home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Filter og utvalg
Angi dag:
Onsdag 16:00 - Torsdag 13:00
Forseminar (Veslefjellhall 2 og 3)
How to investigate different research questions within behavior analysis
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

The seminar is focusing on how different research questions are investigated. Such an examination involves a systematic and comprehensive process. The seminar will discuss the following topics: identification of the research question, reviewing the existing literature, asking the research questions (developing hypotheses), research methods, selecting participants, data collection, data analysis, interpretation of results, conclusions and interpretation, recommendations for further research, dissemination, and ethical considerations.
Torsdag 09:00 - 09:30
Presentasjon #5
Research in behavior analysis – can inductive methods / single case designs as well as hypothetico-deductive methods / group designs be justified?
Steffen Hansen Western Norway University of Applied Sciences
 

Sammendrag:

Behavior analysis studies phenomena that we become familiar with through the senses – this through observations (empirical and experience-based) – SINGLE CASES (i.e., facts derived from data) – and through experiments (empirical) – SINGLE CASE DESIGNS. The scientific foundation is thus positivistic, that is, based on sensory experience (empiricism) and valid knowledge (truth).

Behavior analysis's answers to issues about human behavior – observable events and private events (i.e., thinking, self-talk, problem solving and visual and auditory imaginings – complex human behavior/verbal behavior/stimulus equivalence) have thus scientifically been inductively derived (i.e., the extrapolation and generalization of documented scientific findings).

Behavioral analysis, by definition, thus RARELY examines issues that are based on a hypothetico-deductive approaches – GROUP DESIGN / RCT STUDIES. The hypothetico-deductive approach deals with hypothesis testing, and the hypotheses / research questions that are desired to be falsified / accepted are not always grounded in fundamentally sound scientific findings (e.g., the mental events and constructs studied in cognitive psychology – "cognition" , "intelligence", "memory", and “language acquisition device”).

With this in «mind», can we still justify both (1) an inductive- / single case design approach and (2) a hypothetico-deductive- / typical group design approach to answer research questions in behavior analysis?
Torsdag 09:30 - 10:00
Presentasjon #6
Behavior analysis’ long and bumpy way
Børge Holden Innlandet Hospital
 

Sammendrag:

Behavior analysis is nearly 100 years old, and until a few decades ago, research was dominated by animal experiments. Nevertheless, extrapolations to human affairs, even cultural design, were made, as in Skinners Walden Two (written in 1945) and Beyond Freedom and Dignity (1971). Analyses and recommendations were based on speculations and basic behavioral principles mostly tested on animals. Both books were highly controversial, and I will discuss how successful they were, not least for behavioral analysis in general. In the meantime, Skinner published Science and Human Behavior in 1953. The scientific base was equally thin, but the book was down to earth, practical, and far less controversial. I ask whether its potential as a guide to developing treatment for complex behavior, was utilized. Where could behavior analysis have been if the cards had been played differently, and what can that say about our present and future?
Torsdag 10:15 - 10:45
Presentasjon #7
The laboratory—an important part of the real world
Per Holth Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

This presentation deals with relations between behavioral phenomena described in psychology and everyday speech on the one hand and relevant issues for behavioral analysis on the other. Many small and large problems in the world, from eating problems, phobias, substance abuse problems, lack of skills, persistent depression, and low self-esteem to major social problems such as population growth, famine, air pollution, climate crisis and war, are examples of behavioral problems. An ever-present challenge is to ensure the application of the behavioral science we already have, but there are also still gaps in our basic knowledge. Many behavioral phenomena have been described, but not explained, in traditional psychology. Some examples are joint attention, attribution errors, and confirmation bias. These are described, and examples of relevant behavior-analytic research questions outlined.
Torsdag 10:45 - 11:15
Presentasjon #8
Investigations of research questions in behavior analysis
Monica Vandbakk Oslo Metropolitan University
 

Sammendrag:

Behavioral analysis is concerned with operationalizing what is to be investigated to have a clear basis for observation (observable phenomena). It is also important to carry out measurements to know how things are before and after systematic environmental influences (manipulation of the environment to investigate whether there is lawfulness). Such environmental influences are called tests or experiments. To verify the effect, the behavioral analysis is concerned with experimental control and with certain requirements for reliability and validity. This affects the procedure when investigations are to be carried out, and it can occasionally lead to challenges in balancing methodological rigor to ensure experimental control, with the well-being of the individual. Among the arsenal of research methodologies, reversal designs emerge as a crucial tool in achieving experimental control. A reversal design, often referred to as an A-B-A-B design, involves systematically introducing and withdrawing an intervention to observe its effect on behavior. The scientist wants to demonstrate internal validity and the parents/clinicians want the effect of the treatment to last, not concerned with ruling out confounding variables. This gap in interest between the behavior-analytic researcher and the clinician can influence how investigations of research questions are conducted, and how well the science and the clinician work together and develop new knowledge. The presentation will address these challenges and suggest some solutions.
Torsdag 11:15 - 11:45
Presentasjon #9
Left to play alone
Kjetil Viken Innland Norway University of Applied Sciences
 

Sammendrag:

This contribution offers some thoughts on why profiles from other, related, disciplines seldomly refer to behavioral analysis in their work.

This claim is based on the works of many scholars and publications, exemplified by Robert Sapolsky and Andrew Huberman, and perhaps some others. It is also discussed why the contributions of these scholars, and other significant ones in related fields to behavior analysis, are not a predominant part of what we do in behavior analysis, and furthermore why behavior analysis oftentimes is left out when these scholars are talking about the same matters we are investigating.
Torsdag 12:00 - 13:00
Presentasjon #10
Panel discussion
Edward K. Morris University of Kansas
Marie R. Aunemo Oslo Metropolitan University
Katerina Monlux Oslo Metropolitan University
Steffen Hansen Western Norway University of Applied Sciences
Børge Holden Innlandet Hospital
Per Holth Oslo Metropolitan University
Monica Vandbakk Oslo Metropolitan University
Kjetil Viken Innland Norway University of Applied Sciences
Torsdag 15:00 - 18:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Lett psykisk utviklings­hemming, er det egentlig så lett? Vil du jobbe med utredning og behandling i habiliteringstjenesten for en dag
Janne Borglin Oslo universitetssykehus, avdeling for nevrohabilitering
Signi Kvamsø Andersen Oslo universitetssykehus, avdeling for nevrohabilitering
Cecilie Johannessen Oslo universitetssykehus, avdeling for nevrohabilitering
 
Nøkkelord: Spesialisthelsetjenesten, lett psykisk utviklingshemming, Adaptive ferdigheter, Relasjonelle ferdigheter.

Sammendrag:


Workshopen tar utgangspunkt i kort teori rundt utredningsprosessen av adaptivkartlegging ved bruk av ulike kartleggingsverktøy. Deretter vil gruppearbeid ha fokus på anbefalinger basert på kartleggingsresultatene.
Vi kan oppleve at atferdsanalyse brukes minimalt i arbeid med lett psykisk utviklingshemming, enten fordi tjenestemottaker mottar for lite tjenester, det er vanskelig å komme i posisjon eller fordi de kan bli overvurdert. Ofte samsvarer derfor ikke de tiltakene vil anbefaler med de faktiske tiltakene som iverksettes på bydelsnivå. Dette resulterer gjerne i at det kommer en ny henvisning etter en stund med en annen oppstått problematikk som gjerne bunner i mangelfulle tiltak fra start. Vi ønsker da og ta dere med i denne prosessen.

Vi ønsker at deltagerne skal sitte igjen med en kunnskap rundt lett psykisk utviklingshemming og atferdsanalytisk arbeid vi ofte ser kan være mangelfull i praksis.
En kunnskap rundt viktigheten av å arbeide forebyggende atferdsanalytisk for å forhindre annen uhensiktsmessig atferd hos de med lett psykisk utviklingshemming.

Torsdag 16:00 - 18:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Innføring i atferds­analyse
Guro Granerud
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Høgskolen i Innlandet
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Hanna Steinunn Steingrimsdottir OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Innføring i atferdsanalyse er NAFO-seminarets eget «vorspiel». I et hyggelig lag med flere fremtredende atferdsanalytikere som gjester, tas du gjennom de mest sentrale og grunnleggende begrepene i atferdsanalyse. I tre intensive timer får du en innføring i begreper, kobling til praktiske eksempler og utdypende beskrivelser.

Kurslederne har alle lang fartstid fra praksis og undervisning.
Torsdag 16:00 - 18:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Skinners bok Science and Human Behavior fra 1953 En gullgruve som foregrep kognitiv atferdsterapi, men som ble lite utnyttet
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Boken ble skrevet som en innføring i atferdsanalyse, og brukes ennå. Den går gjennom grunnleggende sider ved atferd, men også kompleks atferd, som private hendelser og betydningen av huden som grense, selvkontroll, tenkning, problemløsning, emosjoner, religion og mentalistiske begreper, og en analyse av Freuds begreper og forståelse av psykiske forstyrrelser. Mye av det inngår i det som i dag kalles kognitiv psykologi, og i for eksempel kognitiv atferdsterapi. Når man leser boken i dag, er det merkelig at det drøyde til 1980–tallet før atferdsanalytikere virkelig begynte å utvikle samtalebehandling. Det kunne ha skjedd 30 år før, og gitt atferdsanalyse en større plass i psykologien. Forelesningen går gjennom de delene av boken som kunne hatt noe å si i så måte.
Torsdag 16:00 - 18:30
Symposium (Nystølsfjellet)
Keep it Simple! – Om behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, behandling, struktur,

Sammendrag:

Utfordrende atferd er en stor del av vår arbeidshverdag. Det finnes mye dokumentasjon på at atferdsanalytiske prinsipper og metoder er nyttige i forhold til forebygging, alternative løsninger, eller reduksjon av slik atferd. I dette symposiet vil det først bli en teoretisk innledning om utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, og en gjennomgang av en rekke mulige tiltak som kan være aktuelle for behandling av utfordrende atferd, presenteres. Deretter et innlegg om viktigheten av gode registreringer som grunnlag for helse og omsorgstejenster. Resten av symposiet vil være praktiske eksempler på behandlingstiltak. Eksemplene viser behandling utført på ulike arenaer, overfor mennesker med ulike diagnoser, og med ulike behandlingsvalg. Vi vil vise at det fortsatt er mulig å komme langt med «enkle» tiltak.
16:00 - 16:30
Presentasjon #1
En teoretisk innledning til behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
16:30 - 17:00
Presentasjon #2
Økt aktivitet, både fysisk aktivitet og tilbud om hobbyaktiviteter, reduserte utfordrende atferd
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
17:20 - 17:50
Presentasjon #3
Eksponeringstrening for å gjennomføre ADL-ferdigheter
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
17:50 - 18:20
Presentasjon #4
Bruk av faste spørretimer og strukturering av svar for å gi trygghet og god behandling for en person med Prader-Willis syndrom
Linn Cecilie Paulsen Ecura Bo- og habilitering, Viken vest
Torsdag 16:00 - 19:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Good Behavior Game – med og uten PAX og analyse av sosialt nettverk
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Good Behavior Game, PAX, Analyse av Sosialt Nettverk

Sammendrag:

Følgende sammendrag er utviklet med ChatGPT og kvalitetssikret av Børge Strømgren.
Uro og uoppmerksomhet i skolen er et viktig og aktuelt tema som handler om hvordan elever og lærere kan skape et godt læringsmiljø. Uro kan forstyrre undervisningen og påvirke både faglig og sosial utvikling, mens uoppmerksomhet kan hindre læring og mestring. Uro og uoppmerksomhet kan variere mellom elever og situasjoner, og kan ha ulike årsaker og konsekvenser. Det er derfor viktig å kartlegge, forstå og håndtere uro og oppmerksomhet på en god måte i skolen, med respekt for den enkelte elevs behov og potensial.

Noen metoder for å håndtere uro og uoppmerksomhet i skolen er å ha tydelige regler og forventninger, gi positiv forsterkning og ros, bruke varierte og engasjerende arbeidsformer, skape et trygt og inkluderende klassemiljø, og samarbeide med elever, foreldre og kolleger. Good Behavior Game (GBG) er en slik metode som kan fremme god atferd i klasserommet ved å bruke lagkonkurranse og belønninger. GBG hjelper barna å tilpasse seg rollen som elev og reduserer atferd som kan hindre læring og trivsel—såkalt selvregulering. En utvidelse, PAX GBG, består av 10 atferdsstrategier som lærerne bruker daglig med elevene i klasserommet. PAX GBG er basert på forskning fra atferdsvitenskap og nevrovitenskap.

GBG og PAX GBG er ment å hjelpe elevene å utvikle selvregulering, sosiale nettverk og prososiale beslutninger. Data fra baseline og tiltak blir presentert.
16:00 - 16:10
Presentasjon #1
Introduksjon
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
16:10 - 16:30
Presentasjon #2
PAX-treneropplæring (med treatment adherence)
Marie R. Aunemo OsloMet
Torunn Lian OsloMet
 
Nøkkelord: PAX, opplæring
16:30 - 16:50
Presentasjon #3
Design og gjennomføring av PAX GBG studie
Marie R. Aunemo OsloMet
Børge Strømgren OsloMet
 
Nøkkelord: Design, studieprotokoll
17:05 - 17:25
Presentasjon #4
Foreløpige resultater PAX GBG studie, primærutkommer
Marie R. Aunemo OsloMet
Børge Strømgren OsloMet
17:25 - 17:45
Presentasjon #5
Foreløpige resultater PAX GBG studie, rating og sosial validitet
Marie R. Aunemo OsloMet
Børge Strømgren OsloMet
17:45 - 18:05
Presentasjon #6
Foreløpige resultater PAX GBG studie, analyse av sosialt netttverk
Marie R. Aunemo OsloMet
Fabio Bento (krediteres) OsloMet
18:20 - 18:40
Presentasjon #7
Good Behavior Game – En systematisk evaluering av forbedringer og tilpasninger for norske skoler
Vetle Ryen Berge ECURA
 

Sammendrag:

Gjennomgang av et doktorgradsprosjekt som er rettet mot å undersøke potensielle forbedringer og tilpasninger av GBG for norske skoler
18:40 - 19:00
Presentasjon #8
GBG med elementer fra PAX
Erik Paszkiewicz Ødegård ECURA
Torsdag 16:00 - 18:30
Symposium (Storefjellhall 2)
Søvn, søvnforstyrrelser og tiltak hos barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser
Søren Jensson Skår Helse Stavanger
 

Sammendrag:

Søvn er en kompleks kroppslig tilstand som fortsatt forbløffer forskere og klinikere, tross en lang historie med forskning. Søvn er et resultat av komplekse prosesser, og det er ikke alltid like uproblematisk å ha god søvnkvalitet. Søvnproblemer er svært vanlig hos mennesker både med og uten nevroutviklingsforstyrrelser. Det er dokumentert mange negative konsekvenser ved dårlig og mangelfull søvn slik som lærevansker, emosjonell regulering, samt økning i utfordrende atferd. Atferdsanalytiske tiltak er evidensbaserte for en rekke søvnforstyrrelser. I symposiet presenteres en helhetlig og atferdsanalytisk tilnærming for å forstå, kartlegge og behandle vanlige søvnproblemer. Symposiet består videre av data fra atferdsanalytisk behandling i habiliteringstjenesten for barn og unge.
16:00 - 16:30
Presentasjon #1
Nevrobiologi, fysiologi og søvn
Søren Jensson Skår HABU Stavanger
 
Nøkkelord: Søvnfysiologi, nevrobiologi, søvnforstyrrelser, nevroutviklingsforstyrrelser

Sammendrag:

Søvn er noe vi alle er kjent med, faktisk noe hver og en av oss går igjennom hvert døgn, nesten litt uten at vi selv bestemmer det. Men, hva er søvn egentlig? Barn og unge med nevroutviklingsforstyrrelser har en mye høyere forekomst av søvnforstyrrelser, opp mot en prevalens på 96%. For å gi evidensbaserte tiltak for søvnforstyrrelser blant nevroutviklingsforstyrrelser, må en forstå søvn i et typisk utviklingsperspektiv. I dette innlegget vil det redegjøres for nevrobiologiske og fysiologiske prosesser ved søvn, nevroutviklingsforstyrrelser og vanlige søvnforstyrrelser knyttet til disse belyses. Videre vil det på generelt grunnlag sies noe om best-practice-tiltak ut fra internasjonale retningslinjer.
16:40 - 17:10
Presentasjon #2
En atferdsanalytisk modell for analyse av søvnvansker og søvnbehandling
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
 
Nøkkelord: Søvn, søvnvansker, utviklingsforstyrrelser, innsovningsvansker, nattevåking, atferdsanalyse

Sammendrag:

Ett av fire barn strever med søvn. For barn og unge med utviklingsforstyrrelser er problemet større. Eksempelvis har fire av fem barn med autisme søvnproblemer. Atferdsanalytiske tiltak har vist seg å ha god effekt i behandling av søvnvansker, for både barn med og uten utviklingsforstyrrelser. Vansker med innsovning, utfordrende atferd i leggesituasjoner, uhensiktsmessige søvnstimuli og hyppige oppvåkinger er vanlige problemstillinger for barn. Med utgangspunkt i en operant modell beskriver vi hvordan interaksjoner mellom foreldre og barn kan analyseres for å forstå årsaker til hvordan uheldige søvnmønstre oppstår og vedlikeholdes. Analysen danner utgangspunkt for senere behandlingstiltak. Eksempelvis hvordan skape tilstrekkelig motivasjon for soving, og redusere faktorer som kan forstyrre effekten av naturlige SD for å sovne.
17:20 - 17:50
Presentasjon #3
Digital veiledning til foreldre til barn som strever med søvnvansker
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
Jørgen Finvåg Habiliteringsavdelingen Helgelandssykehuset
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, søvnbehandling, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Helse-Nord yter tjenester i et stort geografisk område. Digital veiledning er en kostnads-effektiv måte å yte tjenester på over store avstander. Vi presenterer her et digitalt veiledningstilbud til foreldre, som gis i gruppe og eller individuelt. Tilbudet til foreldrene gjelder barn med søvnvansker i en habiliteringspopulasjon. Veiledning i gruppe består av 3-4 foreldrepar som møtes 5 ganger hver andre uke. Hvert foreldrepar får i tillegg tilbud om individuelle veiledninger mellom møtene. Foreldre som ikke kan eller ønsker å delta i gruppetilbudet får tilbud om individuell veiledning. Modellen for behandlingsforløpet er atferdsanalytisk og bygd opp trinnvis. Funksjonelle kartlegginger blir gjort av hvert barns søvnvansker hvor vi sammen med familiene lager individualiserte tiltak for hvert enkelt barn. Foreldrene fører søvnlogg i tiltaksperioden og disse data benyttes til evaluering og justering av tiltakene.
18:00 - 18:30
Presentasjon #4
Presentasjon av data fra digitale foreldreprogrammer
Roy Salomonsen HABU Universitetssykehuset Nord-Norge
Jørgen Finvåg Habiliteringsavdelingen Helgelandssykehuset
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, søvnbehandling, behandlingseffekter, sosial validitet

Sammendrag:

Vi presenterer resultater og erfaringer fra to habiliteringstjenester som har gitt digital gruppeveiledning til foreldre som har barn med søvnvansker. Barna er i alderen 3 til 9 år. Vi presenterer resultater på individnivå som viser effekten av søvntiltak, herunder innsovningstid og nattlige oppvåkninger. Vi presenterer også resultater fra Children's Sleep Habits Questionnaire (CSHQ), hvor nivåene av ulike søvnvansker hos barn er kartlagt. CSHQ ble fylt ut av foreldrene før og etter foreldreprogrammene. Foreldrenes erfaringer etter fullført program er kartlagt gjennom fornøydhetsvurderinger, som en måling av sosial validitet. Vi drøfter mulige fordeler og ulemper med gruppeformat, veiledning over skjerm, og ulike registreringsmetoder. Til slutt diskuterer vi hvem slike gruppeprogram kan egne seg for.
Torsdag 16:00 - 19:00
Workshop (Storefjellhall 3)
Seksualitet og seksuell helse for personer med utviklings­hemming
Bente Svendsrud Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
Bente Ellinor Strømberg Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
Peter B. Zachariassen Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Seksuell helse, utviklingshemming

Sammendrag:

Med utgangspunkt i Theory of Counterfeit Deviance (Griffiths, Hingsburger, Hoath & Ioannou, 2013), vil det innledningsvis presenteres hvordan biologi og miljøbetingelser kan forklare seksualatferd hos mennesker med utviklingshemming. Forskning viser også at personer med utviklingshemming er sårbare for å bli utsatt for, eller utsette andre for skadelig seksuell atferd. Det er derfor viktig at fagpersoner vet hvordan de kan fremme positiv seksualitet og forebygge skadelig seksuell atferd i målgruppen. Det vil gis eksempler på hvordan man kan jobbe med seksualitet og seksuell helse med utgangspunkt i vernepleierens arbeidsmodell. Blant annet vil ulike kartleggingsverktøy som kan benyttes både i forkant av tilrettelagt opplæring og/eller som hjelpemiddel for å identifisere og vurdere alvorlighetsgrad av seksuell atferd presenteres. Tips til tilrettelagt opplæringsmateriell for målgruppen vil også gjennomgås. Det vil bli lagt opp til gruppearbeid og refleksjon rundt relevante temaer, som skal presenteres og drøftes i plenum i etterkant. Det kan derfor være en fordel å ha med noe å notere på.
Torsdag 16:00 - 19:00
Workshop (Storefjelltoppen 2)
WTF? - What’s The Function? Opplæring i bruk av Foranledning, Atferd og Konsekvens-skjema (FAK-skjema)
Christoffer Fodstad Eng USHT Innlandet
Bjørn Andre Torve Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet, Hedmark.
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, indirekte, deskriptive og eksperimentelle, FAK-skjema

Sammendrag:

Funksjonelle analyser er et samlebegrep på forskjellige metoder for å avdekke årsaker til atferd, kort og godt forsøke å finne ut hvorfor mennesker gjør som de gjør. Første del i workshopen vil handle om teori og bakgrunn for bruk av funksjonelle analyser generelt. Den siste delen vil handle om opplæring i å skrive objektive Foranledning, Atferd og Konsekvens-skjema (FAK-skjema), og tips til hvordan man kan lære det bort til kollegaer. Opplæringen tar i bruk prinsipper fra behavioral skills training (Sarokoff & Sturmey, 2004), hvor presentørene først viser hvordan objektive FAK-skjema kan skrives, før deltakerne skal skrive selv og få tilbakemeldinger fra presentørene. Denne workshopen er egnet for personer som ikke har erfaring med funksjonelle analyser og skriving av FAK-skjema, deltakere som har behov for oppfriskning innen tematikken og/eller ønsker tips/inspirasjon til å gjennomføre opplæring i dette på egen arbeidsplass.
Torsdag 22:00 - 23:30
Sosial aktivitet (Veslefjellhall 2 og 3)
VernepleierSnikkSnakk
Bjørn Harald Iversen VernepleierPodden
 

Sammendrag:

VernepleierSnikkSnakk

Torsdag kl. 22 – når middagen er ferdig – inviterer Vernepleierpodden med Bjørn Harald Iversen deg til uformell samling i Veslefjellhall 2 & 3. VernepleierSnikkSnakk har de arrangert en rekke ganger tidligere i ulike sammenhenger, og denne gangen er det altså NAFO-seminaret som får være arena.

Under middagen blir stolradene i forelesningssalen byttet ut med gruppebord, for dette er en sosial samling i like stor grad som en faglig programpost, og du må gjerne ta med deg et glass fra baren.

SnikkSnakken består av lynraske 6-minutters forelesninger. Foreleserne har gjort klar 18 slides hver, og disse styres automatisk slik at foreleseren kan snakke i 20 sekunder på hver av dem. Med andre ord - lite tid til anekdoter og rundt-omkring-prating.

Vi har forstått at det blir 6 forelesninger med en pause midt i.

Du er hjertelig velkommen