et eksisterende permsystem for tjenestemottaker med alvorlig psykisk utviklingshemning. Fokuset med posteren er å sammenligne latenstiden for når perm blir presentert til oppstart av aktivitet sammenlignet med når ipad blir presentert til oppstart av aktivitet. Resultatet viste ingen signifikant forskjell mellom systemene, noe som indikerer at deltakeren benytter ipad´en som et likeverdig hjelpemiddel. Implementeringen muliggjorde flere valgmuligheter og flere aktiviteter som potensielt kan øke selvbestemmeøsen.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Bruk av velferdsteknologi og økte valgmuligheter
Marte Vik
 
Nøkkelord: Velferdsteknologi, brukermedvirkning, selvbestemmelse

Sammendrag:

Målet er å implementere et digitalt dagsplansystem via iPad for å øke brukermedvirkning, valgmuligheter og sikre behandlingsintegritet. Behandlingsintegritet referer til at tiltak gjennomføres konsekvent som planlagt, noe som er avgjørende for effektiviteten. Konsistent bruk sikrer forutsigbarhet, noe som reduserer stress for både brukeren og tjenesteyterne. Studier viser at høy behandlingsintegritet fører til bedre intervensjonsresultater, spesielt ved utfordrende atferd. I dette prosjektet ble det innhentet data på bruk av iPad. Det ble også innhentet data for å se om det ble økt selvbestemmelse. Det ble gitt flere valg til brukeren og brukeren har i etterkant av tiltaket mulighet til å gjøre flere valg enn tidligere.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Tegn til tale trening og Behavior Skills Training
Michael John Rimando Mosquito Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: tegn til tale, BST, kommunikasjon, personalopplæring

Sammendrag:

Denne posteren tar for seg trening i tegn-til-tale med tre ansatte. Personalet har vært inkonsekvente i bruken av tegn, noe som har skapt misforståelser og utfordringer i kommunikasjonen. Studien undersøker hvordan en systematisk tilnærming, inkludert bruk av Behavior Skills Training (BST) og positiv forsterkning, kan forbedre personalets ferdigheter og sikre en mer stabil kommunikasjon med brukeren. Gjennom en seks ukers opplæring med tre ansatte, der de økte antallet tegn de behersker fra 5 til 8, ble det dokumentert en forbedring i kommunikasjonen. BST viste seg å være effektiv ved å kombinere instruksjon, modellering, praksis og tilbakemelding. Resultatene understreker viktigheten av strukturert opplæring for å sikre kvalitet og kontinuitet i miljøarbeid, samt hvordan slike tiltak kan bidra til økt selvstendighet og velvære for brukeren.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Sjekkliste Seksuell Helse
Gøril Brevik Svae Avdeling for Nevrohabilitering, Ullevål Universitetssykehus
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Guro Granerud Fagskolen Viken
 
Nøkkelord: Sjekkliste, tiltaksarbeid, seksuell helse

Sammendrag:

Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid ble i sin tid utarbeidet for å sikre kvalitet på tjenestene til mennesker med ulike behov for bistand. Sjekklisten har fokus på både det normative og deskriptive i slike saker. Denne posteren presenterer en revidert utgave av sjekklisten tilpasset arbeid med problematikk knyttet til seksuell helse.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
NCR og behandling av selvskadende atferd
Elisabeth Brænden
 
Nøkkelord: NCR med tilførsel av oppmerksomhet, skjema fast frekvens, alvorlig psykisk utviklingshemming, infantil autisme,

Sammendrag:

Posteren viser gjennomføringen av et tiltak ved bruk av prosedyre ved Non-contingent reinforcer. Tiltaket gjennomføres med en 29 år gammel mann med alvorlig utviklingshemming og infantil autisme. Mannen fremviser alvorlig selvskadende atferd og har vedtak etter Hol. kap. 9 bokstav b. Tiltaket foregår over et valgt tidsrom i løpet av dagen og personalgruppen tilfører oppmerksomhet på et tidsintervallskjema uavhengig av atferd. Foreløpige resultater viser en 39% reduksjon av selvskadende atferd på bakgrunn av tiltaket som har pågått i fire måneder.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Forskningslaben Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd (ESCOHub) Aktuelle forskningsprosjekter innen stimuluskontroll og emergente relasjoner ved Institutt for atferdsvitenskap, OsloMet
Vilde Stedal Kalvik
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet
 

Sammendrag:

Forskningsgruppen Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd (ESCOHub) ved OsloMet studerer temaer knyttet til stimuluskontroll, stimulusekvivalens og emergente relasjoner. Forskningsaktiviteten inkluderer eksperimenter og litteraturstudier innen grunnforskning, anvendt forskning og translasjonsforskning. Lab-gruppen består av fakultetsansatte, Ph.D.-stipendiater, master- og bachelor-studenter ved Institutt for atferdsvitenskap, i tillegg til eksterne medlemmer fra andre europeiske og søramerikanske universiteter. Posteren vil gi en oversikt over fokusområder og pågående forskningsprosjekter fra 2024 og til dags dato. Forfattere: Vilde Stedal Kalvik, Anita Røraas Strand, Nina Dalen, Ina Spilling, André Santiago, Rebekah Gauslaa Harring, Milos Lazarevic, Heidi Skorge Olaff, Hanna Steinunn Steingrimsdottir, Anette Brogård-Antonsen, Guro Granerud, Live Fay Braaten, Erik Arntzen
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
PORTL - et alternativ til dyrelaboratoriet
Kristine Korneliussen
Anna Bjurgård Compton
 
Nøkkelord: PORTL, laboratorieøvelser, operant kammer, skinnerboks, opplæring i atferdsanalyse, klikkertrening, shaping.

Sammendrag:

Tidligere hadde mange studenter innen atferdsanalyse tilgang til laboratorier med levende dyr, som oftest duer eller rotter, hvor de kunne utforske atferdsvitenskapelige prinsipper i praksis. I dag har de færreste studenter tilgang til laboratorier med levende dyr, men dataprogrammer som CyberRat og Sniffy the Virtual Rat som simulerer rotter i en Skinnerboks brukes i noen grad som erstatning. PORTL (Portable Operant Research and Teaching Lab) er et annet alternativ til de tradisjonelle laboratoriene. PORTL er et bordspill som tilbyr en interaktiv mulighet for å lære om atferdsvitenskapelige prinsipper, som f.eks. shaping/forming av atferd, ekstinksjon, stimuluskontroll og kjeding. PORTL har to spillere: En lærer og en elev. Det spilles med et utvalg små gjenstander, en klikker for å forsterke atferd og små kuber e.l. som fungerer som forsterkere. Ved å spille PORTL kan man forbedre sine trener-/lærerferdigheter. PORTL kan også brukes til å gjennomføre forskningsprosjekter og det har bl.a. vært benyttet til å gjennomføre studier i masteroppgaver innen atferdsvitenskap.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Økt makt og tvang i omsorg for mennesker med psykisk utviklings­hemning En reell eller nominell økning?
Tor Arne Veie
 

Sammendrag:

NTNU og Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs hospital har gjennomført en replikasjon av en studie fra 2013, hvor en undersøkte forhold som kan ligge bak den generelle økningen i antall personer med kommunale vedtak om bruk av tvang og makt (kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven). Den siste undersøkelsen er nå avsluttet og det er en norsk og en engelsk artikkel under utarbeidelse i skrivende stund. Posteren vil vise noen hovedfunn og være sammenfallende med foredrag av Frode Dragsten på lørdag 10.05..
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Etablering av betinget diskriminasjon hos eldre
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: betinget diskriminasjon, eldre, matching-to-sample

Sammendrag:

I Steingrimsdottir og Arntzen (2014) og Brogård-Antonsen og Arntzen (2021) viste henholdsvis 25 av 60 og 14 av 46 de eldre deltakerne manglende progresjon i betinget diskriminasjonstrening etter 200 forsøk. For å gjøre nødvendige justeringer av prosedyrene for å etablere betinget diskriminasjon og respondering i henhold til eksperiment-definerte klasser, er det nødvending å analysere data fra både deltakere som har vist progresjon i betinget diskriminasjonstrening og de som har ikke gjorde det. I denne studien presenteres utvidede analyser av dataene fra Brogård-Antonsen og Arntzen (2021). I analysene ble det sett på om deltakere som ikke hadde progresjon i trening etablerte noen av de forhåndsdefinerte klassene, eller om de etablerte deltaker-definerte klasser. Videre ble det sett på hvor mange repetisjoner som var nødvendige for å eventuelt etablere dem.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtaler for individer med autisme og utviklings­hemming: En systematisk litteraturgjennomgang
Jo Berge Presthus OsloMet––Storbyuniversitetet
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Monica Vandbakk OsloMet–Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: atferdsavtaler, autisme, systematisk litteraturgjennomgang, utviklingshemming

Sammendrag:

Atferdsavtaler er en enighet, enten skriftlig eller muntlig, mellom et individ og en omsorgsperson om at individet gjennomfører spesifikke målatferder som produserer positive konsekvenser. Denne studien er en systematisk litteraturgjennomgang som adresserer atferdsavtaler for individer med autisme eller utviklingshemming, for å undersøke hvilke type atferder som blir inkludert i avtalene, samt å vurdere effekten og kvaliteten av inkluderte studiene. Litteratursøk ble gjennomført i Search Ultimate, ERIC, Google Scholar, Norart, Oria, PsycINFO, Scopus, og Web of Science, samt referanseliste søk. Totalt 54 studier fra 34 artikler publisert mellom 1974 og 2023 møtte studiens inklusjonskriterier. Disse studiene ble analysert og kodet på tvers av 12 kategorier/egenskaper, inkludert en kvalitetsvurdering av studienes evidens ved bruk av Single Case Analysis and Review Framework Council for Exceptional Children: Standards for Evidence-Based Practices. Resultatene av denne litteraturgjennomgangen indikerer at atferdskontrakter produserer et positivt eller svakt positivt utkomme, både ved bruk alene og i kombinasjon med andre intervensjoner. Syv single-case studier med høy kvalitet ble identifisert, hvor atferdsavtaler ble benyttet alene. Selv om sosial-validitetsvurderinger var begrenset, fant denne gjennomgangen at atferdsavtaler er effektiv for endring av en rekke ulike atferder.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
NAFO Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

Denne posteren vil presentere NAFOs lokallag i Østfold.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsskolen
Guro Granerud NAFO
Bjørn Harald Iversen Vernepleierforbundet i Delta
Kjetil Viken Universitetet i Innlandet
 

Sammendrag:

Din ressurs til atferdsanalyse. NAFO, Vernepleierforbundet i Delta, Universitetet i Innlandet og Fagskolen Viken har gått sammen om å lage en digital opplæringsressurs i Atferdsanalyse. På denne posteren kan du bli bedre kjent med innholdet og formen på atferdsskolen. Du kan også få gratis tilgang på piloten som er lagt ut.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Blokkering for etablering av stimuluskontroll og betingede forsterkere av sosiale stimuli hos barn med autismespekter­forstyrrelser
Jon-Are Masternes
Monica Vanbakk (krediteres) OsloMet
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet
 
Nøkkelord: Blokkering, betingede forsterkere, stimuluskontroll, overselektivitet, sosiale stimuli

Sammendrag:

I denne studien ble det undersøkt om en kunne påvise blokkering for etablering av stimuluskontroll og betingede forsterkere ved trening med sammensatte sosiale stimuli hos et barn med autismespekterforstyrrelse. Treningen ble gjort med en skjermbasert ODT-prosedyre, og kan ses som en utvidelse av Vandbakk et al. (2020) og Olaff et al. (2021). Fordi sosiale stimuli kan være komplekse, vil utfallet av studien kunne ha stor betydning for hvordan en legger opp trening av sammensatte sosiale stimuli for å redusere eventuell overselektivitet. Resultatene fra studien viser at både SD-kontroll og egenskap som betinget forsterker ble blokkert for sist tillagte element i sammensatt stimulus, og at deltakeren ikke viste tegn til generalisering i post-test etter gjennomført trening.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
«En tidligere lærer sa engang at det aldri kom til å bli noe av meg, han skulle sett meg nå! Jeg er endelig der jeg vil være i livet – jeg gir andre en mulighet til å bli hørt!» - Erfaringskonsulent Pernille Rudi Formalisert rolle + grundig opplæring = tatt på alvor
Christina Pettersen
Marlene Roskifte (krediteres) Lillestrøm kommune
Elisabeth Antonsen (krediteres) Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: erfaringskonsulent, brukermedvirkning, medborgerskap, selvbestemmelse, inkludering, likeverd, CRPD, Tjenesteutvikling, Brukerstemme, empowerment, Kunnskap, Samarbeid, Selvstendighet, Mestring, Kompetansebygging, Rolleforståelse, erfaringer, arbeidsinkludering

Sammendrag:

Lillestrøm kommune har ansatt to erfaringskonsulent i Bo- og miljøtjenester (BooM) for å styrke brukermedvirkningen og forbedre tjenestene for personer med funksjonsvariasjoner. Selv om brukerråd allerede eksisterer, representerer erfaringskonsulenter en annen type ressurs – de deltar aktivt i tjenesteutviklingen og har en direkte påvirkning på hverdagen til tjenestemottakere. Erfaringskonsulenter er personer som har eller tidligere har fått tjenester fra Bo- og miljøtjenesten i Lillestrøm kommune.For at erfaringskonsulenter skal ha trygghet i rollen og bli tatt på alvor, må de ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Derfor har vi utviklet og testet et kurs som gir de dette: -Rettigheter og tjenesten – for å forstå egne rettigheter og hvordan systemet fungerer -Trygghet i rollen – for å vite hva jobben innebærer og hvordan håndtere utfordringer -Påvirkning og samarbeid – for å jobbe godt med ansatte, politikere og andre aktører -Kommunikasjon av erfaringer – for å bli hørt og tatt på alvor i utviklingen av tjenester. En formalisert rolle gir økt status, og med grundig opplæring får erfaringskonsulentene større gjennomslagskraft og respekt i møte med fagpersoner og beslutningstakere.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med kontinuerlig forsterkning for å fremme bedre døgnrytme og deltakelse i dagtilbud hos ungdom under omsorg av barnevernet
Åshild Garsrud
Aurora Harera (krediteres)
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, barnevern

Sammendrag:

Ungdom under omsorg av barnevernet har rett på utvikligs fremmende omsorg og behandling. Atferdsavtaler kan benyttes til å kompensere for noen av risikofaktorene som forbindes med denne målgruppen. Denne studien hadde til hensikt å undersøke effekten av en atferdsavtale med et belønningssystem som ga hyppige forsterkere for å fremme bedre døgnrytme hos ungdom under omsorg av barnevernet. Effekten tiltaket hadde ble undersøkt gjennom en multippel baseline design over 4 atferder: å dra på skolen, stå opp til frokost, dra på trening, og legge vekk mobiltelefon før midnatt. Resultatene viste at atferdsavtalen med kontinuerlige forsterkere ledet til økning avå legge bort telefonen tidligere, samt økt deltakelse på skolen. Styrker og begrensninger ved tiltaket diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Preferansekartlegging
Kai-Ove Ottersen
 
Nøkkelord: Preferanser, kartlegging, tester

Sammendrag:

Preferansekartlegging går ut på å utarbeide en rangering mellom stimuli som kan ha forsterkende egenskaper. Gjennom ulike typer tester kan det regnes ut interne rangeringer mellom stimuli som er med i testen. Posteren vil presentere de mest vanlige tilnærmingsbaserte testene som benyttes for å kartlegge preferanse, og det vil også bli presentert hvordan man går fram for å finne stimuli som kan være med i tester.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale for å fremme gjennomføring av ADL-ferdigheter hos et barn under omsorg av barnevernet
Bertil Tobias Digranes Bøen
Daniel Reilles
Line F. Widmark
 

Sammendrag:

Studier har vist forhøyet risiko for skjevutvikling hos barn under omsorg av barnevernet, og viktigheten av å tilrettelegge for beskyttelsesfaktorer som trygghet, sosial tilhørighet og mestring i skolen. Atferdsavtaler, som inkluderer deltaker i utforming og evaluering, kan være effektive for å fremme hensiktsmessig atferd i ulike kontekster. I den foreliggende studien ble atferdsavtale med tegnøkonomi implementert hos en 9 år gammel gutt ved en barnevernsinstitusjon. Målatferder var dusjing, rydding av matboks og lesing. Effekt av atferdsavtalen ble undersøkt gjennom en multiple baseline-design. Resultatene viste en økt gjennomføring av målatferder og nedgang i risikoatferd. Resultatene, og begrensninger ved tiltaket ved tiltaket diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Prosjekt 25 selv endring
Tobias Hvaleby
 
Nøkkelord: livsstil, helse, selv endring, selv regulering

Sammendrag:

Det å ha en sunn kroppsvekt er en avgjørende faktor for å bevare god helse. Fedme øker faren for en rekke somatiske sykdommer, spesielt i kombinasjon med innaktivitet. Tilleggs vis er det sammenheng mellom overvekt og psykisk uhelse (Legehandboka, 2023). Mann 40 og mann 45 har gått opp i vekt over de siste årene. Fra henholdsvis 90 og 100kg. Begge har gått ned til denne vekten gjennom «slanking» og veide på det tyngste 135 og 150kg. Det at deltager B har moderat utviklingshemming kompliserte det. I tillegg til fedme røyker Deltager B, noe som tilfører en ekstra risikofaktor. Vekten ved oppstart av prosjektet var 109kg. for deltager A og 119kg for deltager B. Metoden som ble innført for deltager B var streng kostholdsplan med faste måltider. Han har hjelp til å handle inn, og tilbereder ingen mat selv. Så her var den største utfordringen om personalet klarte å hjelpe han med selvregulering. Deltager A kuttet alt sukker, korn og rotgrønnsaker fra kosten. Imidlertid stagnerte fremgangen mot målsettingen og han måtte i tillegg innføre kalori telling med app for å fortsette nedover i vekt. Resultatet av prosjektet var at deltager A gikk ned fra 109kg til 97kg. Deltager B gikk ned fra 119kg til 114kg. Tar opp forskjeller og likheter hos deltakerne, i selv endrings prosessen. - Samtykke er innhentet fra bruker og verge, muntlig
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med DRI for å hindre rømming og fremme hensiktsmessig atferd på skoleveien, hos et barn under omsorg av barnevernet
Samila Meskin
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, DRI, barnevern, barn, rømming

Sammendrag:

Barn under omsorg av barnevernet har forhøyet risiko for skjevutvikling og psykisk uhelse. Å tilby miljøterapeutiske tiltak som reduserer risikoatferd og fremmer beskyttelsesfaktorer hos barnet, kan virke som en motvekt. Atferdsavtaler kan være et effektivt verktøy for å gjøre dette. Atferdsavtaler baserer seg på forsterkning, regelstyring og brukermedvirkning for å skape verdifulle atferdsendringer hos målpersoner. Den foreliggende studien undersøkte effekt av en atferdsavtale med DRI for å hindre rømming og fremme hensiktsmessig atferd på skoleveien, hos et barn under omsorg av barnevernet. Det ble benyttet tegnøkonomi. Effekt ble undersøkt gjennom en AB-design. Resultatene viste at tiltaket hadde god effekt. Implikasjoner av dette, samt begrensninger ved tiltak og design diskuteres.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med most to least prompting for å fremme matlagingsferdigheter, sosialisering og selvstendighet hos ungdom under omsorg av barnevernet.
Iselin Charlotte Rabben Nilsen
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtaler, Matlaging, Selvstendighet, Beskyttelsesfaktor, Utvikling

Sammendrag:

Ungdom under omsorg av barnevernet forbindes med flere risikofaktorer enn andre jevngamle i samfunnet. Barnevernsinstitusjonene har som mål å skape et trygt og fotutisgbart miljø, og å gi tilstrekkelig omsorg og utviklingsstøtte. Å bygge opp under slike beskyttelsesfaktorer er viktig for å motvirke noe av risikoen. Atferdsavtaler er en nyttig kunnskapsbasert metode som kan benyttes med formål å bygge opp under beskyttende faktoerer. Denne studien hadde til hensikt å undersøke effekten av en atferdsavtale med promptfading og naturlige forsterkere for å fremme selvstendighet i matlaging hos en ungdom under omsorg av barnevernet. Effekten tiltaket hadde på frekvens av matlaging ble undersøkt gjennom en N=1 AB-design. Grad av selvstendighet ble skåret på en skala fra 1 (uselvstendig) til 4 (helt selvstendig) over åtte områder. Resultatene viste at atferdsavtalen ledet til en økning i deltakelse og selvstendighet. Resultatene, sider ved tiltaket samt svakheter ved design diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Studentaktivlæring Hvordan lære å lære
Katharina Lundin Moen
 
Nøkkelord: Selv-regulering, kritisk tenkning, problemløsning, kreativitet, ansvarliggjøring, akademisk utvikling

Sammendrag:

I en tid preget av rask teknologisk utvikling, global kompleksitet og kontinuerlig informasjonsflyt, blir kunnskap i økende grad en ferskvare, da informasjonen raskt kan miste sin relevans. Forskning innen undervisningsformer belyser behovet for et pedagogisk skifte fra ensidig kunnskapsformidling til å prioritere å utvikle varige ferdigheter som kreativitet, kritisk tenkning, fleksibilitet og problemløsning. Studentaktivlæring kjennetegnes ved at studentene aktivt deltar i egen læringsprosess. Eksempler på dette er gjennom samarbeid, kritisk refleksjon og situasjoner hvor de kan praktisk anvende kunnskapen de har lært. Et grunnleggende prinsipp i metoden er å tilrettelegge for et trygt læringsmiljø, hvor det aksepteres og oppmuntres til å utforske og gjøre feil. Feil anses som en naturlig og verdifull del av læringsprosessen. Videre anvendes positiv forsterkning på atferd som nysgjerrighet, eksperimentering og initiativ. Med utgangspunkt i relevant forskning skal prosjektet se nærmere på hvordan akademisk utvikling kan styrkes gjennom personlig utvikling, spesifikt hvilken rolle emosjonell regulering utgjør. Studentaktivlæring kan styrke students kognitive prestasjoner, men metoden har også et viktig sosialt og emosjonelt aspekt. Ved at studentene får rom til å feile, evaluere, og utvikle mental kapasitet, tilrettelegger metoden for suksessfull håndtering av fremtidens samfunnsutfordringer. (Lumbardi et al. 2021)
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Forbindelsen mellom Nevrovitenskap og Atferds­analyse Nevrovitenskapen sin rolle i atferds­analyse
Lars Fossåen Hauge
 
Nøkkelord: Nevrovitenskap, nevrologi, dopaminerge systemet, atferdsanalyse, forsterkning, belønning,

Sammendrag:

Forbindelsen mellom Nevrovitenskap og Atferdsanalyse Nevrovitenskap (NV) og atferdsanalyse (BA) er tett knyttet i forståelsen av hvordan forsterkning påvirker hjernen og styrer atferd. Forsterkning, definert som en konsekvens som øker sannsynligheten for en atferd, er sterkt knyttet til det dopaminerge systemet. Dette systemet kommuniserer via de mesolimbiske banene, som forgrener seg til flere hjerneområder, blant annet ventral tegmental area (VTA) og nucleus accumbens (NAc). VTA er ansvarlig for produksjon av dopamin og sender dette videre til NAc gjennom en mekanisme kalt reward prediction error (RPE). RPE evaluerer om en belønning er bedre eller dårligere enn forventet, basert på tidligere erfaringer. Hvis belønningen er bedre enn forventet, øker dopaminfrigjøringen, noe som forsterker atferden. Hvis den er dårligere, reduseres dopaminfrigjøringen, og atferden kan ekstingveres. Når en stimulus gjentas over tid, kan hjernen enten bli mer sensitiv eller mindre sensitiv til den. Disse prosessene kalles sensitisering og desensitisering. Sensitisering innebærer at en stimulus fører til en gradvis økning i nevral respons, noe som gjør at en gitt atferd lettere utløses i fremtiden. Desensitisering innebærer derimot at den nevrale responsen svekkes over tid, noe som kan redusere sannsynligheten for atferden. Basert på dopaminets påvirkning igangsettes to prosesser som enten styrker eller svekker nevrale forbindelser: langtidspotensiering (LTP) og langtidsdepresjon (LTD). LTP fører til en økning i antall glutamatreseptorer på den postsynaptiske membranen, noe som styrker synapsen og gir sterkere signaloverføring. Motsatt sørger LTD for at glutamatreseptorer fjernes fra membranen, noe som svekker signaloverføringen. Dopamin modulerer disse prosessene ved å justere hvor sannsynlig det er at LTP eller LTD skjer i bestemte nevrale nettverk. Samtidig aktivering av flere nevroner (coincidence detection) forsterker læring ytterligere, da det øker sannsynligheten for at hjernen responderer på belønning. Et eksempel på dette kan være samtidig aktivering av nevroner som representer stimulus, respons og belønning. I tillegg spiller amygdala og hippocampus en sentral rolle i hvordan erfaringer med forsterkning lagres og påvirker fremtidig atferd. Disse strukturene bidrar til å evaluere emosjonelle reaksjoner og erfaringer på belønninger. De er viktige for å forstå konteksten (når og hvor det skjedde) og assosiasjonene (koblinger mellom stimuli og opplevelsene av stimuliene) som dannes gjennom læring. Etter at disse prosessene har modifisert hjernens respons, tar striatum og basalgangliene (BG) over som koordinatorer av handlinger og vanedannelse. Striatum mottar informasjon fra andre hjerneområder, inkludert prefrontale korteks (PFC) og amygdala, og velger hvilke handlinger som skal utføres basert på tidligere erfaringer og læring. Over tid, når disse prosessene blir automatisert (vaner), tar striatum og BG over styringen. Nevrovitenskapelige oppdagelser har validert BA teorier ved å beskrive hvordan nevrale mekanismer fungerer, hvordan de jobber og hvilke endringer som skjer når forsterkning forekommer i en læringsprosess. Diskusjon Det er mulig å ta kontroll over egen utvikling, enten på en positiv eller negativ måte. Gjennom økt kunnskap og forståelse av nevrovitenskap og forsterkning, blir det klart at det finnes systematiske prinsipper og verktøy som kan muliggjøre endring - både hos en selv og andre. Disse prosessene påvirker fysisk hjernen og kroppen, noe som utfordrer det dualistiske synet på mennesket som fortsatt eksisterer i dagens samfunn. Endringer i tanker, tankemønstre og atferd fører til nevrobiologiske endringer. Dette viser at det finnes vitenskapelig bevis på at det faktisk er mulig å gå fra en passiv rolle, hvor man ser på seg selv som en tilskuer til eget liv og tror at man «er som man er», til en aktiv rolle, der man har muligheten til å forme utfallet av sitt eget liv. Nevrovitenskap som forklarer hvilke omstendigheter som er optimale for at slike koblinger kan skje (f.eks. tid på døgnet, optimalt stress) har muligens et potensiale til å brukes for å forbedre hvordan BA blir anvendt i praksis.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Glåmdal og Nes lokallag Presentasjon av lokallaget
Ulf Larsen Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Lokallaget i Glåmdal og Nes har vært i drift siden 2002, og har gjennom årene arrangert seminarer og temakvelder for fagfolk, studenter og andre interesserte. Arrangementene har hatt stor spredning i temaer for ulike målgrupper. Aktiviteten i dag er gjennomføring av et dagseminar på våren og et på høsten. Seminarene blir god mottatt i lokalt, men det er også deltakere som kommer fra områder langt utenfor vår geografiske nedslagsfelt. Seminarene arrangeres i hovedsak med relativt korte presentasjoner, med en innledning for dagen og et antall praktiske eksempler på atferdsanalytisk arbeid knyttet til caser. Lokallaget er så heldige å ha tilgang på mange gode fagpersoner som stiller velvillig opp for å spre atferdsanalyse.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Selvregulerende læring og Kunnskapsbasert praksis
Dan Haave Eikenes Student VID vitenskapelig høgskole
Pedram Sadeghi VID vitenskapelig høgskole
 
Nøkkelord: Selvregulerende læring, kunnskapsbasert praksis, læring, mestring, selvfølelse

Sammendrag:

Vi har sett på sammenhengen mellom selvregulerende læring og kunnskapsbasert praksis. Selvregulerende læring (SRL) blir beskrevet av SRL-teoretikere som en prosess hvor en gjør om kognitive egenskaper om til akademiske ferdigheter. Læring er noe studenten aktivt søker og det selvregulerende elementet omhandler atferd, tanker og følelser som studenten skaper selv for å oppnå de målene man har satt seg. Ved å sette seg mål og være klar over ens egne styrker og svakheter vil kunne bidra til at man får mer effektiv læring. Da opplever man større grad av mestring og økt selvfølelse. Kunnskapsbasert praksis baserer seg på å innhente og ta i bruk tre forskjellige kunnskapskilder. Det vil si å bruke forskning, kunnskap som er akkumulert gjennom erfaring, og brukerkunnskap og brukermedvirkning. Når man er bevisst på hvor man henter kunnskapen sin vil det kunne forsterke beslutningsgrunnlaget for tiltak og valg man gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi har stilt oss spørsmålet om selvregulerende læring kan være med å bidra til å styrke kunnskapsbasert praksis, både for studenter og yrkesutøvere gjennom å «lære seg å lære» og skape livslange læringsstrategier.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
NAFO Oslo & Akershus studentlag Et faglig og sosialt møtepunkt for fremtidens atferdsanalytikere
Markus Charles Sætereng NAFO studentlag
Ingeborg Solvang Fosse NAFO studentlag
Martin Wallin NAFO studentlag
Antoaneta Bernath NAFO studentlag
Mai Aadnekvam NAFO studentlag
 
Nøkkelord: Student, kunnskapsspredning, faglig fellesskap, nettverking

Sammendrag:

Posteren presenterer NAFO studentlags arbeid for å styrke rekruttering, faglig interesse og sosial tilhørighet blant studenter innen atferdsanalyse. Gjennom arrangementer som quizkvelder, fagseminarer og lavterskel sosiale samlinger ønsker vi å vise at atferdsanalyse er mer enn bare metode og statistikk – det er også engasjement, anvendelse og fellesskap. Ved å være synlige allerede fra studiestart og tilby aktiviteter som kombinerer fag og moro, jobber vi for å senke terskelen for deltakelse og bygge et inkluderende fagmiljø for framtidens atferdsanalytikere. Arbeidet vårt er basert på frivillig innsats og krever økonomisk støtte for å kunne vokse. For å samle inn midler arrangerer vi en loddtrekning – ved å vippse til studentlaget er du med i trekningen av flotte premier, samtidig som du støtter et levende og inkluderende fagmiljø for studenter innen atferdsanalyse.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med tegn­økonomisystem for å øke deltakelse i fritidsaktiviteter og forbedre ADL-ferdigheter hos en ungdom bosatt ved barnevernsinstutisjon
Shane Vridve
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, tegnøknomi, barnevern

Sammendrag:

Ungdom bosatt ved barnevernsinstitusjoner har rett til forsvarlig behandling og omsorg. Atferdsavtaler er en evidensbasert tilnærming som kan bidra til økt livskvalitet ved å kompensere for og beskytte mot risiko- og sårbarhetsfaktorer knyttet til denne gruppen. Studien undersøkte effekten av en atferdsavtale med tegnøkonomisystem for å øke deltakelse i fritidsaktiviteter og forbedre ADL-ferdigheter hos en ungdom bosatt ved barneverns-instutisjon. Effekten av tiltaket undersøkt ved bruk av en multiple baseline design på tvers av tre ulike atferder. Resultatene viste en økning i forekomst av ADL-ferdighetene re opp seng og rydde rom, men viste liten effekt på deltaktelse i fritidsaktivitet. Begrensninger og styrker ved tiltaket, samt valg av design diskuteres. Datainnsamlingen er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Sosial validitet i implementering av atferdsavtaler på barnevernsinstitusjoner
Kristine Stulen Edvardsen
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Monica Vandbakk (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Sosial validitet, atferdsavtaler, barnevernsinstitusjon, ungdom, implementering

Sammendrag:

Atferdsavtaler er strukturerte, konsekvensbaserte tiltak som benyttes for å fremme ønsket atferd, blant annet gjennom bruk av tegnøkonomi. Selv om slike tiltak kan bidra til økt forutsigbarhet og mestring i ungdommers hverdag, er det begrenset kunnskap om hvordan de faktisk oppleves av dem som mottar intervensjonen og de som utfører den. Den foreliggende studien undersøkte den sosiale validiteten til atferdsavtaler, med fokus på tre dimensjoner: relevans, akseptabilitet og opplevd effekt. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av et oversatt og tilpasset spørreskjema basert på et validert måleinstrument. Spørreskjemaet ble distribuert til ungdom og ansatte ved barnevernsinstitusjoner der tiltaket ble implementert. Studien var del av et større forskningsprosjekt vedrørende atferdsavtaler i barnevern. Resultatene er foreløpig ikke klare, men vil innhentes før posterne presenter. Samt refleksjoner knyttet til sosial validitet som evalueringsverktøy i institusjonskontekster.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
En undersøkelse av uro hos personer med demens ved hjelp av Partial-Interval Recording.
Erlend Munch Roll Erichsen
Benedicte Mozer Høgskolen I Østfold
Jørn Arve Vold (krediteres) Råde Kommune
Malin Thøgersen (krediteres) Råde Kommune
Elin Johansen Austad (krediteres) Råde Kommune
 
Nøkkelord: Demens, Uro, Vandring, Partial-Interval Recording, Kartlegging

Sammendrag:

Formålet med studien var å identifisere hvilke tidspunkt på døgnet to sykehjemspasienter med demens vandret mest. Under observasjonsperioden kartla vi én time av gangen, og partial-interval recording ble benyttet for å registrere forekomsten av målatferden; vandring. Resultatene viste at begge deltakerne hadde en time på dagen hvor det gjennomgående var mer vandring. Disse funnene kan bidra til å belyse hvor det er mest hensiktsmessig å samle inn data til baseline, og videre tilretteleggelse av miljø og tiltak for å redusere urolig atferd.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Opplev Virtual Reality (VR)! En kort demonstrasjon av hva VR er, og kan brukes til
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual reality,

Sammendrag:

Opplev Virtual Reality (VR)! Hva er VR? Virtual Reality (VR) er en teknologi som lar deg oppleve simulerte omgivelser gjennom et VR-headset. Du kan se deg rundt i en 360-graders verden og samhandle med den nesten som om du var der selv. Hvordan fungerer det? Med et VR-headset og håndkontrollere blir syn, hørsel og bevegelse fanget opp og gjenskapt digitalt – noe som gir enomsluttende og realistisk opplevelse. Feedback fra teknologien påvirker sanseapparatet og forsterker opplevelsen av tilstedeværelse Hva brukes VR til? Trening og simulering Terapi og behandling Spill og underholdning Opplæring og utdanning Forskning og eksperimenter VR og atferdsanalyse VR gir nye muligheter for eksperimentell kontroll og systematisk manipulering av stimuli i i simulerte miljøert omgivelser, noe som kan være relevant innen atferdsanalyse. Prøv selv! Vil du teste Virtual reality. Opplev hvordan det føles å være inne i en virtuell verden!
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med tegn­økonomi for å øke trening hos ungdom med ADHD i barnevernet
Hanne Torkildsen (krediteres)
Mathilde Olsen Hanne Torkildsen
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Barnevern, Atferdsavtaler, Tegnøkonomi, ADHD, Trening

Sammendrag:

Ungdom under omsorg av barnevernet står ofte overfor flere risikofaktorer enn jevnaldrende, som følge av blant annet traumatiske livserfaringer, psykiske vansker og ustabile omsorgsforhold. Det å styrke beskyttelsesfaktorer som struktur, forutsigbarhet og mestring kan være avgjørende for å fremme positiv utvikling. Denne studien undersøker effekten av en atferdsavtale med tegnøkonomisk system som tiltak for å øke treningsdeltakelse hos en ungdom med ADHD, bosatt på en barnevernsinstitusjon. Målet var å støtte opp under ungdommens motivasjon for trening og interesse for fysisk helse. Tiltaket ble gjennomført i et N=1 AB-design og fremstilles grafisk, der avhengig variabel var dra på Sats inntil 3 dager i uken og tjene opptil 150kr i uken. Atferdsavtalen inkluderte både umiddelbare og forsinkede forsterkere, valgt på bakgrunn av en forsterkerkartlegging. Studien diskuterer hvordan strukturerte tiltak som dette kan fungere som en beskyttelsesfaktor for ungdom med komplekse behov, samt hvordan ulike miljøbetingelser og tredjevariabler kan påvirke effektiviteten av tiltaket. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
En undersøkelse om lyttertrening fører til emergens av intraverbaler hos personer med autismespekter­forstyrrelse og lignende lærevansker.
Inger Karin Almås
Albert Nergård (krediteres)
Svein Eikeseth (krediteres)
 
Nøkkelord: intraverbaler, lyttertrening, autismespekterforstyrrelse,

Sammendrag:

Intraverbaler er en verbal stimulus som fremmer en verbal respons hvor det ikke er punkt-til-punkt korrespondanse med den verbale stimulusen og blir opprettholdt av generaliserte betingede forsterkere (Skinner, 1957). Denne verbale operanten er avgjørende for å kunne delta aktivt i samtaler og utvikling av akademiske ferdigheter. For personer med autismespekterforstyrrelser (ASF) eller lignende lærevansker, er intraverbaler ofte begrenset eller fraværende, og krever derfor spesifikk trening (Sundberg, 2008; Sundberg & Sundberg, 2011). I denne studien ble det undersøkte om lyttertrening førte til emergente og reverserte intraverbale responser hos to deltakere med ASF og lignende lærevansker. Et multiple probe design over tre sett med kategorier ble benyttet.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med DRI for å redusere aggresjon og fremme bruk av sinnemestringsstrategier hos barn under omsorg av barnevernet
Mathilde Olsen OsloMet
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtaler, sinnemestring, ADHD, barnevernet, DRI

Sammendrag:

Mandatet til barnevernsinstitusjoner er å hjelpe ungdom som ikke får god nok utviklingsstøtte hjemme, ved å gi utviklingsfremmende omsorg og behandling. Atferdsavtaler er en kunnskapsbasert metode som kan fremme mestring og læring, og redusere kjente risikofaktorer som hefter ved barn og ungdom under omsorg av barnevernet. Denne studien hadde til hensikt å undersøke effekten av en atferdsavtale med DRI og tegnøkonomi for å fremme bruk av sinnemestringsstrategier og redusere varighet av sinneutbrudd hos et barn under omsorg av barnevernet. Effekten av tiltaket ble målt gjennom en N=1 AB-design. Resultatene viste økning i bruk av mestringsstrategier, og reduksjon i varighet på sinneutbrudd. Resultatene, sider ved tiltaket samt svakheter ved design diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Kan miljøendring øke sam­handling mellom brukere på dagsenter?
Helene Fjeldavli
Jon A. Løkke (krediteres) Høgskolen i Østfold
Malin Thøgersen (krediteres) Råde Kommune
Jørn Arve Vold (krediteres) Råde Kommune
Elin Johansen Austad (krediteres) Råde Kommune
 
Nøkkelord: Miljøendring, partial intervall recording, dagsenter

Sammendrag:

Formålet med studien er å kartlegge om å miljøendring i form av mindre sittegrupper i fellesarealet på dagsenter kan øke verbal samhandling mellom brukere. Plasseringen av møblene er inspirert av Sharp et al. (2019) og Peterson et al. (1977). Begge studiene viser at små sittegrupper har høyest effekt på å øke verbal samhandling mellom brukere. Baseline-registrering ble gjennomført i et partial intervall recording. Registreringen ble gjennomført i 15 minutter, randomisert innenfor en tidsperiode på to timer med to kartleggingsperioder. Datainnsamling i tiltaksfasen er lik baseline-registreringen. Atferden ble operasjonalisert som forståelig tale mellom to eller flere personer, inkludert ord, setninger og sammenhengende diskusjoner.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Hvordan kan Early Intensiv Behavioral Intervention (EIBI) øke felles oppmerksomhet hos barn med autismespekter­forstyrrelser?
Axel Finstad Jenssen
Cathrine Mylius Sogstad
 
Nøkkelord: Felles oppmerksomhet, EIBI, ferdighetstrening

Sammendrag:

Prosjekt oppgaven beskriver ett tiltak for å fremme felles oppmerksomhetsferdigheter hos ett barn på 5 år med autismespekterforstyrrelser i en barnehage. Barnet får Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) oppfølging gjennom ett tiltaket som resulterte i at barnet mestret ferdigheten i ulike miljøer.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Rogaland Lokallag Presentasjon av lokallaget i Rogaland
Søren Jensson Skår (krediteres) Rogaland Lokallag
 
Nøkkelord: Lokallag, Rogaland, NAFO

Sammendrag:

NAFO Rogaland ble reetablert i 2022 og fungerer som en møteplass for fagfolk, studenter og andre interesserte i anvendt atferdsanalyse. Lokallaget arrangerer jevnlig fagkvelder og diskusjonsmøter med varierte temaer, fra søvnproblematikk til atferdsanalyse i skolen og polititjenesten. Vi samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner og lokale aktører for å fremme tverrfaglig bruk av atferdsanalyse i både kliniske og ikke-kliniske sammenhenger. Med støtte fra Sparebankstiftelsen har vi mulighet til å utvikle nye initiativer, og vi ser frem til å iverksette spennende prosjekter i tiden fremover. Målet vårt er å styrke det atferdsanalytiske fagmiljøet i Rogaland og inspirere flere til å engasjere seg. På NAFO 2025 ønsker vi å dele vår erfaring med å bygge et aktivt lokallag og vise hvordan atferdsanalyse kan bidra på tvers av fagfelt.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Strukturert intervensjon for utfordrende kasteatferd En kasusstudie av ekstinksjon og redireksjon i skole- og avlastningstilbud
Kristina Kaltenborn Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
Nikolai Kouhia Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
 
Nøkkelord: avlastning, skoletilbud, redireksjon,

Sammendrag:

Utfordrende atferd kan eskalere når den forsterkes av sosiale reaksjoner. I denne kasusstudien utviklet en ung gutt vedvarende kasteatferd som først oppstod hjemme og senere generaliserte til skole og avlastning. Dette inkluderte å kaste ulike gjenstander, fra løvblader og papirark til bestikk, steiner og kniver, flere ganger daglig. Innledende funksjonell analyse pekte på sosiale stimuli i miljøet som forsterkende, men forsøk på ekstinksjon ved ignorering viste seg ineffektive og, i noen tilfeller, utrygge. Det ble deretter implementert en intervensjon der hvert tilfelle av kasting medførte en kortvarig fjerning til en bestemt plass (f.eks. en stol, benk eller stein). Etter en kort pause ble ungdommen ført tilbake med hyppige prompts inn i opprinnelige oppgaver eller videre til ny aktivitet. I tillegg ble miljøtilpasninger gjort, inkludert fjerning av leker fra rommet, en midlertidig pause fra å tømme oppvasken og innføring av plasttallerkener og -bestikk for å redusere risiko under måltider. I fire måneder ble data kontinuerlig samlet inn, og resultatene viste en fullstendig reduksjon av kasteatferden, som har vedvart etter intervensjonens avslutning. Denne kasusstudien illustrerer hvordan ekstinksjon, time-out, redireksjon og miljøtilpasninger kan være effektive i håndtering av utfordrende atferd.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Fjerning av response cost for å fremme positiv kontroll i afterdsatavle om personlig hygiene hos ungdom under omsorg av barnevernet
Ida Brenna
Ida Camilla Fosse
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Den foreliggende studien hadde til hensikt å forbedre en atferdsavtale som inneholdt ulike straffebetingelser. Målatferden var å fornedre personlig hygiene for en ungdommer under omsorg av barnevernet. Tiltaket ble utført over en 12 ukers praksisperiode på en barnevernsinstitusjon. Gjennomføring av tiltaket ble gjort ved å fjerne straffebetingelser og forbedre belønningssystem som allerede var i gang satt. Studiens resultatet blir framstilt i et Multiple Treatment Design.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Good Behavior Game
Theodor Larsen
Haavard Sveen
 

Sammendrag:

Oppgaven undersøker effekten av ulike varianter av Good Behavior Game (GBG) for å redusere forstyrrende atferd og forbedre arbeidsro i norske klasserom. Problemstillingen tar utgangspunkt i utbredt uro i skolen, som har negativ innvirkning på både elevers læring og læreres arbeidshverdag. I prosjektet deltok fire studenter i samarbeid med vernepleiere og PP-tjenesten i en kommune i Innlandet. Basert på systematisk kartlegging og analyse, ble tre skoleklasser valgt ut etter kriterier som høy forekomst av målatferd og stabil baseline. Hver klasse fikk tildelt en tilfeldig variant av GBG:

  1. Modified Good Behavior Game (MGBG) – en positiv variant med bevegelse på spillbrett.
  2. Good Behavior Board Game (GBBG) – en negativ variant som fokuserer på å unngå regelbrudd.
  3. Caught Being Good Game (CBGG) – en positiv, lagbasert variant. Målet var å redusere tre former for regelbrudd:
    • Ikke sitte på plassen sin
    • Ikke rekke opp hånden
    • Ikke holde armer og bein for seg selv

Data ble samlet inn via registreringsskjemaer og analysert med ABACAB-design, som sammenlignet baseline med intervensjon. Samt bytte av tiltak, og reversering igjen. Resultatene viste en betydelig reduksjon i regelbrudd i alle tre klassene.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Comparison of Means and Individual Data Points in Alcohol Research: Means can be Meaningless and Individual Data Points can show Meaningful Patterns
Carolynn Kohn University of the Pacific
 

Sammendrag:

We examined the correspondence between college students’ (N 1/4 192, 71% women) definitions of free-pours and their free-poured volumes of beer, wine, and liquor. Participants’ mean beer definitions and free-pours were positively correlated; participants’ mean wine and liquor definitions were larger than their free-pours, which were fairly accurate. Contrary to what the aggregate mean values indicated, fewer than half of the participants accurately free-poured a standard volume of beer, wine, or liquor (37.4%, 35.1%, and 22.2%, respectively) or provided an accurate definition of beer (45.8%); similar to the aggregate data, few participants provided accurate definitions of standard serving of wine (12.2%) or liquor (12.8%) Instead, a majority of participants’ definitions and free-pours were well over or under a standard serving. For all three types of alcohol, there was little correspondence between each individual participant’s definitions and his or her free-poured volumes. These data suggest analyses of individual data points may provide information important for data collection, prevention, and intervention strategies.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Najonal Forsterket Fellesskapsavdeling: miljøterapi for å forebygge isolasjonsskader hos innsatte i fengsel. Å forsterke ønsket atferd fremfor å straffe uønsket atferd. Å lukke opp dørene når andre vil lukke igjen.
Christine Undrum Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Voldsforebygging, isolasjonsforebygging, atferd, psykisk helse, innsatte, tverrsektorielt samarbeid

Sammendrag:

I 2023 åpnet dørene ved NFFA ved Ila fengsels-og forvaringsanstalt, Nasjonal Forsterket Fellesskapsavdeling. Innsatte som av ulike årsaker har vært isolert over tid i norske fengsler kan søkes overflyttet hit i den hensikt å forebygge isolasjonsskader, avklare psykisk helse samt avklare hva som må endres for at den enkelte kan overføres ordinær fellesskapsavdeling igjen. Felles for innsatte ved NFFA er også at det er en svært forhøyet voldsrisiko samt at man har observert annen atferd man ikke har avklart hvordan man kan møte, og som har resultert i mye utelukkelse fra ordinære soningsforhold. Både Kriminalomsorgen og Helse Sør-Øst fikk i oppdrag å bemanne NFFA, det er derfor både kriminalbetjenter samt helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten som daglig jobber ved enheten. Etter over ett års drift, og noe gjennomflyt av innsatte, har vi sett resultater av å ha åpne dører fremfor å isolere innsatte som har en atferd som ikke er forenelig med å sone i ordinære fellesskapsavdelinger. Resultatene viser en tydelig reduksjon i atferd som: slag, spark, spytt og tilsvarende. Baseline er opphold ved tidligere institusjon og hendelsesrapporter som beskriver atferdsmønster der.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Bedtime Pass i omsorgsbolig Tilpasninger for et barn med omfattende vansker, boende i omsorgsbolig
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering
 
Nøkkelord: Søvn, The Bedtime pass, Legging, Barn og unge, Differensiell forsterkning

Sammendrag:

Friman et al., (1991) viste til positive resultater med det atferdsanalytiske tiltaket “The Bedtime Pass” for å hjelpe barn og unge med å bli liggende i sengen, falle til ro og oppleve mindre redsel og ubehag ved leggetid. Posteren vil demonstrere bruken av Bedtime Pass i en omsorgsbolig for et barn. Den vil presentere hvordan tiltaket ble implementert og utviklet for å øke barnets selvstendighet i et tempo som samsvarte med hans mestringsevne og følelse av trygghet. Det vil også bli vist ulike registreringsmetoder og tiltak for å sikre forenlig praksis på tvers av kvelds- og nattevakter.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Utfordrende atferd i bil Denne posteren omhandler reduksjon av utfordrende atferd i bil ved hjelp av funksjonelle analyser, differensiell forsterkning og alternativ supplerende kommunika­sjon.
Line Bjørknes Tørnby
 
Nøkkelord: Sjekklisten, funksjonelle analyser, differensiell forsterkning, alternativ supplerende kommunikasjon

Sammendrag:

Denne posteren omhandler reduksjon av utfordrende atferd i bil ved hjelp av funksjonelle analyser, differensiell forsterkning og alternativ supplerende kommunikasjon. Tiltaket er utformet i henhold til arbeidsmodellen sjekklisten av Løkke og Salthe. Målperson er en ung voksen med alvorlig psykisk utviklingshemming. Etter 3 uker kunne man se en tydelig reduksjon av utfordrende atferd og positive bieffekter for målperson.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Prosjekt digital hjemmeoppfølging
Tom Jensen
 
Nøkkelord: digital, hjemmeoppfølging, hjemmesykehus, autisme, utviklingshemning, psykisk helse, utredning, ipad, app.

Sammendrag:

Prosjektet digital hjemmeoppfølging ved PUA hjemmesykehus er et unikt prosjekt som har bidratt til å belyse hvordan ny teknologi i samarbeid, og på tvers av ulike hjelpetjenester, har bidratt til utredning og behandling for pasienter med utviklingshemming og psykiske lidelser. Med bruk av applikasjon på telefon og nettbrett har vi i 2024 prøvd ut hvordan digital hjemme oppfølging ovenfor pasienter, boligpersonale og pårørende har bidratt inn i utredning hos oss.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Avlastning for barn og unge med nevroutviklingsfortyrrelser Godt tilbud til barn og unge med nevroutviklingsfortyrrelser og god avlasning til forledre. Hvordan får vi det til?
Maren Bellen Wear Asker kommune
Elena Mathisen Asker kommune
 
Nøkkelord: Avlastning, nevroutviklingsfortyrrelser,

Sammendrag:

Vi vil gjerne presentere utviklingen av vårt teoretiske rammeverk basert på Positiv Atferdsstøtte (PAS). Her ønsker vi å dele våre erfaringer med å utvikle og implementere en effektiv miljøterapeutisk tilnærming som nå utgjør kjernen i det faglige rammeverket ved Skolebakken avlastning. Vi vil belyse prosessen vi har gjennomgått for å finne det mest hensiktsmessige rammeverket og diskutere hvordan elementer fra PAS allerede er integrert i vårt daglige arbeid. På Skolebakken avlastning legger vi stor vekt på miljøets innvirkning på atferd, og vi tilrettelegger for selvbestemmelse, deltakelse og kommunikasjon. Et eksempel på dette er at vi sender informasjon i forkant av oppholdene for å skape forutsigbarhet og trygghet for brukerne. Brukerne har muligheten til selv å bestemme hvilke aktiviteter de ønsker å delta i ved neste avlastningsopphold. Gjennom en positiv tilnærming fokuserer vi ikke bare på individets situasjon, men også på de omgivelsene de er en del av. Gruppesammensetningen er derfor nøye vurdert, både for ansatte og brukere, for å skape et miljø der relasjoner kan blomstre. Vår metodikk innebærer engasjert deltakelse fra barna og ungdommene under oppholdet. Vi jobber med å identifisere deres styrker og positive trekk, og tilrettelegger for å redusere utfordrende atferd. Målet er alltid å forbedre deres livskvalitet i hverdagen. Det forebyggende arbeidet skjer gjennom alle de tre nivåene i PAS-systemet: Universell støtte: Vi arbeider for å skape et positivt, inkluderende og støttende miljø, med vekt på selvbestemmelse og opplæring av brukere, pårørende og ansatte. Målrettet støtte: Her tilpasser vi spesifikke tiltak til individuelle behov for å støtte positiv atferdsendring hos brukerne. Intensiv støtte: For dem med komplekse atferdsutfordringer tilbyr vi skreddersydd støtte for å fremme utvikling og velvære. Eksempler på dette inkluderer intensive samarbeidsmøter, pårørende støtte, og involvering av flere instanser som spesialisthelsetjenester, skoler og PPT. Gjennom denne strukturerte tilnærmingen sikrer vi at hver enkelt får den nødvendige støtten for å oppleve positive endringer og økt livskvalitet.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Effekter av serial-multiple exemplar training på bidireksjonal naming hos personer med autisme
Emilie Walseth Øygard
 
Nøkkelord: Autisme, naming, ordspurt, serial multiple exemplar training, språktrening

Sammendrag:

Hos barn med normalutvikling ser man en såkalt "ordspurt" rundt 2-års alder. Ved en ordspurt mangedobler barnet ordforrådet sitt på bare noen måneder. Ved å observere andre personer navngi ting, kan barnet selv navngi tingene. For eksempel om en mamma sier "se, en blomst!" og holder opp en blomst. Basert på dette, kan barnet senere bruke ordet blomst, og forstå blomst når andre snakker om blomst. Dette kalles bidireksjonal naming (BiN). Hos mange barn med autisme ses ingen ordspurt, og mange har manglende BiN-ferdigheter. Dette masterprosjektet sikter på å etablere BiN-ferdigheter hos tre personer med autisme. Prosedyren som brukes er serial multiple exemplar training. Et overordnet mål er at personen kan få til å plukke opp ord i hverdagen, uten å trenge arrangert trening.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Økt forekomst av husarbeid ved bruk av forsterkersystem Christina M. Askeland Lillestrøm Kommune
Christina M. Askeland
 
Nøkkelord: Forsterkersystem, moderat utviklingshemming, forståelse, husarbeid, selvstendighet

Sammendrag:

Denne posteren omhandler bruk av et forsterkersystem for å øke forekomst av husarbeid hos kvinne på 36 år med moderat utviklingshemming. Tiltaket er utformet med 6 skriftlige hus-oppgaver som hver har sin forsterkerutlevering, i dette tiltaket i form av utbetaling av kontanter. Tiltaket er igangsatt for å for å øke forståelse for mengde og verdi, samt sammenheng mellom utbetaling og arbeid utført. Resultatene viser en økt forekomst av husarbeid, og en økt rapportert forståelse av økonomi. Bi-effekter observert er personal-uavhengighet, økt grad av selvbestemmelse både innenfor økonomi og når man utfører sitt husarbeid.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Hva er empati for deg? Forståelse av empatibegrepet blant studenter innen psykologi og sykepleie bachelorprogram
Magnus Blystad
 
Nøkkelord: empati, begrepsforståelse, studenter

Sammendrag:

Empati er et sentralt, men omdiskutert begrep innen psykologi, og det er fortsatt uenighet om hvordan det bør defineres og måles. I denne studien undersøkte vi hvordan norske studenter selv forstår empati. Deltakerne, bachelorstudenter i psykologi og sykepleie, vurderte en rekke utsagn hentet fra eksisterende psykometriske verktøy for empati. Hvert utsagn ble vurdert på en skala fra 0 til 10 basert på hvor godt det samsvarte med deres personlige forståelse av empati. Gjennom faktoranalysen identifiserte vi underliggende dimensjoner i deltakernes vurderinger. Foreløpige funn tyder på at norske studenter har en forståelse av empati som samsvarer med tidligere studier i andre populasjoner. Dette antyder at oppfatninger av empati kan være relativt universelle. For å kunne generalisere funnene mer bredt, kreves imidlertid ytterligere undersøkelser på tvers av ulike land, kulturer og demografiske grupper.