Nøkkelord: HOL kap 9, nødsituasjoner, stress, stressregulering, affekt, eksponering og responsprevensjon, mestringsstrategier, håndtering av utfordrende atferd, håndtering av aggressiv og voldelig atferd

Sammendrag:

Tjenesteyteres indre tilstand er avgjørende i nødsituasjoner, særlig når fysisk inngripen er nødvendig for å hindre vesentlig skade. Tjenesteytere skal handle effektivt og minst mulig inngripende. De skal beholde sensitiviteten for tjenestemottakerens tilstand. De skal kunne rapportere etterrettelig om hendelsen i etterkant. De skal følge prosedyrer, men også tilpasse seg uventede hendelser i tråd med faglig og etisk forsvarlighet. Både over- og undermobilisering kan få alvorlige konsekvenser.

En uregulert tjenesteyter har dårlige forutsetninger for å leve opp til kravene som stilles, sammenliknet med en som er innenfor «toleransevinduet» eller «prestasjonsvinduet».

Opplæring for å møte nødsituasjoner bør derfor inkludere målrettet arbeid med regulering av indre tilstand, ved bruk av progressiv eksponering og andre effektive tiltak. Forelesningen presenterer ulike metoder for slikt arbeid, basert på tilgjengelig teori og forelesers erfaringer som miljøarbeider, systemutvikler, trener og leder. Målet er å gi deltakerne økt forståelse og anvendbare verktøy.

Nøkkelord: Behandling av farlig og høy-intens atferd. Om hvorfor tradisjonell psykiatrisk behandling ikke strekker til. Fordelene med å tidlig intervenere når farlig atferd trappes opp. Sensitiv håndledelse som en avbrytelsesprosedyre og som en prosedyre for å lære alternativ atferd. Etisk diskusjon om bruk av tvang i behandling.

Sammendrag:

Sensitiv håndledelse ble først brukt som et begrep i Karlsens hovedoppgave i psykologi, i 1976. Sensitiv håndledelse har senere blitt brukt for å avbryte farlig uønsket atferd, og fade tiltak over til mindre og mindre restriktive tiltak. Dette foredraget tar for seg atferdsanalytiske tilnærminger som alternativ til tvangsbaserte metoder i psykiatrien, herunder tvangsmedisinering og mekaniske tvangsmidler. Presentasjonen introduserer to prosedyrer som kan inngå i et ikke-tvangsbasert arbeid med personer som viser alvorlig utfordrende atferd: sensitiv håndledelse og den kommunikative påvirkningsteknikken det å rolig instruere brukeren til hva vedkommende skal gjøre, uten å snakke om eller lokke med forsterkere. Gjennom demonstrasjoner og videomateriale belyses hvordan slike prosedyrer kan trenes og anvendes innenfor rammer som fremmer samarbeid, trygghet og respekt. Det legges vekt på etiske vurderinger, faglig ansvarlighet og betydningen av forhåndstrening fremfor akutt tvangsbruk. Foredraget avsluttes med en diskusjon om forholdet mellom psykiatriske intervensjoner og atferdsanalytiske alternativer, samt implikasjoner for praksis i psykisk helsevern og barnevernsfeltet. Foredraget krever ingen forkunnskaper i atferdsanalyse og er relevant for fagpersoner, brukere, pårørende og andre med interesse for ikke-tvangsbaserte metoder i møte med utfordrende atferd.

Nøkkelord: Autisme, utviklingshemming, traume, miljøterapi

Sammendrag:

Endringer i kontekst og i personalets fokus kan bidra til reduksjon av alvorlig problematisk atferd. Beskrivelser av helhetlige intervensjoner utgjør derfor et viktig supplement til annen litteratur på området. Presentasjonen omhandler et behandlingsforløp med en gutt (16 år) med utviklingshemming, autisme og alvorlig utagerende/selvskadende atferd, som ble akuttplassert i en døgnavdeling for utviklingshemming og psykisk lidelse. Hans historie viste langvarig bruk av tvangsmidler, inkludert reimer og isolasjon. Atferden ble forstått i lys av tidligere belastende livserfaringer i samhandling med omsorgssystemer.

Intervensjonen hadde hovedfokus på etablering av trygghet og tillit. Dette ble ivaretatt gjennom systematisk tverrfaglig refleksjon i personalgruppa, med vekt på funksjonell forståelse av atferd og tilpasning av prosedyrer og samhandling. Tiltakene inkluderte utstrakt bruk av non-kontingent forsterkning. Effekt ble evaluert med Aberrant Behavior Checklist og Psychopathology in Autism Checklist, som viste en reduksjon i problematisk atferd og psykiske symptomer

Nøkkelord: Least to most prompting, selvstendighetstrening, ADL, handlingskjeder

Sammendrag:

Casen omhandler en voksen person med utviklingshemming som trenger støtte i daglige rutiner knyttet til hygiene og påkledning. Målet har vært å fremme selvstendighet og mestring gjennom Least-to-Most prompting, visuelle støtter og gradvis fading av hjelp. Baselinekartlegging dokumenterte hvilke steg personen klarte selvstendig og hvor støtte var nødvendig, og tiltaket skal tilpasses med konkrete steg-for-steg rutiner og piktogrammer. Casen har som mål å vise hvordan systematisk, individuell tilrettelegging kan styrke selvstendighet, initiativ og trivsel hos voksne med utviklingshemming.

Nøkkelord: Atferdsanalyse, foreldreveiledning, variabelkontroll, struktur, motivasjon, ungdom, FACT-Ung, familiesystem, motkontroll

Sammendrag:

Denne presentasjonen viser hvordan en atferdsanalytisk tilnærming til foreldreveiledning og strukturering av miljøbetingelser kan skape store endringer for ungdom som lever i kaotiske og uforutsigbare familiesystemer. Caset omhandler en ungdom med autismespektervansker og reguleringsvansker som lenge befant seg i et hjemmesystem med høyt stressnivå, utydelige rammer, ujevn grensesetting, emosjonelle responser og utilsiktet forsterkning av utfordrende atferd. Dette preget både skole, familie og samarbeidspartnere, og førte til økende motkontroll og redusert fungering. Vendepunktet kom etter en voldsepisode på skolen, som nødvendiggjorde tydelige strukturer rundt ham. Familien ble da motivert til å følge en konkret atferdsanalytisk plan med ytre rammer, ukesstruktur, nøytrale konsekvenser og belønning med høy forsterkerverdi som ukepenger og gaming. Etter at struktur og variabelkontroll faktisk ble gjennomført, stabiliserte situasjonen seg raskt. Atferden ble mer forutsigbar, konfliktnivået sank og ungdommen begynte selv å etterspørre refleksjonssamtaler. Presentasjonen viser hvordan ytre struktur kan skape indre kontroll, og hvordan prinsipper som forsterkning, motivasjonelle operasjoner og locus of control kan brukes for å snu både familiesystemer og ungdomsatferd.