home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 15:00 - 19:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Innføring i atferds­analyse
Marita Kvia Norsk atferdsanalytisk forening
Hanne Thorhallsson (krediteres) Asker kommune
 
Nøkkelord: Oppsummerende merkelapper, mentalisme, sirkulære forklaringer, dimensjoner, setting events, motivasjonelle operasjoner, respondent atferd, operant atferd, kontingensformet atferd, regelstyrt atferd

Sammendrag:

I likhet med andre forståelses- og praksisformer har også atferdsanalysen sitt eget begrepsapparat. For å kunne utvikle faget teoretisk og praktisk har vi behov for et fagspråk som er såpass presist at vi kan forstå hverandre. Foredraget er et tilbud til deltakere som er ukjent med det atferdsanalytiske begrepsapparatet, men vil også være interessant for de som ønsker å få en repetisjon av grunnleggende begreper og prinsipper. Det vil legges opp til å eksemplifisere begrepsapparatet med gjenkjennelige situasjoner fra eget arbeid og fritid.
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hva er forsterkning … egentlig?
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Forsterkning er sentralt i atferdsanalyse, men konseptet defineres ulikt. Det har noe å si for hvordan atferdsanalyse presenteres og utvikles. Vi har kartlagt deler av litteraturen innenfor atferdsanalyse, med fokus på sentrale tekster (sitert minst 100 ganger) og funnet at det finnes ulike definisjoner av forsterkning. Ulikhetene diskuteres sjelden. Vår posisjon er at det er lurt å sette lys på de ulike definisjonene slik at vi kan få et tydeligere begrep om hva vi mener når vi sier at en atferd blir forsterket. Resultante definisjoner sier at forsterkning har forekommet dersom en atferd faktisk har økt i frekvens. Probabilistiske definisjoner sier at forsterkning har forekommet dersom det er en økt sannsynlighet for atferden. Mekanistiske definisjoner sier at det må ligge en mekanisme til grunn for at atferd skal forsterkes, mens korrelasjonsdefinisjoner ikke legger krav til noen mekanisme. Vi vil argumentere for at de probabilistiske definisjonene er å foretrekke.
Søndag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Kompetanseutveksling og internasjonalt samarbeid
Dag Gladmann Sørheim Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
 
Nøkkelord: Kompetanseheving, USA, faglige problemstillinger

Sammendrag:

For å rekruttere og beholde ansatte må vi sikre kontinuerlig utvikling og inspirasjon. Sommeren 2024 reiste en delegasjon fra IAA til Boston, MA, for å styrke den kliniske og akademiske kompetansen. I Boston fikk vi et innblikk i hvordan ABA-programmer i USA implementeres i ulike settinger som barnehage, skole, bolig og avlastning. Særtrening, skoleprogrammer, arbeidstrening og forskning ble sentrale temaer under besøket. Disse erfaringene har gitt oss verdifulle perspektiver på hvordan atferdsanalyse kan styre klinisk praksis og hvordan samarbeid med ledende fagmiljøer internasjonalt kan styrke faglig utvikling. Presentasjonen vil gi et visuelt innblikk i likheter og forskjeller mellom fagets utfoldelse i USA og Norge. Våre refleksjoner danner grunnlaget for foredraget, og alle tanker samt faglige diskusjoner legges frem profesjonelt og med fokus på å lære av hverandre.
Fredag 15:45 - 16:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Fra frustrasjon til samarbeid med atferdsavtaler Eksempler på etablering av ferdigheter ved hjelp av gradvis tilnærming og enkle atferdsavtaler
Julie Brødreskift Byåsen videregående skole
Trine Skjervold Byåsen videregående skole
 
Nøkkelord: Kartlegging, forsterkning, enkle atferdsavtaler, operasjonalisering av mål, DRO

Sammendrag:

Forelesningen handler om en gutt med autisme og lærevansker i videregående skole. Han har store utfordringer med å motta beskjeder og kommunisere uten frustrasjon. Vi viser eksempler på opplæring der det er brukt enkle atferdsavtaler som tiltak for å oppnå samarbeid og fremgang i opplæringsmål som dusjing, fysisk trening (treningsstudio) og arbeidstrening i privat bedrift. Vi fokuserer på kartlegging, forsterkning, atferdsavtaler, operasjonalisering av mål og differensiell forsterkning av annen atferd (DRO). Målvalgene ble gjort med tanke på at dette er ferdigheter som er viktige i et langt perspektiv. Det vises eksempler på opplæringsprogram, målskjema, avtaleplaner og resultater.
Søndag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Ferdighets­trening for å fremme ønsket atferd hos en ung mann med sammensatte vansker Et eksempel på praksis og samarbeid mellom 1. og 2.linjetjenesten
Inga Emilie Johnsen Ecura Bo og Habilitering
Jon A. Løkke Seksjon for voksenhabilitering, Sykehuset Østfold
 
Nøkkelord: ferdighetstrening, sosial forsterkning, stimuluskontroll, dimensjoner ved atferdsanalyse

Sammendrag:

Tjenestemottaker er en ung mann med autisme, moderat utviklingshemming og ADHD. Han har begrenset verbalt språk og en lang historikk med destruktiv atferd. Han har hatt et fall i toalettferdigheter, hvor han går på toalettet utenfor doskålen. Funksjonelle analyser indikerer er at atferden er multideterminert, med store variasjoner i baseline-data. For å reetablere toalettferdigheter, implementeres et ferdighetstrenings-tiltak basert på sosial forsterkning og stimuluskontroll. Tiltaket inneholder elementer som kan minne om NCR, men har som hovedmål å fremme ønsket atferd. Resultater viser klar reduksjon av uønsket atferd og økt forekomst av ønsket atferd. Kvantitative data presenteres grafisk, og caset diskuteres i lys av syv dimensjoner ved atferdsanalyse. Videre reflekterer vi rundt hvorvidt alle dimensjoner må være til stede for å drive effektiv atferdsanalytisk miljøbehandling
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
The Language of Science
Matt Normand University of the Pacific
 

Sammendrag:

Science is what scientists do. More specifically, it is what they say about the world they study and about how they study it. Science is a way of talking about the world that enables the listener to behave more effectively with respect to what is described. When we refer to "science," we are referring primarily to the verbal practices of scientists, which are shaped by a particular kind of verbal community that differs in important ways from the verbal communities of everyday life. Skinner’s analysis of verbal behavior has clear implications for scientific philosophy and practice, and, even more broadly, for a radical approach to epistemology. This talk will not necessarily introduce new ideas or analyses, but I will attempt to refine and expand Skinner’s analysis of scientific language, including the implications for how we know, what we can know, and what it means to know anything at all.
Fredag 13:00 - 13:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Atferdsendring og velferdsteknologi i hjemmetjenesten Uventede utfordringer i sam­handling
Paul Hardy Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Selvstendighet, Lett psykisk utviklingshemming, uønsket atferd, autismespektrumforstyrrelse, etikk, kommunikasjon og relasjonsbygging.

Sammendrag:

Presentasjonen belyse uventede utfordringer knyttet til endring i atferd og bruk av velferdsteknologi i hjemmetjenesten, spesielt for personer med lett psykisk utviklingshemming og autismespektrumforstyrrelse. Hvordan generalisering av atferd kan påvirke implementeringen av velferdsteknologi, og hvilke etiske utfordringer som kan oppstå. Gjennom en case presentasjon skal det illustreres viktigheten av relasjonsbygging og kjennskap til den enkelte bruker for å sikre en vellykket tilpasning av teknologiske løsninger. Videre vil vi diskutere hvordan realitetsorientering kan påvirkes ved bruk av videosamtaler, og hvordan dette kan påvirke både brukere og tjenesteytere. Presentasjonen vil også fremheve betydningen av god kommunikasjon og samarbeid mellom alle involverte parter for å møte disse utfordringene på en etisk og effektiv måte.
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Økt makt og tvang i omsorg for mennesker med psykisk utviklings­hemning En reell eller nominell økning
Frode Dragsten St. Olavs Hospital HF
 

Sammendrag:

Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning er bla. regulert i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) kapittel 9. Denne loven videreførte i 01.01.2012 Sosialtjenestelovens kapittel 4A som videre avløste bestemmelsene i kapittel 6A med tilhørende forskrift som hadde virket fra 01.01.1999. Statens helsetilsyn har ført årlig statistikk med vedtak om tvang og makt ovenfor personer med utviklingshemming siden loven ble gjeldende i 1999 og har avdekket en tydelig økning i antallet vedtak. Fra168 vedtak i 2010 til over 1600 vedtak i dag. Dette foredraget tar for seg et prosjekt som søker forklaringer på den nominelle økningen i lovhjemlet tvang og makt i Norge. Et utvalg av tjenesteytere er blitt intervjuet omkring den faktiske utviklingen av vedtak. Foredraget vil synliggjøre den reelle økningen og vise til mulige årsaksfaktorer.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Syningen)
Bruk av målrettet miljøarbeid og adferdsanalyse i veiledning med pårørende med barn med en diagnose
Tine Edstrøm Bjølgerud Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Nina Milenkovic Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Tone Johansen (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Marianne Roman (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Frida Sandbæk Solli (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
 
Nøkkelord: Pårørendestøtte, opplæring og veiledning, lov om kommunale helse og omsorgstjenester, adferdsanalyse, målrettetmiljøarbeid, endringsarbeid i hjemmet

Sammendrag:

Å ha omsorgen for et barn med en diagnose kan være krevende, og i noen tilfeller særlig tyngende. Foreldre til barn med ekstra hjelpebehov står i krevende situasjoner i hjemmet. Dette går ofte ut over nattesøvn, gir store bekymringer, isolasjon og kan føre til redusert nettverk. Mange tyr til uhensiktsmessige løsninger for å klare å håndtere hverdagen. I denne forelesningen ønsker vi å vise frem hvordan Råd- og veiledningstjenesten i Lillestrøm kommune tilbyr bistand til pårørende som befinner seg i slike situasjoner. Vi vil gjennomgå sentrale momenter som kartlegging og observasjon i hjemmet, utarbeiding av mål og strategier i samarbeid med foreldrene, og ikke minst bistand ved igangsetting og gjennomføring av aktuelle tiltak.
Lørdag 12:15 - 13:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Fra nattlig utagering til daglig trygghet En overgang fra hjem til bolig
T. Luraas
R. Moe
 
Nøkkelord: Utforende overgang, ekstinksjon av "psykotisk prat", differensiell forsterkning, protester mot krav/daglig gjøremål, skolefravær, målrettet miljøarbeid, kreativitet i opplegget, atferdsavtaler, egenutviklede visuelle hjelpemidler, tiltak som treffer, tilpasning fortløpende, funksjonelle vurderinger, samarbeid, ressurssterke foreldre, Lett grad av autviklingshemming, Autisme, stort misforhold mellom ønsker og ferdigheter, historie med trusler og vold mot familie

Sammendrag:

Denne kasuspresentasjonen tar for seg en utrygg autistisk tenåring med svært sammensatte utfordringer. Ved flytting i egen bolig ble det iverksatt miljøterapeutiske tiltak på en rekke områder, som deltakelse på skole, nattlig uro, og problemer knyttet til ernæring og personlig hygiene. Sentrale metoder har vært bl.a. atferdsavtaler og differensiell forsterkning. Vi vil presentere data som viser hvordan utfordringene over tid har blitt vesentlig dempet, men vil også drøfte mer kvalitative aspekter ved det miljøterapeutiske arbeidet som har blitt gjennomført, og som etter hvert har gjort det mulig å benytte mer komplekse tilnærminger som sosiale historier og motiverende intervju.
Lørdag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Effekten av mindfulness på delay discounting rate blant pasienter med rusmiddellidelser: En sammenligning av virtuell virkelighet vs. videobaserte intervensjoner. Effekt av VR-basert mindfulness på delay discounting rate
Elisabeth Klem OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Virtual reality, delay discounting, rus- og avhengighets lidelser, mindfulness

Sammendrag:

Denne studien undersøkte hvordan oppmerksomhetstrening (mindfulness) levert gjennom VR og video påvirket delay discounting hos personer i behandling for rus og avhengighets lidelser (SUD). Delay discounting refererer til en preferanse for små, umiddelbare belønninger fremfor større, utsatte belønninger, noe som ofte er knyttet til utfordringer i beslutningstaking hos denne gruppen. Studien involverte 11 pasienter i behandling for SUD, som deltok i fem økter med mindfulness-trening: tre med VR og to med video. Før og etter hver økt gjennomførte deltakerne en digital oppgave for å måle delay discounting, hvor resultatene ble uttrykt som k-verdier. Resultatene var lovende. Deltakerne rapporterte bedre fokus og engasjement under VR-øktene, noe som kan tilskrives VR-teknologiens immersive egenskaper. Studien understreker potensialet VR har for å styrke mindfulness-baserte intervensjoner og åpner for videre forskning på hvordan VR kan brukes i behandling av SUD
Fredag 13:45 - 15:30
Forelesning (Nystølsfjellet)
Skill Based Treatment En presentasjon og gjennomgang av funn og erfaringer de siste 10 årene
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering
Silje Owren Ødemark Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet, Lillehammer
 
Nøkkelord: Ferdighetsbasert Toleransetrening, Funksjonell kommunikasjonstrening, Utfordrende atferd

Sammendrag:

Skill Based Treatment ble først presentert av Hanley et al., (2014). Det har i ettertid fått stor internasjonal oppmerksomhet fra mange ulike forsknings og -praksismiljøer. Utgangspunktet for behandlingen er en praktisk funksjonell kartlegging som er en tilpasning av den velkjente funksjonelle kartleggingen som er beskrevet av Iwata et al., (1994). I den praktisk funksjonelle kartlegging av Hanley et al., (2014) anses det som viktigere få kontroll over atferdene, heller en å avdekke enkeltstående funksjoner og er det første leddet i Skill Based Treatment. Videre i tilnærmingen benyttes funksjonell kommunikasjonstrening, tynning av forsterkningsskjema og intermitterende forsterkning, samt vedlikehold og generaliseringsstrategier. I presentasjonen vil vi beskrive prosessen fra start til slutt, presentere funn fra studier de siste 10 årene, og beskrive våre egne erfaringer. Vi vil også snakke litt om nye måter å tenke på når det gjelder forebygging og behandling av utfordrende atferd.
Fredag 11:00 - 11:45
Forelesning (Syningen)
Bruk av Virtual Reality til stressmestring
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual Reality, atferd, stressmestring,

Sammendrag:

Virtual reality (VR) har vist seg som en lovende teknologi knyttet til stressmestring, både i kliniske og private sammenhenger. Dette foredraget utforsker hvordan VR kan brukes til å redusere stress/uro gjennom immersive opplevelser. Ved å utnytte VRs evne til å skape realistiske og kontrollerte miljøer, kan brukere av VR oppleve en følelse av å "komme bort" fra stressfylte situasjoner, selv i hektiske omgivelser. Foredraget vil presentere forskning som viser effekten av VR-baserte programmer, inkludert interaktive meditasjonsøvelser og eksponering for beroligende miljøer som skog, strand eller fjellandskap. Mulige implikasjoner for atferdsanalyse diskuteres, særlig hvordan teknologien kan brukes til å forme nye atferdsmønstre knyttet til stressmestring, samt fremme generalisering av ferdigheter til naturlige omgivelser.
Fredag 15:15 - 15:45
Forelesning (Storefjellhall 1)
Behandlingslinjer for utredning og behandling av atferd som utfordrer - hos personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser
Mari Østgaard
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, utredning, behandling, habilitering

Sammendrag:

Regional kompetansetjeneste for habilitering ved Oslo Universitetssykehus har sammen med brukerrepresentanter og fagpersoner fra habiliteringstjenestene for barn, unge og voksne i helseforetakene i Helse Sør-Øst utarbeidet behandlingslinjer som omhandler utredning og behandling av atferd som utfordrer. Behandlingslinjene er ment veiledende for fagpersoner i habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og skal blant annet bidra til god kvalitet. Behandlingslinjen beskriver områder og faktorer som bør vurderes og eventuelt utredes i forbindelse med atferd som utfordrer, samt aktuell behandling, inkludert flere prosedyrer fra anvendt atferdsanalyse. Behandlingslinjene er kunnskapsbaserte og anbefalinger baserer seg på forskningsbasert kunnskap fra litteratursøk gjort, innspill fra brukerrepresentanter og erfaringsbasert kunnskap fra fagpersoner i spesialisthelsetjenesten. Utredning og behandling vil oftest gjennomføres på personens arenaer og i nært samarbeid med pårørende og/eller kommunale/private samarbeidspartnere. Fordi kommunale/private tjenester og pårørende på ulikt vis være involvert i alle faser av pasientforløpet vil de kunne ha nytte av å være kjent med behandlingslinjene.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Trenger noen «lavaffektiv tilnærming», «positiv atferds­støtte» og «gentle teaching» når vi har atferds­analyse?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF, Habilitering Hadeland
 
Nøkkelord: Positiv atferdsstøtte, lavaffektiv tilnærming, atferdsanalyse

Sammendrag:

Atferdsanalyse begynte for alvor å bli anvendt på 1960- og 1970–tallet. Atferdsanalyse var den første seriøse tilnærmingen til miljøbehandling av problematferd, og kunne ikke lære av andres feil. Siden har det kommet flere andre tilnærminger som oppgir å ha atferdsanalyse som noe av sitt grunnlag. De har lært av atferdsanalyses større og mindre feil, og har kunnet velge det «beste» fra atferdsanalyse, og framstille seg som ukontroversielle og «plettfrie». Spørsmålet er om de overhodet er noe annet enn en del av atferdsanalyse.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Hva gikk Noam Chomskys (1959) kritikk av B. F. Skinners (1957) Verbal Behavior ut på, og var det grunnlag for den?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF, Habilitering Hadeland
 

Sammendrag:

Chomskys anmeldelse av Skinners Verbal Behavior fikk katastrofale følger for aksepten av en atferdsanalytisk forståelse av verbal atferd, eller språk, og for atferdsanalyse generelt. Veldig mange slukte anmeldelsen rått, og gjør det ennå, og den har langt på vei status som den endelige «tilbakevisningen» av Skinner og atferdsanalyse. De som mener at Chomsky tilbakeviste Skinner, kan imidlertid ha lest hverken anmeldelsen eller boken, i alle fall ikke godt. De kan heller ikke ha sett nøye på Chomskys alternativ til Skinners forståelse. Jeg går gjennom anmeldelsen, om det var grunnlag for den i det som Skinner skrev, hva som har skjedd siden, og status i dag.
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Systematisk review av Presisjonsopplæring Hvor står praksis og forskning i dag?
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Precision Teaching, presisjonsopplæring, overview, review

Sammendrag:

Denne studien er en systematisk gjennomgang av status til Presisjonsopplæring i lys av vitenskapelig rigiditet og effekt-størrelser i grunnleggende studier, oppsummert i fem relevante oversiktsartikler. Eksisterende og mulige hindringer for mer utbredt bruk belyses, og det gis anbefalinger for både praktiske utøvere og forskere i hvordan adressere slike hindringer.
Lørdag 13:15 - 15:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
"Målrettet miljøarbeid - en innføring" - Målrettet miljøarbeid i 2025. Presentasjon av vår nye bok som er ute på Fagbokforlaget.
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Universitetet i Innlandet
 
Nøkkelord: målrettet miljøarbeid, atferdsanalyse, lærebok, innføring

Sammendrag:

Denne boka er på sett og vis en versjon 2.0 av Horne & Øyens klassikere fra 1991 og seinere. Dette er den første boka vår i denne serien, og det kommer en til neste år. Vi retter med dette en stor takk og mye kudos til Hans og Bjarne for deres innsats for faget gjennom flere tiår. Vi presenterer noe av innholdet i boka, og gjør rede for noen av forholdene vi mener er viktig for målrettet miljøarbeid anno 2025.
Lørdag 13:45 - 14:30
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Vi tørs og vi tør En suksessfortelling om å dra på reise med en elev på utveksling
Morten Halland Dahl Skjetlein vgs., avdeling for særskilt tilrettelagt opplæring.
Ida Charlotte Barsch (krediteres) Skjetlein vgs. avdeling for særskilt tilrettelagt opplæring
 
Nøkkelord: atferdsavtale, tegnøkonomi, forsterkersystem, elevmobilitet, Erasmus+, spesialpedagogikk, videregående skole

Sammendrag:

I dette fremlegget deler vi erfaringer om å reise på utveksling med en elev med sammensatte og gjennomgripende utfordringer som mottar særskilt tilrettelagt opplæring i videregående skole. For å sikre gode rammer, og for forebygge utfordrende atferd, satte vi i gang flere atferdsanalytiske tiltak. Atferdsavtaler og dagsplan ble benyttet for å gi eleven klare rammer og en trygg struktur. Tegnøkonomi ble benyttet for å motivere eleven til deltakelse og samarbeid. Gjennom tidligere erfaringer hadde vi erfaring med at slike tiltak kan begrense og til dels eliminere tilfeller med uhensiktsmessig og utfordrende atferd. Målet med turen var å gi eleven erfaringer og opplevelser med å reise til en skole i et annet land, og til å gi mulighet for mestring og økt selvfølelse og selvstendighet. I tillegg fikk eleven mange muligheter til å øve på kommunikasjonsferdigheter på flere språk, både muntlig og ved bruk av kommunikasjonshjelpemiddel. Vi vil også presentere våre erfaringer med å reise på utveksling gjennom Erasmus+.
Lørdag 13:15 - 14:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Vær så snill og hold meg! DRA uten ekstinksjon for å redusere utfordrende atferd og tilrettelegge for emosjonsregulering hos en mann med utviklings­hemming
Ole Johann Rødvik Kilskar Lillehammer Kommune
 
Nøkkelord: utfordrende atferd, tvang, kroppskontakt, differensiell forsterkning, alternativ atferd, utviklingshemming, autisme, emosjonsregulering, atferdsanalyse

Sammendrag:

Erfaringer fra praksis tyder på at skadeavvergende holdetiltak kan virke forsterkende på utfordrende atferd hos enkelte personer med store kognitive funksjonsnedsettelser. Dette kan ha sammenheng med at denne gruppen har utfordringer med emosjonsregulering, og mangler adaptive strategier for å regulere seg selv. Det å bli holdt kan for disse menneskene være den mest effektive måten å oppnå en slik regulering. Målpersonen for casen (TM) er en voksen person med alvorlig utviklingshemming, autisme og ADHD, samt trolig traumer fra belastning i oppveksten. TM er nonverbal og fysisk velfungerende. TM har en lang historikk med voldelig atferd mot seg selv og andre. TM bor i en kommunal omsorgsbolig. Funksjonelle analyser viser at TM oppsøker å bli holdt gjennom å gå til angrep på personalet. Dette tyder på at angrep er under negativ forsterkningskontroll, ved at holding hjelper TM med å regulere seg når h*n er urolig. TM oppsøker også holding ved å hekte armen sin i armen til personalet. Dette medfører betydelig lavere skaderisiko for målpersonen og personalet enn ved angrep. Tiltaket i casen gikk ut på å gå inn i holdetiltak hver gang TM fremviste atferden “hekte arm”, på samme måte som ved angrep. Basert på hypotesen om at atferdene har lik funksjon, ville dette kunne redusere angrep mot personale ved å gi TM en alternativ strategi for å oppnå samme forsterker. Tiltaket kan dermed beskrives som DRA uten ekstinksjon. Etter at tiltaket ble innført, ble det registrert en betydelig reduksjon i forekomst av angrep på personalet, samt en betydelig reduksjon i tvangsbruk. Tiltaket er regulert gjennom kapittel 9-vedtaket til målpersonen. Innlegget vil presentere effekten av tiltaket, diskutere studiens styrker og svakheter, og de etiske sidene ved et slikt tiltak. Dataene i studien er basert på registreringer gjort i hverdagen av personalet som jobber med TM. Dataene er basert på frekvensregistrering av målatferder, og frekvens- og varighetsregistrering av tvangstiltak. Studien har et AB-design.
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Differensiell forsterkning av høy responsrate for å bedre et spiseproblem
Petur Ingi Petursson Oslo Universitetssykehus, Avdeling for Nevrohablitering, EMB
 
Nøkkelord: Anvendt atferdsanalyse, spiseproblemer, differensiell forsterkning av høy rate

Sammendrag:

Det finnes lite kunnskap om evidensbasert behandling mot spiseproblemer hos voksne personer innen voksenhabilitering. Her presenteres en kasus av en ung mann som hadde utfordringer med matinntak grunnet treg spising (lav responsrate). Differensiell forsterkning av høy rate (DRH) ble benyttet for å øke spiserate, først i klinikk og senere utvidet til mannens hjem. Under DRH var positiv forsterkning kontingent på gradvis senkede tidskriterier. Hele prosessen var datastyrt og egnet seg for et kriterieendrings-design med generaliserings-probes. Resultatene viste en nesten firedoblet responsrate og en over halvert spisetid sammenliknet med baseline, som generaliserte til familiemiddager hjemme. Sosial validitet ble vurdert under siste oppfølging med tre tilpassede spørsmål: Mannen vurderte behandlingen som akseptabel, nyttig og å ha gitt gode resultater for han selv.
Torsdag 16:00 - 18:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Trygghet og sikkerhet i Stendi (TSS) Et strukturert opplæringsprogram utviklet for å ivareta både tjeneste­mottakere og ansatte i møte med utfordrende atferd
Lars-Erik Eriksen Stendi AS
Bjørn Petter Hanssen (krediteres) Stendi AS
Thomas Hansen Stendi AS
Stein Modig Andersen (krediteres) Stendi AS
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, forebygging, trygge rammer, sikkerhet, verdighet, helhetlig tilnærming

Sammendrag:

Foredraget presenterer Trygghet og sikkerhet i Stendi (TSS), et strukturert opplæringsprogram som er utviklet for å ivareta både tjenestemottakere og ansatte i møte med utfordrende atferd. Programmet bygger på mer enn tre tiår med praktisk erfaring innen helse- og omsorgssektoren og kombinerer denne erfaringen med forskningsbaserte metoder. Målet med TSS er å skape trygge rammer, fremme sikkerhet og ivareta verdigheten til alle parter gjennom en helhetlig tilnærming. TSS er bygget rundt tre hovedkomponenter:
  1. Forebygging: En hverdag preget av forutsigbarhet og trygghet. Systematisk sårbarhets- og risikovurdering for å legge til rette for tidlig intervensjon ved tilløp til risiko for utfordrende atferd.
  2. De-eskalering: Kommunikasjon, relasjonsbygging og bruk av lavaffektive metoder for å minimere konfliktnivået.
  3. Akuttberedskap: Praktisk opplæring i etisk og trygg håndtering av fysisk aggresjon.
TSS er organisert som et nasjonalt program med lokal tilpasning, noe som muliggjør implementering i ulike kontekster og avdelinger. Programmet gir ansatte nødvendige verktøy for å møte utfordringer i omsorgsarbeid og bidrar til økt trygghet og forutsigbarhet i tjenestene. Foredraget vil gi innsikt i TSS, inkludert dets teoretiske fundament, praktiske anvendelse og ambisjonen om å bidra til utviklingen av fremtidens omsorgspraksis. Det retter seg mot fagpersoner som ønsker å vite mer om evidensbaserte strategier for å håndtere kompleks atferd på en forberedt og profesjonell måte.
Fredag 09:00 - 09:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Tidlig intervensjon med barn med autisme Case studie
Nina Milenkovic Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Autisme, Tidlig intervensjon, Early Start Denver Model, Theory of mind, Mentalisering, Veiledning i hjemme, Case studie, Utvikling av språk, Samspill, Uønsket atferd, Familie veiledning

Sammendrag:

De første symptomene på autismespekterforstyrrelser kan observeres tidlig i barnets utvikling, derfor er det nødvendig å undersøke hvordan tidlig intervensjon hos barn med autismespekterforstyrrelser kan påvirke et positivt utfall i barnets utvikling. Tidlig intervensjon innebærer tiltak iverksatt i de første årene av et barns liv og har som mål å stimulere sansemotorisk, emosjonell, sosial og intellektuell utvikling. Hensikten med denne casestudien var å undersøke om bruk av Early Start Denver Model (ESDM) ville resultere i utvikling av verbale, nonverbale og motoriske ferdigheter samt "teori om sinnet" (theory of mind) hos to gutter med autisme i løpet av tjuefem behandlinger (fem ukers periode). Forskningen inkluderte innledende testing av barn og deres evner sammen med intervju med foreldre. Deretter planlegging og gjennomføring av behandling med aktiv deltakelse fra foreldre. Resultatene av studien visste betydelig fremgang i både guttenes verbale evner, samt fremgang i motoriske ferdigheter, sosialisering og lek, mens utviklingen av teori om sinnet ikke ble bekreftet i noen av tilfellene. Early Start Denver Model er en atferdsterapi for barn med autisme mellom 12-48 måneder. ESDM er basert på metodene for anvendt atferdsanalyse. Fokuset er på å bygge positive relasjoner. Terapien skjer under naturlig lek og hverdagsaktiviteter for å oppmuntre til samhandling og kommunikasjon. ESDM-terapi kan brukes i mange omgivelser, inkludert hjemme, på en klinikk eller på skolen. Terapi gis både i gruppesammenheng og en-til-en. Foreldremedvirkning er en sentral del av ESDM-programmet. Terapeuter bør forklare og vise praktiske strategiene de bruker, slik at familier kan praktisere hjemme. Målet med forelesningen er å presentere hvordan vi kan bruke tidlige intervensjoner i hjemme ved å inkludere foreldrene og hvordan det ser ut i praksis. Forskningen ble utført i Serbia som en del av det avsluttende arbeidet med masteroppgaven min.
Lørdag 11:45 - 13:30
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Regelstyringsbegrepets forklaringskraft i atferds­analysen Egenreglers rolle i det operante paradigmet – «no special mindstuff».
Karin Kobber Nilssen Oslomet - Storbyuniversitetet
Gunnar Ree OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Regelstyring er en mulig variant av stimuluskontroll. En atferdsanalytisk fortolkning av problemløsing/kognisjon og følelser lar oss analysere kompleks menneskelig atferd i kontingenser med fire eller flere termer. Fortolkningene gjøres i tråd med veletablerte atferdsprinsipper. Innholdet i begrepet regelstyring i atferdsanalysen blir gjennomgått, før vi snakker om hvilken rolle egenregler kan ha i en funksjonell analyse av atferd. Variasjon i atferdsrepertoiret gir tilgang til varierte forsterkningsbetingelser. Selvsnakk og egenregler, inkludert beskrivelser av kroppslige tilstander, kan være mer eller mindre hensiktsmessige, og under noen betingelser blir de maladaptive. Hvordan vi snakker til oss selv om situasjonene vi står i har betydning for hva vi ellers gjør. Vi anvender det atferdsanalytiske begrepsapparatet i fortolkning av private hendelser. Forståelsen av regelstyringsfenomenet gjør en slik fortolkning mulig, og det er ikke behov for nye begrep for å gjøre analysen.
Lørdag 10:00 - 11:45
Forelesning (Syningen)
Utvikling og implementering av modell for bruk av samarbeidsplaner mellom kommune og spesialist­helsetjeneste som bidrar til helhetlig pasientforløp for storforbrukere av helsetjenester. Helhetlig pasientforløp for personer med gjentagende alvorlig selvskading og selvmordskommunikasjon.
Birthe Lundestad Høier Fredrikstad kommune
 

Sammendrag:

Gjentagende alvorlig selvskading, der pasienten setter seg selv i livstruende situasjoner og som fører til hyppig innleggelse i sykehus er noe som utfordrer helsetjenestene. I dag foreligger det ikke en god nok samhandling eller informasjonsflyt mellom de ulike tjenestene, og det resulterer i et akuttløp med stor variasjon i samhandling med pasient, og helsehjelpen som man ender med å gi varierer fra gang til gang. Stor variasjon i form av ulik respons og praksis blant helsepersonell er kjent faktor for opprettholdelse og forverring av atferdsutfordringer som alvorlig selvskading. Presentasjonen viser både systemovergripende prosedyre og prosedyre for daglig oppfølging som er basert på funksjonelle analyser (og differensiell forsterkning), og effekten dette har hatt.
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Misforståelser om Atferds­analyse Det er dårlig gjort å manipulere folk - folk må få være som de er!
Per Holth Skinnerklubben
Elise Holth Bydel Bjerke
 
Nøkkelord: Determinisme, mentalisme, behandling

Sammendrag:

I boka "About Behaviorism" argumenterte Skinner mot 20 vanlige misforståelser om atferdsanalyse. I dag, 50 år senere, går de samme misforståelsene igjen. Foreleserne diskuterer noen av disse misforståelsene, samt noen nye.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Benyttelse av Metakontigenser & Kompleksitetsteori som konseptuelle rammeverk for å studere komplekse sam­handlingsprosesser ved en instanse. Til å forstå seg på implementering av tredjegenerasjonsintervensjoner i personalgrupper
Markus Charles Sætereng
 
Nøkkelord: Metakontigenser, Kompleksitetsteori, Konseptuelle Rammeverk, Traumefokusert Kognitiv Atferdsterapi (TF-CBT) VS Brief Relaxation, Education & Trauma Healing (BREATH)

Sammendrag:

Denne forelesningen er relevant for å kunne se på og gjennomføre meningsbærende endringer knyttet problemstillinger i en personalgruppe. Samtidig er det en mulighet for å kunne forstå seg på de komplekse prosessene og samhandlingene i en personalgruppe i lys av ledergruppe, personalgruppe og brukergruppe. Først vil man begynne med en presentasjon av metakontigenser. Skillet mellom gruppens sammenlåste atferdsbetingelser og aggregat-produktet vil bli tydeliggjort. Videre vil kulturelle konsekvenser påvirke metakontingensen sitt valg av strategier. Videre vil terminologi fra kompleksitetsteori bli benyttet for å se på hvordan disse konseptuelle rammeverkene krysser vei, og kan kombineres for å studere komplekse kulturelle fenomener. Til slutt vil to eksempler om problemstillinger i en personalgruppe bli sett på i lyset av metakontigenser. Hvordan man kan bryte opp gamle vaner, & erstatte de med nye. Deretter vil traume-fokusert kognitiv atferdsterapi, bli sammenlignet med Brief Relaxation, Education & Trauma Healing i lys av disse konseptuelle rammeverkene i behandlingen av traume-relaterte problemstillinger.
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hvordan etablere problemløsning hos mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser
Pedram Sadeghi VID vitenskapelig Høgskole
Jon-Are Masternes
 
Nøkkelord: kompleks menneskelig atferd, problemløsning, eksekutive funksjoner, nevroutviklingsforstyrrelser, selvregulering, sosiale ferdigheter, selvendring

Sammendrag:

Personer med nevroutviklingsforstyrrelser kan oppleve jobblivet som utfordrende og de kan bli stilt overfor annerledes problemstillinger enn typiske arbeidstakere. Dette er forhold som både arbeidsgivere og arbeidstakere må forholde seg til. Med tilrettelegging av arbeidsforhold og etablering av problemløsningsatferd, med hovedfokus på eksekutive funksjoner, selvendring, selvregulering og sosiale ferdigheter, kan en sikre en god jobbhverdag, inkludering og deltakelse i arbeidslivet, og dermed økt livskvalitet. Problemløsing i komplekse situasjoner krever en rekke strategier og et rikt atferdsrepertoar. Veiledning til selvutvikling og håndtering av stadig skiftende omstendigheter, og kommunikasjon muliggjør at problemløsing hos denne gruppe mennesker, vil være særs viktig. Deres bidrag kan være til stor ressurs for både arbeidsplasser og samfunnet som sådan. Det vil bli beskrevet og diskutert hvordan slik problemløsning kan bli etablert og opprettholdt.
Lørdag 12:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Replikasjonskrisen i psykologi og dens betydning for atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Det har vært en stor utfordring for psykologi at mange psykologiske studier viser seg vanskelige eller umulige å reprodusere når de blir testet på nytt. Det at studier ikke har latt seg reprodusere har ført til betegnelsen replikasjonskrisen i psykologi. Denne krisen har vært spesielt framtredende siden rundt 2010. Dette har ført til en omfattende debatt og introspeksjon i feltet, da replikasjon er en grunnleggende forutsetning for å bekrefte funn og bygge pålitelig kunnskap. Ulike mulige forklaringer som publikasjonsskjevhet, på denne krisen vil bli diskutert og mulig tiltak, som preregistrering, vil bli omtalt. Det er åpenbare forskningsetiske utfordringer med preregistrering som vil bli diskutert.
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Har det klikka for læreren? TAGteach i skolen.
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole
 

Sammendrag:

TAG står for ”Teaching with Acoustical Guidance”. Denne fremgangsmåten går ut på at eleven får en presis og distinkt tilbakemelding på riktig atferd. Tilbakemelding gis i form av et klikk, hvilket i noen tilfeller kan være mer hensiktsmessig enn et tradisjonelt, og av og til irriterende «Bra!» fra treneren. Foredraget vil gjennomgå noen studier på området, og ikke minst hvordan TAGteach kan gjennomføres i praksis overfor enkelte elever og barnehagebarn.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Rasmis Flashcardsgenerator Hvordan lage SAFMEDS på 1, 2, 3.
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Rasmi Krippendorf har laget et fritt tilgjengelig program som genererer flashcards (SAFMEDS). Programmet og bruksområder vil bli gjennomgått.
Fredag 14:00 - 14:45
Forelesning (Syningen)
Diagnoser er overflødige
Arild Walter Gladmann Karlsen Skinnerklubben
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Diagnoser innen psykiatrien er etterligninger av somatiske diagnoser. Forskjellen er at somatiske diagnoser henviser til sykdommer som kan observeres, mens psykiatriske diagnoser tar utgangspunkt i personens handlinger som deretter tolkes som symptomer på "psykisk lidelse". De psykiatriske diagnosene åpner ikke opp for å legge vekt på opplæring eller endring av kontingenser. Innenfra-perspektivet peker heller på behandling ved bruk av piller og samtaleterapi. Foredraget tar for seg hvordan psykiatriske merkelapper kan stå i veien for å finne effektive tiltak.
Torsdag 16:00 - 16:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Reduksjon av selvskadingsproblematikk etter endring av miljøbetingelser i bolig.
Cecilie Thingnes Omsorgspartner AS
Ellen Crook Kapellveien habiliteringssenter
Yohanna Abraham Omsorgspartner AS
Aina Holmén Pårørende
 

Sammendrag:

Caset handler om en gutt på 12 år som liker å spille fotball, tulle, høre på musikk og se på barnetv. Han har siden han var to år hatt alvorlig selvskadingsproblematikk, store utfordringer med alle overganger, og har i liten grad kunnet delta på meningsfulle aktiviteter. Han har i tillegg hatt store ernæringsutfordringer de siste årene. Flyttet til ny barnebolig april 2024. Det ble gjennomført funksjonelle analyser, og iverksatt ulike tiltak som differensiell forsterkning og opplæring i alternative måter å kommunisere og få oppmerksomhet på. Det ble også gjort endring i miljøbetingelser blant annet knytte til ernæring. Dette har medvirket til reduksjon av selvskadingsproblematikken, og skapt en ny hverdag for gutten. Tett samarbeid med foreldrene, skolen og habiliteringstjenesten har vært viktig i dette arbeidet. I dag er han mye mer sammen med familien og deltar på sosiale sammenkomster, aktiviteter og har fått en mer innholdsrik hverdag.
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Insights from the Experimental Analysis of Bumblebees’ Behavior
Kalliu Carvalho Couto OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Bumblebees’ foraging behavior provides a useful model for studying basic principles of behavior, in which response classes (e.g., navigation among patches, discrimination of flowers, and visit allocation) are shaped and maintained access to nectar or pollen. This presentation explores the strategies and insights from our lab as we implement methods from the experimental analysis of behavior to investigate these phenomena. The species-specific peculiarities and their implications for our current understanding of basic learning principles, as well as interdisciplinary applications, are discussed.
Lørdag 12:00 - 12:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Veiledning som del av tilrettelegging i arbeidslivet for mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser
Jon-Are Masternes
Pedram Sadeghi NAFO
 
Nøkkelord: sosiale stimuli, stimuluskontroll, tilrettelegging, problemløsning, nevroutviklingsforstyrrelser, oppmerksomhet

Sammendrag:

Tilrettelegging er et tiltak som kan være viktig for å redusere utenforskap og marginalisering. Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser opplever problemer i hverdagen knyttet til svikt i oppmerksomhet til komplekse sosiale stimuli, og rigiditet knyttet til de samme stimuliene. Sammensatte sosiale stimuli forekommer rundt oss så ofte og hurtig at problemer med oppmerksomhet til disse vil kunne gi store utslag mtp inkludering, mestring og livskvalitet, på en arbeidsplass uten en plan for tilrettelegging. En slik svikt i oppmerksomhet kan ses i sammenheng med både rigiditet og problemer med sosial interaksjon. Noen måter å tilrettelegge på kan være å øve på å sette ord på egne opplevelser og hva som kan være mulige funksjoner av egen og andres atferd, debriefing, planlegging, øvelser for fleksibilitet og etablering av stimuluskontroll knyttet til sosiale interaksjoner.