home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Torsdag 09:00 - 13:30
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Forseminar: Diskusjon om viktigheten av funksjonelle relasjoner innen atferdsanalyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Forseminaret vil sette søkelys på en diskusjon om funksjonelle relasjoner. Helt avgjørende innen atferdsanalyse er vektleggingen av de funksjonelle relasjonene mellom atferd og miljø. En demonstrasjon av funksjonelle sammenhenger mellom uavhengige og avhengige variabler er en del av en funksjonell analyse, og en slik analyse er grunnlaget for prediksjon og kontroll. I atferdsanalyse er en avhengig variabel (målatferd) og en uavhengig variabel funksjonelt relatert dersom atferden endres systematisk med endringer i verdien av den uavhengige variabelen. For å si det litt annerledes, i et eksperiment er den avhengige variabelen vist å være en funksjon av den uavhengige variabelen og ingenting annet. Prediksjon og kontroll er ikke basert på korrelasjoner mellom uavhengige og avhengige variabler. En rekke temaer angående funksjonelle relasjoner basert på forskjellige domener for atferdsanalyse (teoretisk, grunnleggende, anvendt og tjenestelevering) vil bli beskrevet og diskutert på forseminaret. Formålet ved forseminaret er å gi deltakerne en forståelse av funksjonelle relasjoner og deres rolle innen atferdsanalyse.
Presentasjon #1
Introduksjon
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #2
Om funksjonelle analyser og årsakssammenhenger
Torunn Lian OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Innen anvendt atferdsanalyse forstås betegnelsen funksjonelle analyser vanligvis som en eksperimentell kartlegging hvor formålet er å avdekke hvilke miljøvariabler som opprettholder en eller annen for problematferd. Funksjonelle analyser ble opprinnelig brukt – og brukes fremdeles – som betegnelse for demonstrasjoner av funksjonelle relasjoner mellom hvilken som helst form for atferd og miljømessige variabler. Funksjonelle analyser er i den betydningen tett knyttet til kausale problemstillinger og eksperimentelle design. Formålet med denne presentasjonen er å gi eksempler på funksjonelle analyser innen ulike domener av atferdsanalyse, diskutere hvordan årsaker innen atferdsanalyse kan være forskjellig fra årsaker i andre atferdsvitenskaper og argumentere for at funksjonelle analyser utgjør kjernen i en vitenskap om atferd.
Presentasjon #3
Hvordan avgjøre generaliteten til funksjonelle relasjoner?
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Hva er de funksjonelle relasjonene som er involvert i kompleks menneskelig atferd, og hvor generelle er de? Hvordan kan deres generalitet bestemmes, og hvorfor er dette viktig?
Presentasjon #4
Funksjonelle relasjoner i verbal atferd
Tore Vignes VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
 

Sammendrag:

Skinners analyse av verbal atferd viser at verbal atferd er basert på funksjonelle relasjoner. Denne analysen bør legges til grunn for atferdsanalytisk språkopplæring, og må fokusere på mand-relasjonen. I klinisk arbeid brukes gjerne atferdsanalytiske metoder, mens de samme klinikerne ofte forklarer språk og grammatikk uten å bruke atferdsanalytiske termer. Dette kan føre til ineffektivt klinisk arbeid, og metodene brukes som en form for pakkeløsning fremfor at intervensjonen er basert på en individuell analyse.
Presentasjon #5
Vi har ikke et helseproblem. Vi har et atferdsproblem – «Mange bekker små gjør en stor å»
Hilde Mobekk OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: selvkontroll, tidsdiskontering, atferdsendring, dulting

Sammendrag:

Mennesker har en egen evne til å tilpasse seg omgivelsene, og det er en grunn til at vi har overlevd som art. Til tross for vår evne til å tilpasse oss, viser flere tiår med forskning på valgatferd at vår evne til å ta optimale valg, og endre oss, er begrenset. Mange av utfordringene vi står overfor i samfunnet vårt er forankret i vår atferd og dets kontrollerende miljøvariabler. Det er summen av mange små dårlige valg som akkumuleres til store samfunnsproblemer. Mange tar, og har tatt, kloke valg som påvirker egen helse. Det er likevel ikke slik at folk flest alltid velger beste alternativ, til tross for at vi vet hva som er sunt og usunt – snarere tvert imot. Å vite er en ting – å gjøre er noe ganske. Det gjelder spesielt når den negative konsekvensen av valgene lar vente på seg. Verdens helseorganisasjon advarer oss om en fremtidig epidemi innen ikke-smittsomme sykdommer slik som kreft, diabetes og hjertesykdommer. Siden mange av dagens tradisjonelle metoder, slik som forskrifter, forbud, informasjonskampanjer, advarsler, og opplæring ikke gir ønskede resultater, trengs det alternative intervensjoner. Et virkemiddel kan være dulting – en systematisk måte å påvirke menneskers atferd på, gjennom «små og enkle» virkemidler uten å frata oss valgfriheten. Summen av små gode valg – gagner både deg og samfunnet.
Presentasjon #6
Hvordan avdekke funksjonelle relasjoner i anvendt sammenheng
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Atferdsanalyse i praksis innebærer endring av mange uavhengige variabler og monitorering av enda flere avhengige variabler. Eksempelvis kan vi iverksette en differensiell forsterkningsprosedyre (uavhengig variabel) for én spesifikk utfordrende atferd (avhengig variabel), og én alternativ atferd (avhengig variabel). Dette gjøres kanskje samtidig som det pågår opplæringstiltak rettet mot andre atferdstopografier, som har eller er tiltenkt samme funksjon. I slike tilfeller blir det ofte uklart hvilke tiltak som faktisk leder til endring av de avhengige variablene. Å avdekke hvilket tiltak som påvirker endring er viktig for progresjon, ivaretagelse av tiltak med ønsket effekt, og avvikling av tiltak ikke leder til ønsket effekt. Hvordan kan man avdekke hvilke tiltak som fører til atferdsendring, og hvilke metoder kjenner vi til som kan hjelpe oss å avdekke forholdet mellom endring i tiltak og endring i én eller flere målatferder? Innlegget skal gi et kort blikk på hvilke vitenskapelige metoder vi kan tilpasse i anvendt sammenheng og bruke for å avdekke funksjonelle relasjoner med relativ sikkerhet.
Presentasjon #7
Funksjonelle relasjoner mellom fjerne og komplekse hendelser, og utfordrende atferd
Børge Holden Sykehuset innlandet HF
 

Sammendrag:

Vi behandler personer i naturlige komplekse miljøer, ikke i laboratorier. Alle har en kompleks historie, og har blitt påvirket av en endeløs vrimmel av hendelser. Bare en liten del av dem er tilgjengelige for eksperimentelle analyser. Det må vi ta i betraktning når vi skal vurdere utfordrende atferd funksjonelt. Det betyr at naturlige observasjoner av personer i deres miljøer, inkludert å snakke med de som er tilstrekkelig verbale, bør være en viktig del av funksjonelle vurderinger. Poenget vil, forhåpentligvis både klart og overbevisende, bli underbygget med kliniske eksempler.
Presentasjon #8
Funksjonell kartlegging av spiseatferd
Thuva Dyve Furuseth Akershus universitetssykehus HF
 

Sammendrag:

En av fem nordmenn har en BMI på over 30, et vektområde som innebærer risiko for utvikling av en rekke alvorlige livsstilsykdommer. Andelen overvektige er høyere for personer med psykisk utviklingshemming. Avdeling voksenhabilitering i Akershus er i gang med å utarbeide en behandlingspakke for våre pasienter som henvises for utredning og behandling av alvorlig overvekt. Presentasjonen vil vise hvordan indirekte funksjonelle analyser brukes i vårt pasientarbeid og hvordan resultatene kan benyttes til både forebygging og behandling av overvekt.
Presentasjon #9
Bruk av et digitalt tegnøkonomisystem i kombinasjon med smarthusteknologi i hjemmet
Aleksander Vie Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: tegnøkonomi, regelstyring, home assistant

Sammendrag:

Den foreliggende presentasjonen tar for seg bruk av et digitalt tegnøkonomisystem i hjemmet med både voksne og barn som målpersoner. Tegnøkonomisystemet er knyttet opp mot smarthusteknologi – noe som fører til at man både kan utlede at oppgaver har blitt utført, og at flere av sluttforsterkerne kan leveres av en datamaskin. Eksempelvis kan det utledes at oppvasken har blitt tatt, og et eksempel på en sluttforsterker kan være at internett først blir tilgjengelig når et gitt antall poeng er vekslet inn.
Torsdag 14:15 - 15:15
Paneldebatt (Veslefjellhall 2 og 3)
Forseminar: Paneldebatt om funksjonelle relasjoner
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Torunn Lian OsloMet - storbyuniversitetet
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
Tore Vignes VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
Hilde Mobekk OsloMet - storbyuniversitetet
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
Børge Holden Sykehuset innlandet HF
Thuva Dyve Furuseth Akershus universitetssykehus HF
Aleksander Vie Høgskolen i Østfold
Torsdag 15:00 - 19:00
Workshop (Storefjellhall 2)
Bruk av EpiData som verktøy for visuell analyse
Nils-Øivind Offernes Oslo universitetssykehus
Vidar Tenmann Holtet bosenter og verksted
 
Nøkkelord: Visuell analyse, ,single-case design, statistisk prosesskontroll

Sammendrag:

Visuell analyse av registreringer av målatferd spiller en viktig rolle ved evaluering av miljøterapeutiske tiltak. Når tiltakene har stor effekt og datamaterialet er begrenset vil enkle grafer ofte være tilstrekkelig grunnlag for analysene. I situasjoner hvor effekten av tiltak er mindre og datamaterialet er stort vil programmet EpiData gjøre analysearbeidet enklere. EpiData lager diagrammer basert på prinsipper fra Statistisk prosesskontroll.

I workshopen vil deltakerne lære:
1. Prinsippene for baseline-logikk og visuell analyse
2. Grunnleggende teori om statistisk prosesskontroll (når kan vi si at det har skjedd en endring?)
3. Organisering av registreringer i datasett med tanke på analyse i EpiData
4. Fremstilling av grafer (SPC-diagrammer) med EpiData
5. Praktiske øvelser – ta med egen PC
6. Eksempler på anvendelse

Workshopen avsluttes med å vise eksempler på anvendelse og en diskusjon om nytteverdi i praktisk miljøarbeid.
Torsdag 15:00 - 19:00
Workshop (Storefjellhall 3)
Lov om kommunale helse- og omsorgs­tjenester kapittel 9 Introduksjon til intern opplæring. Sånn gjør vi det i Lørenskog kommune.
Linn Cecilie Paulsen Lørenskog kommune
Janne Borglin Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Workshop, tvang og makt, kapittel 9, case, qiuz, internkontroll, Lørenskog kommune

Sammendrag:

Hensikten med workshopen er å gi deltageren økt kompetanse i kap. 9, og et innblikk i hvordan man kan utføre internopplæring og kontroll av kap. 9 på arbeidsplassen. Workshopen tar utgangspunkt i Lørenskog kommunes internopplæring av kap. 9, og består av fire deler. Del 1 og del 2 begynner men en liten innføring på lovverket med påfølgende gruppearbeid og refleksjoner. Del 3 har fokus på internkontroll av vedtak, med avsluttende gruppe arbeid. Del 4 består av avrunding med oppsummering og spørsmål.

Det kan diskuteres konkrete caser, disse må sendes inn minimum to uker i forkant av seminaret. Casene må være detaljerte, husk taushetsplikt. Kontaktperson: Linn Cecilie Paulsen, e-post lpauls@lorenskog.kommune.no
Torsdag 16:30 - 18:30
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Determinisme og behaviorisme – er det rom for frihet i atferdsanalyse?
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

Determinisme, i sin strengeste forstand, er påstanden om at det aldri finnes alternative muligheter til det som skjer. Alt skjer som en nødvendighet og det finnes aldri alternative utfall. Determinisme betegnes også til tider som et kjernebegrep innenfor behaviorisme (se f.eks. Delprato & Midgley, 1992; Baum, 2017). Hvilken rolle spiller determinisme innenfor det behavioristiske rammeverket?


I dette innlegget vil jeg foreslå at determinisme er postulert som et hypotetisk konstrukt som vi kan velge bort. Ved å benekte determinisme får vi et behavioristisk rammeverk som inneholder muligheter for et nyttig frihetsbegrep.
Torsdag 17:00 - 17:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Pro Difference Using Behavior Analysis preventing and addressing racism in primary schools
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
Robert Mellon Panteion University, Greece
(krediteres)
 
Nøkkelord: prevensjon, rasisme

Sammendrag:

Målet med kurset er å hjelpe lærere, foreldre og elever til å bruke vitenskapelige prinsipper for å på en effektiv måte analysere hvordan barns sosiale samhandling former og opprettholder rasistiske følelser, holdninger og handlinger, så vel som hvordan man kan iverksette et program som hjelper elever å forstå årsakene til slik skadelig atferd hos seg selv og andre. Videre er det et mål å oppnå grunnleggende men solide analytiske ferdigheter som forandrer skadelige rasistiske tanker om hva hvert individ kan og ikke kan oppnå. Sentrale temaer er blant annet:


  • Forstå grunnleggende prinsipper for atferd og hvordan de kan brukes for å forstå forekomsten av rasistisk diskriminering, følelser og aggresjon


  • Analyse av komplekse serielle relasjoner mellom handlinger, deres konsekvenser og konsekvensene av derpå følgende handlinger: Atferdskjeder


  • Sosialt sammenkoblede atferdskjeder


  • Rasistisk diskriminering forstått som sammenkoblet atferdskjede


  • Differensiering av komplekse hendelser


  • Faktorer som avgjør selektiv oppmerksomhet og selektiv uoppmerksomhet


  • Rasistisk tilleggelse som dårlig tilpasset differensiering av komplekse hendelser


  • Kilder til rasistisk diskriminering: Differensiell positiv forsterkning og Differensiell negativ forsterkning,


  • Generalisert imitasjon, Generalisert konformitet til regler, Tilfeldig forsterkning produsert av samtidig pågående handling


  • Rasistisk aggresjon som forfeilet problemløsning


  • Sammenhengen mellom aggresjon og straff

Torsdag 18:00 - 18:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Samarbeid mellom kommunale etater og bruk av atferdsavtaler
Frida Grønseth Hemsedal Kommune
Rita Johnsen Hemsedal kommune
Tarjei Midtun Hemsedal kommune
 

Sammendrag:

Et godt samarbeid mellom utdanningssektor og helsevesen har i Hemsedal kommune vært viktig i arbeidet med barn og unge som sliter med utfordrende atferd.

En del av samarbeidet innebærer at personal fra omsorgsbolig med medleverturnus leies ut som assistenter til utdanningssektoren. I tillegg til å bistå med avlastning og oppfølging etter skoletid. Dette gir tilgang til oppfølging hele året, og ikke bare de ukene av året hvor utdanningssektoren er tilgjengelig.

Utdanningssektoren og helsevesenet startet også opp et mer målrettet arbeid for å redusere utfordrende atferden, ved blant annet å ta i bruk atferdsavtaler. Atferdsavtaler bidrar til at individer i større grad kan administrere sin egen hverdag, samtidig som at atferdsavtalene skaper en mer forutsigbar og strukturert hverdag.

Resultatet av samarbeidet og bruken av atferdsavtaler har ført til en markant reduksjon av utfordrende atferd. Det har også skapt flere arbeidsplasser i kommunen, med en personalgruppe som jobber kontinuerlig for å redusere/fjerne utfordrende atferd og etablere/øke frekvensen av ønsket atferd.