home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsanalytisk miljøbehandling i et kortvarig behandlings­opphold for en 14 år gammel gutt.
Torstein Dompen Ecura Bo og Habilitering
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Indirekte og deskriptive funksjonelle analyser, kartlegging, atferdsavtaler, kravsituasjoner. atferdsanalytisk miljøbehandling.

Sammendrag:

Casepresentasjon av atferdsanalytisk miljøbehandling brukt i forbindelse med et akutt behandlingsopphold på vår korttidsavdeling, ovenfor en 14 år gammel gutt med lett psykisk utviklingshemming, ADHD og betydelige atferdsproblemer. I forkant av overføring til kortidsavdelingen i Ecura var han på flere akuttplasseringer i psykiatriske sykehus hvor det forekom omfattende tvang og makt for å avverge alvorlig skadevoldende atferd.

Kartlegging gjennomført i korttidsavdelingen viste at det forekom utfordrende atferd tilnærmet kontinuerlig i forbindelse med kravsituasjoner, og spesielt i forbindelse med legging og innsovning.

Vi vil presentere resultatene av kartlegging, tiltak og erfaringer med atferdsavtaler i hjem- og skole hvor vi gradvis tynnet forsterkningsskjemaet for å sikre varig endring av atferd. Videre beskrives implementering av et individuelt søvntiltak basert på funksjonelle analyser. Det ble benyttet flere metoder: non-kontingent forsterkning, ekstinksjon, kommunikasjonstrening (blant annet etablering av mandfunksjoner) og samtaleveiledning.
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Syningen)
Hva er "delay discounting" og hvordan kan dette studeres?
Yngve Herikstad Høgskolen i Østfold
Aleksander Vie Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Delay discounting, diskonteringsgrad, adjusting choice prosedyrer

Sammendrag:

Delay discounting refererer til hvordan forsterkerverdi reduseres som et resultat av at tilgangen til forsterker utsettes. Det å studere slike kontingenser kan gi innsikt i dynamikk knyttet til valgsituasjoner hvor forsterkere enten kan være umiddelbart tilgjengelig eller utsatt til et senere tidspunkt. Et viktig kjennetegn i slik valgdynamikk er hvordan preferanser kan endres mellom forsterkere på lang og kort sikt, relativt til tidsutsettelsen og diskonteringsgrad. Presentasjonen tar for seg hva delay discounting er, en kort gjennomgang av hovedfunnene som har blitt gjort ved bruk av slike prosedyrer og til slutt presenteres det data fra et pågående forsøk hvor adjusting choice prosedyrer benyttes.
Lørdag 09:00 - 10:45
Forelesning (Storefjelltoppen 2)
Hvordan kan vi benytte veilederen "Gode helse- og omsorgs­tjenester for personer med utviklingshem­ming" til å argumentere for å jobbe målrettet og i tråd med vernepleiemodellen? Gjennomgang av veilederens krav til kommunene om å jobbe personsentrert på en systematisk og målrettet måte for å imøtekomme de forventningene i veilederen og samfunnet.
Hege Kylland
 
Nøkkelord: Personsentrerte tjenester, målrettet miljøarbeid, samarbeid, kompetanse, vernepleiemodellen

Sammendrag:

Forelesningen skal bidra til innsikt i innholdet i den nye veilederen " Gode helse- og omsorgstjenester for mennesker med utviklingshemming" og hvordan den kan benyttes for å øke forståelsen for de kravene som er stilt for å jobbe målrettet. Kravene i veilederen vil bli sett opp mot vernepleiemodellen og hvordan veilederen og arbeidsmodellen understøtter behovet for systematisk og målrettet jobbing med bruker i fokus.

Videre vil foreleser vise til hvordan rammebetingelsene i tjenestene for å kunne jobbe atferdsanalytisk kan understøttes av anbefalingene i veilederen. Det vil vises til eksempler på tiltak og resultater etter Drammen kommunens arbeid med å implementere veilederen, med vekt på kompetansehevende tiltak og systematisk brukerinvolvering.

Videre vi foreleser gi en gjennomgang av prosessen i egen virksomhet og forslag på hvordan anbefalinger kan følges opp i praksis. Det vil også vises til NAKU sine sider og forhåpentligvis til lettlest versjon av veilederen.

Foreleser har presentert veilederen i ulike sammenhenger tidligere og deltatt i utarbeidelsen av veilederen.
Lørdag 09:00 - 13:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Atferdsanalyse i skolen Tiltak basert på anvendt atferdsanalyse for å bidra til økt inkludering i skolen.
Pål Skogstad Ecura Veiledning og Habilitering
Vetle Aaserud Berge Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Det er et stort antall elever med tilpasningsvansker i skolen. For at elever skal inkluderes best mulig i et læringsmiljø er det flere forhold som er sentrale knyttet til mål for tiltak. Det kan være aktuelt å forbedre elevens adaptive ferdigheter, som kommunikasjonsferdigheter og sosiale ferdigheter. Det kan være aktuelt å forbedre elevens skoleferdigheter eller det kan være nødvendig med systematisk tilrettelegging av skolehverdagen. Tiltak basert på anvendt atferdsanalyse kan bidra til at elever med tilpasningsvansker kan være i sitt opprinnelige læringsmiljø. I dette symposiet vises eksempler på bruk av atferdsanalytiske tiltak som bidrar til at elever inkluderes i skolen. Det presenteres tiltak på systemnivå og på individnivå.
Presentasjon #1
Adferdsavtaler og DRO for å øke tilstedeværelse på skolen og redusere forekomst av upassende adferd.
Vetle Aaserud Berge Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Adferdsavtaler, Differensiell forsterkning, Tegnøkonomi, Skolefravær

Sammendrag:

I dette innlegget blir det presentert et tiltak for en elev i 5.klasse ved en barneskole. Før oppstart hadde eleven betydelig fravær fra skolen, samt høy forekomst av upassende adferd på skolen. Det ble innført en kombinasjon av adferdsavtaler som struktureringsprogram og differensiell forsterkning av annen adferd (DRO) som forebyggingsprogram for å legge til rette for systematisk opplæring og re-introduksjon til det opprinnelige klasseromsmiljøet. Innlegget vil beskrive tiltakene og legge frem data på effekt.
Presentasjon #2
Atferdsanalytisk tilrettelegging og trening for en elev med utviklingshem­ming og autismespekter­forstyrrelse i barneskolen
Pål Skogstad Ecura Veiledning og habilitering
Vibeke Haaland Ecura Veiledning og habilitering
 
Nøkkelord: Bildestyring, tegnøkonomi, DRO, EIBI

Sammendrag:

I dette innlegget presenteres tiltak overfor en elev i 4. klasse ved en barneskole. Årsaken til at tiltakene ble igangsatt var at eleven fremviste utfordrende atferd i stort omfang og var ikke tilgjengelig for undervisning. For å øke sannsynlighet for å komme i posisjon for å drive opplæring ble det igangsatt bildestyring for å strukturere skoledagen og differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) med separate tegnøkonomisystemer. Opplæringen knyttet til skolefaglige ferdigheter baseres på prinsipper for EIBI. I innlegget vil tiltakene beskrives og data på effekt vises.
Presentasjon #3
Fra målvalg til funksjonelle ferdigheter
Eli Bjerke Byåsen Videregående Skole
Laila Hafstad Byåsen Videregående Skole
 
Nøkkelord: IOP, Målvalg, VGS

Sammendrag:

Innlegget vil beskrive opplæringsmål i individuell opplæringsplan (IOP) for elever som ikke kan følge ordinære læreplanmål. Det vil legges vekt på målvalgsprosessen for elever som har hverdagslivmestring og arbeidstrening rettet mot et aktivitetssenter. Det vil være en presentasjon av "målbanken for Byåsen videregående skole" og hvordan den brukes i praksis for å lage konkrete mål i elevens IOP. Deretter vil det bli en presentasjon av hvordan vi utformer opplæringsprogram for å nå målene.
Presentasjon #4
Kommunika­sjon som alternativ til utfordrende atferd Mulighet til å formidle behov
Ingrid Hugås Byåsen Videregående Skole
Bjørg Omarhaug Byåsen Videregående Skole
 
Nøkkelord: FAK, FCT, Generalisering, Opprettholdelse

Sammendrag:

Case-beskrivelse av hvordan arbeid med å finne alternative måter for en elev å formidle sine behov på, med fokus på kommunikasjon, var med å redusere utfordrende atferd.
Presentasjon #5
Tilvenning gjennom gradvis eksponering Tilnærme seg vanskelige situasjoner
Ingrid Hugås Byåsen Videregående Skole
Bjørg Omarhaug Byåsen Videregående Skole
 
Nøkkelord: Eksponering, Generalisering

Sammendrag:

Casebeskrivelse av hvordan arbeid med tilvenning av å kunne være i kjellergang og gjennomføring av helseundersøkelse gjorde det mulig for elven å oppholde seg i, og gjennomføre aktivitetene i relevante settinger.
Presentasjon #6
Good Behavior Game
Joachim Skåren Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Good Behavior Game er et spill hvor skoleklasser blir delt opp i lag og konkurrerer om å begå færrest regelbrudd. Ved å avstå fra å overskride et predefinert antall regelbrudd kan lagene tjene belønning individuelt, og klassen kan sammen tjene en belønning over tid. En rekke studier viser at spillet har betydelige effekter og er fleksibelt i form av at det kan brukes ovenfor forskjellige atferder i forskjellige settinger på skolen. I denne presentasjon blir det lagt frem resultatene fra Good Behavior Game i tre skoleklasser.
Presentasjon #7
Mystiske spill
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole
 
Nøkkelord: Dagens Stjerne, Mystisk elev, Klasseromstiltak

Sammendrag:

"Dagens Stjerne" er et tiltak som bidrar til å skape et varmt og inkluderende klassemiljø. "Mystisk Elev" er et tiltak som tar sikte på å skape arbeidsro i klasserommet. Begge tiltakene blir presentert og vurderinger fra egen praksis diskutert.
Lørdag 09:00 - 13:00
Workshop (Storefjellhall 2)
Workshop: Atferdsavtaler Oppbygning av en kompleks atferdsavtale/avtalestyring
Terje Gundhus Oslo universitetssykehus
Jan Laursen Oslo universitetssykehus
 

Sammendrag:

Workshopen innledes med at deltakerne får en introduksjon av hovedelementene i avtalestyring, med blant annet videodemonstrasjoner. Det vil bli utdelt oppgaver som omhandler hvordan planlegge, utforme og iverksette et avtalestyringstiltak. Oppgavene besvares gruppevis og presenteres i plenum. Det vil bli gitt løpende veiledning under gruppearbeidet.

Ved gruppeinndelingen vil det bli tatt hensyn til om noen av deltakerne kommer fra samme tjenestested eller hva slags erfaringsbakgrunn de har med bruk av atferdsavtaler.

Deltakerne forventes å ha noe kunnskap om og eventuelt erfaring med de metodiske prinsippene i atferdsavtaler.
Lørdag 09:00 - 13:00
Symposium (Nystølsfjellet)
Målrettet miljøarbeid Ulike casepresentasjoner fra Lillestrøm kommune
Hildur Valdimarsdottir Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Etikk, forebygging, selvskading, vold, ødeleggelser, kapittel 9, målrettet miljøarbeid, skadeavverging, klare rammer, trygge voksne, motivasjon, Velferdsteknologi. Personalopplæring, gevinstrealisering, kvalitetsforbedring, Kommunikasjonsflyt, organisering,

Sammendrag:

Lillestrøm er en stor kommune. I Bo- og miljøtjenester gis det tjenester til mange forskjellige mennesker med ulike utfordringer. Aldersspennet er fra nyfødte til over 80 år. Felles for alle er fysiske og, eller, kognitive utfordringer. I dette symposiet presenteres et representativt utvalg hvor fellesnevneren er at situasjonene virker håpløse i utgangspunktet, enten det er ustrukturerte fagsystemer, selvskading, funksjonsfall eller andre utfordringer. Med systematisk arbeid får vi som regel gode resultater som gir bedre livskvalitet for tjenestemottakerne, og bedre arbeidsvilkår for personalet.
Presentasjon #1
Blir man bedre av målrettet miljøarbeid, er det håp for fremtiden?
Sabine Snobl Lillestrøm kommune
Alexandra Thoresen Hjerpseth Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: målrettet miljøarbeid, utagering, kapittel 9, skadeavverging, personalopplæring/veiledning

Sammendrag:

Beskrivelse av målrettet arbeid med reduksjon av utagering etter seponering av medisiner hos en tjenestemottaker med utviklingshemming og psykoser.
Presentasjon #2
Tiltak for å hindre eller redusere spising av egen avføring.
Edel Marie Langeland Lillestrøm Kommune
 
Nøkkelord: Etikk, målrettet miljøarbeid, utfordrende atferd, kapittel 9 vedtak, skadeavverging

Sammendrag:

Hva får en voksen mann til å spise sin egen avføring? Denne typen atferd byr på en rekke etiske problemstillinger og store utfordringer. Det er gjort mange forsøk på å finne ut hva som opprettholder atferden, finne ulike forsterkere og videre igangsette flere tiltak med stor variasjon i resultat. Vi vil presentere noen data rundt enkelte av disse tiltakene.

Hele veien har det vært tett samarbeid og møter mellom fagpersoner, ledere og habiliteringstjenesten for drøfting og diskusjon av utfordringer, både før, under og etter tiltak.

Det etiske perspektivet og ivaretakelse av tjenestemottakers integritet, verdighet og retten til å være seg selv er sentralt.
Presentasjon #3
"50 åringen som ikke hadde dusjet på to år og var redd vann"
Paul Hardy Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg en godt voksen person som ikke hadde dusjet på 2 år og var redd for vann.
Når h*n fikk nye tjenester var det med lite overlapping og dårlig informasjon og det var registrert veldig lite i journalen. Jeg vil beskrive hvordan systematisk arbeid endret situasjonen slik at vedkommende nå dusjer minst en gang i uken og sier at dusjing er de beste h*n vet.
Det vises til hvordan registrering har hjulpet i endring av tiltak/mål/tidsplan, hvordan tjenestemottaker deltar i registreringen og bruk av belønningssystem for å oppnå målsetningen.
Presentasjon #4
Brått og kraftig funksjonsfall, når man legger seg ned og ikke vil stå opp igjen...
Martine Lie Lillestrøm kommune
Madeleine Dalene Brodahl Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, kapittel 9, personalopplæring, veiledning, tverrfaglig samarbeid, psykisk utviklingshemming, depresjon/psykisk helse

Sammendrag:

Bruker fikk et kraftig og brått funksjonsfall i slutten av sommeren 2020. H*n ville ikke stå opp og sluttet å spise og samhandle med personalet. Over en lang periode ble det utøvd tvang og makt flere ganger om dagen, spesielt under stell, medisinering og i matsituasjoner. H*n motsatte seg all hjelp fra personalgruppen. Det presenteres data som viser at arbeid med sansestimulering, defokusert tilnærming, tillitsskapende arbeid og lik praksis bedret situasjonen, og reduserte bruken av tvang og makt betraktelig.
Presentasjon #5
Fra permer og Post-it til Fagadminstrativ Zen Personalrettet arbeid
Gard André Halvorsen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Velferdsteknologi. Personalopplæring, gevinstrealisering, kvalitetsforbedring, Kommunikasjonsflyt, organisering

Sammendrag:

Beskrivelse av før-situasjon, nå-sitausjon, muligheter og begrensninger for fagadministrasjon.
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Differensiell forsterkning av verbal atferd
Tore Korsgård Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning, verbal atferd, DRI, DRA

Sammendrag:

Ei dame med moderat utviklingshemming hadde over lengre tid vært lite deltagende i eget liv. Hverdagen var preget av mye boikott og motstand mot det meste som ble foreslått. Hennes verbale utsagn var i stor grad negative, og preget av at vedkommende forsøkte å overbevise omverdenen og seg selv om at hun ikke fikk til noe, ikke fantes og lignende. Vi tok i bruk korte funksjonelle analyser av hennes verbale atferd og fant at en stor del av hennes utsagn var opprettholdt av negativ forsterkning. Videre delte vi verbale responser inn i fire kategorier, avhengig av funksjon. Kategoriene var, rett respons, feil respons, stilletid og upassende respons.
Forelesningen tar for seg bakgrunnen for tiltaket, kartleggingen i forkant og utarbeidelse av tiltaket. Resultater gjennomgås også.
Lørdag 10:00 - 13:00
Symposium (Syningen)
Mange bekker små gjør en stor å Presentasjon av fire forskere med viktige bidrag til atferdsanalyse som vitenskap
Christoffer Eilifsen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Donald Blough, Daniel Dennett, Sam Leigland, Howard Rachlin

Sammendrag:

Når man introduserer eller kortfattet fremstiller en vitenskap eller et fagfelt. blir det av praktiske grunner ofte lagt fokus på å omtale noen få sentrale forskere. Tendensen ser tilstede også innen atferdsanalyse, der navn som B. F. Skinner, Murray Sidman og Donald Baer ofte nevnes ofte når dette fagfeltet omtales. Men i praksis er enhver vitenskaps dannelse og utvikling det samlede produktet av et stort antall forskeres arbeid. Dette symposiet har som formål å presentere et knippe forskere som ligger litt på siden av de som inkluderes i den sedvanlige atferdsanalytiske kanon, men som vi tenker har bidratt med arbeid som av ulike grunner anses som svært interessant eller viktig. Symposiet består av fire presentasjoner der hver presentasjon er sentrert rundt en enkelt forsker, henholdsvis Donald S. Blough, Daniel Dennett, Sam Leigland og Howard Rachlin.
Presentasjon #1
Donald S. Blough: diskriminasjon og informasjonsprosessering hos dyr
Live Fay Braaten OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Stimuluskontroll, variabilitet, informasjonsprosessering hos dyr

Sammendrag:

Donald S. Blough sitt bidrag i atferdsanalysen innen temaer som stimulus kontroll, visuell diskriminasjon og oppmerksomhet hos duer har vært betydelig. Blough var en av de første til å ta i bruk delayed matching-to-sample prosedyrer noe som har blitt en yppig brukt teknikk for å forske på hukommelse på dyr og mennesker. Foruten å demonstrere at økt delay reduserer sannsynlighet for korrekt respondering, observerte Blough at duene utførte repetitiv medierende atferd i tiden mellom stimulipresentasjoner som så ut til å øke sannsynligheten for korrekt respondering. Blough har gjort flere eksperimenter på visuell diskriminasjon hos duer med forskjellige typer stimuli og blant annet foreslått reaksjonstid som et mål på både kontroll og oppmerksomhet. Blough har også argumentert for om at prosessene involvert i bokstavgjenkjenning ikke er så ulikt mellom mennesker og dyr som man har trodd, da duer kan diskriminere bokstaver og at de gjør det i samme mønster som mennesker. Presentasjonen vil gjøre deg kjent med Blough som forsker og hans bidrag i atferdsanalysen med utgangspunkt i noen utvalgte artikler.
Presentasjon #2
Who is Daniel Dennett?
Øystein Vogt OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Mentalism, private events, consciousness, selectionism

Sammendrag:

Sometimes called a behaviorist by fellow philosophers, Daniel Dennett is nevertheless generally critical towards Skinner at every turn. Interestingly, however, upon closer investigation Dennett’s approach to mentalism, which he considers of crucial importance, bears strong resemblance to the radical behaviorist treatment of private events. Barring some notable differences. Special attention is afforded to Dennett’s concepts of Darwinian, Skinnerian, Popperian and Gregorian organisms, and also his distinction between cranes and skyhooks.
Presentasjon #3
Sam Leigland: moderne pragmatisme og radikalbehaviorisme
Christoffer Eilifsen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Radikalbehaviorisme, pragmatisme, Richard Rorty

Sammendrag:

Viktig konseptuelt arbeid innen vitenskapsfilosofier for atferdsanalyse som radikalbehaviorisme og funksjonell kontekstualisme er å ta til seg utvikling innen og plassere seg i forhold til relevante strømninger innen vitenskapsfilosofi og filosofi generelt. Slik arbeid vil kunne bidra både til å berike og endre atferdsanalyse, samt å lette kommunikasjon med forskere innen andre vitenskapelige områder. Sam Leigland ved University of Gonzaga i Washington State har vært en foregangsfigur til å trekke tankene til pragmatisk orienterte filosofer som Donald Davidson og Richard Rorty inn i diskusjoner rundt hva radikalbehaviorsme og funksjonell kontekstualisme er og kan være. Forelesningen her vil presentere argumenter Leigland i løpet av sin karriere har fremmet i debattinnlegg, bokanmeldelser og enkeltstående artikler for å anse radikalbehaviorisme og funksjonell kontekstualisme som nærliggende til moderne pragmatisme – og for at et samspill mellom disse områdene kan være fruktbart for atferdsanalyse som fagfelt.
Presentasjon #4
«Bare behaviorister kan virkelig forklare The Mind»: en nekrolog for Howard Rachlins arbeid
Carsta Simon Universitetet i Agder
 
Nøkkelord: Teleologisk behaviorisme, privat atferd, selvkontroll, atferdsøkonomi

Sammendrag:

Howie Rachlin (1935– 2021) døde i fjor midt i en nedstengt New York City der han jobbet som en av nåtidens mest nyskapende behaviorister frem til sine siste dager. Rachlin studerte under både Skinner og Herrnstein og grunnla senere Teologisk Behaviorisme som en alternativ tilnærming til det Skinner kalte «privat atferd». Som en av få behaviorister nådde han ut til et bredt publikum gjennom å publisere både i andre disipliners vitenskapelige tidsskrifter og utgi lett forståelige bøker. Dette foredraget tar publikumet med på en reise gjennom Rachlins omfattende arbeid innom både behaviorisme som filosofisk retning og kvantitativ atferdsanalyse, med særlig fokus på atferdsøkonomi og selvkontroll.
Lørdag 11:00 - 13:00
Forelesingsrekke (Veslefjellhall 1)
Verbal atferd og språkopplæring
Tore Vignes VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
Hanne Augland Helse Stavanger HF
 

Sammendrag:

I to undervisningstimer vil foreleserne ta for seg grunnleggende spørsmål innen verbal atferd og språkopplæring. I første del vil Tore Vignes (Vid Vitenskapelig høgskole) snakke om atferdsanalytisk forståelse av språklig atferd med utgangspunkt i B.F. Skinners analyser. Disse analysene har stor betydning for atferdsanalytisk språkopplæring som er temaet i den andre delen hvor Hanne Augland (Helse Stavanger) vil overta stafettpinnen og ta for seg språkopplæring med en mer praktisk innfallsvinkel.
Presentasjon #1
Innføring i Verbal atferd
Tore Vignes VID vitenskapelige høgskole, Sandnes
 

Sammendrag:

Dette er en teoretisk innføring i grunnleggende terminologi knyttet til en atferdsanalytisk forståelse av språklig atferd med utgangspunkt i BF Skinners analyse av verbal atferd. Dette er noen av spørsmålene som vil bli belyst:


  • Hvordan skiller en analyse av verbal atferd seg fra analyser av språk innen andre fagfelt?


  • Hva er verbal atferd og hva er de grunnleggende verbale operanter?


  • Hvilke verbale operanter er viktigst å lære til hvilken tid?


  • Hva er de viktigste spørsmålene å besvare før en skal starte med ulike former for språktrening?

Presentasjon #2
Hvordan tilrettelegge for læring av verbale operanter
Hanne Augland Helse Stavanger HF
 

Sammendrag:

Forelesningen vil ta for seg en praktisk tilnærming til hvordan ulike verbale operanter tilegnes i samspill med miljøet. Det vil bli vektlagt betingelser for læring, prompt og fading-teknikker for de ulike verbale operantene samt et fokus på hvordan disse systematisk kan bygges opp og hva en bør tenke på når en tilrettelegger læringsbetingelser. I dette øyemed vil ulike opplæringsformater som Discrete Trial Teaching (DTT) og Incedental Teaching (IT) gjennomgås for å gi en bedre forståelse for læring av de ulike funksjonene i språket vårt. Eksemplene som gis vil i stor grad være knyttet til barn med autisme, men lar seg generalisere til andre populasjoner.
Lørdag 11:15 - 13:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Hva er "god praktisk atferdsanalyse"?
Børge Holden Sykehuset innlandet HF
 

Sammendrag:

Norske atferdsanalytikere viser stadig til Baer, Wolf og Risleys «sju dimensjoner ved anvendt atferdsanalyse» fra 1968, som selve definisjonen på (anvendt) atferdsanalyse. Nøye lesning av de sju dimensjonene viser imidlertid at flere av dem er strenge og innsnevrende, og de har neppe bidratt til å utvikle atferdsanalyse til å bli så bredt og nettopp anvendbart som vi skulle ønske. Spørsmålet er hvilke krav som skal stilles for å si at vi bedriver atferdsanalyse. Jeg mener at det holder å si at vi (1) anvender atferdsanalyse, det vil si bruker (2) metoder som vi kaller atferdsanalytiske, og som (3) giver og mottaker opplever som en løsning, det vil si en bedring med et visst grunnlag i observasjoner. Krav om vitenskapelig kontroll, som uansett ikke vil være absolutt, må fravikes i vanlige behandlings- og opplæringsopplegg. En slik «oppmykning» kan føre til at vi kan presentere og markedsføre atferdsanalyse som vitenskapelig basert, men samtidig normal og brukervennlig påvirkning, som annen behandling, men mer konkret og målbar. Det vil bli gitt eksempler hva som ligger i de forskjellige punktene.
Lørdag 11:15 - 12:00
Forelesning (Storefjelltoppen 2)
Trening av reseptivt språk hos voksne personer med autismespekter­forstyrrelser og utviklingshem­ming En sammenligning av to forsterknings­prosedyrer
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo Kommune
Brittany Marie DiSanti HAVA Omsorg AS
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 
Nøkkelord: Reseptivt språk, discrete trial training, funksjonell forsterkning, arbitrær forsterkning

Sammendrag:

Presentasjon av en studie gjennomført på voksne deltakere med diagnosene psykisk utviklingshemming og autismespekterforstyrrelse. Studien er en delvis replikasjon av Eldevik et al. (2019) og ser på om det er forskjell i effekten mellom funksjonell eller arbitrær diskriminasjonstrening i gjennomføring av reseptiv språktrening. Opplæringsprosedyren for funksjonell diskriminering involverer en forsterker som er funksjonelt koblet til en korrekt sample stimulus (f.eks., få popcorn etter “pek på popcorn”). Arbitrær diskriminering ligner tradisjonelle opplæringsprosedyrer innen tidlig intervensjon (Lovaas, 2003), og innebærer at forsterker er arbitrært relatert til riktig svar (f.eks., få popcorn etter “pek på hus”). Studien har følgende problemstillinger: Vil voksne deltakere med autismespekterforstyrrelse etablere reseptive ferdigheter og diskriminere mellom objekter? Vil ulike forsterkningsbetingelser gi forskjellige resultater gitt at diskriminasjon etableres? Deltakerne har ulikt fungeringsnivå, noe som også viser seg i resultatene av studien. Det drøftes hvorvidt funksjonell forsterkningsprosedyre kan benyttes i innlæring av nye begreper hos personer med reduserte språklige ferdigheter
Lørdag 13:30 - 17:15
Forelesingsrekke (Veslefjellhall 1)
Funksjonelle kartlegginger - Hva er det, hvordan utføres det og nyvinninger vi kan dra nytte av
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Alt vi gjør, lønner seg, eller har lønt seg i fortiden. En funksjonell kartlegging brukes for å avdekke hvilke konsekvenser som opprettholder atferd. Metodikken har en lang tradisjon og har etter hvert blitt tilpasset og anvendt i mange ulike settinger. Symposiet tar for seg metoden, hvordan man kan få fart på kartleggingen i ulike tjenestemiljøer, og hvordan man kan tilpasse og gjennomføre en praktisk funksjonell analyse.
Presentasjon #1
Introduksjon - Hva er funksjoner, hva er en tradisjonell tilnærming til kartlegging og "best-practice" råd
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Alt vi gjør, lønner seg, eller har lønt seg i fortiden. En funksjonell kartlegging brukes for å avdekke hvilke konsekvenser som opprettholder atferd. Metodikken har en lang tradisjon og har etter hvert blitt tilpasset og anvendt i mange ulike settinger. Symposiet tar for seg historikken til metoden -og dets bruk i Norge, hvordan man kan få fart på kartleggingen i ulike tjenestemiljøer, og hvordan man kan tilpasse og gjennomføre en praktisk funksjonell analyse.
Presentasjon #2
En gjennomgang av prosessen til funksjonell kartlegging
Kenneth Stenseth Tokstad Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Kunnskap om hvordan atferd kan endres og opprettholdes ved tilrettelegging av miljøbetingelser er viktig. I møter med personalgruppe, foreldre og skoleansatte oppleves det ofte at mange har et behov for å fortelle om situasjonene når utfordrende atferd oppstår, ulike hypoteser om hvorfor atferden fremvises og gjerne få en oppskrift på hvordan løse problemet neste gang det oppstår.

B.F Skinner sa en gang at «atferd er formet og opprettholdt av sine konsekvenser». Når det snakkes om bruken av funksjonelle kartlegginger så handler det i stor grad om å innhente informasjon som søker å identifisere variabler til hvorfor atferd opprettholdes av sine konsekvenser, og da gjerne på utfordrende atferd. Denne presentasjonen vil ta for seg hvordan prosessen til funksjonelle kartlegginger kan gjøres, både i oppstart i arbeid med mennesker man ikke kjenner fra før og hvordan nyttiggjøre seg bruken av funksjonelle analyser i det daglige miljøarbeidet. Å anvende verktøy som kan være med å avdekke årsaken til ulike former for atferd, brukes nettopp for å kunne iverksette en mer presis og effektiv behandling av utfordrende atferd.
Presentasjon #3
En praktisk funksjonell analyse i et boligtiltak
Annika Poulsen HAVA-instituttet
 

Sammendrag:

Antallet publiserte studier hvor funksjonelle analyser har blitt brukt i Norge er forholdsvis lavt. Det å gjennomføre funksjonelle analyser blir nok ofte valgt bort på bakgrunn av at indirekte og direkte vurderinger er mindre tid- og resurskrevende. I denne presentasjonen vises en variasjon av en eksperimentell funksjonell analyse i heldøgnsbolig. Vi gikk vekk fra den tradisjonelle testbetingelsen og samtidig så på resultatene opp mot direkte vurderinger av atferdens funksjon. Analysen ble utført etter nedstengningen av samfunnet grunnet pandemien og gjennomført av utvalgte tjenesteytere i personalgruppen som fikk veiledning over nett.
Presentasjon #4
Interview Informed Synthesized Contingency Analysis
Oda Marie Vister
 

Sammendrag:

Litteraturen om utfordrende atferd hos utviklingshemmede har vist at forekomsten ligger mellom 10-15%. Hypotesen er at tiltak basert på informasjon fra eksperimentelle funksjonelle analyser har større sannsynlighet for å være effektive sammenlignet med tiltak som ikke er det. De siste årene har nye eksperimentelle funksjonelle analyser blitt utarbeidet for eksempel Interview-Informed Synthesized Contingecy Analysis (IISCA) av Hanley. IISCA er basert på informasjon fra et åpent intervju, en kort direkte observasjon og en tilpasset eksperimentell funksjonell analyse. Prosedyren blir kalt practical functional assessement (PFA). Slaton, Hanley og Raftery (2017) viste at PFA er mer effektiv for å avdekke funksjonen til den utfordrende atferden sammenlignet med den tradisjonelle funksjonelle analysen. Forskning på PFA er relativ ny og mer forskning er nødvendig, men resultatene per dags dato er positive.

Forelesningen vil gi en innføring i PFA, vise hvordan IISCA skiller seg fra den tradisjonelle funksjonelle analysen, og hvordan informasjonen fra analysen kan bli anvendt videre
Lørdag 14:30 - 17:30
Workshop (Storefjellhall 2)
Bruk av Virtual reality (VR) som supplement i behandling
Tage Lien Oslo universitetssykehus - Ullevål
Morten Bekk Oslo Universitetssykehus, RKT
Kim Lien Nordic Neurotech AS
Mats Fredriksen Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Virtual reality, Tourettes syndrom, ADHD

Sammendrag:

Her vil du få anledning til selv å prøve VR-teknologi og se hvordan eksponering benyttes i behandling. Du vil også få anledning til oppleve en simulering som viser hvordan noen med autisme kan oppleve å være i et klasserom.

Mål med workshopen: Deltakerne vil få innblikk i aktuelle behandlingsalternativer og en praktisk demonstrasjon av hvordan VR brukes som supplement i behandlingen.

Innhold:
Kort presentasjon av Habit Reversal Training (HRT). HRT/ticskontrollerende trening, er en form for kognitiv atferdsterapi med hensikt å gi pasienter med Tourettes syndrom eller ticstilstander økt kontroll og reduksjon av sine tics. HRT er et evidensbasert, ikke-medikamentelt tiltak som regnes som førstevalg i behandling av tics.

HRT inneholder flere behandlingskomponenter; blant annet psykoedukasjon, funksjonsbaserte tiltak, avspenningsøvelser og ticskontrollerende trening. Ticskontroll innebærer oppmerksomhetstrening på når ticset kommer, for så å øve inn konkurrerende responser som gjør det uforenlig å gjennomføre ticset. På denne måten ønsker man å bryte sirkelen der det oppstår en spenning før ticset, som så medfører en lettelse (belønning) når ticset er gjennomført.

Kort presentasjon av psykoterapi for voksne med ADHD.
En gruppebehandling basert på dialektisk atferdsterapi. Behandlingsformen er manualbasert og består av flere elementer; Dialektisk atferdsterapi, psykoedukasjon, mindfulness-øvelser, atferdsanalyse og coaching.

Praktisk utprøving.
Demonstrasjon av hvordan VR benyttes i behandlingen, der deltakerne i workshopen får innblikk i hvordan VR benyttes som supplement i behandling. Deltakerne får anledning til selv å prøve ut løsningen.
Lørdag 14:30 - 17:30
Workshop (Storefjellhall 3)
Feedbackbasert kollegaveiledning (FBKV) FBKV er en strukturert og systematisk prosedyre for å utvikle medarbeidernes evne til selvobservasjon, selvkorrigering og selvanerkjennelse
Therese Ødegård Vestre Viken HF
 
Nøkkelord: Feedback, Kollegaveiledning, Feedbackbasert kollegaveiledning,

Sammendrag:

På døgnavdelingen (Seksjon for basal eksponeringsterapi (BET)) i Psykisk helse og Rus i Vestre Viken anvendes feedbackbasert kollegaveiledning (FBKV). Veiledningsformatet har en regelstyrt tilbakemeldingsmetodikk som sikrer at medarbeidere får feedback på ferdigheter utprøvd i rollespill. Dette er med på å utvikle medarbeidernes ferdigheter i selvobservasjon, selvkorrigering og selvanerkjennelse. Fremgangsmetoden er basert på tilbakemeldinger knyttet til handling og handlingens funksjon. FBKV er en generelt anvendelig metode for utvikling av kompetanse og ferdigheter som støtter seg på pedagogisk forskning der erfaringsbaserte metoder viser seg å gi størst læringseffekt.

Workshopdeltakere deltar i strukturerte rollespill med påfølgende feedback. Alle i rollespillet spiller enten pasient, terapeut eller gir feedback. Deltakerene oppfordres til å prøve ut ferdigheter knyttet til andre terapeutiske modeller (kurslederne har også erfaring med å bruke FBKV opp mot MI og ACT).

FBKV beskrives i konteksten av Komplementær Ytre Regulering (KYR) som en recovery-orientert samhandlingsstrategi som er utviklet innenfor rammen av BET. KYR er utviklet for å stoppe og reversere negative samhandlingsmønstre, og på å styrke pasientenes autonomi og fremme funksjonell selvregulering. KYR består av to komplementere samhandlingsstrategier. Den ene (overregulering) fungerer aversivt når pasienten går i retning mot avhengighet, den andre (underregulering) appetitivt når pasienten går i retning mot autonomi. Underregulering er den primære strategien. Sammen skaper de to strategiene retning mot autonomi i behandlingsprosessen.
Lørdag 15:00 - 16:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Symposium: Misforståelser og feilframstillinger om atferdsanalyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: misforståelser, feilframstillinger, atferdsanalyse

Sammendrag:

I en rekke tekstbøker innen psykologi er det en del misforståelser og feilframstillinger om atferdsanalyse. I den senere tid er også presentert tekst i massemedia og andre steder som er preget av en framstilling av atferdsanalyse som på langt nær er korrekt. Symposiet vil diskutere innholdet i noen av disse framstillingene, hvorfor atferdsanalyse framstilles feilaktig og hva kan gjøres for å forebygge slike framstillinger.
Presentasjon #1
Introduksjon
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #2
Hva er gjort og hva må gjøres?
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Presentasjonen vil omhandle (1) et historisk tilbakeblikk på innvendinger mot atferdsanalyse, (2) eksempler på hvordan innvendingene er forsøkt tilbakevist, (3) eksempler på innvendinger fra senere tid, (4) grunner til at atferdsanalyse bør gis en viktigere rolle på ulike områder og (5) en diskusjon av mulige endringer i strategier for å utbre kunnskap om, og anvendelse av, atferdsanalyse.
Presentasjon #3
Hva skjer hvis du og jeg blir venner?
Guro Granerud Akershus universitetssykehus HF
 

Sammendrag:

Innenfor atferdsanalyse sliter vi ofte med å få venner utenfor vårt fagmiljø. Vi blir misforstått, fremstilt ukorrekt og få viser en interesse for hva vi bedriver tiden vår med. I det siste har atferdsanalysen fått sterk kritikk, ukorrekt dog, fra barnehagelærere/pedagoger i media. I dette innlegget presenteres en del av disse publiserte misforståelsene. Hvor godt kjenner disse vårt fagfelt og hvilke misforståelser er ute og går blant denne faggruppen? Innlegget avsluttes med noen drøftinger rundt hvorfor og hvordan møte misforståelser og ukorrekte fremstillinger av vårt fagfelt, samtidig som vennskap blomstrer.
Presentasjon #4
Atferdsanalyse - har vi et profileringsproblem?
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
 

Sammendrag:

Atferdsanalysen står for et pragmatisk kunnskapssyn basert på endring av miljøbetingelser for å legge til rette for endring av atferd. Slik sett skiller atferdsanalyse seg fra andre psykologiske og pedagogiske retninger. Atferdsanalysen representerer et positivt menneskesyn som vektlegger troen på endring. På tross av dette utsettes atferdsanalysen av gjentakende kritikk basert på feilaktige antakelser om det epistemologiske og etiske grunnlaget. Vi har som fagfelt en jobb å gjøre når det kommer til en mer helhetlig strategi for formidling av faget.
Presentasjon #5
Misoppfatninger om atferdsanalyse i skolen
Dag Gladmann Sørheim Spiss
 

Sammendrag:

Jeg vil gjerne si litt om hvordan det er å være atferdsanalytiker og lærer. Jeg vil ta opp hvordan kollegaer forholder seg til atferdsanalyse i dag, samt trekke frem eksempler på misoppfatninger fra da jeg gikk lærerskolen - legge frem eksempler på misoppfatninger i pensumlitteraturen.
Presentasjon #6
Å observere er å fortolke
Christoffer Eilifsen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

En tilbakevennende påstand om atferdsanalyse er at denne vitenskapen er basert på en grunnleggende tro på at forskeren kan nå sann erkjennelse om hvordan verden virkelig er gjennom teorifri observasjon. Påstanden knytter atferdsanalyse til eldre former for vitenskapsfilosofi som kan avvises gjennom positivismekritikk. Videre gjør denne fremstillingen at atferdsanalytikere fremstår som naive og uvitende om moderne strømning innen vitenskapsfilosofi, samt at atferdsanalyse fremstår som lite intellektuelt tilfredsstillende for mange. Fremstillingen er i mange, men trolig ikke alle tilfeller misvisende. Uklarheter oppstår fordi påstander om atferdsanalyse som avhengig av teorifrie observasjoner av sannhet ser ut til å ha ulike opphav for ulike personer som fremmer dem. Påstandene ser ut til å være knyttet til alt fra en annerkjennelse av at alle vitenskaper inkluderer en teoretisk forforståelse som er avgjørende for hva de driver med til en overbevisning om at en naturvitenskapelig vitenskap om mennesket er meningsløs. Et godt utgangspunkt for å oppklare misforståelser knyttet til denne fremstillingen av atferdsanalyse er at atferdsanalytikere interesserer seg for radikalbehaviorisme og annen vitenskapsfilosofi slik at de har redskapene tilgjengelig til å avdekke hva denne typen påstander faktisk er ment til å henvise til i den konteksten de forekommer og eventuelt argumenterer mot dem dersom dette er rimelig. Denne forelesningen ønsker å bidra til dette ved å diskutere hva påstanden om at atferdsanalyse er bygget på teorifrie observasjoner av sann virkelighet henviser til i ulike sammenhenger og legge fram noen argumenter for hvorfor påstanden typisk er en lite treffende beskrivelse av atferdsanalyse ved å omtale noen sentrale ideer innen radikalbehaviorisme.
Lørdag 15:00 - 16:00
Forelesning (Syningen)
Mine uttrykk er min stemme, men ditt ansvar Aktør i eget liv - hvordan legge til rette for inkludering og medvirkning for personer med multifunksjonshemming
Lars Ole Bolneset Ridderne
 
Nøkkelord: utviklingshemming, kommunikasjon, selvbestemmelse, CRPD, mestringsteknologi, funksjonell analyse, livskvalitet, beslutningsstøtte(råd), Nasjonal veileder fra Helsedirektoratet

Sammendrag:

En case presentasjon av en kvinne på 28 år med multifunksjonshemming
med meget redusert kommunikasjon.

I caset vises hvordan man har gått fra en uforutsigbar hverdag med lite kommunikasjon,
til en hverdag med mulighet for selvbestemmelse og betydelig økt kommunikasjon.
For en best mulig og virkningsfull innfallsvinkel har vi valgt å bruke bilder og video i presentasjonen, noe som er klarert med de impliserte parter.

For å benytte retten til selvbestemmelse er vi avhengige av å bli forstått - for de med egenproduserte uttrykk ligger mye av forutsetningene hos tjenesteyter.
Hvordan sikre behandlingsintegritet i et miljø med mange personer, ulike oppfatninger
og holdninger?
Ved hjelp av dagens teknologi vil vi vise hvordan vi kan ivareta muligheten for innflytelse i eget liv.
Vi vil i dette framlegget snakke om:
• Retten til selvbestemmelse- å være aktiv i eget liv.
• Tolkning av uttrykk- hvordan det er avgjørende for resultatet.
• Metodikk- funksjonell analyse av brukerens atferd og uttrykksmåte for å sikre at bruker blir forstått.
• Velferdsteknologi. hva slags verktøy kan brukes
• Samarbeid på tvers av arenaer- for å sikre brukeren den beste livskvaliteten
Lørdag 15:00 - 16:45
Symposium (Storefjellhall 1)
Tidlig Intervensjon ovenfor Barn med Autisme – Aktuelle Tema
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #1
Innledning: Fagprosedyre for EIBI 2.0.
Marit Skaret Nordlandsykehuset
 

Sammendrag:

Hovedpunktene i revideringen av fagprosedyren for EIBI blir gjennomgått. Det vil bli lagt ekstra vekt på de punktene det erfaringsmessig er mest utfordrende å få til i en vanlig norsk barnehage. Dette gjelder intensitet, foreldredeltakelse og opplæring og veiledning av personalet.
Presentasjon #2
Implementering av EIBI i norske kommuner; Flere timer gir bedre effekt.
Marita Kvia Asker Kommune
Roy Tønnesen Avdeling Autisme, Bergen Kommune
(krediteres)
Kristine Berg Titlestad Høyskolen på Vestlandet
(krediteres)
Hege Aarlie Høyskolen på Vestlandet
(krediteres)
Silje Nikolaisen STI
(krediteres)
Christine Lie STI
(krediteres)
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Vi presenterer data fra tre kommunale EIBI sentra i Norge; Asker, Bergen og Oslo. Vi vil se på sammenhenger mellom intensitet i intervensjonen og effekter etter 1-2 år. Vi presenterer en rekke utfallsmål (adaptiv fungering, autisme symptomer, problematferd og sosial validitet). Fordeler og ulemper med den norske modellen for implementering EIBI blir diskutert i lys av fagprosedyren.
Presentasjon #3
EIBI veiledning ved bruk av digitale hjelpemidler
Jørn Isaksen
Ida Camilla Nyaas OsloMet - storbyuniversitetet
Sara Elisabeth Bull Ellegård OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Flere steder i Norge hvor det blir tilbudt EIBI er avstandene store og reisetiden kan være på opptil 4-5 timer for å nå enkelte kommuner. Ved å kunne digitalisere deler av EIBI oppfølgingen vil dette muligens kunne bidra til å fordele ressursene på en bedre måte. Vi skal presentere et prosjekt hvor det har blitt gjennomført EIBI i to grupper barn, der den ene gruppen mottok ordinær veiledning mens den andre gruppen mottok digital veiledning. Dette er gjort i den hensikt for å finne ut hvorvidt det oppnås samme effekter når halvparten av veiledningene gjennomføres via digitale hjelpemidler.
Presentasjon #4
Er e-læring tilstrekkelig for å gjennomføre en preferansekartlegging i praksis?
Marit Skaret Nordlandsykehuset
 

Sammendrag:

Er et e-læringkurs tilstrekkelig for at pedagogisk personale i barnehager skal kunne gjennomføre en Multiple Stimulus Without Replacement (MSWO) preferansekartlegging med god behandlingsintegritet. E-læringsprogrammet bestod av tre moduler og personalet skulle gjennomføre MSWO i tillegg til skåre og tolke resultatene. Det ble i etterkant av e- læringen undersøkt om deltakerne generaliserte ferdighetene til gjennomføring med barn med autismespekterforstyrrelse i. Det vil bli diskutert mulighetene for bruk av e-læring som en del av opplæringen i barnehagene og for foreldre i EIBI.