home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 16:00 - 18:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Innføring i atferds­analyse
Guro Granerud
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Høgskolen i Innlandet
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Hanna Steinunn Steingrimsdottir OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Innføring i atferdsanalyse er NAFO-seminarets eget «vorspiel». I et hyggelig lag med flere fremtredende atferdsanalytikere som gjester, tas du gjennom de mest sentrale og grunnleggende begrepene i atferdsanalyse. I tre intensive timer får du en innføring i begreper, kobling til praktiske eksempler og utdypende beskrivelser.

Kurslederne har alle lang fartstid fra praksis og undervisning.
Torsdag 16:00 - 18:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Skinners bok Science and Human Behavior fra 1953 En gullgruve som foregrep kognitiv atferdsterapi, men som ble lite utnyttet
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Boken ble skrevet som en innføring i atferdsanalyse, og brukes ennå. Den går gjennom grunnleggende sider ved atferd, men også kompleks atferd, som private hendelser og betydningen av huden som grense, selvkontroll, tenkning, problemløsning, emosjoner, religion og mentalistiske begreper, og en analyse av Freuds begreper og forståelse av psykiske forstyrrelser. Mye av det inngår i det som i dag kalles kognitiv psykologi, og i for eksempel kognitiv atferdsterapi. Når man leser boken i dag, er det merkelig at det drøyde til 1980–tallet før atferdsanalytikere virkelig begynte å utvikle samtalebehandling. Det kunne ha skjedd 30 år før, og gitt atferdsanalyse en større plass i psykologien. Forelesningen går gjennom de delene av boken som kunne hatt noe å si i så måte.
Fredag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Vanlige misforståelser om forsterkning
Elise Holth Helse og mestring, Oslo kommune
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: forsterkning, belønning, lokkemidler, indre motivasjon, miljøets rolle

Sammendrag:

Noen vanlige påstander om atferdsanalytiske opplegg går ut på at forsterkning ikke virker, forsterkning kan fungere som straff, eller at kunstig forsterkning ødelegger effekten av indre motivasjon. Påstander av denne typen henger ofte sammen med (1) manglende opplæring i skillet mellom forsterkning og belønning, avledning, lokking og truing, (2) manglende opplæring i differensiering av tiltak for endring av respondent og operant atferd og (3) en manglende generell opplæring i hvilket omfang miljøbetingelser produserer atferd.
Fredag 09:00 - 10:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Hvorfor er perspektivet om mot-kontroll avgjørende når man former tjenestetilbud til brukere med historikk på å gi motstand til hjelp?
Marita Sommerbakk HAVA Omsorg AS
Mats Røst Lundgren HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: Kontroll og mot-kontroll, sensitivitet, personalatferd, utfordrende atferd, samhandlingssystem

Sammendrag:

Hensikten med bidraget er å vise hvordan vi har arbeidet systematisk med å forme tjenestetilbudet til en tjenestemottaker som har vist massiv motstand mot å motta hjelp. Skinner (1953) påpekte at personer som blir utsatt for aversiv (sosial) kontroll ofte vil reagere med responser som tidligere har blitt negativt forsterket ved opphør av krav eller annen aversiv stimulering. Ved hjelp av casen, en mann i tyveårene med diagnosene psykisk utviklingshemming og barneautisme, vil vi vise hvordan mot-kontrollen har sett ut og hvordan vi ved hjelp av systemer og prinsipielle føringer la grunnlaget for at mot-kontrollen ikke kom i veien for det kliniske arbeidet. Vi har analysert data og utført funksjonelle analyser i forbindelse med utarbeidelse av systemene og de førende prinsippene for miljøarbeidet. Vi har utført differensiell forsterkning av alternativ atferd og vi har satt uønsket atferd under ekstinksjon. Samtidig har vi utført hyppig opplæring og veiledning av personalet for å styre den sosiale kontrollen som skjer i miljøarbeidet. Data som legges frem omhandler systemer, valg og aktiviteter, helse, døgnrytme, og data rundt tilfeller av utfordrende atferd.
Fredag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hvordan selvstendiggjøre to deltakere i å ta buss til å fra jobb.
Rachael Anne Furuheim Lillestrøm Kommune
Elisabeth Bjelke Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Selvstendighet, shaping, særtrening, CRPD

Sammendrag:

På arbeids- og aktivitetssenteret jobber vi blant annet med å øke selvstendighet hos våre deltakere. Det er et viktig prinsipper for oss å ha troen på at deltakerne klarer ulike oppgaver, og at vi sammen med dem ser de mulighetene vedkommende har. For mange inkluderer det transport med buss til dagtilbudet.

I denne presentasjonen vil vi presentere to deltakere som hadde utfordringer med å ta buss alene, og hvordan vi har arbeidet med shaping for å gradvis øke selvstendighet på bussturen.
Fredag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 3)
Implikasjoner av maladaptive strategier i arbeidslivet for mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser
Jon-Are Masternes
Pedram Sadeghi
 
Nøkkelord: Maskering, relasjonelle forståelsesmåter, nevroutviklingsforstyrrelser, tilrettelegging, sosiale ferdigheter

Sammendrag:

Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser opplever problemer i hverdagen knyttet til annerledeshet eller svikt i eksekutive funksjoner, og som resultat av samfunnsskapte barrierer. Tilrettelegging kan være med på å redusere alvorlige kortsiktige og langsiktige konsekvenser som kan resultere i utenforskap og marginalisering. Dette på grunn av mangelfull mestring av forventninger fra omgivelsene.

Konsekvenser kan inkludere utbrenthet, depresjon, angst, problemer med følelsesregulering, selvskading og problemer knyttet til kommunikasjon. Følelser av uforutsigbarhet, misforståelser, økt konfliktnivå, nedsatt evne til samarbeid, økt rigiditet og intens monitorering av andres sosiale atferd er noe av det som kan oppstå i møte med en arbeidshverdag uten en konkret plan for tilrettelegging.

Noen måter å tilrettelegge på kan være å øve på perspektivtakning, enkle analysemodeller, kritisk tenkning, debriefing og visuell støtte som deler opp større mål til mindre enheter m.m. Med slik tilrettelegging vil en støtte og ivareta mennesker i å kunne være seg selv og respektere mangfold.
Fredag 09:30 - 10:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Hvordan tilrettelegge for personer med nevroutviklingsforstyrrelser med vekt på selvregulering og eksekutive funksjoner
Pedram Sadeghi
Jon-Are Masternes
 
Nøkkelord: kompleks menneskelig atferd, nevroutviklingsforstyrrelser, eksekutive funksjoner, selvregulering, sosiale ferdigheter.

Sammendrag:

Kompleks menneskelig atferd innebærer responsklasser som er av sammensatt natur, både med tanke på hvilken atferd som den innebefatter og konsekvenser som blir produsert. Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser er medlemmer av en uensartet gruppe som kan oppleve dynamiske strukturer som utfordrende. Dette fordi at mestring av slike situasjoner krever komplekse atferdsreportar. Ved god og tilpasset tilrettelegging kan en redusere gapet mellom individets forutsetninger, og forventningene som omgivelsene krever.

Eksempler på slik tilrettelegging kan være organisering av arbeidsbetingelser ved å etablere stimuluskontroll, veiledning til selvutvikling, kommunikasjon og problemløsning. Potensiell maladpativ atferd som kan forekomme er uhensiktsmessig/upassende selvregulering, som er uheldig både for personen selv, men også mennesker rundt. Et eksempel på dette kan være maskering, hvor personen fremviser atferd som har som hensikt å kamuflere et naturlig utrykk for egen tilstedeværelse, på en måte som en oppfatter at det sosiale samfunnet rundt finner akseptabelt. Slike atferdsformer blir deretter et hinder for å kunne etablere mer hensiktsmessig atferd som kan gjøre personen ytterligere autonom, som for eksempel sosiale ferdigheter. Dette fordi atferden som blir fremvist oppfattes som adekvat med tanke på topografi, men ikke funksjon. Etablering av mer hensiktsmessig selvregulering og forbedring av eksekutive funksjoner kan bidra til økt mestring av komplekse hverdagslige situasjoner. Dette kan igjen hindre utenforskap og andre negative utfall.
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Kategorifeil i massemedia Om hvordan atferds­analyse kan være til hjelp
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
Elise Holth Helse og mestring, Oslo kommune
 
Nøkkelord: oppsummerende merkelapper, kategorifeil, media, mentalisme, utbredelse av atferdsanalyse

Sammendrag:

Aviser, internett og TV er fylt av impotente forklaringer på ulike typer atferd og atferdsproblemer. Ifølge statsministeren kan mørke holdninger føre til vold, ifølge en TV-reporter kan metthet av krigsdekning føre til manglende fokus på det som er viktig, ifølge en ADHD-pasient var det en lettelse å få diagnosen som forklaring på problemene og ifølge en NRK-reporter er det slik at fedme sitter i hodet. Den utbredte beskrivelsen av psykiske eller mentale fenomener og deres rolle som årsaker til atferd har alvorlige praktiske konsekvenser ved at fokus ledes vekk fra problematisk atferd og de forhold i miljøet som kan og må endres for å oppnå atferdsendring. Hvordan oppstår slike forklaringer, hva opprettholder dem, hva er nyttige alternative forklaringsmåter, og hva kan gjøres for å øke forekomsten av disse?
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Hva er unikt med autisme, bør det behandles, og hvordan?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Autisme er et bredt spekter av væremåter som har til felles at de er «kvalitative avvik». At det er en psykiatrisk diagnose, betyr at funksjon er nedsatt, og at det innebærer ubehag. Hovedformålet med diagnoser, er at de skal lede til behandling. Behandling av autisme har imidlertid blitt kontroversielt, særlig etter at «nevroaktivister» har tatt til orde for at autisme ikke skal behandles, i alle fall ikke med atferdsanalyse, som gjerne kalles «konverteringsterapi». Forelesningen tar for seg hva autisme er, hvilke behov for behandling det kan medføre, og hvordan det kan skje «til alles tilfredshet».
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Kan fokus på alternativ supplerende kommunika­sjon bidra til økt aktivitetsnivå og reduksjon av atferd som utfordrer? En case­presentasjon om videreutvikling av kommunikasjonsferdigheter og utvikling av et godt språkmiljø.
Martha Garsjø Holmenkollen dagsenter og boliger
Sofie Nørsteng Holmenkollen dagsenter og boliger avdeling Øvreseter
 
Nøkkelord: tegn til tale, dagsplan med pictogrammer, partnerfortolket kommunikasjon, personens egne begrensninger

Sammendrag:

Vi vil i forelesingen presentere et tilpasset arbeid basert på mål personens forutsetninger og interesser. Målpersonen er en ung, sosial og aktiv mann med diagnosen alvorlig utviklingshemming, samt tilleggsdiagnosene atypisk autisme, hyperkinetisk forstyrrelse og epilepsi med GTK anfall. Vi har hatt hatt fokus på kommunikasjon, aktivitet og forebygging av selvskadende - og matsøkende atferd. Vi vil presentere vårt arbeid ASK, økning av aktivitetsnivå, tegn til tale, bilder/pictogrammer og tegnøkonomi. Som en del av videreutviklingen av ASK er det utarbeidet en faseplan som har som målsetting å forsterke hensiktsmessig atferd.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Forhåndssjekkliste for anvendt atferds­analyse og miljøterapi
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: Sjekkliste, forhåndssjekkliste, sosiokulturellestrukturelle betingelser, selvivaretakelse

Sammendrag:

Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering» av Løkke og Salthe (2012) dekker viktige punkter i anvendt atferdsanalyse. Sjekklista, som først ble publisert i NTA, har 10 hovedpunkter. Vi har nøyd oss med fem punkter i denne Forhåndssjekklista. Forhåndssjekklista inkluderer punkter for å løfte blikket opp fra det diagnostiske og over på individet og det unike ved individets læringshistorie, samtidig som man husker på å rette et nysgjerrig blikk på individets helse. Deretter sveiper man over individets omgivelser og skaper oversikt over økosystemet individet lever i. Til sist foretas en kritisk vurdering av egen og eventuelle kollegers erfaringsbaserte kunnskap. Vi introduserer en ny begrepssammensetning: De sosiokulturellestrukturelle betingelsene, som innebærer å ta med i betraktningene de forhold, motivasjonelle hendelser, settinghendelser, betingelser eller rammer som finnes i personens økosystem.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Atferdsendring i virtual reality - en gameChanger? Erfaringer fra en mulighetsstudie på VR-behandling i en norsk psykosepopulasjon.
Andreas Seierstad
 
Nøkkelord: Virtual Reality, Schizofreni, Angst, Unngåelse, Behandling

Sammendrag:

Schizofrenispektrumlidelser rammer nærmere en prosent av befolkningen. Mennesker med schizofreni lider ofte under nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrekning, som til dels kan forklares av angstrelatert unngåelsesatferd (AU). AU er tilstede i like stor grad i schizofreni og agorafobipopulasjoner og høy grad av AU forbindes med høy grad av paranoide vrangforestillinger, depresjon, håpløshet og lavere grad av livskvalitet deltakelse i meningsfull aktivitet. Reduksjon av AU kan derfor spille en nøkkelrolle i bedring av objektive og subjektive utfall for gruppen.

VR applikasjonen gameChange (GC), utviklet av University of Oxford, spiller på sentrale prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og inhibitorisk læringsteori. Brukere gis anledning til å eksperimentere med egne atferdsmønstre i ulike hverdagssituasjoner som å ta buss, handle, gå til fastlegen m.m. GC er validert i en større randomisert kontrollert studie i England.

Vi deler foreløpige funn og erfaringer fra en blandet metode mulighetsstudie hvor GC har blitt anvendt i en norsk psykosepopulasjon.
Fredag 11:00 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Sosial validitet – Fra usystematisk til mer systematisk
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo kommune, Velferdsetaten
Lise Snevoll Sørensen Oslo Kommune, Velferdsetaten
Lasse Sebastian Wethal Oslo kommune, Velferdsetaten
Anja Wigre-Rohde Oslo kommune, Velferdsetaten
 

Sammendrag:

Vi vil presentere hvordan vi har jobbet med sosial validitet i Habiliteringsseksjonen i Velferdsetaten i Oslo kommune. Måling av sosial validitet på atferdsanalytiske tiltak er noe som ikke blir godt nok ivaretatt i faglitteraturen, til tross for at Baer et al. 1968 og Wolf 1978 skrev artikler om viktigheten av å måle dette. Wolf 1978 operasjonaliserte begrepet, og beskrev tre områder som bør ivaretas ved måling av sosial validitet. Vi har benyttet oss av disse tre områdene for måling av sosial validitet og vil presentere to sett med spørsmål som kan stilles til brukere med ulikt fungeringsnivå for å ivareta sosial validitet hos personer som er i behov av et atferdsanalytisk tiltak. Vi vil også presentere bruken av et måleskjema som vi har benyttet overfor ansatte og pårørende i seksjonen. Måleskjema er oversatt av Strømgren et al., 2020.
Fredag 11:00 - 11:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Fading av E-plan som hjelpebetingelse for igangsetting og gjennomføring av aktiviteter Effekten av å fade ut en hjelpebetingelse som har fungert godt hos en person som tidligere har hatt store problemer med selvstendighet i utførelse av aktiviteter, med mål om ytterligere selvstendighet
Even Martinsen Bydel Gamle Oslo
Nadia Sarwar Bydel Gamle Oslo
 
Nøkkelord: E-plan, hjelpebetingelser, fading, opprettholdelse av aktivitetsnivå, selvstendighet

Sammendrag:

Innlegget vil i hovedsak dreie seg om effekten av å fjerning av E-plan, som har hatt dokumentert effekt på målpersonens evne til å igangsette og gjennomføre aktiviteter. Målpersonen hadde store utfordringer med selvstendighet i forbindelse med gjøremål og aktiviteter, men viste en flott progresjon etter igangsettelse av E-plan. Etter hvert ble det observert at målpersonen ikke så på planen sin, og gjorde de oppsatte aktivitetene allikevel. Dette kunne indikere at E-planen hadde gjort jobbben, og vi kunne rette fokus mot å fade ut bruk av E-plan. Presentasjonen vil innebære en gjennomgang av historikken til målpersonen som bakgrunn for igangsettelsen og fading av E-plan, implementering, relevante justeringer av tiltaket underveis og datainnsamling. Avslutningsvis oppsummerer vi og snakker litt om veien videre for målpersonen.
Fredag 11:15 - 13:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Piller mot uro Men hjelper det?
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, N=1 design, operasjonalisering, evidensbasert behandling, samarbeid

Sammendrag:

Studier i Norge viser at mange bruker legemidler for å redusere utfordrende atferd og behandle psykiske lidelser. Det er også studier som viser at legemiddelbruken sjelden evalueres systematisk på individuelt nivå. Flere nasjonale- og internasjonale retningslinjer fraråder bruk av legemidler før man har prøvd andre tiltak. Foreleserne har sett nærmere på litteratur og anvendelse av psykotrope legemidler for personer med utviklingshemming og medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse. For oss atferdsanalytikere bør det være mulig å gjøre to ting samtidig; å iverksette miljøbehandling for å redusere utfordrende atferd, samtidig som vi benytter samme registreringer for å evaluere effekt av medikamentell behandling. Gevinsten av systematisk evaluering er mange, men aller viktigst er det for brukeren/pasienten at vedkommende kun bruker legemidler dersom de virker. Vi vil gjennom denne forelesningen vise til aktuell litteratur på området, og vise både gjennom praktiske eksempler, N= 1 design, operasjonalisering, registrering, tips og kanskje rollespill, hvordan vi kan bistå behandlingsapparatet slik at de får beslutningsstøtte til viktige avgjørelser knyttet til bruk av «piller mot uro».
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Fra grense­overskridende seksuelle tilnærmelser til “Drømmen om Elin” Reduksjon av grense­overskridende seksuelle tilnærmelser ved hjelp av enkle hjelpemidler og metoder
Martin Enger Habilitering Hadeland AS
Thomas Rustad Habilitering Hadeland AS
 
Nøkkelord: Anvendt atferdsanalyse, differensiell forsterkning, regelstyring, pulsmåler, desensitivisering

Sammendrag:

Presentasjonen vil ta for seg hvordan det har blitt arbeidet systematisk etter atferdsanalytiske prinsipper, for å redusere uønsket grenseoverskridende seksuell atferd. Personen er en ung voksen mann med en autismespekterdiagnose. Han fungerer godt i store deler av livet, men har utfordringer knyttet til seksuelle tilnærmelser. Dette synes å begrense mannens livskvalitet. Vi kommer til å presentere metoder som har blitt benyttet i arbeidet, blant annet differensiell forsterkning, DRO og systematisk desensitivisering. Den vil også ta for seg hvilke verktøy som har blitt brukt for å kartlegge og registrere. Presentasjonen kommer til å ha særlig fokus på hvordan dette arbeidet har blitt gjennomført, i samarbeid med tjenestemottaker selv, for økt medbestemmelse og forståelse rundt egen atferd. Data fra baseline og tiltak vil bli lagt frem, og effektene vil bli diskutert.
Fredag 12:15 - 13:15
Forelesning (Veslefjellhall 1)
En atferdsanalytisk behandling av en total stans i inntak av mat, væske og medisiner
Petur Ingi Petursson Oslo universitetssykehus, Avdeling for nevrohabilitering, Enhet for miljøbasert behandling
 
Nøkkelord: Fading, differensiell forsterkning, spiseforstyrrelser

Sammendrag:

Det presenteres en kasuistikk av en ung mann med utviklingshemning og epilepsi som sluttet helt å innta væske, spise mat og ta medisinser, som endte i et alvorlig vekttap, ernæringsmangel og en sykehusinnleggelse. En atferdsanalytisk tilnærming, bestående av baklengs kjeding, fading og differensiell forsterkning, samt trening av nærpersoner ble benyttet i behandling. Resultatene av behandlingen ble målt og evaluert ved å sammenlikne effektene av behandling opp mot baseline, korte baseline-probes, samt nærpersoners vurdering av sosial validitet. Væske ble effektivt fadet inn og shapet, dernest oppsto inntak av mat uten videre trening, mens fading av medisiner krevde flere behandlingsøkter. Kasuistikken diskuteres i et tverrfaglig og evidensbasert perspektiv.
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Med mål om livskvalitet Fra en kaotisk og vanskelig hverdag til positive aktiviteter med bruk av systematikk og enkle metoder.
Gyril Steen-Selte Ullensaker kommune
Kristin Halvorsen Ullensaker kommune
Hamza Ali Niazi Ullensaker kommune
Linda Mari Krogsvold Ullensaker kommune
 
Nøkkelord: Differensiel forsterkning, DRA,

Sammendrag:

Casen omhandler en tenåring som bor i egen leilighet, organisert som barnebolig. Baseline viste et stort repertoar med atferd som utfordrer. I perioder registrerte man over 500 episoder med selvskadende atferd per dag, og tilsvarende antall angrep på personal.

Fremlegget vil vise hvordan personalgruppen systematisk har jobbet i 3 faser, over en periode på 6 måneder. Hovedmålet har vært at tenåringen får et godt liv, ved å legge til rette for reduksjon av atferd som utfordrer, slik at personalet kan tilrettelegge for god livskvalitet med positive aktiviteter.

Første fase har bestått av stabilisering, som innebærer en god skadeavvergingsprosedyre, forenelig praksis og medisinering. I fase 2 har det vært fokus på livskvalitet, og har bestått av innføring av dagsplan, med positive aktiviteter og valg. I siste fase har målet vært å sikre at tenåringen blir sett og anerkjent når hen har behov for det.

Det er benyttet en differensiell forsterkningsprosedyre med betingede forsterkere. Målet har vært å øke sannsynligheten for (mer) sosialt akseptabel kontaktsøkende atferd og redusere angrep på personal. Data blir lagt frem, og effektene av tiltaket blir diskutert.
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Ferster Was First in the Behavior Analysis of Autism
Edward K. Morris University of Kansas
 

Sammendrag:

This presentation describes Charles B. Ferster’s (1922-1981) groundbreaking, but largely overlooked contributions to the behavior analysis of autism in the Department of Psychiatry at Indiana University’s School of Medicine in Indianapolis between 1957 and 1962, and briefly afterward. In five publications (1961-1962), his contributions preceded all others and were seminal to those that followed (e.g., Wolf, Risley, & Mees, 1964). It begins by introducing Ferster and his collaborator, the psychiatrist, Marian K. DeMeyer (1922-2021). Next, it reviews his theory and research in autism, specifically, his behavioral interpretation of autism, basic research in behavioral pharmacology, translational human operant research, and a program for teaching social behavior. Throughout, it considers Ferster’s contributions in the context of his day -- and today. This includes the etiology and diagnosis of autism; basic, translational, and applied behavior-analytic research; ethics in basic and applied behavior-analytic research; the journals in which the articles were published (e.g., the Journal of the American Academy of Child Psychiatry); and the invisibility of his collaborator – DeMeyer -- in the history of applied behavior analysis. It concludes by addrssing Ferster’s prescience.
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Regelstyring Utviklingen av det teoretiske begrepet regelstyring og noen praktiske konsekvenser
Karin Kobber Nilssen
 

Sammendrag:

Regelstyrt eller verbalt styrt atferd må forklares hvis vi vil ha en helhetlig forståelse av menneskelig atferd. Forelesningen innledes med en gjennomgang av den historiske utviklingen av regelstyringsbegrepet. Richard Malotts teoretiske analyse av betydningen av regler presenteres, med spesiell vekt på regler som motiverende operasjoner. Noen praktiske eksempler på at regelstyring er svært relevant for atferdsanalytikere – både i dagliglivet og i yrkesutøvelse – blir gjennomgått.
Fredag 13:30 - 14:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Forskningsetikk og atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Forskningsetikk, forskningsspørsmål, utbredelse, atferdsanalyse

Sammendrag:

Presentasjonen vil starte med en kort historisk oversikt om forskningsetikk etterfulgt av en diskusjon om dens status i dag og etiske verdier i forskningsprosessen. Forskningsetiske spørsmål som er relatert til ulike domener eller delområder av atferdsanalyse vil bli diskutert.
Fredag 14:15 - 16:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Fra kasteball til menneske
Øyan Kolstad
Even Skavhaug Habilitering Hadeland AS
Steffen Woldengen Habilitering Hadeland AS
Merethe Hermundstad Habilitering Hadeland AS
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, atferdsavtaler, selvbestemmelse

Sammendrag:

Øyan har hatt mange mislykkede opphold i kommunal tjeneste og i psykisk helsevern. Hun skal selv presentere sine opplevelser. Øyan har fullført en mastergrad om å detektere gytegroper fra en bestemt type fiskeslag i ferskvann, og å diskriminere disse fra eventuelle gyteplasser for andre fiskeslag. Hun har også vært med å utgi en artikkel i tillegg til masteroppgaven.

Øyan har sett seg godt inn i atferdsanalysen og hun har lest mye atferdsanalytisk litteratur. Dette vil hun gi en smakebit av gjennom å vise programmene hun systematisk og målrettet har laget for å trene med hunden Ludo.

Sammen med Øyan vil ansatte i Habilitering Hadeland legge frem sine opplevelser etter at hun kom til Gran.

Hun har sammensatte utfordringer som er i ferd med å overvinnes.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Mot tilknytnings- og traumeinformert atferds­analyse? Atferds­analysens utvikling i tråd med samfunn og andre fag
Gunn Elisabeth Bjelke
 
Nøkkelord: tilknytning, traumer, atferdsanalyse, forsterking, traumebasert atferdsanalyse

Sammendrag:

I det kliniske fagfeltet har fokus på betydningen av tilknytning og utviklingstraumer for terapeutisk arbeid økt de siste tiårene i takt med nevrovitenskapelig forskning på området. I atferdsanalytisk forsking og litteratur har derimot tilknytning og traumer fått liten oppmerksomhet (Bland, 2022; Prather & Golden, 2009; Rajaraman, Austin, Gover, et al. 2022). Det som omtales som traumeinformerte tiltak er i liten grad omtalt, og påvirkning av avvikende forsterkingsbetingelser lite hensyntatt. Samtidig er tenkingen i forbindelse med atferdsanalytiske tiltak i stor grad sammenfallende med behov hos personer som har opplevd traumer (Baer, Wolf, & Risley, 1968.
Forelesningen har som mål å:
1. Beskrive tilknytning som biologisk fenomen med basis i hjernens forsterkningssystem knyttet til hormonet oxytosin.
2. Beskrive sammenhengen mellom tilknytningsmønstre og forsterkningsbetingelser.
3. Gjøre rede for utfordringer i diskusjon og observasjon av utviklingstraumer og konsekvenser for utvikling og i atferdsanalytisk behandling.
4. Foreslå måter å implementere kunnskap om tilknytning og traumer på måter som kan gjøre atferdsanalytiske tiltak mer effektive og samtidig forebygge fordommer mot atferdsanalyse i enkelte deler av fagfeltet.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Avhør av barn i førskolealder. Gjentagelse av spørsmål etter «Jeg vet ikke» svar.
Rolf Magnus Grung OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Når politiet avhører førskolebarn som er mistenkt offer for vold eller seksuelle overgrep, er det det sentralt at spørsmål formuleres åpent for at den informasjonen barna gir skal være så riktig som mulig. Forskning har vist at barn helt ned i treårsalderen kan gi mye informasjon på åpent formulerte spørsmål, men også at det er fare for ikke-korrekte svar dersom spørsmål formuleres lukket eller på en ledende måte. Gjentagelse av spørsmål øker sannsynligheten for at de endrer sine svar. I denne forelesningen vil grunnleggende anbefalinger for avhør av barn i førskolealder presenteres. En studie av konsekvenser av gjentatte spørsmål etter deres «vet ikke» svar vil også presenteres.

Prinsippene for innhenting av pålitelig informasjon er generiske, og dermed like relevante for atferdsanalytikere (e.g., ved funksjonelle analyser, medvirkning og samtykke) som de er for politiet når de gjennomfører avhør av førskolebarn og særlig sårbare personer (e.g., personer med psykisk utviklingshemming).
Fredag 14:45 - 15:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Risikovurdering i arbeid med trusler og vold Hva er risikovurdering og hvordan gjøres dette i praksis?
Håkon Tøfte Fredrikstad kommune
 
Nøkkelord: Risikovurdering, Trusler og vold, Arbeidsmiljøloven, Farekilder, Forskrift om utførelse av arbeid

Sammendrag:

Arbeidsmiljøloven legger et tydelig ansvar på nærmeste leder for de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Dette ansvaret blir ytterligere tydeliggjort i forskrift om utførelse av arbeid §23A, her er risikovurdering sentralt. Hva er risikovurdering og hvordan kan vi gå frem for å gjøre dette? Særlig i arbeid med atferd som utfordrer er det viktig at vi får gjort relevante og gode risikovurderinger som kan hjelpe oss i det daglige. Vi ser på eksempler på hvordan dette kan se ut og hvordan vi tenker rundt vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Til slutt ser vi på relevante tiltak for å redusere risiko og tiltak for å redusere skade.
Fredag 15:15 - 16:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Implementering av Prosocial for å forbedre samarbeid i et bofellesskap Personalets opplevelse av Prosocial
Natalia Tolo Stavanger kommune, Bo og aktivitet Sør
Karianne Larsen Stokka Stavanger kommune. Bo og aktivitet Sør
Ali Zorlu Stavanger kommune. Bo og aktivitet Sør
Mats Vilhelm Snåre Stavanger kommune, Bo og aktivitet Sør
 
Nøkkelord: Prosocial, ACT, psykologisk fleksibilitet, samarbeid, effektivisering

Sammendrag:

Prosocial er en metode designet for å forbedre samarbeid i grupper, uten å involvere en leder. I Prosocial er alle medlemmene i gruppen "ledere". Prosocial er en kombinasjon av ACT (Acceptance and Commitment Therapy), og 8 kjerneprinsipper som stammer fra Elinor Ostrom sin forskning på prososiale grupper. Elinor Ostrom sin forskning viser at grupper som samarbeider godt uten "top-down ledelse" følger kjerneprinsippene. ACT har viset seg å forbedre psykologisk fleksibilitet, behandlingen i ACT retter fokus mot det som er viktig for en selv her og nå, og inspirere en til å gjøre meningsfulle endringer i livet. I Prosocial er oppmerksomheten også rettet mot det som er viktig her og nå, men det er sentralt å klargjøre hvilke verdier som er viktige for gruppen som en enhet. I tillegg jobber gruppen med å konkretisere hvilken observerbar atferd medlemmene viser når de jobber mot verdiene, samt å forplikte seg til å sammen jobbe mot målene gruppen har satt seg. Vi vil vise resultat fra spørreundersøkelsen angående samarbeid i forhold til kjerneprinsippene før implementeringen, samt svar fra spørreundersøkelsen etter at gruppen hadde gjennomført ca 15 Prosocialmøter. Personal fra bofellesskapet vil fortelle om sin opplevelse av Prosocial og hvilken eventuell innvirkning møtene har hatt for dem og de som bor i bofellesskapet.
Fredag 15:15 - 16:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
"Jeg vet ikke"-responser hos førskolebarn
Malin Aaslund Eilertsen Oslo universitetssykehus
Kristin Arildset Bohab AS
 
Nøkkelord: Førskolebarn, "jeg-vet-responser", barneavhør, regelstyring, suggestibile spørsmål

Sammendrag:

Når barn blir stilt spørsmål i profesjonelle sammenhenger, som for eksempel i samtaler med helsepersonell i barnevernet eller i politiavhør, kan de bli stilt spørsmål de ikke kan svare på. Det skal presenteres to studier hvor førskolebarns responser på spørsmål det ikke var mulig å svare på ble undersøkt. Spørsmålene baserte seg på et skuespill som ble fremvist for barna rett i forkant av intervjuene. Alle barna ble stilt totalt 8 spørsmål. Fire kunne besvares basert på informasjon gitt under skuespillet, mens fire spørsmål ikke kunne besvares (riktig respons var «jeg vet ikke»).

Studie 1 undersøkte om intervjuers tilstedeværelse under skuespillet påvirket barns «jeg vet ikke»-responser. I studie 1 deltok 28 barn mellom 42 og 76 måneder. Barna ble randomisert i to ulike grupper, hvorav den ene ble intervjuet av en intervjuer som var tydelig til stede under skuespillet.

Studie 2 undersøkte om en kort fortreningsfase kunne forbedre barns korrekte «jeg vet ikke»-responser.. I studie 2 deltok 24 barn mellom 43 og 78 måneder. Barna ble randomisert i to grupper: En fortreningsgruppe og en ikke-fortreningsgruppe. I begge studiene ble det benyttet et mellom-subjekt-design der gruppene ble sammenlignet.
Resultatene viste at de yngre barna svarte mindre korrekt enn de eldre barna på “jeg vet ikke” spørsmål. Tidligere studier har vektlagt barns alder som en variabel, men denne forklaringen skal utfordres fra et atferdsanalytisk perspektiv.
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Sosial validitet Hva er det og hvorfor er det viktig?
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Etikk, moral, ansvar

Sammendrag:

Sosial validitet er et begrep som ofte dukker opp, både internt i fagmiljøet, men også i offentlige publikasjoner og medier. Presentasjonen tar for seg å definere begrepet og plassere det i en kontekstuell sammenheng med aktuelle samfunnsrørelser som feks neurodiversitetsbevegelsen, den grønne bølgen, kost- og nytteverdi, sosial likhet og rettferdighet.
Det vil også bli presentert eksempler på hvordan sikre sosial validitet i praksis og hvordan det kan påvirke intervensjoner.
Lørdag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Bruker­medvirkning i opplæring av personal
Simon Laursen Bærum kommune
Tove Sommervik Bærum kommune
 
Nøkkelord: Brukermedvirkning i praksis, ivaretagelser av gitte føringer, systematisk, gradvis tilnærming, trygghet, egne preferanser, kontroll, indirekte

Sammendrag:

Case. Presentasjon av hvordan det er arbeidet for å involvere beboer i opplæring av (nye) ansatte. Det ble utviklet krav til forkunnskaper, en intervjuguide og modell for trinnvis opplæring med tilhørende sjekkliste. Forelesningen deler beboers og personalets erfaringer rundt bruken av disse verktøyene og hva det har ført til.

Utgangspunktet var beboer med lett grad av utviklingshemming og generalisert angstlidelse. Med en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting var det vanskelig å etablere gode relasjoner med nye mennesker. Målet var at beboer skulle oppleve større kontroll over beslutninger og handlinger som påvirket eget liv (empowerment). Vi startet med opplæring av personal, med fokus på hva beboer ønsker. Hvilke endringer dette har medført og status pr i dag presenteres.
Lørdag 09:45 - 10:15
Forelesning (Storefjellhall 2)
Bruker­medvirkning: Fra paternalisme til CRPD Brukerperspektiv på bruker­medvirkning før og nå
Simon Laursen Bærum kommune
 
Nøkkelord: Brukers egen opplevelse og beskrivelser.hvordan før og nå, i hvilke saker, hva er vanskelig, hva kjennertegner god støtte, hva skal til, andre temaer

Sammendrag:

Brukermedvirkning beskrevet fra brukers perspektiv over 60 år på tvers av bolig, jobb og fritid. Caset tar utgangspunkt i brukers erfaringer fra eget hjem, sentralinstitusjon, egen bolig og samlokalisert bolig. Hva oppleves som motstridende utøvelse og hva oppleves å fremme brukermedvirkning? Hva har man erfart og hva har vi lært? Hvor langt har vi kommet? Eksempler til inspirasjon på god praksis for å fremme brukermedvirkning,
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Praktisk leseopplæring av en 7-åring som er dårlig til å snakke
Arild Walter Gladmann Karlsen
 
Nøkkelord: Leseopplæring av barn, hands on veiledning

Sammendrag:

Den aktuelle gutten bor sammen med sine foreldre og to søsken. Familien har innvandringsbakgrunn. Han kunne delta i grunnleggende «språkspill» (manding, takting og ekkoiske og intraverbale responser). Han manglet de tekstuelle og transkribsjonelle responsene, men kunne takte de fleste bokstavene i det norske alfabetet.

Leseopplæringen ble utført i hjemmet. Det ble benyttet en bakfrakjedingsmetode hvor gutten først måtte lære å «takte» (navnsette) f.eks. ei dør hvor gutten så måtte lese R, ØR og DØR. Alle slags ting i leiligheten skulle taktes. I tillegg ble leseopplæring foretatt med over 100 lynkort hvor atferd først skulle taktes på bildene før ordene skulle leses etter bakfrakjedingsmetoden.

Leseopplæringen ble gjennomført av foreldrene og guttens søstre. Forelesningen vil ta for seg både treningsmetodikken som ble benyttet og veiledningen av familien.
Lørdag 10:30 - 11:00
Forelesning (Storefjellhall 2)
Oi, ble det feil det? Konsekvenser av beslutninger på manglende eller sviktende datagrunnlag
Simon Laursen Bærum kommune
 
Nøkkelord: Mini presentasjon av målperson, tidligere forklaringsmodell,innvirkning på målperson,konskvenser av tilnærming, personalets tilnærming, innlæringsmetodikk,uformelle ledere, tegn på feil, dagens forståelse

Sammendrag:

I tjenester som jobber for mennesker med ulike former for hjelpebehov, er det ikke til å unngå å påtreffe situasjoner der feilslutninger treffes på manglende og/eller sviktende datagrunnlag. Feil i analyser forekommer. Hva kan mulige konsekvenser bli? Hvorfor ble det slik? Hvordan kan vi unngå at det skjer?

Vår forståelse og beslutninger som fagfolk kan ha en stor og direkte innvirkning på individet på kortere eller lengre sikt. Forelesningen bygger på egenerfaringer gjennom de siste 35 årene, med eksempler fra flere (anonymiserte) kilder fra ulike arenaer.
Lørdag 11:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Skinners bok Beyond Freedom and Dignity fra 1971 Et kampskrift som i prinsippet var riktig, men som slo feil
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Da boken kom, vakte den stor oppsikt, og solgte godt. Skinner ble et yndet intervjuobjekt, og en av USAs mest kjente vitenskapsfolk. Det kom imidlertid et tilbakeslag. Skinners poeng var at vår atferd aldri er upåvirket, og at vi slik sett ikke har «fri vilje», selv om det går an å oppleve å ha det, særlig når vi ikke påvirkes aversivt. Bokens tittel, og måten den ble skrevet på, bidro imidlertid til unødvendige misforståelser, særlig at vi ikke kan bestemme selv over egne liv, men bli ensidig styrt av andre. Forelesningen går gjennom bokens budskap, hvordan den ble misforstått, og hvorfor den faktisk er relevant i dag.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Tendens, retning og styrke Et forslag til en mer intuitiv modellering av komplekse årsaksforhold
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: kompleksitet, vektormodeller, nevrale nettverk

Sammendrag:

Årsaksforhold knyttet til atferd er sjelden enkle. Det er vanlig at en og samme årsak kan ligge til grunn for flere mulige resulterende atferder, og at en og samme atferd kan forklares ved hjelp av flere årsaker. Strømgren (2014), Michael et al (2011), er eksempler på atferdsanalytikere som tar tak i dette temaet. Vi deler deres interesse og foreslår det vi mener er en forbedring i hvordan denne formen for kompleksitet illustreres i atferdsanalytisk sammenheng. Vi foreslår at komplekse forklaringer på, og prediksjoner av, atferd illustreres ved hjelp av vektordiagrammene som ble innført i Mumford og Anjum (2011). Disse vektordiagrammene er etter vårt syn fordelaktige fordi de tillater oss å illustrere årsakers styrke og retning i ett og samme bilde, samt at vektordiagrammer øker mulighetene for å fremstille virkningsforhold mellom ulike årsaker som virker på samme atferd. Dersom diagrammene brukes effektivt vil de gjøre det enklere for både forskere, miljøarbeidere, og interesserte lesere å se hva som virker inn på en situasjon og samtidig blir det enklere å se hvor man lettest og mest effektivt kan sette inn eventuelle tiltak.
Lørdag 12:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Selvendringens historie, sjekkliste for selvendring (SFS), og presentasjon av selvendringsprosjekter
Yngve Herikstad Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Selvendring er relevant. Det handler om å oppdage nye forhold ved seg selv og inkluderer privat atferd i form av beskrivelser. Selvendring omfatter utvikling og forbedring av egne atferdsreportoar der endring av livsvaner og selvivaretakelse er sentralt. En viktig utfordring i gruppestudier er begrenset kunnskap om enkeltindivider. Selvendring studerer endringsprosesser over tid og bidrar til metodeutvikling. Et annet moment dreier seg om utfordringer med generalisering i tradisjonell samtaleterapi. Selvendring gir innspill til egen innsats og systematisk arbeid i endring av vaner over ulike situasjoner og over tid. Selvendringsprosjekter i studentsammenheng gir gode muligheter for trening i systematisk tiltaksarbeid, læring av atferdsanalyse, og forskningsmetode.

Selvendringsarbeid har forankring i atferdsanalyse, og ulike modeller er utarbeidet. Watson og Tharp er sentrale bidragsytere og beskriver selvendringsarbeid som en stegvis prosess med måletablering, selvmonitorering, planlegging og gjennomføring av endring, evaluering og justering, og vedlikehold av atferdsendring. Vi gjennomgår modeller for endring og selvendring, og presenterer en egen sjekkliste for selvendring (SFS). Til sist presenteres eksempler på selvendring ved empiriske bidrag.
Lørdag 12:15 - 13:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Frykt ikke! Vitenskapen ved effektiv eksponeringsbehandling
Søren Jensson Skår
Dag Gladmann Sørheim
 
Nøkkelord: eksponering, ekstinksjon, fire-punkts-modell, skole, angst, fobi,

Sammendrag:

Det antas, på bakgrunn av respondent og operant betinging, at angstlidelser er lært. Allerede i 1924 viste psykolog Mary Cover Jones hvordan man systematisk kunne redusere frykt hos en pasient med fobiske reaksjoner ved bruk av eksponeringsbehandling. I dette innlegget trekkes frem fire sentrale komponenter i reduksjonen av emosjonelle responser, med spesiell vekt på atferdsanalytisk praksis og nevrobiologisk forskning. Effektiv reduksjon av emosjonelle responser involverer fire hovedkomponenter: respondent ekstinksjon, ekstinksjon av negativt forsterket atferd, positiv forsterkning av tilnærmingsatferd, og etablering av adekvat selvsnakk/privat verbal atferd. Nevrobiologisk forskning har gitt oss noen pekepinner på «what happens beneath the skin», og dette legges frem for å støtte opp under en slik helhetlig analyse av eksponeringsbehandling. I tillegg blir det demonstrert hvordan eksponeringsterapi fungerer i praksis, blant annet med eksempler fra skolen.
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Translasjonsforskning og betydningen for spredning av atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Ruth Kopperud (krediteres)
 
Nøkkelord: Dimensjoner, eksperimentell, atferdsanalyse anvendt atferdsanalyse, translasjonsoorskning

Sammendrag:

Presentasjonen vil inneholde starte med en diskusjon av de tradisjonelle dimensjonene innen atferdsanalyse. Videre vil det bli diskutert grad av overlapp det er mellom forskning innen eksperimentell og anvendt atferdsanalyse. Translasjonsforskning vil være en brobygger mellom de ulike dimensjonene innen atferdsanalyse. Vi argumenterer for at translasjonsforskning kan bidra til å ytterligere utvide bruken, spredningen og innflytelse av atferdsanalyse, med henvisning til forskningsresultater som allerede har vist seg effektive.
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hvordan kan kunstig intelligens benyttes innen målrettet miljøarbeid?
Aleksander Vie Høgskulen på Vestlandet
 
Nøkkelord: Kunstig intelligens, atferdsavtale, praktisk demonstrasjon

Sammendrag:

Den foreliggende presentasjonen tar for seg hvordan kunstig intelligens (KI) kan benyttes innen målrettet miljøarbeid – med spesielt fokus på atferdsanalytiske intervensjoner. Presentasjonen starter med en kort introduksjon til forskjellige former for KI som potensielt kan være relevante innen målrettet miljøarbeid (e.g., ChatGPT og DALL-E). Deretter vil det bli presentert flere eksempler på hvordan disse kan benyttes innen målrettet miljøarbeid.
Lørdag 14:00 - 15:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Effektiv skadeavverging som fundament for atferds­analysebasert miljøarbeid
Marita Sommerbakk HAVA Omsorg AS
Mats Røst Lundgren HAVA Omsorg AS
Karl Kristian Indreeide HAVA omsorg AS
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, voldelig atferd, skadeavvergingssytem, kontroll og mot-kontroll, personalatferd, samhandlingssystemer

Sammendrag:

Hensikten med presentasjonen er å vise hvordan vi har arbeidet systematisk med skadeavverging og atferdsanalyse for å forme tjenestetilbudet til en tjenestemottaker som har vist massiv motstand mot å motta hjelp.

Vi har analysert data og utført funksjonelle analyser i forbindelse med utarbeidelse av systemene og de førende prinsippene for miljøarbeidet. Vi har utført differensiell forsterkning av alternativ personal atferd. Ved rollespill, treninger på teknikker og scenariotrening har vi gradvis shapet frem ønskede responser fra personalet. Vi har også brukt prinsipper fra eksponeringsterapi for å gjøre personalet motstandsdyktige i møte med voldelig og aggressiv atferd. Dataene omhandler tilfeller av utfordrende atferd, topografier av utfordrende og voldelig atferd og nødsituasjoner.

For å lykkes med godt miljøarbeid anser vi det som sentralt at personalet er trygge omsorgspersoner som setter grenser og gir omsorg etter behov. Ved å ha et solid skadeavvergingssystem som ramme rundt tjenestetilbudet, vil man i større grad kunne utvikle miljøterapeutiske systemer som skaper forutsigbarhet for alle involverte.
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Pårørendeperspektiv Erfaringer som mor til to barn med omfattende funksjonshindringer
Bente Berg
 
Nøkkelord: Fordommer, sårbarhet, erfaringsensomhet, merarbeid, bolig, forståelse og medvirkning

Sammendrag:

Vi er alle preget av kulturen som omgir oss, og i den ligger det myter om livet og egenskapene til dem som er annerledes. Disse kan gi grobunn for en tenkning om at noen har mindre verdi enn andre.
Min sønn Mads er 28 år, han er 100 prosent pleietrengende og bor i et bofellesskap med heldøgns pleie. Mads har det ikke bra, de ansatte har liten forståelse for hans behov.

Jeg prøver å si fra om min bekymring, men ansatte, ledelse og bydelsadministrasjon vil ikke høre på meg. Jeg føler de ser på meg som en brysom mor. Situasjonen er så ille at jeg tenker at Mads sitt liv ikke er verdt å leve.

Etter lang tids kamp, kontakter jeg andre foreldre. Sammen kontakter vi Pasient- og brukerombud, melder bekymring til Statsforvalter og krever møte med bydelsdirektøren.
Foredraget avsluttes med en liten film fra boligen til Mads når alt er bra. Da er livet verdt å leve.
Lørdag 14:30 - 15:15
Forelesning (Storefjellhall 1)
Utvikling av et anvendbart debrifingssystem; fra SR til «surfesøk» og kunnskapsbasert praksis tilpasset virkeligheten
Inga Emilie Johnsen Ecura Bo og Habilitering AS
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Debrifing, ACT, selvivaretakelse, kunnskapsbasert praksis

Sammendrag:

Helse- og velferdssektoren har store utfordringer med økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, komplekse brukergrupper, økonomiske utfordringer, høyt sykefravær og stadig økende personell- og kompetansebehov. Helsepersonell er sårbare for utvikling av arbeidsrelaterte plager som utbrenthet og omsorgstrøtthet. Organisasjoner i sektoren bør utvikle strategier for forebygging og ivaretakelse. Debrifing er en mulighet, men har uklar evidens ved systematiske litteraturgjennomganger. Vår antakelse er at atferdsanalyse, med komponenter fra ACT, bør inngå i effektive debrifingssystemer. Vårt hovedformål er å utvikle et debrifingssystem basert på ACT. Bidraget er todelt. 1) Vi skisserer et debrifingssystem for ivaretakelse av helsepersonell i førstelinjen, med komponenter fra både systemorienterte og individualistiske tilnærminger som ACT. 2) Debrifingssystemet utvikles med en pragmatisk søkemetodikk tilpasset en praktisk virkelighet, som også kan være et alternativ til en omfattende systematisk review. Hovedformålet med metodikken er nytteverdi og praksisnærhet, samtidig som den holder god nok kvalitet til å gi valide effektmål.
Lørdag 15:00 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Fra analogt mas til digitale påminnere i et relativt normalt hjem
Aleksander Vie Høgskulen på Vestlandet
Annika Poulsen HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: Home Assistant, tegnøkonomi

Sammendrag:

Den foreliggende forelesningen tar for seg hvordan en husholdning på fire personer benytter atferdsanalyse i kombinasjon med smarthjemteknologi for å få øke graden av positiv samhandling mellom voksne og barn – samt det å få et ryddigere hjem. Det vil bli vist eksempler på hvordan smarthjemmet kan presentere et tegnøkonomisystem, gi påminnere, registrere atferd og ikke minst levere forsterkere.
Lørdag 15:00 - 15:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Når spesialistene er uenige Hva gjør man når man søker råd fra spesialist­helsetjenesten, og man får ulike råd avhengig av hvilken instans man samarbeider med?
Ingrid Vengen Hansen Rælingen kommune
Martine Kornberg (krediteres) Rælingen kommune
 
Nøkkelord: Diagnostisk overskygging, behandlingsintegritet

Sammendrag:

Mange ulike instanser må samarbeide for at de som mottar våre tjenester skal få et så godt liv som mulig. Når man skal basere arbeidet på råd fra disse, kan det fort føre til forvirring og usikkerhet når rådene motstrider hverandre og man ikke vet hvilken instans sine råd som veier tyngst. Man kan også komme opp i situasjoner der spesialisthelsetjenesten anklager hverandre for feilbehandling, og da er det spesielt uheldig når dette skjer i dialog med personalgrupper uten beslutningsmyndighet og/eller pårørende. Gjennom forventningsavklaring og inkludering blir pårørendesamarbeid vektlagt, med et felles mål om å gjøre ting så godt som mulig.
Sluttproduktet er at behandlingsstrategien er lik, men slike uenigheter medfører ofte flere uønskede hendelser, og gjør at ting tar lengre tid enn ønskelig.
Lørdag 15:15 - 16:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Kim og Kevin blir miljøarbeidere Et atferdsanalytisk fortelling om seleksjon og utvikling av habile og eksepsjonelle miljøarbeidere
Karl Kristian Indreeide Hava
 
Nøkkelord: ledelse, personalutvelgelse, personalutvikling, atferdsanalyse i arbeidslivet, atferdsanalytisk perspektiv på ledelse og kompetansebygging

Sammendrag:

Forelesningen er en erfarings- og researchbasert fortelling om to miljøarbeidere, Kim og Kevin. Vi følger utviklingsforløpet deres fra de blir ansatt, til en av dem blir forfremmet til teamleder, og den andre ikke blir det.

Perspektivet er atferdsanalytisk i dobbel forstand.
For det første jobber begge i en omsorgsbolig med atferdsanalytisk innretning. En viktig del av det som gjør den ene habil og den andre eksepsjonell, er deres mestring av atferdsanalytiske prinsipper og metoder.

For det andre er fortellingens perspektiv på Kim og Kevin atferdsanalytisk. Hva slags framvist atferd bidrar til at de blir ansatt? Er det forskjell i hva slags motivasjons- og forsterkningsbetingelser som ser ut til å være effektive når det gjelder å forme atferd hos de to? Er det bestemte kategorier av atferd som motiverer lederne deres til å spørre den ene om å bli teamleder, men ikke den andre?
Hva er det, i et atferdsanalytisk perspektiv, som gjør Kim til en habil og Kevin til en eksepsjonell miljøarbeider?
Lørdag 15:30 - 17:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Analyse av atferd i komplekse organisasjoner
Thore Ottershagen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Organisasjoner, kultur, kvalitet

Sammendrag:

Kommunale helsetjenester er komplekse organisasjoner hvor samspill mellom flere virksomheter påvirker tjenester og ressursbruk. Hvordan sikrer vi at vi snakker om de riktige utfordringene og at beslutninger tas på rett grunnlag. I den digitale verden er det meste av data lett tilgjengelig. Likevel fortsetter kommuner å planlegge uhensiktsmessig, budsjettere feil og leverer tjenester med utilfredsstillende kvalitet. I presentasjon ser vi på noen sannheter og myter vi bør undersøke nærmere som f.eks eldrebølge, ressurskrevende tjenester, sykefravær, bruk av overtid og selve kvaliteten på tjenesten. Stemmer det at tjenester krever stadig mer ressurser eller er det vår arbeidsform som er kostnadsdriveren? Er kultur og kvaliteten så god som vi sier den er? Det blir presentert metodikk, funn og tiltak fra analyser av flere kommunale helsetjenester. Foredraget er nyttig for alle som har ett ønske om å bli klokere på hvorfor ting er som de er eller granske egen organisasjon.
Søndag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Fra nødvendig helsehjelp til mestring av egen helse Endring av hvordan en kommune definerer og leverer hjemmehjelpstjenester
Thore Ottershagen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Organisasjon, kultur

Sammendrag:

Presentasjonen beskriver endringsarbeid av en hjemmehjelpstjeneste med utilfredsstillende kvalitet og arbeidsmiljø. Det var jevnlig gnisninger mellom tildeling og utøvende tjenester. Analyse av nøkkeltall for tjenesten og samspillet mellom virksomhetene, førte til at tjenesten ble omorganisert. Tjenesten er endret fra å være en tjeneste hvor innbyggerne er passive mottagere til at målet er at de mestrer egen helse og livssituasjon så langt det er mulig. Det er nå god kvalitet på tjenestene og kapasiteten er økt. HMS-undersøkelser viser at arbeidsmiljøet er bedret
Søndag 10:00 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Fra hjem til bolig En praktisk tilnærming til ulike utfordringer som oppstår under flytting fra foreldrehjemmet til egen bolig
Gaute Falklev Lillehammer kommune
Kenneth Jørgensen Lillehammer kommune
Guro Syversen Lillehammer kommune
Ingrid Johansen Lillehammer kommune
 
Nøkkelord: Tegnøkonomi, trygghet, token,

Sammendrag:

Forelesningen består av tre deler i to sammenhengende forelesningstimer. Første del er et fremlegg om en kvinne med psykisk utviklingshemming og utfordringer i form av fluktatferd fra bolig i forbindelse med flytting til nytt hjem. Vi tar opp viktigheten med samarbeid mellom flere instanser som BPA, habiliteringstjenesten, arbeid- og opplæringssenter og pårørende. Ved introduksjon av dagsplan med ordbilder og forenelig praksis hos personalet, sikret vi en økt grad av forutsigbarhet for TM. Vi presenterer utviklingen hun har hatt fra høy forekomst av fluktatferd til lav forekomst, samt utviklingen hun har hatt i forbindelse med alenetid.

Andre del av fremlegget handler om en mann med autisme som har hatt jevnlig forekomst av utfordrende atferd mot personal. Det ble iverksatt en lav-affektiv tilnærming for å redusere utfordrende atferd og introdusert ett kontaktpersontiltak og bruk av tokens. Etter en tilnærmet null-forekomst av utfordrende atferd ble det startet opp enkle atferdsavtaler og relasjonsbaserte tiltak.

I del tre presenteres ulike tegnøkonomisystemer og visuelle hjelpemidler for å fremme mestring knyttet til flere utfordringer som oppstod ved flytting til bofelleskap.