home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Filter og utvalg
Angi dag:
Lørdag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Sosial validitet Hva er det og hvorfor er det viktig?
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Etikk, moral, ansvar

Sammendrag:

Sosial validitet er et begrep som ofte dukker opp, både internt i fagmiljøet, men også i offentlige publikasjoner og medier. Presentasjonen tar for seg å definere begrepet og plassere det i en kontekstuell sammenheng med aktuelle samfunnsrørelser som feks neurodiversitetsbevegelsen, den grønne bølgen, kost- og nytteverdi, sosial likhet og rettferdighet.
Det vil også bli presentert eksempler på hvordan sikre sosial validitet i praksis og hvordan det kan påvirke intervensjoner.
Lørdag 09:00 - 10:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
God beslutningsstøttepraksis: et atferdsanalytisk anliggende
Linn Slette Stiftelsen SOR
 
Nøkkelord: Beslutningsstøtte, CRPD, positiv atferdsstøtte og anvendt atferdsanalyse

Sammendrag:

FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) utløser rett til tilrettelegging for å realisere selvbestemmelse. Det betyr at vi er forpliktet til å gi folk beslutningsstøtte i hverdagens små og store valg. I Norge finnes det dog ingen enhetlig modell for god beslutningsstøttepraksis (Linde, 2022), men vi står heller ikke på bar bakke.

Dette symposiet vil ta for seg teorigrunnlaget bak beslutningsstøtte, hvilke dilemmaer man kan møte på i praksisfeltet, samtidig som vi vil gi eksempler på gode beslutningsstøttepraksiser, og hvorfor vi mener at dette er et atferdsanalytisk anliggende.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Introduksjon
Linn Slette Stiftelsen SOR
09:20 - 09:40
Presentasjon #2
Beslutningsstøtte i et habiliteringsperspektiv
Morten Berger Oslo Universitetssykehus
 
Nøkkelord: Beslutningsstøtte, planverktøy, anvendt atferdsanalyse

Sammendrag:

Beslutninger er atferd og noe som må læres i likhet med en rekke andre ferdigheter. Ingen har forutsetninger for å beslutte alt, men med tilrettelegging og opplæring vil alle kunne delta i beslutninger i eget liv. Hvordan kan det tilrettelegges for at beslutningsstøtte ikke forbeholdes enkelte deler av habiliteringens målgruppe? Innlegget vil belyse beslutningsstøtte fra et habiliteringsperspektiv med konkrete eksempler på hvordan individuelt tilrettelagte plan- og kommunikasjonsverktøy kan bidra til at også mennesker med store og komplekse bistandsbehov kan være aktive deltakere i eget liv. Verktøyene som presenteres demonstrerer hvordan informasjon kan tilpasses ulike behov og preferanser, hvordan det kan tilrettelegges for fremme informerte valg samt hvordan hjelpebetingelser kan «skreddersys» slik at valgene kan realiseres i tråd med personens egne ønsker og verdier. Applikasjonsløningen e-plan habilitering er et av verktøyene som demonstreres i innlegget.
09:55 - 10:15
Presentasjon #3
Lysglimt som grunnlag for god beslutningsstøtte
Oliver Hoksrød Ragna Ringdals Dagsenter
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, emosjonsregulering, beslutningsstøtte

Sammendrag:

Beslutningsstøtte handler blant annet om å tilegne seg ferdighetene som trengs for å kunne ta valg, og et sett faktorer som påvirker valgene man tar. Sentrale områder i beslutningsstøtte er emosjonsregulering, identifisering av aversive stimuli og preferanser, funksjonelle analyser, aktiv støtte og kommunikasjon.

I dette framlegget vil du høre hvordan de ovennevnte kompetanseområdene er med å forme personens forutsetninger til å ta valg, og hva som potensielt påvirker personens valg. Det vil fokuseres på hverdagslige beslutninger (uformelle beslutninger). Det vil presenteres beslutningsstøtte ut fra et atferdsanalytisk perspektiv, i kontekst av positiv atferdsstøtte som rammeverk for tjenestene.
10:15 - 10:35
Presentasjon #4
Støtte til å ta valg Hvordan kan man, med hjelp av atferdsanalytiske prinsipper, trene på å ta gode valg for seg selv?
Martin Enger Habilitering Hadeland AS
Jan Erik Hovland Habilitering Hadeland AS
 

Sammendrag:

Innlegget vil vise hvordan man kan gi folk med komplekse hjelpebehov tilstrekkelig støtte til å ta valg i hverdagen.
Lørdag 09:00 - 12:00
Symposium (Nystølsfjellet)
Atferdsanalytisk miljøbehandling i omsorgsboliger Skreddersøm for imøtegåelse av sammensatte vansker
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning, ACT, Motiverende intervju, funksjonelle analyser, utfordrende atferd, psykisk utviklingshemning,

Sammendrag:

Omsorg og miljøarbeid er grunnpilarene som atferdsanalytisk miljøbehandling hviler på, og kan ses på som en forutsetning for å iverksette atferdsanalytisk miljøbehandling. Atferdsanalytisk miljøbehandling skiller seg ved å innebære spissede tiltak rettet mot spesifikke utfordringer i en persons liv. Symposiet vil presentere disse spissede tiltakene, og vise hvordan en elegant skreddersøm kan hjelpe personer med sammensatte utfordringer. Innleggene i symposiet har ett bredt spekter fra tradisjonelle intervensjoner som differensiell forsterkning, og aksept og forpliktelsesterapi tilpasset utviklingshemmede.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Introduksjon
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Bruk av NCR for å redusere forekomst av utfordrende atferd som er opprettholdt av flere forsterkere hos en person med utviklings­hemming.
Tommy Rydén Ecura Bo og Habilitering
Amund Linstad Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen er det benyttet et NCR – tiltak med forsterkerlevering på fast skjema, med hensikt å redusere forekomst av utfordrende atferd hos en voksen person med lettere psykisk utviklingshemning. Studien er gjennomført i hjemmet til personen, med døgnkontinuerlig helse og omsorgstjenester bemannet 4:1. Personen fremviste utfordrende atferd, hvor personal benyttet skadeavvergende teknikker underlagt kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven for å hindre vesentlig skade. Kartlegging gjennomført ved flere deskriptive funksjonelle analyser viste at den utfordrende atferden var opprettholdt av forskjellige forsterkere, avhengig av personalet som var på jobb i boligen. Tre av de opprettholdende faktorene var fysisk kontakt, å bli holdt og se misnøye hos personalet. Formålet med prosedyren er å levere forsterkere uavhengig av personens atferd, og på denne måten påvirke personens motivasjon for å oppnå de samme forsterkerne ved å fremvise utfordrende atferd.
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
Reduksjon av utfordrende atferd hos en mann med alvorlig utviklings­hemming og autisme
Mona Bjørnstad Dagfinrud Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen vil det presenteres hvordan proaktive tiltak har gitt en reduksjon av utfordrende atferd hos en mann med alvorlig utviklingshemming og autisme. Mannen fremviste utfordrende atferd, hvor personal benyttet skadeavvergende teknikker underlagt kap. 9 i helse- og omsorgstjenesteloven for å hindre vesentlig skade. Det ble igangsatt omfattende forebyggende tiltak, hvor opplæring og struktur viste seg effektivt. Presentasjonen vil gjennomgå opplæring i PECS, og bruk av bildestyring. Intervensjonene er gjennomført i hjemmet til mannen, med døgnkontinuerlige helse- og omsorgstjenester bemannet med 2 tjenesteytere
10:10 - 10:30
Presentasjon #4
MI og ACT i omsorgsbolig
Lars Fredrik Olsson Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Casepresentasjon tar for seg implementeringen av aksept og forpliktelsesterapi(ACT), og motiverende intervju(MI) ovenfor en voksen person diagnostisert med lettere psykisk utviklingshemming. Personen har lang historikk med utfordrende atferd, og vegring mot bistand/behandling av utfordringene sine.

I motiverende intervju er det viktig å hjelpe personer selv finne motivasjon, og få innblikk i egne løsnings- og mestringsstrategier. I presentasjonen vil det gjennomgås hvordan dette arbeidet har sett ut, hvilke utfordringer som har oppstått og hvilke løsninger- og mestringer som personen selv har tatt ansvar for. I tillegg til ACT og MI er det registrert en rekke spennende målatferder som gir grunnlag for å evaluere effekten av ACT og MI, i kombinasjon med målrettet miljøarbeid.
10:30 - 10:50
Presentasjon #5
Fra 0 til 100 – Fra isolasjon til sam­handling; aksept for bistand og større grad av påvirkning i egen hverdag
Maren Harvik Andreassen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Vår tjenestemottaker er en ung mann med alvorlig utviklingshemming, autisme, ADHD og PDA. Han har HOL kapittel 9-vedtak etter bokstav b og c. Sistnevnte innebærer tiltak for å dekke grunnleggende behov, som her omhandler samvær med tjenesteytere uten at han samtykker til det. Tjenestemottaker har lang erfaring med å fremvise atferd opprettholdt av negativ forsterkningskontroll, og dette har ledet til isolering og fysiske angrep mot tjenesteytere som var med ham. De fysiske rammebetingelsene i en samlokalisert bolig begrenset hans mulighet til dekke grunnleggende behov, akseptere bistand og påvirke omgivelsene sine. Han flyttet etter hvert til en enebolig med sine tjenesteytere, og ble eksponert for samvær i større grad. Det ledet til nye muligheter, ett større repertoar av felles aktiviteter, utfordrende atferd og etiske dilemmaer. Den nye arenaen har også gitt anledning til behandlingstiltak som øker mestring i hverdagen, gjennom berikningsstrategier, sosial ferdighetstrening, og differensielle forsterkningsprosedyrer. Disse tiltakene, og de etiske vurderingene som er gjort blir gjennomgått i innlegget.
11:10 - 11:30
Presentasjon #6
Reduksjon av selvskadende atferd hos en mann med utviklings­hemming og autisme
Håvard Aasen Ecura Bo og Habilitering
Ann Tonje Huset Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

I denne kasuspresentasjonen presenteres en rekke ulike tiltak som har hatt som formål å redusere selvskadende atferd hos en mann med utviklingshemming og autisme. Tiltakene varierer fra strukturerte DRO-prosedyrer til generelle miljøregler som differensiert oppmerksomhet i gitte situasjoner. Felles for alle tiltakene er at de er basert på en atferdsanalytisk forståelse av verden, og tilhørende opptatthet av funksjon. Tiltakene har blitt introdusert til ulike tider i løpet av de fem siste årene. Alle tiltakene er gjennomført i mannens hjem.
11:30 - 11:50
Presentasjon #7
Hvordan atferdsavtaler kan bidra til å motivere en ungdom som bare vil spille hele dagen
Florus Groentjes Ecura Bo og Habilitering
Torstein Dompen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Kasusbeskrivelsen presenterer hvordan atferdsavtaler er brukt ovenfor en gutt med utagerende atferd hvor funksjonen er antatt å være unngåelse fra krav og forventninger.

Atferdsavtalene ivaretar mange områder i hverdagen, og er designet for å sikre struktur i hverdagen, motivere, øke samarbeid, og bidra til brukermedvirkning.

Innlegget vil presentere hvordan atferdsavtalene og tegnøkonomien er designet, samt tjenesteyteres tilnærming til ungdommen for å vedlikeholde samarbeidet om atferdsavtalene.
Lørdag 09:00 - 14:00
Symposium (Syningen)
Atferdsanalytisk arbeid i eldreomsorgen
Jørn Arve Vold Råde Kommune
Malin Thøgersen Råde kommune
 
Nøkkelord: eldre, aldring, sykehjem, demens

Sammendrag:

Dette symposiet vil diskutere atferdsanalytiske tiltak i eldreomsorgen og vil ta for seg både teoretiske, anvendte og konseptuelle områder fordelt på ulike forelesere som vil gi et innblikk i i anvendelse av atferdsanalyse inn mot de eldre, og personer med demens. Foredragene vil ta utgangspunkt i boka Enjoy old age: A program to Self-Management av Skinner, B. F. og Vaughan, M. E. fra 1983 og symposiet vil bli innledet av en kort gjennomgang av denne boka. Videre vil en atferdsanalytisk forståelse av aldring bli diskutert før ulike caser presenteres hvor områder som hukommelse, bruk av VR teknologi, økning i livskvalitet, behandling av utfordrende atferd og annet blir belyst. Symposiet vil bli av sluttet med en paneldiskusjon hvor man tar for seg atferdsanalysens rolle i fremtidens eldreomsorg.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Perspektiver på aldring Del 1: B.F. Skinners «Enjoy Old Age»
Jørn Arve Vold Råde kommune
 
Nøkkelord: Demens, aldring, eldre,

Sammendrag:

Boka Enjoy old age av B.F. Skinner and M.E. Vaughan kom i 1983. Boken er skrevet i en folkelig stil fylt med anbefalinger og anekdoter knyttet til hvordan man kan tilrettelegge miljøet suksessivt etterhvert som alderdommen utvikler seg og ulike problemer oppstår. I motsetning til annet materiale fra B.F. Skinner har denne boken i mindre grad sporet til nye forskningsspørsmål og forskningsområder. Forelesningen vil i korte trekk se på boken og mulige fremtidige fokusområder for atferdsanalytisk arbeid.
09:20 - 09:40
Presentasjon #2
Perspektiver på aldring Del 2: Atferdsanalytisk forståelse av aldring og demens
Fredrik Andersen Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Demens, aldring, eldre

Sammendrag:

Tidligere handlingsmønstre og forsterkningskontingenser endres i løpet av aldringsprosessen. Forelesningen vil diskutere en atferdsanalytisk forståelse av de endringer som skjer.
09:40 - 10:00
Presentasjon #3
Velferdsteknologi i eldreomsorg Del 1: Atferdsanalytiske bidrag
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: VR, velferdsteknologi, eldre, aldring

Sammendrag:

Forelesningen tar for seg en litteraturstudie hvor man har sett på bruken av velferds teknologi herunder spesielt VR-briller hos med eldre deltakere. resultater fra studier og fremtidige forskningsspørsmål blir presentert.
10:25 - 10:45
Presentasjon #4
Velferdsteknologi i eldreomsorg Del 2: Casestudie om bruk av VR-briller
Malin Thøgersen Råde kommune
 
Nøkkelord: Demens, eldre, VR, velferdstaknologi

Sammendrag:

Forelesningen vil omhandle et forsøk hvor VR briller er brukt for å øke glede hos en gruppe eldre. Forsøkene har vært en del av en Masteroppgave i atferdsvitenskap ved Oslomet.
10:45 - 11:05
Presentasjon #5
Atferds­analyse på islandske sykehjem Del 1: Henvisninger til nyansatt atferdsanalytiker
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Johanna Gilsdottir (krediteres) Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Atferdsanalytikere har jobbet innen geriatri i mange år, men i 2023 ble det ansatt en i 100 % stilling på et sykehjem. Forelesningen vil se på noen av de henvisninger som denne personen har mottatt
11:05 - 11:25
Presentasjon #6
Atferds­analyse på islandske sykehjem Del 2: Aktuelle Case-studier
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Johanna Gilsdottir (krediteres) Reykjavik Universitet
 

Sammendrag:

Gjennomgang av ulike casestudier gjennomført på Island. Det er stor variasjon i typer adferd og samtidig en stor variasjon i type tiltak som er iverksatt.
11:50 - 12:10
Presentasjon #7
Atferds­analyse og demens Del 1: Miljøvariabler
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: demens, eldreomsorg, aldring, sykehjem

Sammendrag:

Hvordan kan man bruke atferdsanalyse for å bistå personer med demenslidelse. Forelesningen vil se på om det er mulig å avdekke miljø variabler som øker aktiviseringen eller reduserer uønsket atferd hos personer med demenslidelser.
12:10 - 12:30
Presentasjon #8
Atferds­analyse og demens Del 2: Atferdsanalytiske metoder på en travel demensavdeling
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

I denne forelesningen vil man se på hvordan man med kjente atferdsanalytiske metoder kan utarbeide tiltak som bidrar til ønsket atferd og som er mulig å gjennomføre i en travel hverdag på en demensavdeling.
12:30 - 12:50
Presentasjon #9
Over en decade med adferdsanalytiske tiltak ved Råde sykehjem
Jørn Arve Vold Råde Kommune
 

Sammendrag:

Forelesningen vil handle om samarbeidet med høyskolen i Østfold hvor studenter årlig har vært i praksis og samarbeidet med ansatte om ulike tiltak rettet mot personer med demens / eldre. Forelesningen vil se på noen av de tiltak som over årene har blitt gjennomført og effekten av disse.
13:15 - 13:35
Presentasjon #10
Undersøkelse av språkfunksjoner hos mann med langtkommet demens
Karianne Henriksen
 

Sammendrag:

Forelesningen vil ta for seg hvordan undersøkelser i forhold til språkfunksjonen mand ble foretatt og hvordan videre tiltak ble utviklet. Det vil bli presentert noen preliminære data og veien videre i studiet blir diskutert.
13:40 - 14:00
Presentasjon #11
Paneldebatt Atferdsanalytisk fremtid i eldreomsorgen
Jørn Arve Vold Råde kommune
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
Malin Thøgersen Råde Kommune
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Sjur Granmo Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: aldring, eldre, demens
Lørdag 09:00 - 11:30
Symposium (Storefjellhall 1)
Atferdsanalytisk arbeid med ungdommer i barnevernsinstitusjon Atferds­analysens bidrag i det traumebevisste barnevernet
Tony Ravndal
 
Nøkkelord: Traumebevisst omsorg, atferdsanalyse, funksjonelle analyser, barnevern, arenasamarbeid, intervju

Sammendrag:

Barn som bor på barnevernsinstitusjon får ofte ikke den hjelpen de trenger. For å øke kvaliteten gjennomfører Bufetat og fagmiljøene en standardisering og ensretting av institusjonene, uten at dette ser ut til å gi stor effekt. Vi driver en barnevernsinstitusjon hvor vi forsøker å lære personalet og ledere hvordan man kan forstå og hjelpe barn med utfordrende atferd. Det viser seg at det er relativt lite som skal til for å gjøre en stor forskjell. Vi vil berøre forholdet mellom kjennetegn på traumebevisst omsorg og atferdsanalytisk menneskesyn, hvilke ferdigheter vi lærer miljøterapeutene, casepresentasjoner og samarbeid med andre instanser. Til slutt vil vi gjennomføre et intervju med en av "våre ungdommer" på scenen.
09:00 - 09:25
Presentasjon #1
Traumebevisst omsorg og atferds­analyse Innledning til symposiet, med teoretiske innspill knyttet til traumebevisst omsorg og atferds­analyse
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
 
Nøkkelord: traumebevisst omsorg, atferdsanalyse, menneskesyn,

Sammendrag:

Traumebasert omsorg (TBO) er en betegnelse av verdibaserte tilnærminger til barn, unge og voksne som har livserfaringer som gjør dem sårbare. Atferd, gjerne i form av utfordrende atferd som et resultat av traumatiserende livshendelser, blir ofte omtalt som symptomer. Atferdsanalytisk tilnærming blir i en del sammenhenger fremstilt som positivistisk og objektiviserende innenfor TBO. Denne innledningen presenterer noen av kjennetegnene ved TBO og gjør noen koblinger til det som kan sies å utgjøre et atferdsanalytisk menneskesyn.
09:25 - 09:50
Presentasjon #2
Hvordan gjøre stor forskjell med liten innsats Atferdsanalytisk arbeid i barnevernsinstitusjon
Tony Ravndal Bohab AS
 
Nøkkelord: Funksjonelle analyser, traumebevist omsorg, atferdsanalyse, opplæring

Sammendrag:

Miljøterapeuter på barnevernsinstitusjoner mangler ofte helt grunnleggende kunnskap for å avdekke atferdens funksjon(er), samt effektive intervensjoner som hjelper ungdommen i retning av mestring og akseptable handlingsmønstre. Bufetat legger sterke føringer for en traumebevisst forståelsesramme, som ikke tar høyde for at topografisk lik atferd kan ha ulike funksjoner. Vår erfaring er at deet er avgjørende å lære miljøterapeutene en funksjonell forståelse av atferd. Dette er ikke så krevende som man kan anta, og det er ikke så mye de trenger å lære, før de forstår hvordan de kan hjelpe ungdommen.

Vi skal snakke om hvordan vi prioriterer hva vi lærer miljøterapeutene, hvordan vi lærer dem opp, og våre erfaringer med dette.
10:10 - 10:35
Presentasjon #3
Behandling av høyfrekvent og potensiell livstruende atferd En case­presentasjon
Kristin Arildset Bohab AS
Joakim Halden Bohab AS
 
Nøkkelord: Funksjonell analyse, utfordrende atferd, tiltaksbeskrivelser

Sammendrag:

Vi vil gjennom å omtale våre intervensjoner rundt tre ungdommer som kommer til oss fra barnevernsinstitusjon, vise at funksjonell forståelse av atferd er et avgjørende bidrag i ungdommens utvikling og mestring på viktige livsarenaer. Ungdommenes historikk, barnevernets faglige tilnærming samt vår forståelse og våre intervensjoner vil bli belyst. Det vil bli presentert grafisk fremstilte data, samt hvilke vurderinger og betraktninger vi har gjort oss. Det vil bli lagt særlig vekt på utfordringer knyttet til at de skriftlige prosedyrene skal være en diskriminativ stimulus for personalatferd.
10:35 - 11:00
Presentasjon #4
Samarbeid med andre instanser Hvordan få nødetater og helsevesenet til å følge våre tiltaksbeskrivelser
Kristin Arildset Bohab AS
Joakim Halden Bohab AS
 
Nøkkelord: samarbeid, instanser, livstruende atferd, atferds funksjon

Sammendrag:

Ungdommene fremviser ofte atferd som aktiviserer nødetater og helsevesenet. Dette kan være atferd som er topografisk lik psykotisk eller suicidal atferd. Våre funksjonelle analyser peker i retning av at atferden er positivt forsterket, og tiltakene dermed tilpasset dette. Våre tiltak skiller seg dermed fra hvordan nødetater og helsevesenet møter ungdommene. Vi vil beskrive utfordringene dette setter ungdommene i, samt hvordan vi har gått frem for at ungdommene skal møtes med forenlige reaksjoner fra alle instanser og hjelpere. Det viser seg at det er mulig å lykkes med dette, men det krever planmessig arbeid og gode analyser.
11:00 - 11:25
Presentasjon #5
Samtale med en av "våre ungdommer" Hennes oppvekst, utfordringer, institusjonsopphold og drømmen for fremtiden
Siri Nereng Bohab AS
 
Nøkkelord: Samtale, medvirkning, utvikling, fremtidstro

Sammendrag:

I de tidligere presentasjonene i symposiet, har vi omtalt tre ungdommer. En av ungdommene er med oss på scenen, og vil bli intervjuet av en av våre ledere. Hun vil svare på spørsmål rundt sin historie, sine utfordringer og hennes opplevelser på ulike institusjoner. Det vil bli fokusert på hvordan hun har opplevd de ulike faglige tilnærmingene hun har blitt utsatt for. Til slutt vil hun fortelle litt om hvordan hun har det nå, og hvilke drømmer og håp hun har til fremtiden.
Lørdag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Bruker­medvirkning i opplæring av personal
Simon Laursen Bærum kommune
Tove Sommervik Bærum kommune
 
Nøkkelord: Brukermedvirkning i praksis, ivaretagelser av gitte føringer, systematisk, gradvis tilnærming, trygghet, egne preferanser, kontroll, indirekte

Sammendrag:

Case. Presentasjon av hvordan det er arbeidet for å involvere beboer i opplæring av (nye) ansatte. Det ble utviklet krav til forkunnskaper, en intervjuguide og modell for trinnvis opplæring med tilhørende sjekkliste. Forelesningen deler beboers og personalets erfaringer rundt bruken av disse verktøyene og hva det har ført til.

Utgangspunktet var beboer med lett grad av utviklingshemming og generalisert angstlidelse. Med en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting var det vanskelig å etablere gode relasjoner med nye mennesker. Målet var at beboer skulle oppleve større kontroll over beslutninger og handlinger som påvirket eget liv (empowerment). Vi startet med opplæring av personal, med fokus på hva beboer ønsker. Hvilke endringer dette har medført og status pr i dag presenteres.
Lørdag 09:00 - 13:30
Symposium (Storefjellhall 3)
Tidlig Intervensjon for Barn med Autisme; Aktuelle Tema
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: EIBI, ASD

Sammendrag:

Vi har samlet presentasjoner av en rekke aktuelle teamer innenfor EIBI.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Introduksjon
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Effekt av EIBI i Asker kommune
Marita Kvia Asker Kommune
Hanne Thorhallsson Asker kommune
 

Sammendrag:

Vi presenterer oppdaterte data på effekt av EIBI. Samtidig går vi gjennom nye små endringer i organisering og måten å jobbe på, og hva er det vi ønsker å prioritere fremover.
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
Pivotal Response Treatment Innlegget vil kort presentere noen viktige kjennetegn ved PRT, og noen prosedyrer på det pivotale området motivasjon.
Marcus Drange Hansen PPT, Oslo
Mari Østgaard Regionsenter for habilitering for barn og unge
 
Nøkkelord: Naturalistic Developmental Behavioral interventions, PRT, autisme

Sammendrag:

Pivotal Response Treatment (PRT) er en intervensjon for barn med diagnose innenfor autismespekterforstyrrelser som benytter en naturalistisk tilnærming og prosedyrer fra anvendt atferdsanalyse (ABA). Typisk for intervensjonen er at den foregår i det miljøet som barnet oppholder seg til vanlig, i egne økter og i daglige rutiner. Innenfor PRT har man fokus på ulike pivotale områder (kjerneområder), og ved å fokusere opplæringen på disse områdene har forskning indikert at man kan oppnå betydelig forbedring i funksjonsnivå på områder som for eksempel kommunikasjon og sosialisering.
10:10 - 10:30
Presentasjon #4
Måling av sosial validitet i Pivotal Response Treatment
Mari Østgaard Regionsenter for habilitering for barn og unge
 
Nøkkelord: Sosial validitet, trivsel, tidlig intervensjon, autisme

Sammendrag:

Ved å vurdere sosial validitet av intervensjoner for barn kan informasjon innhentes blant annet om hvordan prosedyrer og tiltak oppleves av barnet selv og omgivelsene rundt og for å kunne forbedre og videreutvikle intervensjoner. Dette innlegget vil se på måling av sosial validitet i Pivotal Response Treatment studier og presentere noen av de ulike måtene sosial validitet er målt på, både med foreldre, nærpersoner og av barnet selv. Det vil også presenteres hvordan intervensjonen Pivotal Response Treatment vurderes av voksne som selv har autisme.
10:30 - 10:50
Presentasjon #5
Evaluering av den sosiale validiteten av Early intensiv behavioral intervention (EIBI) i forhold til barn med autisme og barnets opplevelse av EIBI som intervensjon
Anne Cath Lindstrøm
 
Nøkkelord: Early intensiv behavioral intervention (EIBI), Sosial validitet, autismespekterforstyrrelse, effekt av EIBI, barnets opplevelse

Sammendrag:

Måling av sosial validitet i forhold til Early intensiv behavioral intervention (EIBI) som intervensjon er gjennomført i flere undersøkelser før også i Norge, og konklusjonene har vært at det har en stor grad av sosial validitet. I denne undersøkelsen er den sosiale betydningen av målene for intervensjoner knyttet til i hvilken grad mål blir sett på som meningsfulle og nyttige av barn, foreldre og ansatte. Sosial aksept av intervensjonsprosedyrer refererer til om prosedyrer brukt i intervensjoner blir sett på som nyttige, praktiske og sympatiske. Til slutt er den sosiale betydningen av resultatene av intervensjonene knyttet til hvorvidt resultatene av støtten som gis oppleves som meningsfulle i form av intervensjon, økt selvbestemmelse og livskvalitet.
De siste årene har det vokst frem en nevrodiversitetsbevegelse også i Norge som mener at EIBI ikke er en sosialt akseptert intervensjon, men mener at den kan fører til større vansker for barna og at den som er ønskelig med den er å lære barna å undertrykke deres særegenheter som følger med det å ha diagnosen autisme. Det er derfor fortsatt et veldig aktualisert team. I denne undersøkelsen har det også blitt inkludert en del av undersøkelsen med spørsmål i forhold til barnas opplevelse av EIBI settingen i hverdagen deres hjemme og i barnehagen/skolen. Dette er det ikke gjort noen studier på før. Spørsmålene er stilt til foreldre og ansatte i teamet rundt barnet og deres observasjoner som er gjort i forbindelse med at treningen har foregått. Konklusjonen som kommer frem i denne undersøkelsen viser at EIBI fortsatt er en sosial valid intervensjon og at barna viser å ha stor nytte av den. Barna selv opplever treningen som positiv og er aktiv deltagende i den og at den gir muligheter for barnet til større grad av inkludering i det sosiale samspillet med andre jevnaldrende barn. Det er i denne undersøkelsen ikke fremkommet en svarprosent, da det ikke har vært mulig å innhente tall på hvor mange som i Norge har eller har fått EIBI sist tre årene, dette er en svakhet i undersøkelsen. Med tanke på at undersøkelsen på området barnets opplevelse er den første som er blitt gjort, så vil videre forskning kunne gi at større bilde av dette. For å kunne si noen om hvordan barnas opplevelse og vansker som følger med autismediagnosen hos de barna som får denne diagnostisert i tidlig alder, vil også studier som tar opp teamet være aktuelt når barna blir større eksempelvis når de er i slutten av barneskolen om hvordan EIBI har hjulpet dem i forhold til læring av ferdigheter videre i skolen og barneårene etter at de er avsluttes ved skolestart.
10:50 - 11:10
Presentasjon #6
Identyfying Competencies for EIBI supervisors
Lorenzo Todone
 

Sammendrag:

Evidence of Early and Intensive Behavioral Intervention (EIBI) for children with autism is well established in multiple efficacy studies. Efficacy studies have shown that EIBI, which is based on applied behavior analysis, may effectively improve intellectual and adaptive skills of preschool children with autism. Because of the success of Early Intensive Behavioral Intervention, there has been an increased, world-wide, demand for EIBI-trained professionals in the past years. However at the moment there are no established graduate training programs to prepare Applied Behavior Analysts to competently design, implement, and supervise EIBI for children with Autism. Now days it become more and more important to define exactly what quality of EIBI means and how to evaluate it. Very few researches have investigated certain quality factors of the intervention such as: treatment integrity of service delivery, adequate professional education and training, appropriate and sufficient supervision and oversight. During this presentation we will review the skills and competencies that are considered important to be a Supervisor designing and implementing EIBI for children with autism and the methodology that was used to identify such competencies and skills.
11:30 - 11:50
Presentasjon #7
Teaching EIBI supervisors to give Feedback
Hege Tryggestad
 

Sammendrag:

Effektiv opplæring og veiledning av personalet spiller en avgjørende rolle i implementeringen av EIBI, og påvirker personalets kunnskap, ferdigheter og kvalitet på intervensjonen. Målet med studien var å evaluere effekten av et 8-timers opplæringsprogram som skulle lære veiledere å gi effektiv feedback til lærere som skulle gjennomføre Parvis Stimuluskartlegging. Åtte veiledere med BCBA sertifisering deltok i opplæringen som strakte seg over to dager. Deltagerne ble delt inn i fire par, og sammen med en student som simulerte et barn, ble deler av opplæringen gjennomført i et rollespill format.

Et Non-concurrent multiple baselinedesign ble benyttet for å evaluere effekten av opplæringen. Performance Monitoring Tool (PMT) ble benyttet som skriftlig dokumentasjon under BST og som datainnsamlings verktøy.

Resultatene viser at alle deltagerne lærte Parvis Stimuluskartlegging. To deltagere lærte å gi korrekt feedback kun etter å ha observert feedback gitt til en annen deltager. De resterende seks deltagerne måtte motta feedback på sin egen feedback før mestringskriteriet ble oppnådd. Funnene understreker behovet for systematisk opplæring av EIBI-veiledere i å gi effektiv feedback.
11:50 - 12:10
Presentasjon #8
Felles oppmerksomhet og påvirkning av samspill og lek med andre barn
Janne Fossnes
Inger-Lise Fjeldstad
 

Sammendrag:

Hvordan jobbes det i Innlandet med fellesoppmerksomhets-ferdigheter hos førskolebarna med autismespekterforstyrrelse for å få fremgang i leken med andre barn. Teknikker og ideer vises med videoeksempler av leker som kan motivere til økt samspill. Dette jobbes selvsagt med parallelt med all annen opplæring som imitasjon, språkforståelse og tale eller alternativ kommunikasjon, søvn, spisevansker, matvegring etc etc
12:10 - 12:30
Presentasjon #9
Case study: Remotely coaching caregivers to promote joint attention skills with their infants
Katerina Monlux
 

Sammendrag:

Deficits in social engagement are among the core diagnostic criteria observed among children with autism spectrum disorders (ASD). In particular, joint attention skills are critical for developing more complex social interactions and occur at a lower rate in those with autism spectrum disorder. The use of behavioral techniques and brief parent-infant engagement training has successfully promoted these social skills. A case study will be presented with data showing the acquisition of joint attention in the natural environment in person and over telehealth using caregivers as therapists. The current presentation reviews and extends previously published procedures for training joint attention modeled after Pelaez and colleagues’ (2012) operant learning paradigm with data from a toddler with an older sibling who has autism spectrum disorder. I propose a model for expanding previous findings to the natural environment with a population at a higher likelihood of qualifying for an autism spectrum disorder diagnosis due to familial history.
12:50 - 13:10
Presentasjon #10
Fordeler ved et digitalt system ved implementering av EIBI
Cliff Baluyot
 

Sammendrag:

De aller fleste som jobber med EIBI i Norge benytter penn og papir for å planlegge og strukturere læring samt registrere data. Dette er tidkrevende og lite effektivt, og utgjør for mange en betydelig utfordring i en travel hverdag. I presentasjonen blir det en praktisk gjennomgang for å synliggjøre fordeler ved et digitalt system.
13:10 - 13:30
Presentasjon #11
A Systematic Review of Individual Participant Data for Intensive Behavioural Intervention for Children with Autism
Sigmund Eldevik
 

Sammendrag:

We gathered individual participant data on 784 children from 17 clinically controlled studies on behavioral intervention for children with autism. The participants were between 2 and 7 years of age at intake and had received behavioral intervention for a minimum of 1 year. placed in a behavioral intervention group or in a comparison group. We analyzed outcome in terms of clinical significance. We computed the Reliable Change Index for IQ, adaptive behavior, and autism severity. Significantly more children receiving behavioral intervention achieved reliable change in IQ, adaptive behavior, and autism severity. Moreover, a significantly larger proportion of the children receiving behavioral intervention scored within the normal range on IQ, adaptive behavior and within the non-clinical range on autism severity following intervention. The most consistent predictor of outcome was intensity in terms of the weekly intervention hours provided. The implications are discussed in terms of recommendations for intervention implementation and measurements of outcome.
13:30 - 13:50
Presentasjon #12
Erfaringer fra digitale foreldreprogrammer
Wenche Sørensen HABU, Universitetssykehuset Nord-Norge
Mona Sandmo Wilhelmsen HABU, Universitetssykehuset Nord-Norge
 
Nøkkelord: Digital veiledning, foreldregrupper, kommunikasjon, enurese, søvnvansker, ferdighetstrening, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Digitale veiledning til foreldre i grupper vil kunne være en kostnadseffektiv måte å yte tjenester på der hvor man har store avstander. Vi presenterer her digitale veiledningsprogrammer til foreldre til små barn med autisme. Tilbudet gis innenfor områdene kommunikasjon, dotrening og søvnvansker. Gruppene består av foreldrepar som møtes 5 ganger hver andre uke. Hvert foreldrepar får i tillegg tilbud om individuelle veiledninger mellom møtene. Modellen for behandlingsforløpet er atferdsanalytisk og bygd opp trinnvis. Funksjonelle kartlegginger blir gjennomført i hver gruppe, hvor veileder sammen med familien lager individuelle tiltak for hvert enkelt barn. Foreldrene registrerer i tiltaksperioden og disse data benyttes til evaluering og justering av tiltakene.
Lørdag 09:00 - 16:00
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Behandling av selvskadende og aggressiv atferd
Mogens Baadsgaard Namog House
 

Sammendrag:

Workshopen vil gi en innføring i atferdsanalytiske metoder for behandling av selvskadende og aggressiv atferd. Du vil lære å analysere miljøfaktorer som former og opprettholder slik atferd, og ulike aktuelle behandlingsstrategier vil bli gjennomgått. På workshopen vil vi benytte filmer og videoopptak som utgangspunkt for diskusjoner og oppgaver.

Foreleseren er frilans atferdspsykolog med svært omfattende erfaring fra behandlingsfeltet. Workshopen er basert på hans siste bokutgivelse, «Behandling av selvskadende og aggressiv atferd», utgitt på Namog forlag desember 2023.
Lørdag 09:45 - 10:15
Forelesning (Storefjellhall 2)
Bruker­medvirkning: Fra paternalisme til CRPD Brukerperspektiv på bruker­medvirkning før og nå
Simon Laursen Bærum kommune
 
Nøkkelord: Brukers egen opplevelse og beskrivelser.hvordan før og nå, i hvilke saker, hva er vanskelig, hva kjennertegner god støtte, hva skal til, andre temaer

Sammendrag:

Brukermedvirkning beskrevet fra brukers perspektiv over 60 år på tvers av bolig, jobb og fritid. Caset tar utgangspunkt i brukers erfaringer fra eget hjem, sentralinstitusjon, egen bolig og samlokalisert bolig. Hva oppleves som motstridende utøvelse og hva oppleves å fremme brukermedvirkning? Hva har man erfart og hva har vi lært? Hvor langt har vi kommet? Eksempler til inspirasjon på god praksis for å fremme brukermedvirkning,
Lørdag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Praktisk leseopplæring av en 7-åring som er dårlig til å snakke
Arild Walter Gladmann Karlsen
 
Nøkkelord: Leseopplæring av barn, hands on veiledning

Sammendrag:

Den aktuelle gutten bor sammen med sine foreldre og to søsken. Familien har innvandringsbakgrunn. Han kunne delta i grunnleggende «språkspill» (manding, takting og ekkoiske og intraverbale responser). Han manglet de tekstuelle og transkribsjonelle responsene, men kunne takte de fleste bokstavene i det norske alfabetet.

Leseopplæringen ble utført i hjemmet. Det ble benyttet en bakfrakjedingsmetode hvor gutten først måtte lære å «takte» (navnsette) f.eks. ei dør hvor gutten så måtte lese R, ØR og DØR. Alle slags ting i leiligheten skulle taktes. I tillegg ble leseopplæring foretatt med over 100 lynkort hvor atferd først skulle taktes på bildene før ordene skulle leses etter bakfrakjedingsmetoden.

Leseopplæringen ble gjennomført av foreldrene og guttens søstre. Forelesningen vil ta for seg både treningsmetodikken som ble benyttet og veiledningen av familien.
Lørdag 10:30 - 11:00
Forelesning (Storefjellhall 2)
Oi, ble det feil det? Konsekvenser av beslutninger på manglende eller sviktende datagrunnlag
Simon Laursen Bærum kommune
 
Nøkkelord: Mini presentasjon av målperson, tidligere forklaringsmodell,innvirkning på målperson,konskvenser av tilnærming, personalets tilnærming, innlæringsmetodikk,uformelle ledere, tegn på feil, dagens forståelse

Sammendrag:

I tjenester som jobber for mennesker med ulike former for hjelpebehov, er det ikke til å unngå å påtreffe situasjoner der feilslutninger treffes på manglende og/eller sviktende datagrunnlag. Feil i analyser forekommer. Hva kan mulige konsekvenser bli? Hvorfor ble det slik? Hvordan kan vi unngå at det skjer?

Vår forståelse og beslutninger som fagfolk kan ha en stor og direkte innvirkning på individet på kortere eller lengre sikt. Forelesningen bygger på egenerfaringer gjennom de siste 35 årene, med eksempler fra flere (anonymiserte) kilder fra ulike arenaer.
Lørdag 11:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Skinners bok Beyond Freedom and Dignity fra 1971 Et kampskrift som i prinsippet var riktig, men som slo feil
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Da boken kom, vakte den stor oppsikt, og solgte godt. Skinner ble et yndet intervjuobjekt, og en av USAs mest kjente vitenskapsfolk. Det kom imidlertid et tilbakeslag. Skinners poeng var at vår atferd aldri er upåvirket, og at vi slik sett ikke har «fri vilje», selv om det går an å oppleve å ha det, særlig når vi ikke påvirkes aversivt. Bokens tittel, og måten den ble skrevet på, bidro imidlertid til unødvendige misforståelser, særlig at vi ikke kan bestemme selv over egne liv, men bli ensidig styrt av andre. Forelesningen går gjennom bokens budskap, hvordan den ble misforstått, og hvorfor den faktisk er relevant i dag.
Lørdag 11:00 - 11:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Tendens, retning og styrke Et forslag til en mer intuitiv modellering av komplekse årsaksforhold
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: kompleksitet, vektormodeller, nevrale nettverk

Sammendrag:

Årsaksforhold knyttet til atferd er sjelden enkle. Det er vanlig at en og samme årsak kan ligge til grunn for flere mulige resulterende atferder, og at en og samme atferd kan forklares ved hjelp av flere årsaker. Strømgren (2014), Michael et al (2011), er eksempler på atferdsanalytikere som tar tak i dette temaet. Vi deler deres interesse og foreslår det vi mener er en forbedring i hvordan denne formen for kompleksitet illustreres i atferdsanalytisk sammenheng. Vi foreslår at komplekse forklaringer på, og prediksjoner av, atferd illustreres ved hjelp av vektordiagrammene som ble innført i Mumford og Anjum (2011). Disse vektordiagrammene er etter vårt syn fordelaktige fordi de tillater oss å illustrere årsakers styrke og retning i ett og samme bilde, samt at vektordiagrammer øker mulighetene for å fremstille virkningsforhold mellom ulike årsaker som virker på samme atferd. Dersom diagrammene brukes effektivt vil de gjøre det enklere for både forskere, miljøarbeidere, og interesserte lesere å se hva som virker inn på en situasjon og samtidig blir det enklere å se hvor man lettest og mest effektivt kan sette inn eventuelle tiltak.
Lørdag 11:00 - 12:45
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Innføring i Precision Teaching (presisjonsopplæring). Hvordan automatisere ferdigheter og oppnå varige atferdsendringer gjennom mengdetrening.
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Precision Teaching, presisjonsopplæring, peer-tutoring, læringspartner

Sammendrag:

Precision Teaching (presisjonsopplæring) er en empirisk støttet metodikk, som både er motiverende for elevene og samtidig registrerer læringen som foregår. Presisjonsopplæring kan brukes sammen med en annen empirisk støttet metode, peer-tutoring (læringspartner), for å øke elevaktiviteten i det ordinære klasserom. Metoden er særlig fruktbar i arbeidet med enkeltindivider med diagnoser eller læringsvansker. Kurset inneholder litt teoretisk materiale, masse eksempler og direkte bruk av presisjonsopplæring og peer-tutoring både på individ- og gruppenivå, samt digitale læringsopplegg med etterfølgende quiz og konkurranser. Du må ha med deg telefon eller tablett med kamera for å kunne delta i de digitale læringsprogrammene. Rasmi Krippendorf (BCBA) er systemveileder i PPT Asker.
Lørdag 11:45 - 14:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Atferdsavtaler i barnevern
Line F. Widmark
 

Sammendrag:

Atferdsavtaler har god dokumentert effekt innenfor en rekke nedslagsfelt, men har i liten grad vært utprøvd og dokumentert ved barnevernsinstitusjoner.

Symposiet vil gi en overordnet innføring i kjennetegn på atferdsvansker og risikofaktorer ved ungdom under omsorg av barnevernet, drøfte atferdsbegrepet i barnevernkontekst, og presentere data fra 4 N=1-studier av effekt av atferdsavtaler ved barnevernsinstitusjoner.
11:45 - 12:30
Presentasjon #1
Atferdsanalytiske metoder og atferdsbegrepet i barnevernfaglig arbeid
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Atferdsbegrepet benyttes annerledes innenfor barnevernfeltet enn hvordan det benyttes i psykologi. Sjargong blant fagpersoner, som å omtale deler av barnevernloven som "atferdsparagrafer" og sammenslåing av begrepene "atferd" og "atferdsvansker" har ledet til at atferdsbegrepet har negative konnotasjoner. I Ungsinn.nos klassifisering av intervensjoner og behandlinger rettet mot barn og ungdom, er de atferdsbaserte metode, som PMTO, De Utrolige Årene og MST, blant de mest effektive, minst inngripende, manualbaserte metodene. Ifølge SSB benyttes disse metodene allikevel svært lite innen barnevern. Atferdsbaserte metoder, miljøterapi og vernepleierens rolle ved barnevernsinstitusjoner presenteres og diskuteres kort.

En spørreundersøkelse (N=46) undersøkte oppfattelsen av atferdsbegrepet og atferdsbaserte metoder hos fagpersoner ansatt ved ungdomsinstitusjoner i Norge.
12:50 - 13:10
Presentasjon #2
Atferdsavtale med tegn­økonomi for å fremme dagliglivsferdigheter hos en ungdom under omsorg av barnevernet
Karen Amanda Jakobsen Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
Frida Benedicte Henjum Harstad Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

En atferdsavtale (kalt samarbeidsavtale) ble utarbeidet mellom praksisstudenter/ansatte og ungdom ved omsorgstiltak i barnevernet. Avtalen hadde som hensikt å fremme ADL-ferdigheter hos ungdommen. Effekt av tiltaket ble undersøkt gjennom om N=1 AB-design.
13:10 - 13:30
Presentasjon #3
Atferdsavtale og promptfading for å etablere matlagingsferdigheter hos en ungdom under omsorg av barnevernet
Helene Stegen Langedahl Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

En atferdsavtale (kalt samarbeidsavtale) ble utarbeidet mellom praksisstudenter/ansatte og ungdom ved omsorgstiltak i barnevernet. Avtalen hadde som hensikt å fremme ADL-ferdigheter og redusere forekomst av risikoatferd. Effekt av tiltaket ble undersøkt gjennom om N=1 AB-design.
13:30 - 13:50
Presentasjon #4
Atferdsavtale med tegn­økonomi for å øke forekomst av deltakelse i trening hos en ungdom under omsorg av barnevernet
Freshta Ahmadi Student, OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

En atferdsavtale (kalt samarbeidsavtale) ble utarbeidet mellom praksisstudenter/ansatte og ungdom ved omsorgstiltak i barnevernet. Avtalen hadde som hensikt å fremme adekvat døgnrytme hos ungdommen. Effekt av tiltaket ble undersøkt gjennom om N=1 AB-design.
Lørdag 12:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Selvendringens historie, sjekkliste for selvendring (SFS), og presentasjon av selvendringsprosjekter
Yngve Herikstad Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Selvendring er relevant. Det handler om å oppdage nye forhold ved seg selv og inkluderer privat atferd i form av beskrivelser. Selvendring omfatter utvikling og forbedring av egne atferdsreportoar der endring av livsvaner og selvivaretakelse er sentralt. En viktig utfordring i gruppestudier er begrenset kunnskap om enkeltindivider. Selvendring studerer endringsprosesser over tid og bidrar til metodeutvikling. Et annet moment dreier seg om utfordringer med generalisering i tradisjonell samtaleterapi. Selvendring gir innspill til egen innsats og systematisk arbeid i endring av vaner over ulike situasjoner og over tid. Selvendringsprosjekter i studentsammenheng gir gode muligheter for trening i systematisk tiltaksarbeid, læring av atferdsanalyse, og forskningsmetode.

Selvendringsarbeid har forankring i atferdsanalyse, og ulike modeller er utarbeidet. Watson og Tharp er sentrale bidragsytere og beskriver selvendringsarbeid som en stegvis prosess med måletablering, selvmonitorering, planlegging og gjennomføring av endring, evaluering og justering, og vedlikehold av atferdsendring. Vi gjennomgår modeller for endring og selvendring, og presenterer en egen sjekkliste for selvendring (SFS). Til sist presenteres eksempler på selvendring ved empiriske bidrag.
Lørdag 12:15 - 13:45
Forelesning (Nystølsfjellet)
Frykt ikke! Vitenskapen ved effektiv eksponeringsbehandling
Søren Jensson Skår
Dag Gladmann Sørheim
 
Nøkkelord: eksponering, ekstinksjon, fire-punkts-modell, skole, angst, fobi,

Sammendrag:

Det antas, på bakgrunn av respondent og operant betinging, at angstlidelser er lært. Allerede i 1924 viste psykolog Mary Cover Jones hvordan man systematisk kunne redusere frykt hos en pasient med fobiske reaksjoner ved bruk av eksponeringsbehandling. I dette innlegget trekkes frem fire sentrale komponenter i reduksjonen av emosjonelle responser, med spesiell vekt på atferdsanalytisk praksis og nevrobiologisk forskning. Effektiv reduksjon av emosjonelle responser involverer fire hovedkomponenter: respondent ekstinksjon, ekstinksjon av negativt forsterket atferd, positiv forsterkning av tilnærmingsatferd, og etablering av adekvat selvsnakk/privat verbal atferd. Nevrobiologisk forskning har gitt oss noen pekepinner på «what happens beneath the skin», og dette legges frem for å støtte opp under en slik helhetlig analyse av eksponeringsbehandling. I tillegg blir det demonstrert hvordan eksponeringsterapi fungerer i praksis, blant annet med eksempler fra skolen.
Lørdag 12:30 - 15:30
Workshop (Storefjellhall 2)
Excelkurs For alle som klarer å bruke tastatur og mus
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering AS
 
Nøkkelord: Målatferd, registrering, intervallregistrering, excel, grafer

Sammendrag:

Workshopens mål er at deltagerne lærer ferdigheter som gir mulighet til å lage brukervennlige excelfiler, og elegante grafer. Grafene lages med ulike perioder (dager, uker, måneder og år), perioder i kombinasjon, 2 y-akser, endringslinjer og trendanalyser.

Deltagerne vil få tilgang til bruksanvisninger og andre ressurser som kan tas med ut av workshoppen slik at de selv kan referere tilbake til kursets innhold når de sitter ned på sine respektive arbeidsplasser. Workshopen krever at deltagere har med seg PC med Excel installert, men krever for øvrig ingen forkunnskaper.

Agenda:
Første økt: 45 minutter: Grunnleggende excelferdigheter og grunnleggende og praktiske formler.
Andre økt: 45: minutter: Klargjøring av excelfil for daglig bruk
Tredje økt 45: minutter: Hvordan lage elegante excelgrafer, og hvordan tilpasse dem.
Lørdag 13:00 - 13:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Translasjonsforskning og betydningen for spredning av atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Ruth Kopperud (krediteres)
 
Nøkkelord: Dimensjoner, eksperimentell, atferdsanalyse anvendt atferdsanalyse, translasjonsoorskning

Sammendrag:

Presentasjonen vil inneholde starte med en diskusjon av de tradisjonelle dimensjonene innen atferdsanalyse. Videre vil det bli diskutert grad av overlapp det er mellom forskning innen eksperimentell og anvendt atferdsanalyse. Translasjonsforskning vil være en brobygger mellom de ulike dimensjonene innen atferdsanalyse. Vi argumenterer for at translasjonsforskning kan bidra til å ytterligere utvide bruken, spredningen og innflytelse av atferdsanalyse, med henvisning til forskningsresultater som allerede har vist seg effektive.
Lørdag 13:30 - 15:30
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Innføring i Direct Instruction (feilfri læring). Hvordan tilrettelegge for best mulig læringsutbytte.
Rasmi Krippendorf Asker kommune
 
Nøkkelord: Direct Instruction, feilfri læring, responskort, copy/cover/compare, guidede notater

Sammendrag:

Direct Instruction (feilfri læring) er en empirisk støttet metodikk, som øker elevaktiviteten i den ordinære klasseromsundervisningen. Metoden er særlig brukbar i arbeidet med enkeltpersoner med diverse diagnoser og innen spesialpedagogikk. I denne korte workshop gjennomgår vi flere konkrete måter metoden kan brukes på. Kurset inneholder litt teoretisk materiale, masse eksempler og direkte bruk av feilfri læring, både i form av fargede responskort, CCC (copy, cover, compare), guidede notater, samt digitale læringsopplegg med etterfølgende quiz og konkurranser. Du må ha med deg telefon eller tablett med kamera for å kunne delta i de digitale læringsprogrammene. Rasmi Krippendorf (BCBA) er systemveileder i PPT Asker.
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hvordan kan kunstig intelligens benyttes innen målrettet miljøarbeid?
Aleksander Vie Høgskulen på Vestlandet
 
Nøkkelord: Kunstig intelligens, atferdsavtale, praktisk demonstrasjon

Sammendrag:

Den foreliggende presentasjonen tar for seg hvordan kunstig intelligens (KI) kan benyttes innen målrettet miljøarbeid – med spesielt fokus på atferdsanalytiske intervensjoner. Presentasjonen starter med en kort introduksjon til forskjellige former for KI som potensielt kan være relevante innen målrettet miljøarbeid (e.g., ChatGPT og DALL-E). Deretter vil det bli presentert flere eksempler på hvordan disse kan benyttes innen målrettet miljøarbeid.
Lørdag 14:00 - 17:00
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Målrettet tiltaksarbeid i kommunen Kvalitet ved bruk av sjekklisten
Guro Granerud Fagskolen i Viken
 
Nøkkelord: Sjekkliste, tegnøkonomi, planer, tvang og makt, aktivitet

Sammendrag:

Alle er vel enige om at det er ønskelig med høy kvalitet på tjenestene som tilbys i kommunen, men hvordan får vi egentlig dette til? Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid (Løkke og Salthe, 2012) er et verktøy som kan benyttes for å sikre at alle viktige punkter i målrettet tiltaksarbeid er gjennomtenkt og svart ut. I dette symposiet presenteres ulike tiltak som er satt i gang med mennesker som mottar bistand fra kommunen. Tiltakene er utarbeidet med sjekklista som arbeidsmodell. Det er stort fokus på kvalitet på gjennomføring og evaluering av tiltak og registreringer, samt brukers ønsker, verdier og egen opplevelse av tiltak og resultater. Publikum til dette symposiet vil også tas med en kort tur til stranda på Kreta.
14:00 - 14:20
Presentasjon #1
Målrettet tiltaksarbeid Hva er det?
Guro Granerud Fagskolen i Viken
 
Nøkkelord: Målrettet tiltaksarbeid, sjekkliste

Sammendrag:

En kort innføring i Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid (Løkke & Salthe, 2012).
14:20 - 14:40
Presentasjon #2
Bruk av tegn­økonomisystem for å etablere et sunt kosthold Møt deltaker der deltaker er!
Cathrine Torp Olaussen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Tegnøkonomi, kosthold

Sammendrag:

Tegnøkonomisystem har vist seg effektivt når det gjelder å etablere nye rutiner Ved å tilrettelegge dette systemet til deltaker man jobber med har man også større mulighet for suksess. Deltaker er en mann på 47 år med silver russel syndrom som har utviklet diabetes type 2 grunnet kosthold. Tiltaket består av et tegnøkonomisystem med på forhånd kartlagte mulige forsterkere. Forsterker utleveres når deltager spiser middag hjemme. På denne måten kan personalet veilede i kosthold og deltageren unngår å bruke mye penger på usunn mat utenfor hjemmet. Tokens er tilpasset deltagerens interesser. Han får utlevert ett fotballkort ved gjennomført planlagt aktivitet, fire fotballkort kan veksles inn i ett flaxlodd. Resultatene fra viser økning i middager spist hjemme. Baseline på 4 uker viser at deltaker har spiste middag hjemme 5 ganger. Resultatet etter igangsettelse av tiltaket viser at deltaker har spist middag hjemme 16 dager av 16 mulige på 4 uker.
14:40 - 15:00
Presentasjon #3
Bruk av forsterkere til å motivere til å økt aktivitet i hverdagen Økt deltagelse, sosialisering og mestring
Silje Jonette Fjeldskogen Aurskog Høland Kommune
 
Nøkkelord: Forsterkere, handleliste, lik praksis

Sammendrag:

Tiltaket omhandler en mann i 30 årene med diagnosen psykisk utviklingshemning. Mannen viser glede når han er utenfor boligen, men overgangen til ny aktivitet kan være vanskelig. Tiltaket har bestått av å benytte laminerte bilder til handleliste og bruk av kartlagte forsterkere ved gjennomføring. Tiltaket var ment for at mannen skulle komme seg mer ut, delta mer aktivt i hverdagen og kjenne på mestringsfølelse. Tiltaket ble beskrevet med tydelige rammer i en prosedyre og ble godt tatt imot av bruker, men observasjoner og registreringer viser at tiltaket ikke alltid er gjennomført etter plan fra personalets side. På tross av dette viste tiltaket effekt gjennom en økning i antall butikkbesøk fra 0% til 40% gjennomførte av planlagte handleturer. I denne presentasjoner vil tiltak og resultater presenteres og viktigheten av lik praksis diskuteres.
15:10 - 15:30
Presentasjon #4
Eksponering for vann En gradvistilnærming
Lene-Therese Stolpnes Lillestrøm kommune
Marijanne Forsberg Endresen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Eksponering, chancing criterion design

Sammendrag:

Eksponering er en terapiform som er brukt til angstbehandling. Her blir man gradvis eksponert for det som fremkaller angsten til denne er kurert. I dette prosjektet undersøkte vi om eksponering for vann med prompt og shaping kunne øke forekomst av håndvask hos en mann i 50 åra med moderat utviklingshemming og autisme. Deltager hadde en læringshistorie med tvangsvask/dusj etter et funksjonsfall. Tiltaket besto av enkel trinnvis gjennomføring fra trinn 1 til 5 der deltaker først bare skulle ta på vannet for forsterkerutlevering for siden å øke kravet til å holde hender i vannet. Resultatene, presentert i en changing criterion design, viser en økning fra 0 til 5 sekunder med hender i vann under en periode på 10 uker. Resultatet av eksponering for vann med prompt og shaping har effekt over tid.
15:30 - 15:50
Presentasjon #5
Økt gjennomføring av fysiske aktiviteter ved bruk av ukeplan og selvregistrering "Soffamila"
Martha Arnesen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Ukeplan, aktivitet, tegnøknomi

Sammendrag:

I dette prosjektet ble det undersøkt om dagsplan med et tegnøkonomisystem med klistremerker økte forekomst av gjennomførte fysiske aktiviteter hos en mann i 40 årene med moderat utviklingshemming og Cerebral parese. I tillegg ble ordet «trening» byttet ut med ordene «aktivitet» og «fysisk aktivitet» i ukeplanen. Før igangsatt dagsplan ble det gjennomført en forsterkerkartlegging over sluttforsterkere i form av turer og andre attraktive aktiviteter og gjenstander. Et minimum på to fysiske aktiviteter per dag ble satt som mål og deltageren administrerte selv tegnøkonomisystemet. Klistremerker viste seg å være forsterkende i seg selv, og bruker viste ikke stor interesse for det som var kartlagt som mulige sluttforsterkere. Resultatene viser en økning i antall gjennomførte aktiviteter fra 35 % under baseline over 3 uker til 93% etter tiltaksfasen over 6 uker. Bruk av dagsplan med tegnøkonomi og bruk av motiverende ord viser seg her å ha effekt når det kommer til fysisk aktivitet.
15:50 - 16:10
Presentasjon #6
Avvikling av vedtak tvang og makt Barbering av bart
Aina Lund Evenrud Lillestrøm kommune
Jeanette Rønningen Stabell Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Tvang og makt, barebering, lik praksis

Sammendrag:

Det vil alltid være et mål med alternative løsninger fremfor bruk av tvang og makt i tjenester til mennesker med utviklingshemming. Deltageren i prosjektet har vedtak etter helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 for barbering av bart. Deltager har tidligere nektet å gjennomføre barbering. Da blir barten for lang og dette fører til hygieniske problemer, samt at for lang bart resulterer i at det blir vanskelig å gi mat, drikke og medisiner. For å få avviklet vedtaket var det kun primærkontakt og sekundærkontakt som gjennomførte tiltaket barbering av bart. Det ble satt i gang tiltak med resten av personalgruppen for berøring av bart/lek med bart med positivt fokus. Tiltaket ble gjennomført daglig for å eksponere deltager for berøring av bart. Personalgruppen som gjennomførte tiltaket gjennomgikk veiledning rundt dette. Resultatene viser at god veiledning av personalet og tiltaket for å berøre bart har ført til at barbering nå foregår uten motstand og med god stemning, og dermed uten bruk av tvang.
16:20 - 16:40
Presentasjon #7
Selvstendighet i ukeshandling for en ung mann med moderat psykisk utviklings­hemming. Digital handleliste i form av bilder
Kristiane Kholstrunk Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Handleliste, digital

Sammendrag:

Strukturering av hverdagen til mennesker med utviklingshemming har vist seg å kunne hjelpe med oversikt og forutsigbarhet, og i dette tilfellet ønsker en mann i tidlig 20 årene og være mer selvstendig i egen hverdag. I dettet prosjektet undersøktes om innføring av digital handleliste med bilder økte forekomst av gjennomførte selvstendige handleturer hos en ung mann med moderat psykisk utviklingshemming. Tiltaket besto av å se i handleperm tilrettelagt for de varene han liker og pleier å benytte seg av, samt veiledning til å sjekke hva han trenger i husholdningen for kommende uke. Underveis tok han bilder med telefonen av de varene han trenger i permen, og ut fra dette blei det utarbeidet til en digital handleliste. Etter gjennomført handling ble forsterker i form av ros utlevert. Resultatene viser en økning i prosent gjennomførte handleturer med en baseline på 0% til 100% planlagte gjennomføre handleturer over 3 uker. Resultatene viser at digital handleliste med bilder kan være en effektiv metode for å øke deltagelse i dagligdagse gjøremål.
16:40 - 17:00
Presentasjon #8
AB design En tur på stranden
Paul Hardy Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: AB design, effekt

Sammendrag:

Når vi vil endre en atferd med bruk av målrettet miljøarbeid må vi ser hvordan et menneske oppføre seg i dag, prøve å forstå årsaker til det og deretter komme med mål og tiltak til hvordan vi kan endre det. AB design er en av flere rekkefølger data kan samles inn i; her før og etter at vi har satt i gang et tiltak. Bruk av design hjelper oss til å se om tiltak har effekt, om det må endres, eller avsluttes. Gjennom et konkret eksempel fra praksis i Kreta vil dette innlegg hjelpe deg å unngå at håndkle ditt blir tråkket på og sølet til av andre hensynsløs strandelskere, demonstrert i AB design
Lørdag 14:00 - 15:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Effektiv skadeavverging som fundament for atferds­analysebasert miljøarbeid
Marita Sommerbakk HAVA Omsorg AS
Mats Røst Lundgren HAVA Omsorg AS
Karl Kristian Indreeide HAVA omsorg AS
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, voldelig atferd, skadeavvergingssytem, kontroll og mot-kontroll, personalatferd, samhandlingssystemer

Sammendrag:

Hensikten med presentasjonen er å vise hvordan vi har arbeidet systematisk med skadeavverging og atferdsanalyse for å forme tjenestetilbudet til en tjenestemottaker som har vist massiv motstand mot å motta hjelp.

Vi har analysert data og utført funksjonelle analyser i forbindelse med utarbeidelse av systemene og de førende prinsippene for miljøarbeidet. Vi har utført differensiell forsterkning av alternativ personal atferd. Ved rollespill, treninger på teknikker og scenariotrening har vi gradvis shapet frem ønskede responser fra personalet. Vi har også brukt prinsipper fra eksponeringsterapi for å gjøre personalet motstandsdyktige i møte med voldelig og aggressiv atferd. Dataene omhandler tilfeller av utfordrende atferd, topografier av utfordrende og voldelig atferd og nødsituasjoner.

For å lykkes med godt miljøarbeid anser vi det som sentralt at personalet er trygge omsorgspersoner som setter grenser og gir omsorg etter behov. Ved å ha et solid skadeavvergingssystem som ramme rundt tjenestetilbudet, vil man i større grad kunne utvikle miljøterapeutiske systemer som skaper forutsigbarhet for alle involverte.
Lørdag 14:00 - 14:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Pårørendeperspektiv Erfaringer som mor til to barn med omfattende funksjonshindringer
Bente Berg
 
Nøkkelord: Fordommer, sårbarhet, erfaringsensomhet, merarbeid, bolig, forståelse og medvirkning

Sammendrag:

Vi er alle preget av kulturen som omgir oss, og i den ligger det myter om livet og egenskapene til dem som er annerledes. Disse kan gi grobunn for en tenkning om at noen har mindre verdi enn andre.
Min sønn Mads er 28 år, han er 100 prosent pleietrengende og bor i et bofellesskap med heldøgns pleie. Mads har det ikke bra, de ansatte har liten forståelse for hans behov.

Jeg prøver å si fra om min bekymring, men ansatte, ledelse og bydelsadministrasjon vil ikke høre på meg. Jeg føler de ser på meg som en brysom mor. Situasjonen er så ille at jeg tenker at Mads sitt liv ikke er verdt å leve.

Etter lang tids kamp, kontakter jeg andre foreldre. Sammen kontakter vi Pasient- og brukerombud, melder bekymring til Statsforvalter og krever møte med bydelsdirektøren.
Foredraget avsluttes med en liten film fra boligen til Mads når alt er bra. Da er livet verdt å leve.
Lørdag 14:15 - 16:45
Symposium (Syningen)
Adferdsanalyse i skolen
Vetle Aaserud Berge Ecura Veiledning og habilitering
Pål Skogstad Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Anvendt adferdsanalyse, skole, adferdsavtaler, klasseromstiltak, DRO

Sammendrag:

Anvendt adferdsanalyse har en viktig plass i skolen. Det benyttes en rekke forskjellige tiltak, som kan inndeles i tre nivåer: Tiltak for skolen, tiltak i klasserommet og tiltak for enkeltelever. De ulike nivåene kommer med ulike fordeler og begrensninger. Symposiet vil først ha en introduksjon som legger overordnet til rette for bruken av adferdsanalyse på skoler, før de enkelte bidragene presenterer konkrete tiltak.
14:15 - 14:40
Presentasjon #1
Introduksjon
Vetle Aaserud Berge Ecura Veiledning og habilitering
Pål Skogstad Ecura Bo og Habilitering
14:40 - 15:05
Presentasjon #2
Klasseromsspill – klassikere og nyvinninger
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole
 
Nøkkelord: Klasseromstiltak, anvendt adferdsanalyse
15:05 - 15:30
Presentasjon #3
Differensiell forsterkning av annen adferd (DRO) som gruppetiltak i friminutt
Erik Paszkiewicz Ødegård Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Differensiell forsterkning av annen adferd, DRO, skole, friminutt, gruppetiltak.
15:45 - 16:10
Presentasjon #4
Bruk av enkle adferdsavtaler for å forebygge blotting i fellesarealer på skolen
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Enkle adferdsavtaler, skole, upassende adferd, anvendt adferdsanalyse
16:10 - 16:35
Presentasjon #5
Adferdsavtaler og gradvis eksponering for å øke tilstedeværelse på skolen
Vibeke Haaland Ecura Veiledning og Habilitering
 
Nøkkelord: Skolevegring, adferdsavtaler, gradvis eksponering.
Lørdag 14:30 - 15:15
Forelesning (Storefjellhall 1)
Utvikling av et anvendbart debrifingssystem; fra SR til «surfesøk» og kunnskapsbasert praksis tilpasset virkeligheten
Inga Emilie Johnsen Ecura Bo og Habilitering AS
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: Debrifing, ACT, selvivaretakelse, kunnskapsbasert praksis

Sammendrag:

Helse- og velferdssektoren har store utfordringer med økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester, komplekse brukergrupper, økonomiske utfordringer, høyt sykefravær og stadig økende personell- og kompetansebehov. Helsepersonell er sårbare for utvikling av arbeidsrelaterte plager som utbrenthet og omsorgstrøtthet. Organisasjoner i sektoren bør utvikle strategier for forebygging og ivaretakelse. Debrifing er en mulighet, men har uklar evidens ved systematiske litteraturgjennomganger. Vår antakelse er at atferdsanalyse, med komponenter fra ACT, bør inngå i effektive debrifingssystemer. Vårt hovedformål er å utvikle et debrifingssystem basert på ACT. Bidraget er todelt. 1) Vi skisserer et debrifingssystem for ivaretakelse av helsepersonell i førstelinjen, med komponenter fra både systemorienterte og individualistiske tilnærminger som ACT. 2) Debrifingssystemet utvikles med en pragmatisk søkemetodikk tilpasset en praktisk virkelighet, som også kan være et alternativ til en omfattende systematisk review. Hovedformålet med metodikken er nytteverdi og praksisnærhet, samtidig som den holder god nok kvalitet til å gi valide effektmål.
Lørdag 15:00 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Fra analogt mas til digitale påminnere i et relativt normalt hjem
Aleksander Vie Høgskulen på Vestlandet
Annika Poulsen HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: Home Assistant, tegnøkonomi

Sammendrag:

Den foreliggende forelesningen tar for seg hvordan en husholdning på fire personer benytter atferdsanalyse i kombinasjon med smarthjemteknologi for å få øke graden av positiv samhandling mellom voksne og barn – samt det å få et ryddigere hjem. Det vil bli vist eksempler på hvordan smarthjemmet kan presentere et tegnøkonomisystem, gi påminnere, registrere atferd og ikke minst levere forsterkere.
Lørdag 15:00 - 15:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Når spesialistene er uenige Hva gjør man når man søker råd fra spesialist­helsetjenesten, og man får ulike råd avhengig av hvilken instans man samarbeider med?
Ingrid Vengen Hansen Rælingen kommune
Martine Kornberg (krediteres) Rælingen kommune
 
Nøkkelord: Diagnostisk overskygging, behandlingsintegritet

Sammendrag:

Mange ulike instanser må samarbeide for at de som mottar våre tjenester skal få et så godt liv som mulig. Når man skal basere arbeidet på råd fra disse, kan det fort føre til forvirring og usikkerhet når rådene motstrider hverandre og man ikke vet hvilken instans sine råd som veier tyngst. Man kan også komme opp i situasjoner der spesialisthelsetjenesten anklager hverandre for feilbehandling, og da er det spesielt uheldig når dette skjer i dialog med personalgrupper uten beslutningsmyndighet og/eller pårørende. Gjennom forventningsavklaring og inkludering blir pårørendesamarbeid vektlagt, med et felles mål om å gjøre ting så godt som mulig.
Sluttproduktet er at behandlingsstrategien er lik, men slike uenigheter medfører ofte flere uønskede hendelser, og gjør at ting tar lengre tid enn ønskelig.
Lørdag 15:15 - 16:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Kim og Kevin blir miljøarbeidere Et atferdsanalytisk fortelling om seleksjon og utvikling av habile og eksepsjonelle miljøarbeidere
 
Nøkkelord: ledelse, personalutvelgelse, personalutvikling, atferdsanalyse i arbeidslivet, atferdsanalytisk perspektiv på ledelse og kompetansebygging

Sammendrag:

Forelesningen er en erfarings- og researchbasert fortelling om to miljøarbeidere, Kim og Kevin. Vi følger utviklingsforløpet deres fra de blir ansatt, til en av dem blir forfremmet til teamleder, og den andre ikke blir det.

Perspektivet er atferdsanalytisk i dobbel forstand.
For det første jobber begge i en omsorgsbolig med atferdsanalytisk innretning. En viktig del av det som gjør den ene habil og den andre eksepsjonell, er deres mestring av atferdsanalytiske prinsipper og metoder.

For det andre er fortellingens perspektiv på Kim og Kevin atferdsanalytisk. Hva slags framvist atferd bidrar til at de blir ansatt? Er det forskjell i hva slags motivasjons- og forsterkningsbetingelser som ser ut til å være effektive når det gjelder å forme atferd hos de to? Er det bestemte kategorier av atferd som motiverer lederne deres til å spørre den ene om å bli teamleder, men ikke den andre?
Hva er det, i et atferdsanalytisk perspektiv, som gjør Kim til en habil og Kevin til en eksepsjonell miljøarbeider?
Lørdag 15:30 - 17:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Analyse av atferd i komplekse organisasjoner
Thore Ottershagen Aurskog Høland kommune
 
Nøkkelord: Organisasjoner, kultur, kvalitet

Sammendrag:

Kommunale helsetjenester er komplekse organisasjoner hvor samspill mellom flere virksomheter påvirker tjenester og ressursbruk. Hvordan sikrer vi at vi snakker om de riktige utfordringene og at beslutninger tas på rett grunnlag. I den digitale verden er det meste av data lett tilgjengelig. Likevel fortsetter kommuner å planlegge uhensiktsmessig, budsjettere feil og leverer tjenester med utilfredsstillende kvalitet. I presentasjon ser vi på noen sannheter og myter vi bør undersøke nærmere som f.eks eldrebølge, ressurskrevende tjenester, sykefravær, bruk av overtid og selve kvaliteten på tjenesten. Stemmer det at tjenester krever stadig mer ressurser eller er det vår arbeidsform som er kostnadsdriveren? Er kultur og kvaliteten så god som vi sier den er? Det blir presentert metodikk, funn og tiltak fra analyser av flere kommunale helsetjenester. Foredraget er nyttig for alle som har ett ønske om å bli klokere på hvorfor ting er som de er eller granske egen organisasjon.