home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Filter og utvalg
Angi dag:
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hvorfor hvisker vi?
Arild Walter Gladmann Karlsen
 

Sammendrag:

Hva er forklaringen på at norske atferdsanalytikere stort sett snakker til hverandre om sine forsterkningsanalyser? Vi gjør oss ikke gjeldende i norsk samfunnsdebatt. Elever i den videregående skolen undervises ikke i atferdsvitenskap og de har heller ikke fått opplæring i atferdsanalyse eller dens praktiske bruk i den videregående skolen.

Hovedforklaringen finner vi når vi tar for oss straffens effekter på verbal atferd enten den utgjøres av snakking eller skriving. Straff vil analyseres skinneriansk som å være omvendte operasjoner av positive og negative forsterkninger. Å definere straff som å ha motsatte effekter av forsterkninger vil imøtegås. Straff som undertrykker både snakking, lesing og skriving trenger å bli utbrodert.

Ingen lærer hvilken atferd som kan forsterkes av å gjøre feil. Hvisking er en samlebetegnelse for verbal atferd. Ulike former for hviskingers forsterkninger må ses i lys av at verbal atferd kan ha blitt straffet.

Forelesningen vil passe for alle som er opptatt av å ta folk på fersk gjerning i å gjøre noe bra. Atferdsvitenskap er dessverre en ukjent verdivitenskap i Norge, selv om Nafo har eksistert i 50 år.
Lørdag 09:00 - 12:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferds­analyse nå og framover
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

NAFOs 50-årsjubileum er en passende anledning til å sette atferdsanalysen under lupen og diskutere fremtiden. Foreningens internasjonale kontakt, Erik Arntzen har invitert et knippe sentrale atferdsanalytikere til å legge frem ulike perspektiver og debattere disse i en paneldiskusjon til slutt.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Innledning
Erik Arntzen Internasjonal kontakt, Norsk atferdsanalytisk forening
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Om atferds­analyse—vitenskapens sanne psykologi. Hvordan den kravler og går i dag og hvordan den hopper og danser i fremtiden.
Steffen Hansen Høgskulen på Vestlandet
 

Sammendrag:

Et ordtak sier: «Løgnen går foran på raske ben, sannheten kommer etter, om den er ganske sen.» Hva dekker begrepet atferdsanalyse egentlig, dvs., hvordan forståes atferd i henhold til atferdsanalytisk forståelse og hvordan sidestilles atferdsanalyse, feilaktig, til psykologi? Egentlig studerer atferdsanalyse og psykologi de samme fenomenene, nemlig (1) observerbar atferd og (2) «mentale» (ref., psykologi) / private hendelser (ref., atferdsanalyse). Teoriene bak spøkelsene i maskineriet (i.e., de mentale hendelsene / «kognisjon») er hypotetisk-deduktiv deriverte hvor imot teoriene/ tolkningene bak de private hendelsene (i.e., tenkning, selvsnakking, problemløsning og visuelle og auditive forestillinger—kompleks menneskelig atferd/verbalatferd/stimulusekvivalens) er induktiv deriverte, dvs., bygger på dokumenterte vitenskapelige funn. Nåtidens atferdsanalyse står vel i et relativt negativt og «skammelig» lys (viser til tidligere forelesninger på NAFO), nok så urettmessig. I noen deler av Norge/verden skinner den innenfor begrenset faglige og profesjonelle områder; i andre deler av Norge / verden står den nok så mye i skyggen innenfor både faglige og profesjonelle institusjoner. Med utdanning av fler og fler atferdsanalytikere i Norge / verden har jeg et håp, en drøm (som Schlinger hadde på NAFO i 2013!), om at atferdsanalysens vitenskapelige sannheter (av enighet) står stolt og (BF) Skinner klart fra 1001 meters høyde … på et helt tilfeldig sted i kongeriket Norge!
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
Har tidligere spådommer slått til?
Silje Haugland
 

Sammendrag:

Momenter fra blant annet Poling (2010) og andre tidligere spådommer knyttet til atferdsanalysens fremtid gjennomgås. Spørsmålet er hvor den norske atferdsanalysen står i dag og om tidligere analyser også er gjeldende i dag og fremover.
10:05 - 10:25
Presentasjon #4
Folkelig og forståelig anvendt atferds­analyse
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Det er utført svære mengder atferdsanalytisk grunnforskning. Utbredelse av atferdsanalyse vil framfor alt kreve brukervennlige presentasjoner av våre metoder.
10:25 - 10:45
Presentasjon #5
Atferds­analyse og fremtiden med utgangspunkt i våre erfaringer fra EIBI Asker
Marita Kvia Asker Kommune
 

Sammendrag:

Utgangspunkt blir EIBI-teamets erfaringer med å opprette, drifte og videreutvikle et kommunalt EIBI tilbud i Asker kommune. Jeg ønsker å si noe om (1) kort om implementering av EIBI i Asker, (2) Samarbeid med andre, (3) Nyanseringer av alt, (4) formidling, (5) sosial validitet, (6) kritikk mot EIBI, og (7) og atferdsanalysen og fremtiden.
10:45 - 11:05
Presentasjon #6
Atferds­analyse kan ikke stå alene
Willy Tore Mørch Universitetet i Tromsø
 

Sammendrag:

For å forstå individets utvikling og atferd må vi, i tillegg til atferdsanalysens begrepsapparat, også forstå evolusjonen (den fylogenetiske utviklingen), nevrobiologien (hjernens funksjon) og generell utviklingspsykologi (Den ontogenetiske utviklingen). Disse vitenskapene blir nødvendige referansevitenskaper til atferdsanalyse.
11:20 - 11:40
Presentasjon #7
Atferds­analysens utvikling på Island
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Denne forelesningen tar for seg hvordan atferdsanalysen har utviklet seg på Island, fra tiden som ledet opp til etablering av Icelandic Association for Behavior Analysis (ICE-ABA) i 2004 til i dag. Videre blir en introduksjon av den jobben ICE-ABA gjennomfører nå for å utbre atferdsanalyse i tiden fremover.
11:40 - 12:00
Presentasjon #8
Er vi atferdsanalytikere?
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Vi kaller oss atferdsanalytikere, men vi analyserer ikke atferd. Vi analyserer funksjoner. Egentlig burde vi kanskje kalle oss funksjonsanalytikere. Noen sitter med et inntrykk av at vi er opptatt av atferd, mens mange av oss, i virkeligheten, er detektiver som mest av alt er opptatt av sosial validitet. Jeg leste et sted at humanisme står i kontrast til behaviorisme. Den påstanden blir problematisert. Jeg minner samtidig om at B. F. Skinner ble tildelt prisen «Humanist of the Year» i 1972.
12:15 - 12:45
Presentasjon #9
Paneldiskusjon om atferds­analyse nå og fremover
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Willy Tore Mørch Norges Arktiske Universitet - Universitetet i Tromsø
Silje Haugland Universitetet i Agder
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
Marita Kvia Asker Kommune
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet
Dag Gladmann Sørheim
Lørdag 09:00 - 11:50
Symposium (Nystølsfjellet)
Begreper i atferds­analysen
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Både i faglig sammenheng, og i dagligtale, bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Av og til er det nyttig å ta et lite dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på, for å vurdere om det betyr noe i nærheten av det vi antar. Vi atferdsanalytikere søker å ha en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og da er presisjon i begrepsbruken en nødvendig forutsetning.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.

Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep og meninger blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske, kommunikative og kliniske implikasjoner. Det settes av 20 minutter til hvert innlegg, og tid til noen få spørsmål eller kommentarer på slutten av hvert innlegg. Rekkefølgen på innleggene vil bli slik de er presentert i programmet.
09:05 - 09:35
Presentasjon #1
Et atferdsanalytisk menneskesyn
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
 

Sammendrag:

Menneskesyn handler i stor grad om ontologiske og epistemologiske betraktninger av hva ved et menneske som er virkelig, og hvordan vi skal forstå det. Innenfor et menneskesyn forsøker man å forstå hvordan mennesket fungerer, og man gjør betraktninger rundt hvordan man skal tilnærme seg mennesker i ulike faser og situasjoner i livet når det er behov for endring av atferd. Så, hva er et menneske slik en atferdsanalytiker ser det? Om du ikke får svaret i denne presentasjonen, så vil det bli lagt frem noen betraktninger rundt det.
09:35 - 10:05
Presentasjon #2
Atferds­analyse og nevrovitenskap
Guro Granerud OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Vi har kommet dit at det er mulig å måle responser som ikke er observerbare med det blotte øye. Er slike målinger nyttige og hvordan kan vi i så fall nyttiggjøre oss disse? Under innlegger vil det argumenteres for atferdsanalyse og nevrovitenskap som komplimentære vitenskaper hvor begge hver for seg kan tilføre kunnskap og styrke den andre part.
10:20 - 10:50
Presentasjon #3
Årsaksbasert behandling – aktive og passive metoder
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Funksjonell atferdsanalytisk behandling kalles også årsaksbasert behandling. Dette er behandling som gjerne består av metoder som er aktive eller passive. Metodene skilles fra hverandre ved at de enten krever noe av personen, aktive. Eller at personen slipper å måtte gjøre noe selv, og miljøet tilrettelegges, passive. Forelesningen tar sikte på å se nærmere på om det alltid er like lett å skille disse fra hverandre. Samt at vi tar en runde innom hvordan aktive og passive metoder skiller seg fra metoder som brukes uavhengig av atferdens funksjon, såkalte standardmetoder.
10:50 - 11:20
Presentasjon #4
Nudge nudge, wink wink…
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

I 2021-artikkelen i NTA argumenterer Andersen og Dechsling for at nudging er klassisk paternalisme i de tilfellene hvor nudgingen ikke er utarbeidet i samhandling med den nudgede. Paternalisme må begrunnes prinsipielt. I tillegg argumenterer vi for at nudging er stimuluskontroll og prompting-prosedyrer. Ved å kategorisere nudging innenfor atferdsanalyse kan det pekes på hvilke etiske retningslinjer som bør følges. I dette innlegget vil vi gjøre rede for hvordan nudging bør forstås som stimuluskontroll og prompting.
11:20 - 11:50
Presentasjon #5
Automatisk forsterkning
Rolf Magnus Grung OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Begrepet automatisk forsterkning viser til forsterkere som ikke er formidlet av andre mennesker – altså forsterkning som er et dirkete produkt av selve atferden. Mye atferd er automatisk forsterket, og i en forekomst-studie av selvskading hos utviklingshemmede fremkom det at om lag en fjerdedel av tilfellene var opprettholdt ved automatisk forsterkning. Mange har nok opplevd at det er vanskelig å oppnå gode resultater av de tiltakene man iverksetter for å endre slik problematferd. En hypotese er at dette skyldes manglende kontroll på forsterkerne ettersom de ikke er formidlet av andre personer. Dermed virker atferden mindre sensitiv for det andre gjør (og ikke gjør). Og ja, det å redusere automatisk forsterket problematferd kan være meget krevende. Allikevel er det flere ulike forsterkningsbaserte tiltak som kan gi resultater. Disse bygger på en hypotese om hva de automatiske forsterkerne for atferden er, eller at andre atferdstopografier forsterkes, der disse igjen kan konkurrere med den automatisk forsterkede atferden. I forelesningen vil det gis en kort gjennomgang av hva automatisk forsterkning er, enkelte tegn på at atferden er automatisk forsterket vil beskrives og hvordan tiltak for å redusere slik problematferd kan gjennomføres.
Lørdag 09:00 - 13:45
Symposium (Syningen)
Variabler som påvirker bidireksjonal naming og felles oppmerksomhet Å lære nye ord ut fra tilfeldige erfaringer i naturlige situasjoner
Heidi Skorge Olaff OsloMet - storbyuniversitetet
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Verbal atferd, bidireksjonal naming, felles oppmerksomhet, intervensjon, joint controll, sosialt betingede forsterkere

Sammendrag:

Når bidireksjonal naming (BiN) oppstår i et barns repertoar lærer barnet nye ord på ting––både snakker- og lytterresponser, uten at dette verken er trent eller forsterket. BiN består av en rekke undergrupper, blant annet full BiN som innebærer at både snakker- og lytterresponser oppstår som et produkt av at barnet har observert en tilfeldig tact i sine omgivelser. Symposiet har til hensikt å presentere ulike forskningsfunn på variabler som påvirker BiN og fellesoppmerksom (joint attention; JA) som er gjennomført i Norge. Variabler som vil ble belyst er ulike intervensjoner som har dokumentert effekt på styrking av BiN, som multiple-exemplar instruction, multiple-exemplar training, single-exemplar instruction, joint control trening, repetert testing og betinging av sosiale konsekvenser. Ulike måter å etablere betingede sosiale forsterkere på vil bli belyst, sammen med hvorfor dette er viktig i etablering av JA og BiN. Uten JA er språkopplæring, og ikke minst BiN utfordrende. Symposiet vil bidra til hvordan felles oppmerksomhet, betingede forsterkere og BiN henger sammen.


09:05 - 09:25
Presentasjon #1
Bidireksjonal naming og dets undergrupper––Hva er det? Ulike variabler som kan påvirke bidireksjonal naming
Per Holth OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidireksjonal naming, undergrupper

Sammendrag:

BiN er en beskrivelse av hvordan snakker- og lytterresponser integreres i et individs repertoar. Eksempler på BiN og hvorfor disse ferdighetene er viktig i barns språkutvikling vil bli belyst. Miguel (2016; 2018) beskrev flere undergrupper av BiN som Common Bidirectional Naming (C-BiN), Intraverbal Bidirectional Naming (I-BiN) og Joint Control, Visual Bidirectional Naming (V-BiN), i tillegg til Full bidireksjonal naming (F-BiN; Greer & Longano, 2010). Hva som skiller de ulike undergruppene vil utdypes, samt hvilke konsekvenser som forsterker og opprettholder BiN under naturlige betingelser. Innlegget vil også kaste lys på hvilke prerekvisitter (f.eks. felles oppmerksomhet) som er nødvendig for at BiN kan oppstå i et barns verbale repertoar. En oversikt over ulike variabler som kan påvirke BiN vil bli presentert, som intervensjon, testing (probing) av BiN, kilde til forsterkning, og prerekvisitter.
09:25 - 09:45
Presentasjon #2
Effektive intervensjoner for å styrke bidireksjnal naming––En systematisk litteraturgjennomgang
Vibeke Haaland Ecura Veiledning og habilitering
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidireksjonal naming, effektive intervensjoner

Sammendrag:

Horne og Lowe (1996) introduserte naming som en høyere-ordens operan og en milepæl i språkutvikling. Når naming er etablert, kan individet demoinstrere både lytter- og snakkerresponser til ukjente stimuli, fra ganske enkelt å observere andre personer tacts (jf. full bidireksjonal naming; F-BiN). Hensikten med denne studien var å identifisere effektive atferdsanalytiske intervensjoner som vellykket styrker F-BiN hos barn, publisert mellom den banebrytende publikasjonen til Horne og Lowe i 1996 og 2020. En systematisk litteraturgjennomgang identifiserte 22 empiriske studier som møtte forutbestemte inklusjonskriterier. Disse studiene ble analysert i henhold til deltakere, kartleggingsverktøy, eksperimentelle design, måling av BiN, intervensjon som ble tilbudt og kvaliteten på eksperimentene––relabilitet og behandlingsintegritet. Resultatene viste at BiN oppsto vellykket I åtte multiple-exemplar instruksjon studier. Fire studier demonstrerte at stimulus-stimulus paring var effektiv intervensjon for å etablere BiN. Seks enkeltintervensjoner ledet til emergens av BiN, slik som intensiv tacttrening, ekkoikktrening, peer-yoked contingency, tilfeldig språklæringserfaring og betinging av sosiale forsterkere, visuelle- og auditive stimuli som forsterkere, men replikasjon av disse studiene er nødvendig. Anbefalinger av prosedyrer som styrker BiN vil bli diskutert, sammen med relevante atferdsanalytiske prinsipper som bidrar til å gjøre intervensjonene vellykket.
09:45 - 10:05
Presentasjon #3
Etablering av bidireksjonal naming Effekten av multiple-exemplar instruction
Heidi Skorge Olaff OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidireksjonal naming, intervensjon, autisme, testing av bidireksjonal naming, testrekkefølge

Sammendrag:

Testing av BiN forgår vanligvis i to faser: (1) Namingerfaring, deltakerne observerer voksnes tacts av utvalgsstimuli under matching-to-sample oppgaver og (2) BiN probes hvor alle responstypene som inkluderes i BiN testes, tacts, manded tacts, og lytterresponser. Vanligvis testes BiN-responser ved å teste lytter-før snakker responser. Hensikten med Studie 1 var å undersøke effekten av multiple- exemplar instruction (MEI) og om testing av snakker-før-lytterresponser kunne øke effekten på BiN. Hovedfunnet i Studie 1 var at BiN-ferdigheter økte som et resultat MEI hos tre barn med autismespekterforstyrrelser. Dermed støtter denne studien tidligere studier som viser at en historie med MEI kan bidra til at BiN oppstår. Studien viste derimot en svakere økning av antall BiN-ferdigheter sammenlignet med andre studier som tester lytter-før-snakker ferdigheter.
10:25 - 10:45
Presentasjon #4
Repetert testing av bidireksjonal naming og multiple-exemplar instruction
Heidi Skorge Olaff OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Reptert testing, bidireksjonal naming, multiple-exemplar instruction

Sammendrag:

Hensikten med studien var å undersøke hvorvidt repetert testing kunne styrke BiN. Dersom BiN ikke oppsto etter fem BiN-probes, ble MEI introdusert. Studien inkluderte ni førskolebarn, med autisme eller en språkforsinkelse, som ble tilfeldig fordelt til tre ulike betingelser: (1) tre deltakere ble utsatt for fem BiN-probes, mens deltakerne under de to øvrige betingelsene mottok to BiN-probes, for så å motta MEI. Det eneste som skilte de siste betingelsene var testrekkefølge: (2) testrekkefølgen snakker-før-lytterresponser eller (3) testing av lytter-før-snakkerresponser. Studien undersøkte også hvorvidt etablerte ferdigheter ble oppretthold en måned etter at intervensjonen var avsluttet. Hovedfunnet i studien var at repetert probing etablerte BiN hos to deltakere, mens hos de øvrige deltakerne oppsto BiN som et resultat av MEI. Vi fant ingen vesentlig forskjell på testrekkefølgene, unntatt under generative probes hvor kun lytterresponser oppsto ved testing av snakker-før-lytterresponser. Derimot når testrekkefølgen lytter-før-snakkerresponser ble brukt ble begge repertoarer demonstrert hos halvparten av deltakerne som mottok MEI. Alt i alt, under en-måned-follow-up viste opprettholdelse av lytterferdigheter hos syv av ni deltakere, mens tacts ble oppretthold hos tre av dem.
10:45 - 11:05
Presentasjon #5
En sammenligning av to prosedyrer for å styrke bidireksjonal naming: Multiple- exemplar instruction og single-exemplar instruction
Terese Remseth Andresen OsloMet––Storbyuniversitetet
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidirkesjonal naming, sammenligningsstudie, multiple-exemplar instruction, single-exemplar intruction

Sammendrag:

Greer et al. (2007) fant at multiple-exemplar instruction (MEI) var effektiv for å etablere BiN, mens derimot single-exemplar instruction (SEI) viste begrenset effekt. Hensikt med studien var å replikere Greer et al. (2007). Studien inkluderte seks barn med språkforsinkelser eller barn med autismespekterforstyrrelser. Barna ble delt inn to grupper, en eksperimentgruppe som mottok MEI og en kontrollgruppe som mottok SEI. Dersom kontrollgruppen ikke etablerte BiN som et resultat av SEI, ble MEI introdusert. I motsetning til tidligere forskning ble namingerfaringen repetert hvis barnet ikke oppnådde emergenskriteriet for BiN-ferdigheter. Resultatet viste at BiN ikke oppsto før namingerfaringen ble repetert hos en av tre MEI-deltakere. En deltaker etablerte BiN under SEI betingelsen uten repetisjon av namingerfaringen. Funnene indikerer at namingerfaringen kan lede til flere emergente responser etter en historie med MEI, men SEI kan også lede til etablering av BiN-ferdigheter. Studien bekreftet ikke funnene i Greer et al. (2007)––derfor er videre forskning nødvendig.

11:05 - 11:25
Presentasjon #6
Serial Multiple Exemplar-Trening (S-MET) for å etablere bidireksjonal naming (BiN) hos barn med autisme
Roy Salomonsen Barnehabiliteringen UNN HF
Sigmund Eldevik OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidireksjonal naming,

Sammendrag:

Multiple Exemplar Training (MET) består av å trene sett av forskjellige stimulus- eller responseksemplarer til generalisering til utrente stimuli eller responser forekommer. En variant av MET er S-MET hvor eksemplarene trenes ett om gangen og generalisering til utrente stimuli testes etter hvert trente eksemplar. Dette i motsetning til prosedyrer hvor man trener og tester sett av stimuli. Vi presenterer data som viser effekten av S-MET i etablering av BiN hos barn med autisme og hvordan både ekkoikk, lytter- og snakker responser trenes for hvert nye eksemplar. Til slutt drøftes likheter og forskjeller mellom S-MET og andre relevante metoder for å trene BiN.
11:45 - 12:05
Presentasjon #7
Etablering av bidireksjonal naming gjennom joint control trening
Vibeke Haaland Ecura Veiledning og habilitering
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidireksjonal naming, lytteratferd, joint control

Sammendrag:

Joint control forkommet når en og samme responstopografi blir vekket som en ekkoikk og bevart som selv-ekkoikk inntil tactkontroll forekommer, for så å lede til riktig lytteratferd (velge riktig stimulus). Hensikten med studien var å etablere lytterkomponenten av BiN gjennom joint control trening for å styrke medierende atferd under kontroll av selv-ekkoikk og tacts som satt anledning for korrekt lytteratferd. Tre førskolebarn med autismespekterforstyrrelse eller forsinket språkutvikling deltok i studien og fikk først trening i hver enkelt operant som er nødvendig for å etablere joint kontroll–– ekkoikk, selv-ekkoikk- og tacts. Deretter ble joint control trening introdusert. Intervensjonen besto av tre ulike typer lyttertrening: Delayed matching to sample, suksessiv- og simultan diskriminasjonstrening. BiN probes ble gjennomført i henhold til både suksessiv- og simultan diskriminasjon. Resultatene viste en økning i antall lytterresponser, samt en økning i antall snakkerresponser. En av tre deltakere oppnådde F-BiN som et resultat av joint control trening.
12:05 - 12:25
Presentasjon #8
Etablering av betingede sosiale forsterkere Hvorfor er det viktig for å fremme felles oppmerksomhet og bidireksjonal naming?
Per Holth OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidireksjonal naming, felles oppmerksomhet, betingede forsterkere

Sammendrag:

Trening i komplekse ferdigheter hos barn med autisme og andre utviklingsforstyrrelser har ofte vært demonstrert effektivt ved tilrettelegging av spesielle treningsbetingelser og bruk av kunstige forsterkere. Tester noen måneder etter avsluttet trening har imidlertid ofte vist liten varig effekt av treningen. Klare eksempler på dette er tidlige studier av prosedyrer for etablering av fellesoppmerksomhet hos barn med autisme. Vi antar at barn med normale utviklingsforløp lærer fellesoppmerksomhetsferdigheter og «naming»-ferdigheter uten kunstig tilrettelagt trening, under naturlige betingelser. Når ferdigheter etableres uten kunstige forsterkere eller annen spesielt tilrettelagt trening, blir det et viktig spørsmål hva som fungerer som forsterkere for barnas atferd i naturlige situasjoner. Et annet viktig spørsmål blir hvordan de relevante stimuliene kan etableres som forsterkere for atferd hos barn når de i utgangspunktet ikke fungerer. Et tredje spørsmål blir i hvilken utstrekning en etablering av naturlige forsterkere kan bidra til forming og opprettholdelse av komplekse ferdigheter under naturlige betingelser og dermed redusere viktigheten av spesielt tilrettelagt trening—med kunstige forsterkere.
12:25 - 12:45
Presentasjon #9
Ulike prosedyrer for etablering av betingede forsterkere, og fordeler og ulemper ved disse
Monica Vandbakk OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: betingede forsterkere, klassisk betinging, paring, operant diskriminasjonsprosedyre

Sammendrag:

Betingede forsterkere har flere fordeler, blant annet at de kan fungere som forsterkere i fravær av ubetingede forsterkere, og de kan også virke mer effektivt på atferd (Catania, 2013). Vanligvis beskrives paring (klassisk betinging) som prosedyren som benyttes for å etablere nøytrale stimuli som betingede forsterkere (Cooper et al., 2014). Resultater fra forsøk med dyr og mennesker antyder at betingede forsterkere kan etableres mer effektivt ved en operant diskriminasjonsprosedyre (SD etablering) enn gjennom paring (Dozier et al., 2012, Holth et al., 2009; Løvaas et al., 1966). Fordeler og ulemper ved begge betingingsprosedyrer vil gjennomgås, men i hovedtrekk ser det ut til at etablering av nøytrale stimuli som diskriminative stimuli ofte resulterer i at disse stimuliene fungerer som betingede forsterkere under test for dette. Prosedyrer som innebærer paring av nøytrale stimuli med ubetingede forsterkere kan føre til at andre stimuli enn de som var planlagte etableres som betingede forsterkere, og at fenomener som «overskygging» og «blokkering» kan hindre ny læring.
13:05 - 13:25
Presentasjon #10
Etablering av sosiale konsekvenser som forsterkere for å fremme felles oppmerksomhet
Marthe-Illy Hjemaas Svindal OsloMet––Storbyuniversitetet
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Felles oppmerksomhet, autisme, betingede sosiale forsterkere

Sammendrag:

Hensikten med studien var å se hvorvidt etablering av sosialt betingede forsterkere har en effekt på felles oppmerksomhet. Tre deltakere gjennomførte hele prosedyren i studien. Det ble gjennomført en baseline av felles oppmerksomhetsferdigheter med Early Social Communication Scales- modified (ESCS-m). Videre ble det gjort en preferansekartlegging og en pre-forsterkertest kontingent på nøytral atferd under tre betingelser: automatisk forsterkning, sosial forsterkning og konkret forsterkning. Deretter ble sosiale stimuli etablert som diskriminative stimuli for tilgang på en preferanse gitt en spesifikk respons. De sosiale stimuliene som ble etablert som betingede forsterkere var (1) ros, (2) nikk & smil og (3) kommentarer & annerkjennelser. Disse ble trent hver for seg og forsterkningsskjema ble tynnet fra CRF til FR2 og til slutt VR3. Når deltakerne nådde mestringskriteriet under betingingsprosedyren ble post-forsterkertest og post ESCS-m gjennomført, samt en follow-up. Resultatene av studien tyder på at etablering av sosialt betingede forsterkere kan fremme felles oppmerksomhet.
13:25 - 13:45
Presentasjon #11
Etablering av sosiale konsekvenser som betingede forsterkere for å styrke bidireksjonal naming
Heidi Skorge Olaff OsloMet––Storbyuniversitetet
Per Holth (krediteres) OsloMet––Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidireksjonal naming, betingede sosiale forsterkere, operant diskriminasjonstreningsprosedyre, sekvensiell-operant trening

Sammendrag:

BiN, integrering av snakker-og lytterresponser, er oppretthold av sosialt betingede forsterkere. Dessverre fungerer ofte ikke disse konsekvensene som forsterkere på atferd hos barn med autismespekterforstyrrelser og BiN er ofte begrenset hos disse barna. Tidligere har forskning foreslått multiple-exemplar instruction, rotering mellom snakker- og lytter operanter, som nødvendig for å etablere BiN. Denne studien hadde som hensikt å undersøke hvorvidt det å trene BiN-operantene sekvensielt også kunne vellykket fremme BiN-ferdigheter––etter etablering av standard sosiale forsterkere. Standard sosiale forsterkere ble identifisert og etablert gjennom operant-diskriminasjonstreningsprosedyre hos fire deltakere med autismespekterforstyrrelser. I dette eksperimentet viste alle deltakerne økning av BiN etter sekvensiell operant trening (SEI) med formidling av betingede sosiale forsterkere kontingent på relevante operanter. To av fire deltakere oppnådde BiN ferdigheter (F-BiN), mens hos de to øvrige deltakerne forekom lytterresponser innenfor emergenskriteriet, samt at en av dem møtte kriteriet for tactresponser. Vesentlige egenskaper ved en intervensjon og rollen ekkoikk har for å oppnå at BiN oppstår vil bli diskutert.
Lørdag 09:00 - 16:05
Symposium (Storefjellhall 1)
Tidlig og intensiv trening for barn med funksjonshemninger Fra trening i grunnleggende ferdigheter til etablering av kompleks atferd
Jens Erik Skår Institutt for anvendt atferdsanalyse
 
Nøkkelord: grunnleggende ferdigheter, selvstendighet, fra ekkoikk til tale, etablering av kompleks atferd, betinget diskriminasjon, hjerneorganisk grunnlag for læring, privat tjenestetilbud
09:00 - 09:45
Presentasjon #1
ABA-kadabra Et foreldrepars erfaringer med 20 år ABA trening for sin sønn med Downs syndrom
Tørres Joa forelder
 
Nøkkelord: Vage rettigheter for foreldre til funksjonshemmede barn. Fra barnehagetilbud til egen bolig.

Sammendrag:

Situasjonen I Norge er utfordrende fordi evidens basert praksis innen psykologi og pedagogikk ikke er etablert praksis. Utviklingen mot vitenskapelig basert praksis går sent fordi administrasjon og politikere motsetter seg en seleksjon av tjenester. Det er også en motstand mot kostnadseffektive tjenester, fordi disse ofte er private. Flere lovverk må fornyes for å sikre funksjonshemmede barn og unge bedre kvalitet på alle typer tjenester. Dette kan bare oppnås ved å samarbeide med politikere og lovmakere. Situasjonen innen feltet kompliseres også av at det atferdsanalytiske miljøet er splittet opp i lav-affektiv praksis, pivotal-type trening, positiv atferdsstøtte (PAS) osv. Det å splitte opp feltet anvendt atferdsanalyse har sine ulemper, og virker forvirrende på foreldre.
09:55 - 10:05
Presentasjon #2
En helseprofitørs bekjennelser
Jens Erik Skår IAA, Stavanger
 

Sammendrag:

Jeg ble ansatt i det offentlige fra 1980. Som distriktspsykolog, som leder av PPT, og som avdelingspsykolog i psykiatrien. Jeg så at mange ikke fikk den helsehjelpen de burde fått. Eller den hjelpen i skolen som de hadde trengt. Problemene dreiet seg først og fremst om etater som ikke samarbeidet, vansker med å få nok hjelp og mange fikk hjelp av dårlig kvalitet. Mange ressurser gikk med på å stille en diagnose, færre ressurser gikk med til tiltak. Og få familier fikk hjelp i hjemmet. Kommunene har i en årrekke vegret seg for å gi behandling eller helsehjelp, selv om dette er lovpålagt. IAA ble startet etter modell fra The May Institute i Boston i 2001. Etter initiativ fra foreldre. For å lage et miljø for ansatte med interesse for å tilby evidensbaserte tjenester, anvendt atferdsanalyse og tidligintervensjon. Slike miljøer har det vist seg vanskelig å etablere i offentlig regi, med en faglig styring i retning ABA. Som et a/s er IAA nødt til å drive med et visst overskudd. Dette blir kritisert i mange politiske miljøer.
10:50 - 11:35
Presentasjon #3
Tidlig intervensjon, en kasusbeskrivelse Hvordan kombinere diskrete trial trening med andre treningsmetoder, som incidental teaching og trening i naturlige situasjoner
Ingeborg Oprann IAA Stavanger
 
Nøkkelord: Fra særtrening til integrering i vanlig skole

Sammendrag:

Tidlig intervensjon støttes av nevrobiologisk forskning, men innholdet i og utviklingen av intervensjonen er særdeles viktig. Kombinasjonen av ulike spesifikke treningsmetoder for etablering av grunnleggende, viderekomne og avanserte ferdigheter, sammen med etablering av ADL-ferdigheter, sosio-emosjonell atferd, spisetrening og toalettrening, viser til en helhetlig, individuelt basert tilnærming. Et case om hvordan systematisk bruk av atferdsanalyse, dataregistrering og kreativitet førte frem til å få en ung gutt med autismespektrum inn i vanlig skole.
11:45 - 12:30
Presentasjon #4
Hvordan etablere atferd for første gang Det er forbundet med spesielle vansker å etablere atferd for første gang, presentasjonen gir en oversikt over hvordan dette kan gjøres
Jens Erik Skår Helse Vest
 
Nøkkelord: Imitasjon av bevegelser, etablering av ekkoikk, etablering av lytteratferd

Sammendrag:

For å lære barn å snakke, må ekkoiske responser etableres. Mange barn lager lyder før de får ABA-trening, men tale kan ikke etableres før lyder bringes under kontroll av foreldre eller trener. Negativ forsterkning og escape-extinction, sammen med vokale prompter, kan etablere de første ekkoiske responsene (lyd-duplikasjon), som unngåelsesatferd. Atferd som etableres under negativ forsterkning kan gradvis utsettes for positiv forsterkning, og atferden kan fortsette under en slik forsterkningskontroll. Denne presentasjonen eksemplifiseres av video demonstrasjoner.
13:30 - 14:15
Presentasjon #5
Hjerne og atferd Om det nevrobiologiske grunnlaget for læring
Søren Jensson Skår Habiliteringstjenesten for barn og unge, Helse Stavanger
 
Nøkkelord: Om overgangen fra stimuli til atferd, hva vi vet så langt om nevrofysiologi og nevroanatomi og læring, om forholdet mellom grunnforskning og atferd

Sammendrag:

Atferd fremkommer ikke i et vakuum. Vårt sentralnervesystem består av komplekse organer som er involvert i persepsjon og responser. Men hvordan leder millioner av bio-elektriske signaler til atferd? Å forstå de involverte nevrale prosessene vil kunne bygge bro mellom nevrobiologi og atferdsanalyse. Og en slik forståelse vil kunne styrke det vitenskapelige grunnlaget for en analyse av atferd og kanskje lede til bedre praksis. Forskning innen nevrobiologi understøtter de antakelser vi har om forskjellige klasser av atferd og kan bidra til fruktbare diskusjoner som utfordrer etablerte hypoteser innen atferdsanalyse. Og ikke minst støtter nevrobiologisk forskning tidligintervensjon og samspillet mellom respondent og operant atferd.
14:25 - 15:10
Presentasjon #6
Ulemper med særtrening Fra Løvaas til incidental teaching, trening i naturlige situasjoner og loose training
Atle Hansen Kompetansesentervest, Haugesund
Søren Jensson Skår Habiliteringstjenesten for barn og unge, Helse Stavanger
 
Nøkkelord: Om viktigheten av å veksle mellom ulike treningsmetoder, hvorfor særtrening (DDT) aldri kan føre helt fram

Sammendrag:

ABA terapi blir ofte assosiert med treningsmetoden særtrening (DDT, discrete trial teaching). Mens særtrening ofte spiller en avgjørende rolle for å hjelpe barn med autism å lære, er denne læringsmetoden bare en del av et mer omfattende system. Også Løvaas nevner I sin forskning fra 1987 at særtrening må følges opp av “incidental teaching” og læring i naturlige situasjoner. Dette understøttes av forskning som viser at hvis trening foregår I et naturlig miljø, som i lek med andre barn og spisetrening I naturlige måltider, så formes atferdsrepetoarer som letter vil forekomme i dagligdagse situasjoner. Trening etter prinsippet om "loose training" er en strategi for å øke sannsynligheten for generalisering av verbal atferd. Video-eksempler vil bli presentert.
15:20 - 16:05
Presentasjon #7
Etablering av kompleks atferd Om hvordan legge opp et pensum for trening for de barna som kommer langt
Atle Hansen Kompetansesentervest, Haugesund
Jens Erik Skår IAA, Stavanger
 
Nøkkelord: Betinget diskriminasjon, perspektivtaking, hvem-vet relasjoner, hva-hvis relasjoner, komplekse former for verbal atferd

Sammendrag:

Det finnes funksjonshemmede barn som ved trening lærer å like å lære, og som kommer videre fra et basis repertoarer av ekkoikk, matching, og diskriminasjon. Det å lære barn betinget diskriminasjon synes å være nødvendig for å lære kompliserte former for verbal atferd. Delt oppmerksomhet (joint attention) og fluency er også ferdigheter som er viktige på veien til normale ferdigheter. Denne presentasjonen vil vise forskjellige typer trening som for eks. Regelstyring, meg-deg relasjoner, hva-hvis relasjoner, perspektivtaking, hvem-vet og hvem tror de vet, så vel som det å etablere motstandsatferd (lære hva man ikke skal gjøre). Presentasjonen inneholder video-demonstrasjoner.
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hva er relasjonelt atferdsanalytisk miljøterapi Nærmer vi oss en felles definisjon av miljøterapi?
Pedram Sadeghi
 
Nøkkelord: Miljøterapi, relasjonelt perspektiv, anvendt atferdsanalyse, kunnskapsbasert praksis, sosial kompetanse.

Sammendrag:

Miljøterapi omfatter mange perspektiver og fremgangsmetoder på tvers av forskjellige settinger. Det finnes ikke en avgrenset definisjon som gir grunnlag for konsensus. For de som driver med miljøterapi vil en begrepsavklaring være nyttig med tanke på faglig forsvarlighet og utvikling av tverrfaglig yrkespraksis. Rammene av Kunnskapsbasert praksis, dimensjoner av anvendt atferdsanalyse, og relasjonelle ferdigheter kan fundere miljøterapibegrepet. Kunnskapsbasert praksis fordrer kunnskap om og implementering av forskning, respekt for behandlingsmottakers ønsker og behov, og stiller krav til profesjonsutøvers egne erfaringer. Atferdsanalyse innebærer den systematiske anvendelse av atferdsendrende teknologi med den hensikt å forbedre livskvalitet. Det relasjonelle perspektivet setter relasjonen mellom yrkesutøvere og personene som skal motta behandling i fokus. Sosial kompetanse er nødvendig både for profesjonsutøvere samt de som er forbrukere av tjenester. Å tydeliggjøre sammenhengen mellom fagkunnskap og relasjonskompetanse vil komme tjenestebrukere og deres nærpersoner til gode, og kunne bidra til brobygging innenfor vernepleiefaget.
Lørdag 09:00 - 10:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Trening i sosiale kompetanse (TRISK) Gruppebasert og individuell trening i sosial kompetanse kan dette bidra til bedre sosial fungering?
Liv-Unni Røraas Oslo universitetssykehus
Katharina Nissen-Lie Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: gruppebasert behandling, individuell behandling, AART, SPT og kognitiv terapi

Sammendrag:

Vi har gjennomført individuell og gruppebasert behandling i sosiale kompetanse for mennesker med psykisk utviklingshemmede siden 2017. Vi startet med å bruke standard AART (Adapted Aggression Replacement Training), deretter en tilpasset og forenklet versjon. Videre blandet vi inn SPT (Sosial persepsjonstrening). I 2021 utviklet vi vår egen modell basert på AART, SPT og våre egne erfaringer, da vi opplevde at AART og SPT var litt for avansert for mennesker med psykisk utviklingshemming. Vi vil presentere hvordan vi arbeider med trening i sosial kompetanse (TRISK), og vise materialet som vi bruker både individuelt og i gruppe. I tillegg vil vi gjennomgå case som viser hvilken endring treningen har hatt for deltakerne.
Lørdag 09:45 - 10:45
Forelesning (Storefjelltoppen 2)
Hvordan Livsfortellings­arbeid og målrettet miljøarbeid bidrar til at personer med utviklings­hemming medvirker i utviklingen av egne tjenester
Evelyn Skalstad Øvre Eiker kommune
Britt-Evy Westergård OsloMet
Marte Espegard Drammen kommune
 

Sammendrag:

Norsk lovverk og nasjonal veileder Gode helse,- og omsorgstjenester viser til kommunens plikt til å legge til rette for personsentrerte tjenester der brukerne medvirker i planlegging, utforming, gjennomføring og evaluering av eget tjenestetilbud.

I perioden 2020 – 2023 har Drammen kommune og OsloMet samarbeidet om brukermedvirknings-prosjektet «Livsfortellingsarbeid som grunnlag for personfokusert praksis». Resultatene fra piloten i dette prosjektet er innført i kommunens tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sammen med brukerrepresentantene jobbes det nå med systematisk opplæring og gjennomføring av livsfortellingsarbeid. Presentasjonen gir innsikt i hva livsfortellingsarbeid er, og hvordan en person med alvorlig utviklingshemming påvirket utformingen av eget dagsentertilbud ved bruk av livsfortellingsarbeid og målrettet miljøarbeid.
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Jeg bestemmer selv Overgang til voksenlivets muligheter og utfordringer
Frode Dragsten St. Olavs Hospital HF
 

Sammendrag:

Det å bli voksen gir mange muligheter, men også forventinger og forpliktelser. Jeg vil i dette innlegget presentere 2 kasuser hvor enkelte utfordringer for unge voksne med utviklingshemming vil bli presentert.

Når en er voksen forventes det at vi skal klare oss selv, men ikke alle evner dette. Forholdet rundt retten til å bestemme selv og rett til bistand\ i forbindelse med eget hjelpebehov, kan gi mange etiske og faglige utfordringer for tjenesteytere. Kommune og Habiliteringstjenesten har erfart at det er store utfordringer knyttet til å legge til rette for et fungerende hjelpetilbud for enkelte av disse unge voksne.

Innleggets vil vise kvalitative vurderinger om hvordan en gjennom tilpasset oppfølging, samarbeid og atferdsavtaler, har gjort at voksenlivet er blitt litt enklere.
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Åpenbart behov for hjelp – men motsetter seg den
Are Molund HAVA Omsorg AS
Annika Poulsen (krediteres) HAVA Omsorg AS
 

Sammendrag:

I forelesningen blir det presentert en arbeidsmodell basert på atferdsanalytisk tilnærming om hvordan man kan komme i posisjon til å til å hjelpe barn og unge med stor vegring mot tjenesteapparatet, som fremviser tydelige samhandlingsvansker eller utfordrende atferd. Det vil gjennom en rekke konkrete caser bli eksemplifisert hvordan vi arbeider i faser, skreddersyr miljøarbeidet rundt den enkelte person og nettverket rundt. Vi kommer fortløpende gå inn på etiske og faglige vurderinger som stadig dykker opp i arbeidet.
Lørdag 10:00 - 12:45
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Atferdsaktivering for depresjon En kort og praktisk introduksjon
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, Universitetet i Oslo
Eimund Fløisbonn Arnesen Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Depresjon, atferdsaktivering

Sammendrag:

Brief Behavioral Activation Treatment for Depression (BATD) er en evidensbasert, kort, strukturert og atferdsorientert tilnærming til behandling av depresjon. Workshopen vil bygge på BATD manualen og fokusere på hovedkomponentene. Først vil en atferdsanalytisk forståelse av depresjon som danner behandlingsrasjonalet for BATD introduseres. Deretter vil vi gå gjennom komponentene selvmonitorering, kartlegging av verdier og mål og planlegging av aktiviteter. Workshopen vil følge strukturen til de første 3 øktene i BATD. Workshopen består av vekselsvis korte forelesning, praktiske eksempler og øvelser. Det forventes aktiv deltagelse i workshopen og det vil bli sendt materiale som krever en kort forberedelse i forkant. Workshopen er rettet mot depresjon hos personer uten utviklingshemming.
Lørdag 11:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hvordan lykkes med å implementere atferdsavtaler i velferdsteknologi? Ulike effekter man kan oppnå ved å implementere atferdsavtaler i velferdsteknologi
Yvonne Milanes Asker kommune
 
Nøkkelord: Atferdsavtaler, apporganiserte atferdsavtaler, tegnøkonomi, motivasjon, anvendt atferdsanalyse, velferdsteknologi, igangsettingsvansker, eksekutive funksjonsvansker, aktiviteter i dagliglivet (ADL), utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse

Sammendrag:

Presentasjonen tar utgangspunkt i et prosjekt som gjennomførte studier basert på praktisk utprøving av atferdsavtaler implementert i velferdsteknologiske løsninger, for personer med utviklingshemming. Metoden ble gitt navnet «apporganiserte atferdsavtaler». Prosjektet ble støttet økonomisk av Helsedirektoratet og gjennomført fra 2014- 2019. I studien ble det benyttet AB-design (N=5). Resultatene viser at studiens betingelse B, som er intervensjon med apporganiserte atferdsavtaler, skårer best på samtlige indikatorer det ble innhentet data på. Studiens betingelse A, som er baseline, skårer lavt på alle indikatorer. Prosjektet har fortsatt etter 2019 og det vil bli lagt frem flere studier fra perioden 2019-2022. Data vil legges frem, samt videoopptak og bilder for å vise systemene i bruk.

Hvilke effekter kan man dra nytte av ved å implementere atferdsavtaler i velferdsteknologi? Det argumenteres for at apporganiserte atferdsavtaler kan bidra til økt selvstendighet, samt høyere kvalitet og effektivitet av tjenester. Presentasjonen introduseres av Pål Skogstad som var ekstern veileder av prosjektet.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Relasjons­bygging ved fravær av krav for å komme i posisjon for sam­handling. Tillitskapende tiltak.
Lene Anett Olsen Lillestrøm kommune
Ole Kristian Stenseth Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Tverrfaglig samarbeid, brukermedvirkning, forsterkersystem, tegnøkonomi, teamstruktur og møtevirksomhet, informasjonsflyt, fremdriftsplan,

Sammendrag:

Casefremlegg av en tjenestemottaker, kvinne i 20-årene. Hun er aktiv i hverdagen med dansing, turer og tilrettelagt arbeid. Hun er sosial med et stort nettverk. Hun har moderat psykisk utviklingshemning med manglende språk og anvender tegn til tale og SMS som kommunikasjonsverktøy. Hun flyttet fra foreldre inn i ny bolig, med 46 timer bistand, hvor hun motsatte seg samhandling med tjenesteyterne ved å låse døren. Dette førte til redusert matinntak og utfordringer knyttet til hygiene. Til slutt hentet foreldrene henne hjem igjen og ønsket overflytting til en annen bolig. Det åpnet seg en leilighet der hun hadde vært på avlastning og var kjent fra før. Fremlegget tar for seg detaljert planlegging av overføringen. Tverrfaglig samarbeid med voksenhabiliteringen, foreldre og tidligere bolig. Metoden omhandler 1:1 bemanning, fokus på fremdriftsplan, relasjonsbygging ved fravær av krav, forsterkersystem, tegnøkonomi og bruk av fagadministrativt system med teamstruktur og møtevirksomhet. I dag er status at det har blitt etablert gode relasjoner med flere tjenesteytere. Det er også akseptert at andre får lov til å komme inn i leiligheten og samhandle. Matinntak og hygiene blir godt ivaretatt. Det blir lagt frem eksempel på forsterkersystem med en økning i krav.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Anvendt atferds­analyse i nærings­livet – Bedre finansielle beslutninger
Hilde Mobekk Mindshift AS
Sarah Fjeld Oueslati Mindshift AS
 
Nøkkelord: valgatferd, beslutningstaking, spørreundersøkelser, baseline, atferdsendring

Sammendrag:

Folk tar valg hele tiden, bevisst eller ubevisst, i alle aspekter av livet; fra de små, enkle tingene til å takle livets store spørsmål. Beslutningstaking blir sett på som et av de mest avgjørende fenomenene for å forstå hvordan mennesker oppfører seg. Valgatferd er et kjerneområde innen atferdsanalyse, fra grunnforskning til anvendt praksis. I naturlige miljøer, som i organisasjoner, er det nesten alltid flere tilgjengelig responsalternativer. Kompleksiteten varierer fra mindre valg som er enkle å ta til mer sammensatte valg som er vanskeligere å ta siden vi ofte ikke har nok informasjon, valgene innebærer mye usikkerhet og/eller har store konsekvenser. Valgene våre bestemmes ut fra kombinasjonen av vår læringshistorie, forsterkningsbetingelser og i hvilken kontekst beslutningen tas. I organisasjoner fokuseres det tradisjonelt på resultatmål (Key Performance Indicators), ofte basert kun på historiske data, i stedet for selve atferden som er nødvendig for ønsket måloppnåelse. I Mindshift AS er vi spesielt opptatt av atferdsindikatorer (Key Behavior Indicators) – hvilken atferd er nødvendig for å oppnå ønskede resultater. Hvordan og på hvilket grunnlag vi tar beslutninger kan ha stor innvirkning på måloppnåelse. I denne forelesningen vil vi presentere en case om hvordan vi jobber med enkeltpersoner og team for å optimalisere økonomiske beslutninger i organisasjoner. Vi bruker blant annet forskningsbaserte spørreundersøkelser for å kartlegge beslutningsstil og risikoatferd, og sammenligner resultatene med historiske data for å øke innsikten og få en god baseline for å skreddersy tiltak.
Lørdag 11:00 - 13:45
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Bruk av livsfortellings­arbeid i tjenestene - trinn for trinn. En kunnskapsbasert tilnærming til personfokusert praksis
Evelyn Skalstad Øvre Eiker kommune
Britt-Evy Westergård OsloMet
Marte Waage Nilsen Drammen kommune
Marianne Giseth Drammen kommune
Hege Kylland Øvre Eiker kommune
 
Nøkkelord: Livsfortellingsarbeid, personfokusert praksis, personer med utviklingshemming, kommunale tjenester

Sammendrag:

I denne workshopen går vi gjennom det teoretiske og forskningsbaserte grunnlaget for modellen om livsfortellingsarbeid (LFA). I perioden 2019 – 2023 har Drammen kommune og Institutt for atferdsvitenskap ved OsloMet samarbeidet om prosjektet «Livsfortellingsarbeid som grunnlag for personfokusert praksis». LFA skal innføres i tjenestene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i Drammen kommune og fortsatt foregår det en systematisk opplæring av brukere og tjenesteutøvere sammen.

I workshopen snakker vi om hvordan dere selv kan starte opp, gjennomføre og aktivt bruke LFA i tjenestene. Vi viser til eksempler på hvordan FAK analyser kan benyttes i dette arbeidet. Det presenteres forslag til implementerings-strategier og bruken av LFA på individ og tjenestenivå og det vil legges opp til refleksjoner om hvordan LFA kan brukes i de kontekster tilhørerne selv bringer inn.
Lørdag 12:00 - 12:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Nasjonal veileder om gode helse- og omsorgs­tjenester til personer med utviklings­hemming Hvor er vi på vei og hva må til for å lykkes?
Per-Christian Wandås Helsedirektoratet
Linda Barøy Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming
 
Nøkkelord: utviklingshemming, nasjonal veileder, normering, faglig forsvarlighet

Sammendrag:

Den nasjonale veilederen ble lansert sommeren 2021 og er med å danne rammer for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Siden den var lansert har mange aktører jobbet med å implementere veilederen i praksis. Dette arbeidet kan beskrives som en kompleks sosial prosess. Formålet med innlegget er å gi en status på arbeidet med implementering av veilederen, beskrive noen av utfordringene og mulighetene og si noe om veien videre.
Lørdag 12:00 - 12:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hvilken effekt har podcast på kompetanse­heving og tiltaks­integritet, og hvilke muligheter har man? Podkast som metodikk for kompetanse­heving og tiltaks­integritet i helse- og omsorgs­tjenesten
Oliver Hoksrød Vernepleierpodden
Bjørn Harald Iversen Vernepleierpodden
 
Nøkkelord: podcast, tiltaksintegritet, kompetanseheving, refleksjon, atferdsanalyse

Sammendrag:

Dette fremlegget vil presentere lydfil/podcast format for å kunne levere faglig forsvarlig og etisk vurderte tjenester. Hovedutfordringen i helsetjenestene omhandler varierende kompetanse, ulik stillingsstørrelse og ulik arbeidstid. Det er ikke alltid man har anledning til å samle alle ansatte som yter tjenester i et møte, men kan man nå ut på andre området slik alle får samme informasjon? Det vil presenteres ulike metoder for lydfiler med hensikt om å øke tiltaksintegritet og kompetanseheving innenfor atferdsanalytiske prinsipper. Det vil også vektlegges viktigheten av generalisering av atferdsanalytiske prinsipper som fundament i tiltak, i kombinasjon med personvern og taushetsplikten. Videre vil det formidles effekten av lydfiler/podcast format for kompetanseheving og kvalitetssikring av faglig forsvarlige tjenester. Det vil presenteres resultater i casen som er basert på praksisnære utfordringer. Dette er den første av to deler - der del to er workshop i hvordan man produserer, redigerer og distribuerer podcast - "Lydfiler (podkast) - kan det gjøre noe med faget?"
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Implementering av Active Support
Nils-Øivind Offernes Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering, Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Implementering, Active Support, aktivitet, organisering

Sammendrag:

Forelesningen vil gi en kort presentasjon av Active Support som metode. Deretter presenteres sentrale elementer for å sikre implementering av Active Support som en metode i tjenesten for personer med utviklingshemming.

Forelesningen er basert på håndboken om Active Support fra Association for Real Change
(Jones m.fl. 2009) og erfaringer fra The Andover Project.
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
ACT: Er det så mye mer enn folke­visdom om hvordan det er sunt å opptre?
Børge Holden
 

Sammendrag:

ACT (acceptance and commitment therapy, det vil si aksept- og forpliktelsesterapi) er en nyere atferdsanalytisk samtalebehandling som er en del av såkalt tredje generasjons samtalebehandling. ACT har mange tankevekkende synspunkter på vansker og endring, og mange kreative metoder for å oppnå endring. Spørsmålet er likevel hvor mye nytt ACT inneholder. Jeg vil argumentere for at grunnlaget for ACT ikke er så unikt vitenskapelig som det blir hevdet, og for at tankegangen ikke skiller seg så mye fra sunne holdninger, eller fra de bedre sidene ved folkevisdom, det vil si «god kulturell praksis».
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Husråd - CRPD i praksis - en arena for bruker­medvirkning
Lars Ole Bolneset Ridderne AS
 
Nøkkelord: selvbestemmelse, brukermedvirkning, beslutningsstøtte, systemnivå, demokrati, valg, husmøte, brukerråd,

Sammendrag:

Prosjektet "Husråd - CRPD i praksis" har som hovedmål å gi mennesker med utviklingshemning reell påvirkningsmulighet og øke medborgerskapet.

I den nasjonale veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» står det at kommunen skal ha systemer for innhenting av erfaringer og synspunkter hos tjenestemottakere med utviklingshemming og deres pårørende. Eksempler på medvirkning kan være dialogmøter om tjenesteutvikling og husmøter i samlokaliserte boliger. Veilederen oppfordrer til husmøter, men vi som har laget «Hus-råd-pakka» ønsker oppfordre til husråd i tillegg fordi vi ønsker et møte som skal være formalisert med saksliste og referat og hvor det er personer med utviklingshemming som selv fremmer saker. Sakslisten skal bidra til at deltagerne i husrådet kan forberede seg til sakene i forkant av møtet og referatet gir anledning for at de som ikke er til stede kan holde seg oppdatert, i tillegg til at det er et hjelpemiddel for å huske hva man har snakket om.

Forelesningen tilbyr en introduksjon om Husrådpakka og hvordan starte opp husråd. Husrådpakka har et sett med “oppskrifter” på hva som fungerer og på hvordan det er lurt å starte opp. Den er delt inn i fire samlinger med hvert sitt hovedtema (Velge, sakspapirer, regler og saker). Husrådpakka gir også nødvendig informasjon og materiell ligger klart når man skal starte et husråd - erfaringsmessig er det ellers lett å gi opp. Prosjektet er et samarbeid mellom NFU og tilretteleggere fra Lillestrøm og Bærum kommune og er finansiert av midler fra Stiftelsen Dam. Prosjektet skal avsluttes høsten 2023 og "Husrådpakka" gjøres gratis tilgjengelig på nettet.
Lørdag 13:00 - 13:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Gutten i buret Fra bur til purk
Per Sørheim
 
Nøkkelord: Atferdsvitenskap, Skinner, politi

Sammendrag:

For omtrent førti år siden tilbrakte jeg mye tid i et slags glassbur. Jeg ble kalt «Per i boksen». B. F. Skinner var oppfinneren av dette rommet som han kalte «air crib». Foredraget tar sikte på å forklare hva som var hensikten med «boksen», og forhåpentligvis oppklare noen mulige misforståelser.

I dag jobber jeg som politi. Atferdsanalyse har ingen sentral plass i rettssystemet. Dette vil bli problematisert.
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Atferds­analyse og skadeavverging - komplementær kompetanse. Hvorfor både skadeavvergingskompetanse og atferdsanalytisk kompetanse er nødvendig for å oppfylle formålene med HOL, kap 9
Karl Kristian Indreeide HAVA Omsorg AS
 

Sammendrag:

1. Hva er formålet med HOL, kap 9?
2. Hva menes med atferdsanalytisk kompetanse?
3. Hva menes med skadeavvergingskompetanse?
4. Hvordan kan skadeavvergende kompetanse gi bedre forutsetninger for atferdsanalysebaserte tiltak?
5. Hvordan kan atferdsanalytisk kompetanse gi bedre forutsetninger for måloppnåelse i skadeavvergende tiltak?
6. Er både atferdsanalytisk kompetanse og skadeavvergingskompetanse nødvendig for å oppfylle formålene med kap 9?
Lørdag 14:00 - 17:30
Symposium (Veslefjellhall 1)
Anvendt og konseptuell atferds­analyse dynket med ACT, funksjonelle analyser, studier, arbeidsliv og kjærlighet
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Atferdsanalyse, funksjonelle analyser, ACT, arbeidsliv og kjærlighet
14:00 - 14:20
Presentasjon #1
Strukturelle forklaringer, funksjonelle forklaringer, substanser, prosesser og kontekst
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

I psykologien finnes det noen overordnede temaer som kultur vs natur, eller struktur vs funksjon. I filosofien finnes skillet mellom substansielle og prosessuelle tilnærminger til hva det er å være et menneske. Atferdsanalyse, og terapiformer som ACT, hører hjemme i den funksjonelle og prosessuelle «leiren». Det har sine fordeler, og fordelene beskrives og eksemplifiseres med data fra et selvendringsprosjekt.
14:20 - 14:40
Presentasjon #2
Funksjonelle analyser og prokrastinering
Jon A. Løkke
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

Kanskje så mange som 70% av studenter prokrastinerer eller utsetter oppgaver selv om de kjenner til at det er negative følger. Det er altså irrasjonell atferd. Atferdsanalytikere har i liten grad vært opptatt av problemet selv om det åpenbart at atferdsanalyse har mye å bidra med. I innlegget beskrives hvordan funksjonelle analyser av prokrastinering kan gjennomføres og tiltak utledes av de funksjonsanalytiske slutningene og resultatene.
14:40 - 15:00
Presentasjon #3
Den forrykte kjærligheten eller tenkning om den eneste rette: En atferds­analyse
Jon A. Løkke
Fredrik Andersen
Arnt Fredheim (krediteres) Arnt N Fredheim Ltd
 

Sammendrag:

Kjærlighet og den store kjærligheten, eller tenking om «den en», er beskrevet i poesi og musikk i stort omfang. Tenking om at det faktisk finnes en stor kjærlighet kan bli svært destruktivt dersom akkurat den kjærligheten forsvinner. Traumer og depresjon er samlebetegnelser som kan settes på tenking og føling etter tapet av den store kjærligheten. Problemet beskrives og funksjonelle analyser anlegges. Forsterkning, straff og ekstinksjon inngår i forklaringen som prosesser på det mest reduksjonistiske nivået. Regler og fusjonering er mulige forklaringer på et mellomnivå. Perspektiver fra ACT inngår i mulige tiltak.
15:15 - 15:35
Presentasjon #4
Papirjenta
Dag Gladmann Sørheim
Jon A. Løkke
 

Sammendrag:

Hun tålte verken synet eller lyden av tynt papir. Vi har prøvd å hjelpe den lille jenta. Det effektive tiltaket, med elementer fra ACT og eksponeringsterapi, blir presentert.
15:35 - 15:55
Presentasjon #5
«Bussen». De 6 ACT prosessene på busstur
Magne Granvik Andersen Ås kommune
Anne Rustad Sjøvold Ås kommune
 

Sammendrag:

«Bussen» er en av flere metaforer som anvendes i Acceptance and Commitment Training. Den setter søkelys på alle de 6 ACT prosessene. Vi har brukt «bussen» som en del av et prosjekt, med mål om å lære tjenesteytere som jobber med utfordrende atferd å ta vare på seg selv. Vi viser hvordan en enkel fortelling kan danne grunnlag for å bevege tjenesteytere mot psykologisk fleksibilitet; å selv bestemme retning for bussturen og ikke ta passasjerene så bokstavelig. Vi vil komme med eksempler på hvordan personalet har tatt bussmetaforen med seg i jobbutfordringer.
15:55 - 16:15
Presentasjon #6
Acceptance and Commitment Training og oppmerksomt nærvær for å gi tjenesteytere som jobber med utfordrende atferd verktøy til å ta vare på seg selv.
Anne Rustad Sjøvold Ås kommune
Magne Granvik Andersen Ås kommune
 

Sammendrag:

Mange tjenesteytere som jobber i boliger for mennesker med psykisk utviklingshemming utsettes for vold og trusler. Slike belastninger fører ofte til høyt sykefravær og høy turnover. Vi har prøvd ut elementer fra Acceptance and Comittment Training og oppmerksomt nærvær.

Presentasjonen gir innblikk i belastninger gruppa erfarte i arbeidet med utfordrende atferd, øvelser og oppgaver vi har jobbet med og hva tjenesteyterne opplevde som mest nyttig
16:30 - 16:50
Presentasjon #7
Hvordan kan vi hjelpe tjenesteytere å håndtere kroppslige fornemmelser (respondent atferd) i arbeidet med utfordrende atferd?
Tonje Gellein Åstad Ås kommune
Magne Granvik Andersen Ås kommune
 

Sammendrag:

Vi har kartlagt tjenesteyteres kroppslige reaksjoner (respondent atferd) på å arbeide med en tjenestemottager med alvorlig utfordrende atferd. Alle erfarte disse kroppsfornemmelsene som ubehagelige, og at det opplevdes så belastende at de var usikre på om de orket å stå i dette ubehaget over tid. Vi er i en prosess for å finne gode løsninger på å følge opp slike reaksjoner og å lære tjenestemottagerne å ta vare på seg selv i en krevende arbeidssituasjon. Vi vil diskutere noen forslag på hva som skal til for å bli værende i slik jobb og se på oppmerksomt nærvær og Acceptance and Commitment Training som en mulig tilnærming for å oppnå en psykologisk fleksibel personalgruppe.
16:50 - 17:10
Presentasjon #8
Å være til stede på jobben med «kropp og topp».
Tonje Gellein Åstad Ås kommune
Anne Rustad Sjøvold Ås kommune
 

Sammendrag:

Vi utviser atferd som er synlig og hørbar for andre samtidig som det foregår atferd på innsiden av kroppen som er skjult for omgivelsene. Synlig og usynlig atferd er ikke alltid synkronisert. Tankene kan vandre til fortid og framtid og gjøre oss ufokuserte på jobb. Vi jobber med tjenestemottagere som har utfordringer med kommunikasjon, det krever tilstedeværelse og gode observasjoner for å fange opp de små og viktige signalene. Det samme gjelder for å kunne gjøre gode vurderinger av her-og-nå situasjoner ved utfordrende atferd. Vi har kurset ansatte i oppmerksomt nærvær med mål om å være mer til stede med synlig og usynlig atferd i samhandling med tjenestemottagere. Vi vil i presentasjonen vise hvordan vi har særtrent på å bringe oppmerksomheten tilbake til her-og-nå.
17:10 - 17:30
Presentasjon #9
Brukers verdier vs. personalets verdier
Magne Granvik Andersen Ås kommune
Anne Rustad Sjøvold Ås kommune
 

Sammendrag:

Å leve i tråd med egne verdier er grunnleggende for et godt liv. Flere av våre tjenestemottagere kan ikke uttrykke sine verdier og det blir opp til nærpersoner og pårørende å identifisere verdiene. En gruppe primærkontakter har skrevet ned tjenestemottagernes fem til ti viktigste verdier, og diskutert om hen lever i tråd med verdiene eller er på vei bort fra dem (e.g. ferdigheter, begrensninger). Resultatet av prosessen har pekt oss i retning av hvor vi bør sette inn tiltak og hvilke mål vi bør jobbe etter. Tjenesteyterne har også kartlagt egne jobbrelaterte verdier, og de kan dermed identifisere eventuelle verdikonflikter og mekanismer i en “glidelåsmodell”, hvordan vi gjensidig påvirker hverandre.
Lørdag 14:00 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Fra et liv i destruktivitet til aksept og forståelse for egen situasjon
Raymond Johansen Habilitering Hadeland AS
Maiken Mortensen Habilitering Hadeland AS
Petter Joelsen Habilitering Hadeland AS
Johan Marheim Habilitering Hadeland AS
 

Sammendrag:

Hovedpersonen er en dame i 40-årene med høy intelligens og gode evner. Hun har også autisme og ADHD. Hun har etter eget utsagn hatt “de fleste diagnosene i ICD-10”. Hun har hatt behov for bistand fra kommunale og statlige hjelpeinstanser i mange år, i tillegg til lange innleggelser i psykiatrien. På grunn av høy intelligens og en traumatisk bakgrunn har hun svært gode evner i det å utvise destruktiv atferd rettet mot hjelperne sine. Hun har plukket ut enkelte i personalgrupper og utvist krevende destruktiv atferd rettet mot dem helt til de har sagt opp sine stillinger, blitt flyttet av arbeidsgivere eller på andre måter forsvunnet. Denne atferden har ført til at "ingen" har klart å hjelpe henne til å leve et godt liv. Hun har også mistet alt av familie og private relasjoner. Forelesningen vil ta for seg hvordan vi har jobbet for at hovedpersonen skal se sine egne destruktive mønstre gjennom bruk av elementer fra blant annet ACT og relasjonell rammeteori. Vi har gjennomført grundige funksjonelle analyser over tid, og forklart resultatene av analysene på et høyt faglig nivå til hovedpersonen selv. Dette har gjort at hun har klart å nyttiggjøre seg av en forenklet atferdsavtale for å få hjelp til sin personalselektive utagering. Data fra denne atferdsavtalen vil bli vist. Data fra øvrig behandling vil også bli vist, men det poengteres at atferdsklassene er av en så kompleks art at det er nærmest umulig å ta gode frekvensmålinger på disse. Det vil derfor bli vist andre måter vi har samlet data på.
Lørdag 14:00 - 15:45
Symposium (Nystølsfjellet)
Langvarig behandling av utfordrende atferd med fokus på opplæring i alternativ atferd, og tilrettelegging av rammebetingelser
Stein Modig Andersen Stendi Heimta AS
 

Sammendrag:

Utfordrende atferd kan være forsterket over år, å være svært robust mot endring. Det kan gå lang tid før man ser resultater av tiltak, endringene kan være relativt små, men allikevel viktige på veien mot mer langsiktige mål. Det er derfor viktig å ha både kortsiktige og -langsiktige mål, og evaluere effekt hyppig. Individuell tilrettelegging og tilpassede rammebetingelser er også viktig for å lykkes.

Forebygging kan være like viktig som behandling, og er noen ganger også sammenfallende, for eksempel opplæring i alternative ferdigheter til den utfordrende atferden. Det er alltid en viss sannsynlighet for at tiltak «ikke virker lengre», og utfordrende atferd spontant oppstår eller blir funksjonell igjen. Det er viktig å ta høyde for dette i evalueringer slik at tiltak ikke endres eller avsluttes, uten å ha vurdert sannsynlige langsiktige effekter.
Innledningsvis i symposiet blir det en kort gjennomgang av funksjonelle analyser og relevante metoder, og mål- og evalueringsprosesser. Det presenteres tre ulike tiltak hvor det er arbeidet målrettet over flere år med gode resultater.
14:00 - 14:30
Presentasjon #1
Fra uro, utagering, angst og politi - til mer sam­handling, færre hendelser med utfordrende atferd, og mer bruker­medvirkning
Caroline Nerbø Stendi
Kjærsti Bergli Stendi
 

Sammendrag:

Målrettet miljøarbeid over tid med fokus på samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjeneste, økte ressurser, tilpasning av krav og forventninger, og lik praksis har skapt en tryggere og mer forutsigbar hverdag for en ung mann med schizofreni.
14:30 - 15:00
Presentasjon #2
Målrettede tiltak for å øke sinnemestring og toleranse for variasjon, og mindre rigiditet og kontrollbehov for en ung mann med aspergers syndrom
Roger Volden Stendi
Bjørn Eskild Ødegård Stendi
 

Sammendrag:

Fading av krav og forventinger, atferdsavtaler, brukermedvirkning, og langvarig arbeid med små mål av gangen eliminerte behovet for tvang og makt, og bemanningen er redusert. Mannen er nå i jobb, og har tatt opp igjen tapt skolegang.
15:15 - 15:45
Presentasjon #3
Ekstinksjon av unnslippelse og forsterkning av alternativ atferd for en mann med lett utviklings­hemning som kan gjøre alvorlig skaldevoldene atferd
Sarp Wilhelm Ulker Stendi
 

Sammendrag:

Et meget inngripende kapittel 9 vedtak regulerte tiltak for å håndtere skadevoldende atferd, i tillegg til mye bistand fra politi. Det er jobbet parallelt over lang tid med målrettede tiltak for å øke samhandling og følging av regler med gode resultater, blant annet via atferdsavtaler.
Lørdag 14:00 - 16:45
Workshop (Storefjellhall 2)
Lydfiler (podkast) - kan det gjøre noe med faget? Mange tjenesteytere er ikke så glad i tunge fagartikler. Er det mulig å få disse mer hektet på faget gjennom et annet format enn lesing? Vi tror det.
Bjørn Harald Iversen Vernepleierpodden
Oliver Hoksrød Vernepleierpodden
 
Nøkkelord: Informasjonsflyt i tjenestene, formidling av fag, motivasjon og mestring.

Sammendrag:

Denne workshopen bygger i noen grad på forelesningen "Hvilke effekt har lydfiler/podcast på kompetanseheving og tiltaksintegritet, og hvilke muligheter har man?"

Denne Workshopen er for deg som vil lære hvordan og hvorfor lydfiler/podkast kan være et tilskudd i formidling av, og informasjon om faget. Det å bruke lyd istedenfor skrift kan bidra til at flere får med seg informasjon, og de faglige begrunnelsene for iverksetting av tiltak. Vi tror også det kan være med på å øke motivasjon for faglige diskusjoner – dette må vi ta mer data på ??

Etter denne workshopen kan du lage din egen podkast - om du vil legge den ut på Spotify og Itunes, eller bare dele den med de du jobber sammen med. Vi kommer til å snakke om utstyr (du trenger ikke mer enn en tlf), hvordan redigere (gratis redigeringsprogram) og hvordan formidle. Du får også mulighet, og hjelp, til å lage en - lydfil podkastepisode. Kanskje er det noe du vil formidle fra NAFO-seminaret, til dine kollegaer som ikke kunne være med til Storefjell?
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Virtual Reality og Naturalistic Developmental Behavioral Interventions for barn med autisme
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

Naturalistic Developmental Behavioral Interventions (NDBI) er intervensjoner for barn med autisme og består av prinsipper utledet fra atferdsanalyse og utviklingspsykologi brukt i naturlige omgivelser. NDBI dekker en rekke intervensjonsformer (for eksempel JASPER, EDSM, PRT) og har i en nylig publisert meta-analyse blitt vurdert til bedre effekt enn EIBI hvis man tar hensyn til studiedesign. Virtual Reality (VR) er digitale verktøy som gir mulighet til å simulere virkelige hendelser med ulik grad av digital tilværelse. Størst grad av oppslukthet i VR gis ved hodemonterte VR-briller eller VR-rom hvor man er omgitt av det virtuelle miljøet (CAVEs). Disse formene for kontrollerbare virtuelle miljø har vist seg å være en godt akseptert og ønsket form for VR hos personer med autisme. Forskningen på VR og autisme har økt betraktelig de siste årene, men det kan se ut til at flere av VR-intervensjonene mangler et evidensbasert teoretisk grunnlag. Dette foredraget vil beskrive måter å benytte kjernekomponentene og strategiene fra NDBI i VR - og det gjøres rede for nye begrepet Virtual Naturalistic Developmental Behavioral Interventions.
Lørdag 14:00 - 17:30
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Tegn­økonomi Hvordan utarbeide, etablere og sikre opprettholdelse av effektive tegn­økonomisystemer?
Jonny Finstad Ecura AS
 

Sammendrag:

Helt siden B.F. Skinners ”The Behavior of Organisms” fra 1938 har betinget forsterkning vært et mye drøftet og anvendt prinsipp i atferdsanalysen. I 1968 presenterte Allyon og Azrin ” The Token Economy: A Motivational System for Therapy and Rehabilitation”, som handler om utarbeiding av effektive tegnøkonomisystemer.
I dag er tegnøkonomi anvendt med stort hell i en rekke struktureringsprogrammer, opplæringstiltak og atferdsreduserende tiltak som for eksempel DRO.

Denne work shop tar sikte på å gjøre deltatagerne i stand til å etablere nøytrale stimuli som betingede forsterkere, utarbeide effektive tegnøkonomiprogrammer, unngå avbetinging av allerede betingede forsterkere samt lage ulike former for spare-/bonussystemer. Det vil bli noe teoretisk innføring (ca. 1,5 time) og mye praktisk arbeid. Det er en fordel om deltagerne jobber med tjenestemottakere der det er planer om å iverksette tegnøkonomi eller som allerede bruker det. Aktuelle måter å arrangere tegnøkonomi for nettopp disse personene kan drøftes særskilt under det praktiske arbeidet.
Lørdag 15:00 - 16:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Bad ass Dad Hvordan bruke et motivasjonssystem så det faktisk fungerer
Rasmi Krippendorf
 
Nøkkelord: Motivasjonssystem, atferdsavtaler

Sammendrag:

Foredraget er en personlig fremstilling av hvordan foreleser (etter hvert) fikk et effektivt motivasjonssystem opp å gå og gi ønskede resultater. Rasmi Krippendorf har intet mindre enn 3 barn og gir en dybdegående beskrivelse av alle de mange opp og ned, om og rundt, ut og inn som måtte til. Presentasjonen kommer både omkring forskjellige tekniske sider ved motivasjonssystemer, hvordan man problemløser underveis og hvordan man unngår å falle i de mange feller som ligger og lurer.

Foredraget er samtidig en presentasjon av Jill Dardig og William Heward's nylig oversatte bok "Nå snakker vi" fra forlaget Tell, og det er ikke utenkelig at forfatterne deltar via Zoom og kan svare på konkrete spørsmål om atferdsavtaler.
Lørdag 16:00 - 16:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
En god start på dagen
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo Kommune
Stein Marvold Oslo Kommune
 
Nøkkelord: autismespekterforstyrrelse, sosiale historier, kosthold, kostholdsendring

Sammendrag:

Presentasjon av en ung mann med autismespekterforstyrrelse. Han har BMI på over 40, som kategoriseres som fedme grad III, og det er sterkt anbefalt å gjøre kostholdsendringer. Det er tidligere gjort mye med lunsj og middag, men frokosten var preget av høyt innhold av sukker, og lite næringsrik mat. Etter en baselineperiode der vi målte gjennomsnittlig mengde og kcalori-inntak i en periode på to uker, utarbeidet vi en sosial historie som ga mannen informasjon om frokostblandingen, og hvilket terningkast den har fått basert på næringsinnhold. Samtidig fikk mannen bistand til å velge annen og mer næringsrik frokost. Tiltakene har hatt effekt, og mannen lager seg en frokostmeny ukentlig, som er basert på hans preferanser. I tillegg bidrar frokostmenyen til både brukermedvirkning og variasjon i kostholdet.