home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Filter og utvalg
Angi dag:
Lørdag 09:00 - 09:45 Forelesning (Veslefjellhall 1)
Autisme og utenforskap- strategier for selvendring og tilrettelegginger definert av mål-personen selv
Jon-Are Masternes Masternes Rec/Oslo kommune, Bydel Bjerke
 
Nøkkelord: selvendring, nevrodiversitet, atferdsanalyse, disability studies, ASF, tourettes

Sammendrag:

Diagnosekriteriene for autismespekterforstyrrelser (ASF) er endret, lenge leve diagnosekriteriene (eller?). Jeg kommer til å snakke om hvordan det kan være å få diagnosene ASF og Tourettes i voksen alder, hvordan en kan trene på å forstå omgivelsene sine bedre, og atferdsanalysen som en frigjørende arbeidsmåte på veien dit. Ulike grep for funksjonelle analyser av egen atferd og selvendring og selv-aksept; hvordan vite hva en vil og sette mål for dette. Ulike strategier for effektiv tilrettelegging i høyere utdanning og i arbeidslivet vil også drøftes. Og hvordan ha respekt for, og jobbe med anerkjennelse for ulike funksjonsvariasjoner og subjektive vurderinger av disse, samtidig som en kjemper mot grov misinformasjon fra nevrodiversitetsbevegelsen (sic).
Lørdag 09:00 - 10:45 Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Bruk av atferdsanalytisk metodikk i et forebyggingsperspektiv for å øke livskvaliteten til personer som fremviser skadevoldende atferd.
Ole Dahl Humana Omsorg og Assistanse
Sindre Stordahl Humana Omsorg og Assistanse
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, differensiell forsterkning, målrettet miljøarbeid, forebyggende tiltak, tvang og makt

Sammendrag:

Dette symposiet tar for seg forebyggende tiltak ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper hvor målet er økt livskvalitet. Det gjøres først rede for hva forebyggende tiltak er, samt hvordan slike tiltak kan anses som helsefremmende for det enkelte individ. Dernest vil det presenteres tre caser hvor atferdsanalytiske prinsipper er i bruk, hvor det også gjøres rede for utfordringene man kan møte på i en praktisk hverdag.
09:00 - 09:15 Presentasjon #1
Livskvalitet og forebygging i arbeid med skadevoldende atferd
Sindre Stordahl Humana Omsorg og Assistanse
Ole Dahl Humana Omsorg og Assistanse
 
Nøkkelord: målrettet miljøarbeid, tvang og makt

Sammendrag:

Dette framlegget vil være en teoretisk introduksjon til forebyggende og helsefremmende tiltak i arbeid med personer ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper. Dette med utgangspunkt i forebyggingsplikten som ligger under helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9, om bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Videre tas det utgangspunkt i lovkrav og anbefalinger som fremkommer i veilederen for gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.
09:15 - 09:40 Presentasjon #2
Etablering av gode og trygge relasjoner ved tilrettelegging av miljøet ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper.
Mina Eriksen Humana Omsorg og Assistanse
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, tvang og makt

Sammendrag:

Dette framlegget tar for seg forskjellige forebyggende tiltak som blant annet tegnøkonomi, atferdsavtale og DRO. Disse har vært forsøkt for å redusere utfordrende atferd hos ung voksen jente med lett utviklingshemming, over en fem års periode. Mange års læringshistorikk på at det er effektivt å utfordre miljøet ved fremvisning av utfordrende atferd har gjort det krevende å etablere gode miljøterapeutiske tiltak. Noen ganger kan det mest effektive tiltaket være personalets tilstedeværelse og tilrettelegging av miljøet. Det vil legges frem data for en to års periode over forekomst utfordrende atferd, samt bruk av tvangstiltak.
09:55 - 10:20 Presentasjon #3
Mellom to stoler Case om grensesjiktet mellom CRPD, samtykkekompetanse og tvangsvedtak
Hans Mogens Kvassheim Humana Omsorg og Assistanse
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, CRPD, samtykkekompetanse

Sammendrag:

Dette framlegget tar for seg utfordringene som oppstår for et menneske som "faller mellom to stoler”. Målpersonen er en ung voksen myndig jente med rusproblemer og utfordrende atferd knyttet til sosiale medier. Dette dreier seg om såkalte “challenges” (for penger), som innebærer å gjøre ting som kan være skadelig for henne selv. Etter ineffektiv bruk av non-aversive relasjonsbyggingstiltak beslutter man til slutt å etablere tvangsvedtak jf. Hol. kap. 9. Utprøvingen av enkelte tiltak vurderes til å ha god effekt. Imidlertid stopper prosessen effektivt opp da ingen leger vil henvise saken til spesialisthelsetjenesten for vurdering. Hvordan kommer vi oss videre da?
10:20 - 10:45 Presentasjon #4
Atferdsavtale og DRO som forebygging av utfordrende atferd hos en ung mann med utviklingshemming.
Hanne Martinsen Humana Omsorg og Assistanse
Yosef Hassani Humana Omsorg og Assistanse
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, differensiell forsterkning, DRO, utfordrende atferd

Sammendrag:

Dette framlegget tar for seg hvordan en atferdsavtale med differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) øker forekomst av underskuddsatferd, gjennom å forsterke all annen atferd enn målatferd som forekommer i perioden. Det ble benyttet positiv forsterkning gjennom lystbetonte aktiviteter og attraktiv mat som sluttforsterkere. Beboer ble på forhånd presentert for 3 alternativer og fikk velge “belønning” selv, som både økte brukermedvirkningen og hvor attraktive forsterkeren var. Det vil legges frem data over forekomst av gjennomførte tvangstiltak.
Lørdag 09:00 - 09:45 Forelesning (Nystølsfjellet)
Er Positiv atferdsstøtte (PAS) overflødig når myndighetene regulerer hvordan atferdsanalyse kan anvendes?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 
Nøkkelord: Positiv atferdsstøtte, atferdsanalyse

Sammendrag:

PAS oppsto sent på 1980–tallet som følge av diskusjoner blant atferdsanalytikere om hvorvidt aversive metoder trengtes og kunne brukes eller ikke. De som mente «nei», etablerte PAS, som enkelt sagt er atferdsanalytiske metoder som ikke inneholder noe aversivt eller noen tvang. I Norge begynte lovgivning for hvilke metoder som kan brukes og ikke, å ta form på 1990–tallet, og siden har det blitt godt regulert gjennom lov og dokumenter. PAS kom til Norge etter at dette var på plass, og kanskje dermed for sent til å kunne ha noe mer enn en fiktiv betydning. Jeg går nærmere inn på hvorfor PAS kan være overflødig, og hva vi atferdsanalytikere kan gjøre med det.
Anv
Lørdag 09:00 - 11:45 Symposium (Syningen)
Fra Støy til Ro Game on!
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
Marie R. Aunemo OsloMet
 
Nøkkelord: Good Behavior Game, PAX, Klasseromstiltak

Sammendrag:

Dette symposiet setter søkelyset på klasseromstiltakene Good Behavior Game (GBG) og PAX, og deres betydning for å fremme positivt samspill, trivsel og varig endring i klasserommet. Symposiet består av faglige innlegg og forskning fra både Norge og Sverige, om effektene, metodene og den sosiale validiteten til disse evidensbaserte tiltakene.
Anv
09:00 - 09:20 Presentasjon #1
Introduksjon
Børge Strømgren Oslomet
 
Nøkkelord: Effekt, Metode, SES
Anv
09:20 - 09:45 Presentasjon #2
Effektvarighet av CBGG
Petter Stangjordet Vestre Toten kommune
Trond Martin Johannessen Vestre Toten kommune
 
Nøkkelord: CBGG

Sammendrag:

Caught Being Good Game (CBGG) er en klasseromsintervensjon som har som mål å regulere arbeidsro i klasserom. Metoden er en variant av den ordinære Good Behavior Game (GBG), men kunnskap om hvor lenge effekten vedvarer er begrenset. I denne studien undersøker vi effektvarigheten (Spill-over effekt) av CBGG i 6 klasserom på en barneskole. I studien benyttes et AB-design. 2 klasser spilte CBGG i 5 minutter mens 4 klasser spilte i 10 minutter. Studien varte i 14 uker, i samarbeid med studenter fra Universitetet i Innlandet.
Anv
09:55 - 10:20 Presentasjon #3
GBG og generalisering
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: GBG, Generalisering
Anv
10:20 - 10:45 Presentasjon #4
Konsekvensene i Good Behavior Game (GBG)
Håvard Dyvesveen Youtube-kanalen: Mystiske spill
Dag Gladmann Sørheim YouTube-kanalen: Mystiske spill
 
Nøkkelord: GBG, Forsterkere

Sammendrag:

Når man spiller GBG er det viktig å formidle positive forsterkere underveis. I den forbindelse bruker vi gjerne «Elleville minipremier», etter inspirasjon fra PAX Good Behavior Game sine «Granny's Wacky Prizes». Samtidig ønsker vi å drøfte hvilke andre komponenter i spillet som kan være avgjørende for den kortsiktige og langsiktige effekten av tiltaket
Anv
10:55 - 11:20 Presentasjon #5
Longitudinal qualitative study of social validity of PAX Good Behavior Game in a Swedish randomised controlled trial.
Gustav Nilsson Linnéuniversitetet
 
Nøkkelord: PAX
Anv
11:20 - 11:45 Presentasjon #6
PAX og sosial validitet
Marie R. Aunemo OsloMet
 
Nøkkelord: PAX, Sosial validitet
Lørdag 09:00 - 12:45 Symposium (Storefjellhall 1)
Tidlig Intervensjon for Barn med Autisme Etikk og Nevrodiversitet
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: EIBI, Nevrodoversitet, Etikk
Anv
09:00 - 09:25 Presentasjon #1
Effekter av EIBI; Intensitet og Etikk
Sigmund Eldevik OsloMet
09:25 - 09:50 Presentasjon #2
Hvordan ha opplæring med en kombinasjon av ulike opplæringsteknikker og delområder for å bedre jevnalderlek.
Janne Fossnes Habiliteringstjenesten i Lillehammer
 

Sammendrag:

Med utgangspunkt i grunnleggende pivotale ferdigheter som innebærer felles oppmerksomhet, turtaking og imitasjon. Ved opplæring via opplæring med voksne med en til en situasjoner, tilrettelegging for opplæringsmuligheter i det naturlige miljøet og NDBI prinsipper.

Med utgangspunkt i ESDM kartlegging for å måle fremgang i leken med jevnaldrende. Via å øke grunnleggende ferdigheter og fokus på spesifikke delferdigheter hvor vanskene blant annet var å dele med andre, turtaking, imitasjon og samspill i lek uten voksenstyring.
Anv
09:50 - 10:15 Presentasjon #3
Et pilotprosjekt for å øke kompetansen om EIBI i en kommune
Lena Opsahl Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten
Lene Degvold Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten
Siri Grundnes Brodahl Sykehuset Innlandet, Habiliteringstjenesten
 

Sammendrag:

Et pilotprosjekt mellom Habiliteringstjenesten Innlandet og en kommune for å øke kompetansen om EIBI. Det ble arrangert 6 workshops over 6 måneder for barnehageansatte og spesialpedagogisk team i kommunen. Praktisk gjennomføring og resultater vil bli presentert.
10:30 - 10:55 Presentasjon #4
Bedre søvn – et gruppetilbud til foreldre som har barn med nevroutviklingsforstyrrelser og søvnvansker
Christine Lie PPT Oslo, Fagteam tidlig intervensjon
Sunniva Heigård PPT Oslo, Fagteam tidlig intervensjon
 

Sammendrag:

«Bedre søvn» er et gruppetilbud til foreldre som har barn med nevroutviklingsforstyrrelser og søvnvansker i alderen 4-7 år. Tilbudet består av tre samlinger som inneholder gjennomgang av teori, deling av erfaringer og utarbeidelse av individuelt tilpassede hjemmeoppgaver og tiltak. Vi vil presentere innholdet i tilbudet, tilbakemeldinger fra foreldrene og etiske problemstillinger.
Anv
10:55 - 11:55 Presentasjon #5
EIBI, etiske overveielser og veien videre
Marita Kvia Asker Kommune
 

Sammendrag:

I lys av kritikken mot EIBI så presenterer EIBI-teamet i Asker kommune noen mulige forslag for å forbedre dagens praksis, og å stake ut en muligens retning til veien videre. Følgende områder vil drøftes: forbedre formidling av verdier og etiske dilemma, kritisk gjennomgang av hvilke data vi samler inn og hvordan de presenteres, hva kan vi gjøre nå med innsamling av data med tanke på langtidseffekt, forslag til sjekklister som kan brukes, nytt spørreskjema på sosial validitet, og å samle fagmiljøet til å se på egen praksis.
12:10 - 12:35 Presentasjon #6
Etiske refleksjoner: fra EIBI i barnehagen til ITO i skolen
Tor Anders Brandt PPT Oslo, Fagteam Autisme Skole
 

Sammendrag:

Fagteam tidligintervensjon (STI) i Kompetanseenheten i Oslo PPT, har i mange år hatt et tilbud om EIBI (Early Intensive Behavorial Intervention) til barnehager som har barn med autisme. Dette har være avgjørende for mange barn for å kunne nå sitt potensiale. En utfordring har vært når barnet skal bli elev i skolen. I skolen følger ikke muligheten med like tett oppfølging av barn og foresatte, og mange opplever at det blir som å starte «på null». Kompetanseenheten i Oslo PPT ved fagteam autisme skole i samarbeid med fagteam tidligintervensjon, ønsket å bøte på dette og satt i gang et prosjekt med ABA skole (anvendt atferdsanalytisk tilnærming) i 2024. Dette fremlegget vil ta for seg erfaringene gjort og se på dette opp mot de etiske kriteriene som omtalt av Jon S. Bailey og Mary R. Burch i boken Ethics for Behavior Analysts (2022).
12:35 - 13:00 Presentasjon #7
Mitt møte med Nevrodiversitetsbevegelsen
Svein Eikeseth OsloMet
Lørdag 09:00 - 09:45 Forelesning (Storefjellhall 2)
Læring og hjernen Hva skjer i hjernen ved atferdsendring?
Magnus Blystad Oslo Nye Høyskole
 
Nøkkelord: hjerne, læring, atferdsendring, nervesystemet

Sammendrag:

For de fleste atferdsvitere og atferdsanalytikere er mekanismene bak atferdsendring godt forstått. Derimot er det mindre kjent hva som faktisk skjer i sentralnervesystemet underveis. Hva foregår egentlig i hjernen når vi lærer? Dette skal denne forelesningen forsøke å koble sammen.

I denne forelesningen begynner vi med en kort innføring i hvordan nervesystemet fungerer, og hvordan det muliggjør effektiv signalformidling. Dette vil holdes helt overordnet, men forhåpentligvis gi en grunnleggende forståelse som ikke påkrever særlig bakgrunn i hverken biologi eller kjemi. Deretter ser vi på hvordan nervesystemet endrer seg over tid; prosesser som ligger til grunn for læring, men også for andre former for varig endring.
Lørdag 09:00 - 10:45 Forelesning (Storefjellhall 3)
Fee For Service Model
Svein Hansen Pennington Adult Living Services
 
Nøkkelord: Fee for Service Model, Self-determination, NJDDD (New Jersey Division of Developmental Disabilities)

Sammendrag:

In 2015 the state of New Jersey moved from an annual contract-based structure to a so-called FEE FOR SERVICE structure to fund services for adult individuals with intellectual/developmental disabilities.

The philosophy of the FEE FOR SERVICE MODEL is to give participants and their families an increased level of SELF-DETERMINATION, and that the funding for services FOLLOWS THE INDIVIDUAL, no matter where they live in New Jersey, and no matter what kind of service(s) they choose for themselves.

A New Jersey Comprehensive Assessment Tool (NJCAT) assesses each individual’s functioning level, direct support needs, medical and/or behavioral concerns or challenges, and the score of this assessment designates each person with a TIER-LETTER: A, B, C, D, or E, where A means the need for the least, and less, support than the subsequent letters, and with Tier E being given to an individual who needs a significant amount of support and supervision, 24/7.

The presenter will give a brief overview of the FEE FOR SERVICE MODEL, explain how services are selected and by whom, and will also discuss some of the advantages and disadvantages of the model.

The presenter will encourage the audience to consider if THE FEE FOR SERVICE MODEL is appropriate for Norway.
Anv
Lørdag 09:00 - 11:45 Workshop (Storefjelltoppen 2)
Hva vil du stå for som atferdsanalytiker og terapeut? Workshop og egenutvikling med ACT-kvadranten (Matrix) som hjelpemiddel.
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: ACT, egenutvikling som atferdsanalytiker, verdier, forpliktende handlinger, funksjonell analyse

Sammendrag:

Workshopen innebærer introduksjoner til a) de seks kjerneprosessene i ACT og b) et analyseverktøy for å få oversikt over prosessene (Matrix eller kvadranten). Utfylling av egen kvadrant, med innspill og veiledning, utgjør praksis i workshopen. I beste fall kan utfylt kvadranten utgjøre en «kasusformulering» med viktige utviklingsmuligheter som atferdsanalytiker og terapeut.

Funksjonelle analyser av atferder som står i veien for ønsket egenutvikling og kartlegging av verdier med tilhørende forpliktende handlinger er viktige ingredienser i workshopen.

Fire læringsutbytter er sentrale: Workshopdeltakerne (1) fyller ut kvandranten slik at den beskriver deltakernes verdier som atferdsanalytiker; (2) beskriver flere fremtidige atferder som er i tråd med verdiene og beskriver atferdenes forsterkningsbetingelser; (3) beskriver atferder som bidrar til uønsket utvikling som atferdsanalytiker med tilhørende forsterkningsbetingelser; og (4) beskriver virkninger av atferdsrepertoaret "det observerende selvet" i perspektivtaking, betraktelsesavstand og monitorering av egen atferd.
Lørdag 10:00 - 10:45 Forelesning (Veslefjellhall 1)
Kjetil 1 år etter NAFO Hva har skjedd på ett år?
Kjetil Bore Hop
 
Nøkkelord: Angst, bedring, endring, redsel, psykisk helse, menn sin psykiske helse, eksponering, utfordre seg selv, tankesett, redsel, frykt

Sammendrag:

Ett år etter at jeg sto på NAFO og delte min historie om alvorlig angst, isolasjon og hvordan effektiv eksponeringsbehandling ble vendepunktet, ønsker jeg nå å vise hva som skjer når behandlingen er over og hverdagen skal gjenoppbygges. Foredraget belyser hvordan dagliglivets små eksponeringer, vedlikeholdsarbeid og støtte fra fagfolk har bidratt til stabile, langvarige endringer i funksjon. Jeg forteller hvordan jeg har begynt på erfaringskonsulentstudiet, fått jobb, kjøpt hus og fått kjæreste – men også hvordan jeg fortsatt jobber aktivt med struktur, ansvar og eksponering for å mestre angst i hverdagen. I tillegg tar jeg opp menns psykiske helse, og hvordan det å våge å snakke åpent om psykisk uhelse har vært en egen del av recovery-prosessen. Målet er å gi et erfaringsnært innblikk i hva som gjør endring varig.
Lørdag 10:00 - 10:45 Forelesning (Nystølsfjellet)
Noen moderne myter om autisme, og hva vi kan gjøre med dem
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 
Nøkkelord: Autisme, kriterier

Sammendrag:

Det er en økende tendens til at særlig unge voksne vil bli vurdert for om de har en autismespekterforstyrrelse (ASF). Mange vil ha diagnosen, og mener at de oppfyller den, men en del av dem er ikke engang i nærheten av autismespekteret. Hva skyldes denne trenden, hvorfor mener så mange at de er på spekteret når de ikke er det, og hvorfor får noen likevel diagnosen? Jeg forklarer trenden ved å se på samfunnsendringer, hvordan diagnostikk foregår, og nye rådende oppfatninger om hva ASF er, som det ikke eller neppe er grunnlag for.
Lørdag 10:00 - 11:45 Forelesning (Storefjellhall 2)
Learning Theory of Attachment et atferdsanalytisk bidrag til forskning på tilknytning og traumer
Gunn Elisabeth Bjelke
 
Nøkkelord: Learning Theory of Attachment, tilknytning, atferdsanalyse, betinget trygghet

Sammendrag:

Tilknytning som utviklingsfenomen forstås som biologisk forankret, men sterkt miljøformet. Utrygge og desorganiserte tilknytningsmønstre forekommer særlig ved omsorgssvikt. Tradisjonell tilknytningsteori kritiseres for utydelige, lite operasjonaliserte begreper (interne arbeidsmodeller), begrenset stabilitet over tid og moderat forklaringskraft av foreldres sensitivitet, samt for normative og klinisk problematiske implikasjoner (foreldreskyld). Learning Theory of Attachment (LTA) argumenterer for at trygghet læres gjennom klassisk og operant betinging, der omsorgssignaler blir prediktorer for stressreduksjon. Responsiv omsorg forsterker tilknytningsatferd, mens unnvikelse kan skapes i utrygge oppvekstmiljøer. Nevrobiologiske data om kortisol, oksytocin, amygdala–mPFC-interaksjoner og NMDA-avhengig plastisitet støtter prinsippene om betinging, ekstinksjon og ny læring. For atferdsanalyse innebærer dette at funksjonelle analyser av foreldre–barn-samspill kan identifisere målbare atferd-omgivelsesrelasjoner, informere foreldretrening og eksponering, og integreres med toleransevindu-modellen. Samlet gir læringspsykologisk rammeverk økt presisjon, etisk nøytralitet og klinisk anvendbarhet i utvikling og reparasjon av trygg tilknytning på tvers av ulike kontekster.
Lørdag 11:00 - 11:45 Forelesning (Veslefjellhall 1)
Nasjonal Forsterket Fellesskapsavdeling (NFFA) for menn. Virker det? Tilrettelegging av miljøbetingelser i en fengselsavdeling for å forebygge selvvalgt eller pålagt isolasjon og samtidig avdekke den uønskede atferdens funksjon. Et samarbeid mellom Kriminalomsorgen og Spesialisthelsetjenesten.
Christine Undrum Oslo Universitetssykehus
David Daae Meyer Oslo Universitetssykehus
 
Nøkkelord: miljøterapi, atferdsanalytiske prinsipper, fengsel, tverrsektorielt samarbeid, funksjon av voldsatferd, isolasjonsforebygging

Sammendrag:

Mai 2023 ble Nasjonal Forsterket Fellesskapsavdeling (NFFA) ved Ila fengsel opprettet i samarbeid mellom Kriminalomsorgen og Helse Sør-Øst. Avdelingen er et landsdekkende tilbud til mannlige innsatte som grunnet sin atferd er isolert fra ordinære fellesskapsavdelinger, og man kan ikke utelukke alvorlig psykisk lidelse som en del av problematikken. I avdelingen jobber ansatte fra Kriminalomsorgen sammen med ansatte fra Spesialisthelsetjenesten v/Regional Sikkerhetsavdeling Dikemark for å sammen kartlegge atferdens funksjon, innsattes psykiske helse og samtidig ha et miljø som er tilrettelagt for å forebygge isolasjonsskader. Hovedmålsettingen er å bidra til at man i mindre grad benytter isolasjon som reaksjon på uønsket atferd ved å bedre forstå atferden, og samtidig avklare om den enkelte innsatte er i behov av videre oppfølging og behandling i psykisk helsevern- og dermed henvises til rette instans. Man har siden oppstart registrert en betydelig nedgang i antall uønskede hendelser (hovedsakelig voldsutøvelse) ved NFFA sammenliknet med i avdelingene de innsatte er henvist fra. Dette fenomenet ønsker vi å dykke litt ned i og forsøke å forstå. Vi vil presentere noen anonymiserte data for å visualisere det vi snakker om, og undre oss over hva som opprettholder uønsket atferd, og ikke minst hvordan vi kan endre atferd ved å endre miljøbetingelsene.
Lørdag 11:00 - 11:45 Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Langsiktig endringsarbeid i praksis: To unge kvinners vei tilbake til egen kommune.
Erlend Vindenes Stendi
Ann Catrin Hagen Stendi
 

Sammendrag:

Denne presentasjonen beskriver et mangeårig utviklingsløp for to unge kvinner som kom til oss med betydelige og sammensatte utfordringer. Målrettet miljøarbeid, stabile relasjoner og tydelige rammer har ført til gradvis økt trygghet, mestring i hverdagen, og ferdigheter til å håndtere utfordringer for kvinnene. Endringene har ofte vært små, men likevel viktige på veien mot langsiktige mål. Arbeidet har vært basert på både kortsiktige og langsiktige planer. Gjennom blant annet funksjonelle analyser, belønningssystemer og lav affektiv tilnærming har individuelle tiltak, sammen med forutsigbarhet og stabilitet i personalgruppen, lagt til rette for utvikling over tid. Det tette samarbeidet med kommunen og spesialisthelsetjenesten, med felles mål og tydelig ansvarsfordeling, har vært viktig for progresjonen. Begge kvinnene er nå trygt tilbakeført til sin hjemkommune.
Lørdag 11:00 - 11:45 Forelesning (Nystølsfjellet)
Behavioral Skills Training og Good Behavior Game for å bedre registreringspraksis blant tjenesteytere Behavioral Skills Training og en variant av Good Behavior Game som tiltak for å bedre manglende registreringspraksis på tvers av flere tjenesteteam i en virksomhet
Annika Poulsen HAVA Kompetanse/HAVA Instituttet
Monica Vandbakk OsloMet - storbyuniversitetet/HAVA Kompetanse
 
Nøkkelord: Behavioral Skills Training, Good Behavior Game, registreringspraksis, tjenesteytere, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Mangelfull registreringspraksis i tjenester for personer med bistands- og opplæringsbehov kan ha alvorlige konsekvenser både som beslutnings- og evalueringsgrunnlag for tiltak.
Vi gjennomførte en funksjonell kartlegging av registreringspraksis på tvers av flere tjenestetilbud (ulike tjenesteteam) for å avdekke grunner til manglende registrering. På bakgrunn av funnene ble det iverksatt individuell Behavioral Skills Training (BST) for hver ansatt i de respektive teamene for å bedre registreringspraksisen totalt. Resultatene viste en bedring, men denne var noe varierende og dalende over tid. Det ble derfor iverksatt et Good Behavior Game (GBG) -inspirert tiltak mellom teamene for å premiere det teamet med best registreringspraksis over tid.
Vi vil vise hvordan vi gjennomførte individuell BST og deretter felles forsterkning på samlet praksis i teamet. Datainnsamlingen er ikke avsluttet så vi avventer å konkludere med hva den totale effekten blir.
Dette arbeidet er særlig relevant for fagpersoner som arbeider blant annet med atferdsanalytiske prinsipper i praksisfeltet og som ønsker å bedre kvaliteten i sine tjenester. En mer pålitelig registreringspraksis kan bidra til riktigere vurderinger av tiltaksbehov og effekt, og individuell opplæring av tjenesteyterne ved hjelp av BST kan enkelt og lite ressurskrevende og opprettholdelse kan opprettholdes med felles forsterkningsarrangementer (GBG) for hele teamet.
Lørdag 11:00 - 11:45 Forelesning (Storefjellhall 3)
Hvordan du har det og hvordan du tar det - kontingensbeskrivelser og selvendring
Karin Kobber Nilssen
 

Sammendrag:

Hvordan snakker du til deg selv? Og hvorfor det? Sammenhengen mellom verbalatferd (både andres og vår egen) og annen atferd er sterk – beskrivelser av virkeligheten kan påvirke hvordan vi håndterer den. Hva foregår i forsterkningsøyeblikket, og hvorfor er emosjonell betinging relevant i denne sammenhengen?
Regelstyringsbegrepet som konseptuell modell muliggjør fortolkning av kognisjon og emosjon basert på avdekkede læringsprinsipper.
Egenreglers betydning fremheves ofte når slike formuleringer er ekstremt problematiske – denne forelesningen vil heller dreie seg om «hverdagsproblemer» og hvordan vi kan bruke fortolkninger av regler som motiverende operasjoner til vår fordel.
Lørdag 12:00 - 12:45 Forelesning (Veslefjellhall 1)
Atferdsanalyse i reduksjon av stress og gruing hos barn, ved gjennomføring av medisinske prosedyrer
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
Ann Bredvold Kred
Frida Benedicte Henjum Harstad
Ida Kristiansen
Tea Lindskog Sætre
 

Sammendrag:

Barn med kroniske og/eller autoimmune sykdommer, som type 1 diabetes, har langt høyere kortisolnivåer enn normalpopulasjonen. Funksjonsnedsettelse er dessuten en kjent risikofaktor for samspillsproblematikk i familier.
Vi har utarbeidet et digitalt verktøy for foreldreveiledning for foresatte som må gjøre medisinske prosedyrer eller andre ting som skaper gruing og motstand hos barn. Verktøyet har særlig fokus på Type 1 diabetes, men kan være nyttig for alt fra en blodprøve til en lusekur. Det er gratis og åpent for alle, og ligger på OsloMetX.
Verkøyet baserer seg på kunnskap fra atferdsanalyse, øvrig psykologi og pediatri, og handler om å skape nyttige foranledninger, robuste belønningssystemer og god samhandling mellom foreldre og barn.
Vi presenterer verktøyet og pilotdata på foreldres vurdering av dets nytte og relevans.
Lørdag 12:00 - 12:45 Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Siste nytt om facilitert kommunikasjon, S2C og RPM
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole / Kognito
 

Sammendrag:

I dette innlegget presenteres ferske medieoppslag fra inn- og utland om de såkalte stavemetodene S2C (Spelling to Communicate) og RPM (Rapid Prompting Method). Medienes rolle blir diskutert og det stilles spørsmål ved hvilket ansvar de har når de formidler metoder som mangler vitenskapelig grunnlag.
Lørdag 12:00 - 12:45 Forelesning (Nystølsfjellet)
Reduksjon av alvorlig utfordrende atferd Hos ei ung jente med moderat psykisk utviklingshemming og autisme
Maren Sjøli Miljøarbeidertjenesten, Nes kommune
veronica Borgerud Korsmo Miljøarbeidertjenesten, Nes kommune
 
Nøkkelord: Intervallregistrering, HOL kap. 9, utfordrende atferd, smerter, endringer i miljø

Sammendrag:

I denne forelesningen vil vi presentere hvordan vi jobbet med utfordrende atferd hos ei jente med moderat psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsutfordringer. I tillegg har hun barneautisme og diagnosen “Andre spesifiserte reaksjoner på alvorlig belastning” (= traumer). Jenta har lite/ingen språk, men et tydelig kroppsspråk. Hun er mobil. Hverdagene har og er tidvis også i dag preget av utfordrende atferd med stort skadepotensiale. I tillegg til et komplekst diagnosebilde og utfordrende atferd er det en utfordring at familien er kommet til Norge som flyktninger og det har vært svært vanskelig å få informasjon om situasjonen til jenta. Det siste halvannet året er det jobbet systematisk med mål om å få ned forekomsten av utfordrende atferd. Det er etablert rutiner i forhold til matsituasjon, toalett, hygiene og aktivitet. Registreringer vil bli presentert i en ABC design. Vi vil diskutere variasjoner i forekomst og skissere framtidige tiltak og innsatsområder som potensielt kan bidra til ytterligere reduksjon.
Anv
Lørdag 12:00 - 12:45 Forelesning (Syningen)
Effekter av verktyget PAX Hissningar på elevers prosociala färdigheter: en randomiserad pilotstudie
Ekaterina Ivanova
 
Nøkkelord: Prosocialitet, klassrumsbaserad intervention, randomiserad kontrollerad studie

Sammendrag:

Syftet med studien var att utvärdera effekten av verktyget Hissningar på lågstadieelevers prosocialitet samt på störande och ofokuserade beteenden i en svensk skolkontext. De 13 inkluderade lärarna - tillsammans med sina 195 elever - randomiserades till att antingen jobba med Hissningar eller enbart med att tydliggöra förväntningar. I klasser som jobbade med Hissningar fick både lärare och elever skriva lappar till andra elever där man beskrev uppskattning för de gånger eleven bidragit till trygg social miljö i klassen. Effekten utvärderades med hjälp av lärarskattad Strengths and Difficulties Questionnaire och klassrumsobservationer före och efter den 9-veckorslånga interventionsperioden. Analys av kovarians - ANCOVA - har visat signifikanta effekter på prosocialitet (partiell ??2=0.060) och ofokuserade beteenden (partiell ??2=0.502), men inte på symtom på dysreglering eller störande beteenden. Metoden upplevdes som acceptabel av både elever och lärare. Resultaten tyder på att Hissningar kan öka prosociala beteenden och uppgiftsfokus.
Lørdag 12:00 - 12:45 Forelesning (Storefjellhall 2)
E-PATS (Early Positive Approaches to Support) Et foreldreprogram/foreldregruppe for familier med små barn (0-5 år) som har en generell utviklingsforsinkelse eller utviklingsforstyrrelse
Mette Ulvestad Talleraas Habiliteringstjenesten for barn og ungdom, Helse Bergen
Anne-Marthe Nygård Wiborg Habiliteringstjenesten for barn og ungdom, Helse Bergen
 
Nøkkelord: tidlig intervensjon, forebygging, atferd som utfordrer, foreldregruppe

Sammendrag:

E-PATS (Early Positive Approaches to Support) er et foreldreveiledningsprogram utviklet for omsorgspersoner til barn med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser. Programmet bygger på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse og fokuserer på å styrke foreldres ferdigheter i å forstå og håndtere barnets behov på en positiv og forutsigbar måte. Gjennom ukentlige samlinger får foreldre kunnskap om utvikling, kommunikasjon, søvn, stressmestring og forebygging av utfordrende atferd. Programmet vektlegger tidlig støtte, evidensbasert praksis, positiv tilnærming og foreldremyndiggjøring, samt emosjonell og sosial trivsel. Felles refleksjoner i gruppen bidrar til økt mestring og trygghet i foreldrerollen. Målet er å fremme livskvalitet for både barnet og familien, og å redusere behovet for mer inngripende tiltak senere.
Anv
Lørdag 12:00 - 12:45 Forelesning (Storefjellhall 3)
Hvem vil at du skal klikke? En nettbasert nyhetsfeed-simulering der funksjonell atferdsanalyse og RCT møter hermeneutisk metode og journalistikkens verdier for å flytte oss fra klikkrefleks til verdibevisste valg i møte med desinformasjon og identitetsbasert polarisering.
Torkel Mona Drammen kommune
 
Nøkkelord: atferdsanalyse, PIC/NIC-analyse, Prosocial ACT-matrise, Entertainment-Education (EE), RCT, hermeneutisk metode, sosiale medier, desinformasjon, faktasjekking, debunking, prebunking, kritisk mediekompetanse, spillintervensjon, journalistikk, økonomisk ulikhet, identitetsbasert polarisering, Moral disengagement, verdier

Sammendrag:

Sosiale medier er designet for å få oss til å klikke raskt, ikke tenke langsomt. Journalistiske svar på «infodemien» har ofte vært å faktasjekke enkeltposter, mens spørsmålet «Hvem vil at du skal klikke?» peker mot noe mer grunnleggende: Med utgangspunkt i Walter Quattrociocchis analyse av informasjonsoverbelastning, der plattformenes engasjementsdrevne forretningsmodeller og vår egen konfirmasjonsbias driver oss inn i ekkokamre og polarisering, spør jeg hva som skjer dersom vi i stedet analyserer funksjonene til delingsatferd og identitetsbasert desinformasjon. Jeg presenterer en nettbasert tre-akt spillintervensjon som simulerer en nyhetsfeed på sosiale medier. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom atferdsanalyse og journalistikk ved OsloMet, og bruker denne spillintervensjonen for å teste hvordan inokulering og identitetsutvidelse kan påvirke delingsatferd og respons på identitetsbetinget desinformasjon om ulikhet. Spillet kombinerer teknikkbasert prebunking, verdibevisste valg og en positiv rollemodell som flytter fokus fra syndebukker til ulikhet og felles verdier. Effekten testes i en online RCT med aktiv kontroll og pre-/post-målinger, kombinert med kvalitative svar og hermeneutisk analyse av hvordan deltakerne forstår egne valg. Innlegget vektlegger særlig hvordan funksjonell PIC/NIC-analyse og Prosocial ACT-matrisen har styrt designet av spillmekanikker og tilbakemeldinger, og diskuterer foreløpige funn.
Lørdag 12:00 - 15:00 Workshop (Storefjelltoppen 2)
Arbeidsmiljø og kollegastøtte Risiko for empatitretthet og sekundærtraumatisering i miljøarbeid
Anne Gro Innstrand Innstrand AS
 
Nøkkelord: empatitretthet, sekundærtraumatisering, utbrenthet, kollegastøtte, debriefing, stressmestring, arbeidsmiljø, krisehåndtering, miljøarbeid

Sammendrag:

I denne workshopen deler en psykolog erfaringer fra 30 år i habilitering, med eksempler på alvorlige ulykker, trusler, trakassering og negativ medieomtale som illustrerer risikoen for empatitretthet og sekundærtraumatisering. Deltakerne reflekterer over egen praksis for å bli bevisste på hvordan belastende forhold påvirker arbeidsevne og helse. Temaer: vanlige stress- og belastningsreaksjoner i miljøterapeutisk arbeid, individuell og gruppepåvirkning av stress, og hvordan gjentatt eksponering for andres traumer kan gi sekundærtraumatisering. Læringsutbytter er: økt kunnskap om profesjonell kollegastøtte, kjennskap til praktiske verktøy for kollegasamtaler og gruppeomsorg etter kritiske hendelser, samt kjennskap til rutiner for å forebygge utbrenthet. Seminaret inkluderer gruppediskusjoner og frivillige rollespill for å øve ferdigheter i realistiske situasjoner. Deltakerne trenger ikke å forberede noe, men oppfordres til å dele påvirkende arbeidserfaringer; gjensidig konfidensiell fortrolighet legges til rette.
Anv
Lørdag 13:00 - 13:45 Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hold hodet kaldt! Eksponeringsbehandling for EEG En kasuspresentasjon som viser hvordan målrettet eksponering kan erstatte tvang og sedasjon
Søren Jensson Skår HAVO Stavanger
Ivar Rettedal HABU Stavanger
 
Nøkkelord: eksponeringsbehandling, emosjonelle responser, habiliteringstjenesten, EEG, tverrfaglig behandling

Sammendrag:

Barn i habiliteringstjenesten har ofte sterke emosjonelle responser ved medisinske prosedyrer, noe som gjør undersøkelser som EEG utfordrende. Ved HABU Stavanger forsøker Atferdsteamet å utvikle et behandlingstilbud for denne problemstillingen. Vi presenterer et kasus av en gutt i tidlig skolealder med moderat psykisk utviklingshemming og en sjelden genfeil. På grunn av store søvnvansker forelå det klar indikasjon for EEG. Tilvenningen ble gjennomført etter en modell utarbeidet av Skår, med eksponering hjemme og på skolen, kombinert med to polikliniske økter. Tiltaket omfattet operant ekstinksjon av unngåelse, forsterkning av tilnærming, respondent ekstinksjon og systematisk bruk av prompthierarki. Vi viser konkret hvordan behandlingen ble gjennomført og evaluert, og drøfter kostnad–nytte ved slik spesialistoppfølging.
Lørdag 13:00 - 13:45 Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Verbify! Hvordan snakke om livet, atferdanalyse og allting.
Rasmi Krippendorf PPT Asker kommune og Oslo Met
 
Nøkkelord: Verbal atferd

Sammendrag:

Evnen til å si ting på en effektiv, presis måte uten å virke verken arrogant eller uvitende, er en fin ferdighet å mestre. Det er like fint å kunne snakke på en slik måte at folk ikke bare hører hva du sier, men vil være tilbøyelige til å være enig med deg, eller i det minste vurdere det du sier mer positivt.
I møte med mennesker som ikke er kjent med eller muligens motstandere av atferdsanalyse, står vi ofte overfor en gjentatt liste med argumenter mot vitenskapen. Selv om de fleste av disse argumentene ikke er gyldige når de granskes, virker de fortsatt veldig populære og spenstige. Å møte dem med fakta og data er en vei å gå, men denne tilnærmingen har en tendens til å slå tilbake og ofte fremstille oss som arrogante samtidig som vi ikke overbeviser noen uansett.
Denne presentasjonen tar for seg hvordan du kan kommunisere på en måte som øker nøyaktigheten, samtidig som den baner vei for både nåværende og fremtidige positive interaksjoner med ditt relevante publikum. Gjennom en enkel forsterkningsprosedyre øves verbal oppførsel ved å bruke setninger basert på verb i stedet for substantiv, sammen med fraser som kan bidra til å etablere et godt arbeidsforhold selv til de mest hardcore-skeptikere.
Lørdag 13:00 - 13:45 Forelesning (Nystølsfjellet)
Musikk og atferdsanalyse om relasjon, rytme og læring
Siri Stray Rodtwitt Bærum kommune
Ida Vethe Bærum kommune
 
Nøkkelord: musikk, atferdsanalyse, relasjon, inntrening, mestring, livskvalitet

Sammendrag:

Musikk er et kraftfullt og nyttig verktøy i arbeidet med mennesker. I denne presentasjonen viser vi hvordan musikk og atferdsanalyse kan utfylle hverandre for å fremme læring, relasjon og mestring. Musikk kan fungere både som antecedent og forsterker, skape forutsigbarhet, motivasjon og trygghet, og bidra til å redusere utfordrende atferd. Når struktur og systematikk kombineres med musikkens emosjonelle kraft, oppstår varig læring med mening. Gjennom faglige eksempler, egne sanger og varme refleksjoner viser vi hvordan små musikalske øyeblikk kan bli store faglige verktøy der rytme, relasjon og glede spiller på lag for å styrke menneskemøter i praksisfeltet.
Lørdag 13:00 - 17:00 Symposium (Syningen)
Funksjonsnedsettelser, habilitering og kriminalomsorgen Status og veien videre
Guro Granerud SOR
 
Nøkkelord: Funksjonsnedsettelser, habilitering, kriminalomsorg, risikovurdering

Sammendrag:

NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg, etterspør et større fokus på habilitering i kriminalomsorgen for å ivareta rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelser. Innlegget i symposiumet presenterer temaer rundt forekomst, dagens praksis, risikovurderinger og kompetansebehov.
13:00 - 13:20 Presentasjon #1
Atferdsanalyse og kriminalomsorgen
Guro Granerud SOR
 
Nøkkelord: atferdsanalyse, kriminalomsorg

Sammendrag:

Innlegget presenterer ulike behandlingsopplegg basert på atferdsanalyse i kriminalomsorgen
13:20 - 13:40 Presentasjon #3
Forekomst og oppfølging av mennesker med funksjonsnedsettelse i kriminalomsorgen
Erik Søndenaa NTNU
 
Nøkkelord: kriminalomsorg, funksjonsnedsettelser, forekomst, habilitering

Sammendrag:

Innlegget tar for seg forekomst og dagens oppføring av mennesker med funksjonsnedsettelser i kriminalomsorgen i Norge
13:40 - 14:00 Presentasjon #4
Utenfor og utnyttet Rekruttering av unge med utviklingshemming til kriminelle miljøer
Stian Slotnes Larsen NAKU
 
Nøkkelord: kriminelle miljøer, utviklingshemming, rekruttering
15:00 - 15:20 Presentasjon #7
Vernepleiere i kriminalomsorgen
Anette Brogård Antonsen OsloMet
 
Nøkkelord: vernepleiere, kriminalomsorg
15:20 - 15:40 Presentasjon #8
Vernepleierkompetanse i møte med vold og trusler
Eireen Finden Høgskulen på Vestlandet
 
Nøkkelord: vernepleie, vold, trusler
15:40 - 16:00 Presentasjon #6
Armidilo
Siv Anita Aasnes Sentral fagenhet for tvungen omsorg
Lise Marita Kvalø Hansen Sentral fagenhet for tvungen omsorg
 
Nøkkelord: kriminalomsorg, risikovurdering

Sammendrag:

Presentasjon av Armidilo, et risikovurderingsinstrument til bruk for kartlegging og håndtering av personer med læringsvansker og deres miljø.
16:20 - 16:40 Presentasjon #2
Implementering av retningslinje for voldsrisikovurdering i Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet
Bjørn André Torve Universitet i Innlandet
Asbjørg Merete Berget Sykehuset Innlandet HF
 
Nøkkelord: retningslinje, voldsrisikovurdering, habilitering

Sammendrag:

Presentasjon av retningslinjen og praktiske erfaringer så langt
16:40 - 17:00 Presentasjon #5
ART i kriminalomsorgen
Børge Strømgren OsloMet
 
Nøkkelord: ART, kriminalomsorg

Sammendrag:

Det vil bli gitt en gjennomgang av oppdatert forskning om effekter av ART for unge dømte.
Lørdag 13:00 - 13:45 Forelesning (Storefjellhall 1)
Den perfekte lytter og tenkingens plass i regelfølging Verdier som både konstruert regelfølging og naturlig regelfølging
Tore Vignes OsloMet - Storbyuniversitetet
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: lytteratferd, regelfølging, verdier, konstruerte regler, naturlige regler, privat atferd

Sammendrag:

Lytteren kan være både nonverbal og verbal. Når lytteren er nonverbal fungerer den som «audience», men når lytteren gjør verbale handlinger endres lytteren til snakker. Det er denne tosidigheten som har vært det tradisjonelle fokus i atferdsanalytisk tradisjon, snakkeratferd er ikke mulig uten en lytter og vice versa. Den perfekte lytter er både snakker og lytter – altså to repertoar i samme kropp. Denne inndelingen i to «selv» er et vesentlig bidrag fra Skinner (1957) som gjør tenkning, refleksjon, selvkontroll og en rekke avanserte fenomener til atferd. Vi vil diskutere betydningen av dette for utforming av verdier som konstruerte regler og naturlige regler.
Lørdag 13:00 - 13:45 Forelesning (Storefjellhall 3)
Hvordan bruke atferdsanalyse i miljøbehandling av ungdom i atferdsinsitusjon? En presentasjon av fagmodellen MultifunC
Maylinn Synøve Olsen Ås ungdomssenter
Ali Heravi BUFETATs behandlingssenter Akershus og Østfold avdeling Ås
 
Nøkkelord: Nøkkelord: Barnevernsinstitusjon, behandling av atferdsproblemer, atferdsanalyse i praksis, analyseverktøy, forsterkning, svekking og ekstinksjon.

Sammendrag:

Multifunc modellen er utviklet for behandling av alvorlige atferdsproblemer, og benytter seg av ulike forskningsbaserte metoder som motiverende intervju, atferdsanalyse, sosial læringsterori, kognitiv atferdsterapi, AART, atferdsanalyse og tegnøkonomisystemer. ACT matrisen benyttes også i behandlingsarbeidet med noen av ungdommene. Presentasjonen tar for seg hvordan behandlingsmodellen nyttiggjør seg av disse metodene i praksis.

Målgruppen er ungdommer fra 12-17 år som er plassert av barneverntjenesten for å motta behandling for sine atferdsproblemer i form av kriminalitet, trusler, hærverk, vold og rus. Ungdommene har behov for å utvikle alternativ atferd, som sosiale ferdigheter og emosjonsregulering.

Modellen tar sikte på å redusere risikofaktorer og bygge videre på beskyttelsesfaktorer gjennom systematisk arbeid. Modellen vektlegger funksjonsanalyser, systemanalyser og sekvensanalyser, for å identifisere drivere og lage målrettede tiltak. Ved å direkte anvende analysene får man systematisk arbeidet med risikoatferd og beskyttelsesfaktorene for den enkelte ungdommen. Begreper som forsterkning, svekking og ekstinksjon er en del av dagligtalen på avdelingen.
Lørdag 14:00 - 14:45 Forelesning (Veslefjellhall 1)
Premortem som strategi for å motvirke bias og øke rasjonalitet i terapeutiske beslutninger
Yngve Herikstad Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i østfold
 
Nøkkelord: Premortem analyser, atferdsøkonomi, beslutningstaking, rasjonalitet, bias

Sammendrag:

Beslutninger om tiltak og intervensjoner i tjenesteyting og behandling vil kunne ha stor betydningen for enkeltpersonene som tiltakene blir gjennomført på. Suboptimale beslutninger kan påvirke tillit til både til terapeuter og tjenester negativt, og feilståtte tiltak kan gi negative konsekvenser. Gapet mellom normative idealer om rasjonalitet i terapi, og manglende rasjonalitet som empirisk realitet i terapeutiske beslutninger, kan knyttes til hvordan bias og feilslutninger påvirker beslutningsprosesser. I innlegget presenteres Premortem (Kahneman, 2011; Klein, 2007) som strategi for å motvirke bias i terapi/veiledningsarbeid og øke rasjonalitet i tiltaksutforming, før tiltak gjennomføres. Konkret fremgangsmåte i gjennomføring av Premortem i terapeutiske grupper beskrives, og hvordan strategien inviterer til kritisk tenkning gjennom evalueringer av konsekvenser og årsaker til mulige feilslåtte tiltak. Erfaringer fra hvordan Premortem kan legges opp i undervisning som ledd i veiledningsøvelser, presenteres. Innlegget tar utgangspunkt i atferdsøkonomi som teoretisk ramme for analyse av beslutningstaking.
Lørdag 14:00 - 14:45 Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Parallelliseringen av miljøarbeid Hvordan en Osloskole tilrettelegger for en god og langsiktig atferdsendring ved å parallelt kjøre flere atferdsanalytiske prosedyrer
Johan Marheim Nordvoll skole
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning, langsiktig atferdsendring, tacting, manding

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg et stort prosjekt rundt et barn med autisme og utviklingshemning. Det ble observert utfordrende atferd hos eleven, og det ble iverksatt en differensiell forsterkningsprosedyre for å senke frekvensen. Samtidig igansatte vi et prosjekt for etablering av flere ferdigheter for å på best mulig og mest selvstendig måte oppnå de forsterkerne han ønsket seg. Presentasjonen vil ta for seg "parallelliseringen" av dette arbeidet og hvordan dette ble brukt for å forsikre en effektiv, etisk og sosial valid opplæring.
Lørdag 14:00 - 17:30 Symposium (Nystølsfjellet)
Fra ide til varig praksis - kontinuerlig læring og tilpassing av implementering i organisasjoner
Per Jostein Matre Drammen kommune
 
Nøkkelord: Implementering, Rammeverk, Ledelse, KAT, Breathe, Mestring, Adaptive systemer, Systemutvikling, Veileder

Sammendrag:

Hvordan lykkes vi med endring og implementering i helse-, velferd- og omsorgstjenestene når innovasjonstakten øker og kompetansebehovene endrer seg? I denne sesjonen får du innsikt i hvordan datadrevet tjenesteutvikling, atferdsvitenskap og kognitiv teori kan omsettes til praktiske modeller som styrker læring, mestring og endring på tvers av nivåer – fra innbygger til system.

Vi presenterer erfaringer fra ulike implementeringsprosesser, resultater fra følgeforskning, og modeller som The House of Learning – Jobb for alle og Full opplæring i bedrift. Videre belyses hvordan KAT og BREATHE kan integreres i kultur og praksis i arbeid med ungdom, samt hvordan effektive læringsstrategier og rollen som implementeringsveileder kan støtte varig forbedring.
Sesjonen avsluttes med et helhetlig rammeverk for implementering som kan brukes i både små og store utviklingsmiljøer. Målgruppen for symposiet er alle som jobber med, leder eller er nysgjerrige på endrings- og implementeringsarbeid.
14:00 - 14:10 Presentasjon #1
Innledning
Per Jostein Matre Drammen kommune
14:10 - 14:45 Presentasjon #2
Implementering
Per Jostein Matre Drammen kommune
Thea Lauritsen Drammen kommune
 
Nøkkelord: implementering, AIF, kompetanseutvikling, trening

Sammendrag:

Implementering - erfaringer fra et fireårig implementeringsprosjekt i Psykisk Helse, Rus og Avhengighet (PHRA) i Drammen kommune.
Implementeringsarbeidet har i hovedsak fulgt Dean Fixsens rammeverk - Active Implementation Framework (AIF). Det blir redegjort for opplæring og trening av terapeutene i PHRA, lederstøtte og det presenteres data fra følgeforskning
15:00 - 15:35 Presentasjon #3
«Helt ut i fingerspissene – å gjøre KAT og BREATHE til en naturlig del av hverdagen på Milepælen»
Kjell Ivar Lund Stiftelsen Milepælen
Markus Charles Sætereng OsloMet
 
Nøkkelord: KAT, Breathe, praksisutvikling, kultur, samhandling, implementering

Sammendrag:

I innlegget vil vi dele erfaringer fra arbeidet med å implementere kognitiv atferdsterapi (KAT) og BREATHE-metoden i en travel institusjonshverdag. Vi vil vise hvordan vi kobler teori og praksis, og hvordan vi jobber for at metodene ikke bare blir noe vi «har på papiret», men en del av kulturen, språket og samhandlingen med ungdommene. Vi har med oss en masterstudent som gjør følgeforsking på implementeringen. Innlegget vil også belyse typiske utfordringer, hva som faktisk har hjulpet oss videre, og noen konkrete eksempler fra praksis.
15:30 - 16:10 Presentasjon #4
Implementering i praksis «En trygg vei mot fagbrev med høy støtte, og i eget tempo»
Hege Lill Bakken Drammen kommune
Torkel Mona Drammen kommune
Line Ek Andreassen Drammen kommune
Ridvan Degirmenci Kred Drammen kommune
Tom Ragnar Ness Kred Drammen kommune
 
Nøkkelord: implementering, veileder, fagbrev, praksisutvikling, Prosocial, HAPA, feedback

Sammendrag:

Erfaringer fra implementering av Full opplæring i bedrift (FOB) i Drammen kommune. Det blir presentert teoretisk rammeverk blant annet HAPA og Prosocial, metoder for systematisk monitorering, feedback og veiledertrening. Vi viser hvordan implementeringen gjennomføres i praksis.
16:25 - 17:00 Presentasjon #5
Implementeringsfasilitator “Hva er det du som fasilitator skal se etter og hva er det du som fasilitator gjør”
Synnøve Sæther Drammen kommune
Line Ek Andreassen Drammen kommune
 
Nøkkelord: implementering, rammeverk, implementeringsfasilitator

Sammendrag:

Det blir presentert et kompetanseprogram for ressurser som skal støtte kommunene i implementering av intervensjoner. Det blir vist metoder og resultater av effektiv læring. Teoretisk rammeverk knyttet til betingelser, atferd hos fasilitator og systematisk feedback.
17:00 - 17:30 Presentasjon #6
Rammeverk for Implementering
Børge Strømgren OsloMet
 
Nøkkelord: implementering, rammeverk, kjernekomponenter

Sammendrag:

Det vil bli presentert et rammeverk for implementering med fire faser (Initiering, Etablering, Gjennomføring og Utvikling) og seks strategier. Det blir presentert en modell for leveringssystem, støttesystem og syntese- og oversettelsessystem
Lørdag 14:00 - 14:45 Forelesning (Storefjellhall 1)
Fra krisehåndtering til varig endring: Resultater av metode for systemovergripende samhandlingsplan
Birthe Lundestad Høier Fredrikstad kommune
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, differensiell forsterkning, systemtilnærming og individtilnærming

Sammendrag:

Gjentagende selvmordsatferd utfordrer helsetjenestene. Helsehjelp med hyppig aktivering av akutthjelp preges av fragmentering, målkonflikter og kortsiktige kriseløsninger med uheldige langtidseffekter. Når faktorer ved selve helsehjelpen forverrer pasientens vansker, kreves en helhetlig tilnærming. Fredrikstad kommune har utviklet og implementert en systemovergripende samhandlingsplan som samler tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste for å sikre koordinert, kunnskapsbasert og helhetlig pasientforløp. Metoden inkluderer: Metodehåndbok for etablering av samarbeidsstrukturer, opplæring i atferdsstøttende tiltak, og individtilpassede tjenester. Tiltaket viser gode resultater med redusert bruk av akuttinnleggelser og økt målrettet proaktiv oppfølging. Metoden innføres nå i flere kommuner. Presentasjonen viser: Systemovergripende samarbeid, helhetlig pasientforløp, reduksjon av reaktiv hjelp i akuttsystemet, og hvordan førstelinjen kan gi målrettet proaktiv hjelp med styrking av ferdigheter og motivasjon. Tiltak er DR-strategier, atferdsavtaler, regelstyring, tegnøkonomi, og målsamtaler med pasienter. Data er innhentet ved direkte observasjon. AB-design er brukt fordi det er uetisk å reversere vellykkede tiltak overfor atferd av en slik alvorlighetsgrad.
Lørdag 14:00 - 17:00 Workshop (Storefjellhall 2)
Seksualitet og seksuell helse for personer med utviklingshemming
Peter B. Zachariassen Oslo universitetssykehus
Bente Svendsrud Oslo Universitetssykehus
 
Nøkkelord: Psykisk utviklingshemning, seksuelle rettigheter, positiv seksualitet, skadelig seksuell atferd, tjenesteyteres kompetanse, kartleggingsredskap, tilpasset seksualitetsundervisning, undervisningsmateriale.

Sammendrag:

Mennesker med utviklingshemming er overrepresenterte som utsatte for skadelig seksuell atferd (SSA) – og som utøvere av SSA. Det kan skyldes mangelfulle kunnskaper om seksualitet. Kommunene skal ivareta den enkeltes rettigheter i ft. seksuell helse. Fagpersoner må derfor vite hvordan de kan fremme positiv seksualitet og forebygge SSA for denne målgruppen.Kartleggingsredskap vedr. seksuelle kunnskaper samt sårbarhetsfaktorer i ft. SSA vil presenteres, og materiell som kan benyttes i opplæring gjennomgås. Kasuistikker som berører forebygging og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd gjennomgås, og det legges opp til egenaktivitet med refleksjonsoppgaver underveis. Det er en fordel om deltakerne har med penn og noe å notere på.
Overordnet læringsmål for workshopen er å øke kompetansen til deltakerne, med vekt på å håndtere spørsmålstillinger vedrørende seksuell helse i sin arbeidshverdag, inkludert:
- Kunne reflektere rundt ulike typer underliggende årsaker til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd
- Ha kjennskap til kartleggingsverktøy og -metoder for vurdering/analyse av faktorer som kan påvirke individers seksuelle helse
- Kunne delta i utforming av tiltaksplaner for å fremme individers seksuelle helse og rettigheter.
Lørdag 14:00 - 17:00 Workshop (Storefjellhall 3)
Workshop 2 – VR med fokus på opplæring i bruk av utstyret
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual Reality, læring, funksjoner, kamera, Hånd/romskanning

Sammendrag:

VR er mer enn spill og underholdning – teknologien har en rekke funksjoner som kan være nyttige i atferdsanalytisk arbeid, men som mange ikke kjenner til. I denne workshopen ligger fokuset på praktisk opplæring og utforskning av hva som faktisk er mulig med VR-utstyr. Deltakerne lærer å bruke VR-brillenes kamera til opptak, håndsporing, og får demonstrert hvordan den nye romskanningsfunksjonen i Meta Quest gjør det mulig å gjenskape fysiske omgivelser i VR. Dette gir nye muligheter for ferdighetstrening, eksponering og utforsking av miljøer som ellers er utilgjengelige. Innhold og læringsutbytte for deltakerne: 1. Lære grunnleggende funksjoner i Meta Quest 2 og 3. 2. Forstå hvordan teknologiske funksjoner kan brukes i læring, behandling og forskning. 3. Diskutere utfordringer og muligheter ved bruk av VR i atferdsanalytisk praksis. Workshopen gir konkrete eksempler på praktisk bruk, og alt nødvendig VR-utstyr stilles til disposisjon.
Lørdag 15:00 - 16:45 Forelesning (Veslefjellhall 1)
Tittel: Siste ord er ikke sagt; En åpen forelesningsrekke om behaviorisme, atferdsvitenskap, og anvendt atferdsanalyse «Far og fag» parene Arild Karlsen & Dag Gladmann Sørheim og Jens Erik Skår & Søren Jensson Skår
Jens Erik Skår Institutt for anvendt atferdsanalyse (IAA), Stavanger
Søren Jensson Skår Helse Stavanger
Arild Walter Gladmann Karlsen Privat praksis
Dag Gladmann Sørheim Oslo kommune
 

Sammendrag:

Ung og gammel, far og sønn vil presentere fire ulike faglige problemstillinger, og forsøke å avklare hvor langt vi er kommet i forhold til å besvare de aktuelle spørsmålene. Tilhørere må gjerne stille oss spørsmål skriftlig eller muntlig i forhold til foredragene. Så vil vi besvare dem underveis i forelesningene.

- Kan all atferd modifiseres? Innleder Arild Karlsen.

- Hva er forskjellen på operant og respondent atferd? Innleder Jens E. Skår.

- Er følelser opphav til atferd? Innleder Dag Gladmann Sørheim.

- Er det nødvendig å vite noe om hjernen og sentralnervesystemet for å komplettere en vitenskap om atferd? Innleder Søren Jensson Skår.
Anv
Lørdag 15:00 - 17:30 Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsanalytisk miljøbehandling i omsorgsboliger Skreddersøm for å imøtekomme sammensatte vansker
Tore Korsgård Ecura Bo og Habilitering
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning, DRO, NCR, Atferdsavtaler, Atferdsaktivering

Sammendrag:

Omsorg og miljøarbeid er grunnpilarene som atferdsanalytisk miljøbehandling hviler på, og kan ses på som en forutsetning for å iverksette atferdsanalytisk miljøbehandling. Atferdsanalytisk miljøbehandling skiller seg ved å innebære spissede tiltak rettet mot spesifikke utfordringer i en persons liv. Symposiet vil presentere disse spissede tiltakene, og vise hvordan en elegant skreddersøm kan hjelpe personer med sammensatte utfordringer. Innleggene i symposiet omhandler tradisjonelle intervensjoner som differensiell forsterkning og atferdsavtaler til bruk av atferdsaktivering tilpasset utviklingshemmede.
15:00 - 15:10 Presentasjon #1
Introduksjon
Tore Korsgård Ecura Bo og Habilitering
Anv
15:10 - 15:40 Presentasjon #2
Kontingent eller ikke kontingent, det er spørsmålet. En sammenligning av to tiltak
Dag Ryland Ecura Bo og Habilitering
Astrid Eline Reistad Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Prosedyrene differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) og non-kontingent forsterkning (NCR) har begge blitt brukt for å redusere problematferd hos en ungdom med alvorlig utviklingshemming og betydelige atferdsutfordringer. Dette kasuset undersøker hvilket av de som var mest effektivt for å redusere selvskading
Anv
15:40 - 16:10 Presentasjon #3
Fra mal til mulighet: Atferdsavtaler som kreative verktøy
Svein Stavdahl Ecura Bo og Habilitering
Markus Ludvigsen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Atferdsavtaler er et fleksibelt redskap som kan benyttes på mange ulike måter for å treffe den enkelte tjenestemottaker. Dette framlegget viser hvordan en atferdsavtale kan formes kreativt og individuelt. Med utgangspunkt i funksjonelle vurderinger og kartlegginger, både deskriptive og indirekte, samt ønsker og mål fra tjenestemottakeren selv. Særlig vekt legges på språk, og hvordan ordvalg, tone og struktur påvirker både forståelse, opplevelse og motivasjon. Eksempler fra praksis viser hvordan slik tilpasning kan gi store utslag i både deltakelse og opplevd mestring.
Anv
16:30 - 17:00 Presentasjon #4
Bruk av atferdsavtaler og DRO for å strukturere hverdagen og redusere utfordrende atferd overfor en mann med rusproblematikk og psykiske lidelser
Jakob Lie Eriksen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Case-presentasjonen angår en mann i slutten av 20-årene med autismespekterforstyrrelse, ADHD, ROP-problematikk og alvorlig utfordrende atferd. Mannen har tidligere hatt flere korte og lengre opphold på psykiatrisk sikkerhetspost. Presentasjonen vil bestå i kort historikk, kartlegging, utforming av tiltak (atferdsavtaler og DRO), samt resultater og videre arbeid.
Anv
17:00 - 17:30 Presentasjon #5
Kan atferdsaktivering bidra til økt aktivitetsnivå hos en TM med moderat psykisk utviklingshemming?
Marius Hansen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

TM har moderat psykisk utviklingshemming. Hen kan ha mange perioder i løpet av dagen over lang tid, der hen ligger store deler av dagen i sengen og er sjeldent utenfor døra. TM kommer med svært få initiativ til å finne på aktiviteter selv. Ved at vi setter antatt positive aktiviteter i system og tilbyr disse uavhengig av respons, gir vi TM muligheten til å delta i positive aktiviteter, trene på ADL-ferdigheter og oppnå økt grad av positive forsterkere i det naturlige miljøet. Målsettingen med tiltaket er å tilby aktiviteter som setter TM i kontakt med positive miljøbetingelser, gi TM en mer innholdsrik hverdag, øke konstruktiv samhandling med TM og vedlikeholde ADL-ferdigheter TM har.
Lørdag 15:00 - 15:45 Forelesning (Storefjellhall 1)
Debrifing basert på ACT: Pilotdata på anvendbarhet og opplevd nytte
Inga Emilie Johnsen Ecura Bo og Habilitering
Torbjørn Lindahl Ecura bo og habilitering
 
Nøkkelord: Debrifing, ACT, implementering, pilot

Sammendrag:

Ansatte i helse- og omsorgstjenester møter jevnlig krevende situasjoner som kan gi psykiske belastninger og påvirke både helse og tjenestekvalitet. Denne piloten undersøkte nytteverdi av De-ACT, et ACT-basert debrifingssystem utviklet med utgangspunkt i kunnskapsoppsummeringen publisert av Johnsen og Løkke i Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 2025. Formålet var å undersøke gjennomførbarhet og praktisk anvendelighet i ordinær drift. Piloteringen ble gjennomført i Ecura og omfattet utvikling av en manual, opplæring av debrifere og debrifing etter reelle hendelser i to regioner. Datagrunnlaget bestod av behandlingsprotokoller og digitale spørreskjemaer. Resultatene viste høy aksept, positive erfaringer blant ansatte og en samlet sett tilfredsstillende kvalitet i gjennomføringen. Debriferne vurderte metoden som relevant, strukturert og støttende etter belastende hendelser. Piloten gir et solid grunnlag for videre implementering i Ecura og peker på behov for mer praktisk trening og tydelig lokal forankring ved nasjonal utrulling.
Lørdag 16:00 - 17:00 Forelesning (Storefjellhall 1)
Traumesensitiv omsorg i møte med alvorlig utfordrende og farlig atferd – en umulighet? 
Kari Anne Torp Bertelsen Halden Kommune
Ida-Sophie Engen Halden Kommune
 
Nøkkelord: traumesensitiv omsorg, utfordrende atferd,

Sammendrag:

Det er et økende fokus på diagnostisering og behandling av traumelidelser inkludert PTSD hos personer med utviklingshemming og autisme. Behandling inkluderer blant annet traumesensitiv omsorg, Eye Movement Desensitization and Reprocessing Therapy( EMDR). Trygghet, relasjoner og regulering vektlegges som grunnpilarer i en traumesensitiv omsorg, men hva betyr det egentlig i praksis? Manglende konkretisering og ulik bruk av begreper som traumesensitiv, traumebevisst, traumeblikk, traumeresponser og traumeatferd preger også tilgjengelig faglitteratur.

Forelesningen diskuterer og problematiserer utfordringer opp mot tiltaksarbeid ovenfor en person med utviklingshemming, autisme, PTSD og alvorlig utfordrende atferd. Tradisjonelle behandling av PTSD er ikke mulig å gjennomføre - hva gjør vi da? Er det mulig med traumesensitiv omsorg når det samtidig gjennomføres inngripende tvangstiltak ovenfor personen? Eksempler på tiltak og resultater gjennomgås.