home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Filter og utvalg
Angi dag:
Fredag 09:00 - 11:00
Symposium (Veslefjellhall 1)
Begreper i atferds­analysen
Terje Fredheim Ecura
 

Sammendrag:

Både i faglig sammenheng, og i dagligtale, bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Av og til er det nyttig å ta et lite dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på, for å vurdere om det betyr noe i nærheten av det vi antar. Vi atferdsanalytikere søker å ha en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og da er presisjon i begrepsbruken en nødvendig forutsetning. I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta. Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep og meninger blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske, kommunikative og kliniske implikasjoner. Det settes av tid til spørsmål og kommentarer på slutten av hvert innlegg.
09:05 - 09:45
Presentasjon #1
En diskusjon av atferds­analysens syn på psykisk lidelse, psykisk uhelse, vanhelse og psykologisk avvik
Jakob Lie Eriksen Ecura Bo og habilitering
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Dersom vi spør en atferdsanalytiker om hvordan hen vil beskrive og forklare psykiske lidelser kan et svar være: «Alt er atferd». Det trengs ikke noe ut over fire-terms kontingensen for å svare. Det er jo ikke feil, men finnes det mer utfyllende og opplysende svar, og er det andre perspektiver på psykisk lidelse som har «familielikhet» med atferdsanalyse? Dersom det er andre som har tenkt likt, så er det kanskje noe å lære? I tillegg kan det være at vi kan utvikle noen andre måter å snakke om fenomenet på som fungerer bedre– funksjonell kommunikasjon. Vi tar utgangspunkt i Wakefields modell om psykiske lidelser som «harmful dysfunctions», men også andre perspektiv.
09:45 - 10:05
Presentasjon #2
Kant, Pragmatisme og Behavior­isme
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

For behaviorister (og andre velfungerende mennesker) er Immanuel Kant et navn som antagelig stort sett bringer frem uhyggelige, exfil-relaterte minner om "fri vilje", "kategoriske imperativ", "syntetiske Apriori og "tingen i seg selv". Men er det noe for oss å hente i tekstene til en gammel tysk filosof? Jeg mener at det er mye å hente i Kant. For eksempel trekker Kant opp et skille mellom hva som muligens kan eksistere uavhengig av oss, og hva vi kan jobbe med vitenskapelig. Dette skillet har klare likheter med behaviorismens pragmatisme, og skepsisen til at vitenskap skal kunne avdekke "hvordan verden er, uavhengig av erfaring" (se f.eks Moore 2011). Kant peker også på problemene som oppstår dersom man prøver å samle individuelle erfaringer til et "selv". Argumentene ligner på kjente behavioristiske argumenter knyttet til begreper som reifisering (konstruerte begreper som behandles som om de referer til eksisterende ting). Kant kaller dette "hypostasering", men innholdet er det samme. Jeg vil også si noe om likheter i Kants behandling av "fri vilje" og "moral", og Skinners behandling av disse i "Beyond freedom and dignity". Formålet med innlegget er å se etter argumenter utenfra den behavioristiske litteraturen, som støtter den behavioristiske tilnærmingen.
10:20 - 10:40
Presentasjon #3
Reversering eller tilbaketrekking?
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
 

Sammendrag:

I litteraturen brukes ofte reverserings- og tilbaketrekningsdesign som synonymer. Men er de egentlig det? Eller er vi i ferd med å glemme en viktig distinksjon mellom ulike design med viktige forskjeller? I dette innlegget vil forskjellen beskrives og implikasjonene for eksperimentell kontroll drøftes.
10:40 - 11:00
Presentasjon #4
Augmenting
Tore Vignes OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Et av begrepene knyttet til regelstyrt atferd er augmenting. Er dette et funksjonelt begrep? Finnes det kanskje enklere og bedre forklaringer på det samme?
Fredag 09:00 - 10:00
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Struktur, forenlig praksis og anvendt atferds­analyse som rammeverk for arbeid med utfordrende atferd Caser fra Lillehammer kommune
Gaute Falklev Lillehammer kommune
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, negativ forsterkning, struktur, forenlig praksis, tegnøkonomi, DNRO

Sammendrag:

Tilrettelagte tjenester i Lillehammer kommune består av 10 bofellesskaper, arbeids- og opplæringssenter, avlastningstjeneste, ambulerende miljøarbeidertjeneste. Lillehammer kommune har gått foran med flere spennende prosjekter den siste tiden, hvor flere av enhetene jobber etter atferdsanalytiske prinsipper. Dette symposiet er sammensatt av 3 forelesninger rettet mot hvordan struktur, forenlig praksis og atferdsanalytiske tiltak rundt beboere kan se ut i praksis.
09:00 - 09:30
Presentasjon #1
DNRO for å redusere utfordrende atferd som er opprettholdt av negativ forsterkning
Leon Alexander Field Lillehammer kommune
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, Psykisk utviklingshemming, Negativ forsterkning, Differensiell forsterkning, Motivasjonelle operasjoner

Sammendrag:

Casen er bygget på vernepleierens arbeidsmodell. Målpersonen er en voksen person med alvorlig psykisk utviklingshemming, medfødt blindhet, begrenset verbalfunksjon med muligheter for å uttale enkle lyder og er fysisk velfungerende. Målpersonen har lang læringshistorikk med at framvisning av utfordrende atferd, resulterer i utsettelse eller unngåelse av kravsituasjoner. Det ble iverksatt en kartleggingsfase for å måle forekomsten av definert målatferd, samtidig ble det iverksatt funksjonelle analyser for å undersøke foranledning og forsterkerbetingelsene til atferden. Analysene antyder at atferden var under negativ forsterkning. Det ble iverksatt en Differential Negative Reinforcement of Other behaviour (DNRO) prosedyre. Det differensieres mellom framvisning av målatferd, kontra samsvar i kravsituasjoner. Ved å endre de motivasjonelle operasjonene til atferden, er hypotesen at målatferden reduseres.
09:30 - 10:00
Presentasjon #2
Tilbake til hverdagen
Gaute Falklev Lillehammer kommune
Kenneth Jørgensen Lillehammer kommune
 
Nøkkelord: Skolevegring, rigid kosthold, utfordrende atferd, fysisk aktivitet

Sammendrag:

Forelesningen tar for seg arbeidet rundt en gutt på 15 år med utfordrende atferd, skolevegring, rigid kosthold og tilnærmet fravær av fysisk aktivitet. Etter et opphold i en annen tjeneste med kartleggingsfokus og kortsiktig perspektiv, blir kommunens oppdrag å videreutvikle en stabil hverdag som ruster for nåtiden og fremtiden. Det faglige fokuset rettes mot struktur, forenlig praksis, og hvordan tegnøkonomi kan flettes inn i hverdagen.
Fredag 09:00 - 13:30
Symposium (Nystølsfjellet)
Effektiv opplæring og atferdsendring
Tore Korsgård Ecura Bo og Habilitering
 
Nøkkelord: Opplæring, Kartlegging, Veiledning, differensiell forsterkning, atferdsavtaler, særtrening

Sammendrag:

Dette symposiet fokuserer på hvordan man kan komme i posisjon til å drive opplæring og etablere alternativ atferd. Vi vil diskutere utfordringer med å identifisere hva personen skal lære og hvordan man kan behandle utfordrende atferd ved å lære personer alternative ferdigheter. Vi presenterer ulike metoder for å lære nødvendige ferdigheter og avlære uhensiktsmessig atferd, samt viktigheten av at de som underviser også får opplæring. Eksempler fra et bredt spekter av utfordringer vil bli presentert.
09:00 - 09:30
Presentasjon #1
Introduksjon
Tore Korsgård Ecura Bo og Habilitering
09:30 - 10:00
Presentasjon #2
Hvordan finne ut hva en tjeneste­mottaker uten verbalt språk har behov å få opplæring i? Og ønsker han det også selv?
Florus Groentjes Ecura Bo og Habilitering
Svein Stavdahl Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Hvilke kartlegginger bør gjøres for å finne ut hvilke ferdigheter som mangler hos en tjenestemottaker med lite verbalt språk? Hvilke avklaringer må vi ha for å kunne velge mellom hva vi som er rundt anser som nødvendig at personen lærer av ferdigheter, og samtidig ta hensyn til hva tjenestemottaker selv ønsker å lære. Vi tar dere med i prosessen fra kartlegging og behovsavklaring gjennom bruk av en bistandskartlegging til første oppsett av et opplæringsprogram.
10:00 - 10:30
Presentasjon #3
Fra konfrontasjon og grensesetting til selvregulering og samarbeid
Martine Halsan Engum Ecura Bo og habilitering
 

Sammendrag:

Fremlegget er en kasuspresentasjon vedrørende en gutt i barneskolealder. Gutten har ADHD og en atferdsforstyrrelse, Tourettes syndrom og traumatiske erfaringer i nære relasjoner. Det hadde over tid vært gjentatte episoder med utfordrende atferd i form av utagering og rigiditet samt manglende ivaretakelse av personlig hygiene. Vi viser hvordan en kan benytte en bred og sammensatt pakke med tiltak i opplæringsøyemed. Vi har benyttet oss av atferdsavtaler og gutten har deltatt på Goal Management Training (GMT). Vår tilnærming til gutten har tatt utgangspunkt i kjente programserier som De Utrolige Årene (DUÅ) og Circle of Security Parenting (COS P). Utover dette har vi I tillegg fokusert på økt psykologisk fleksibilitet ved bruk av elementer fra Aksept og forpliktelsesterapi (ACT) og samhandlingsteknikker i Motiverende Intervju (MI).
10:55 - 11:25
Presentasjon #4
Toalett-trening på skolen
Magnus Jay Surana Ecura Veiledning og Habilitering
Marte Moen Eriksson Nordre Follo
 

Sammendrag:

Det ble gjennomført toalett-trening overfor en elev på 14 år med utviklingshemming, autisme, ADHD og kronisk forstoppelse. Eleven brukte bleier. Eleven gjorde aldri fra seg i toalettet. Det var tidligere forsøkt toalett-trening uten hell. Det ble foretatt kartlegging og igangsatt tiltak. Resultatene viser at eleven nå går på toalettet og har svært sjeldent uhell. Atferden er generalisert til hjemmet. Effekten var tilnærmet umiddelbar og varig.
11:25 - 11:55
Presentasjon #5
Hvordan lære handling av matvarer ved bruk av handleliste ved å særtrene matching av bilder mot objekter
Florus Groentjes Ecura Bo og Habilitering
Svein Stavdahl Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

En innføring i hvordan utarbeide og gjennomføre særtrening på matching av 2D(bilder) mot 3D(objekter) for å kunne generalisere disse ferdighetene under handling av matvarer. Tiltaket har blitt brukt hos en voksen mann uten verbale kommunikasjonsferdigheter, for å kunne lære han å sette opp en handleliste ved å bruke innlærte bilder, dra til butikken og plukke varene i butikken ved å matche bilde mot objekt. Vi viser oppsettet i særtrening, data fra innlæringen og gjennomføringen av tiltaket ved handleturer.
12:20 - 12:50
Presentasjon #6
Effektive tiltak for å hjelpe en ungdomsskoleelev med atferdsutfordringer og faglige hull
Pål Skogstad Ecura Veiledning og Habilitering
Erik Paszkiewicz Ødegård Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Presentasjonen viser tiltak og resultater overfor en ungdomsskole-elev som over flere år hadde vært del av en gruppe som unnlot å følge reglene på skolen. Deltakerne i gruppen kunne kjøre rundt i gangene med sparkesykler, eller befinne seg andre steder enn der de skulle være (for eksempel forstyrre i andre klasserom). Som følge av flere år med liten deltakelse i undervisning hadde eleven store faglige hull. Eleven var i et "hardt miljø" og ble utsatt for alvorlige trusler. Ecura anbefalte, og bidro til å fatte vedtak om alternativ skolearena med personell fra Ecura. Det ble etablert atferdsavtaler, DRO og iverksatt trening på skoleferdigheter. Tiltakene som ble benyttet på alternativ arena og tilbakeføring til ordinær skole vil beskrives og data fremlegges. Eleven gikk ut av ungdomsskolen med svært gode karakterer.
12:50 - 13:20
Presentasjon #7
Et atferdsanalytisk perspektiv på «å komme i posisjon»
Eimund Fløisbonn Arnesen Ecura Bo og Habilitering
 

Sammendrag:

Dette fremlegget vil tydeliggjøre hvordan atferdsanalytisk tenkning er nyttig når man skal etablere nye rammer for både tjenestemottager og tjenesteytere, og hvordan en sånn tilnærming kan brukes til å veilede ledere i beslutninger som tas. Kasuset beskriver en mann i 40-årene som er lam fra halsen og som over tid hadde etablert et miljø hvor hjelpeapparatet var preget av kraftige negative forsterkningsbetingelser og utsatt for regelrette straffeprosedyrer. Grunnet dette har han bemanningsfaktor på 2:1. Personalgruppen var preget av dette miljøet og var i behov for mye støtte og veiledning. Innlegget vil beskrive hvordan det å gjøre gode kliniske analyser har vært nødvendige for å gi riktig opplæring og skape en god arbeidsplass og et godt hjem, der alle kan føle på mer glede og mindre frykt.
Fredag 09:00 - 10:45
Symposium (Syningen)
Hvordan kan organisatoriske forhold, kartlegging av utfordrende atferd og målrettet miljøtiltak redusere utfordrende atferd Målrettet miljøbehandling både på kort- og lang sikt
Marius Hansen Stendi AS
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, Organisatoriske faktorer, behandling, systematikk, Målrettet miljøbehandling, lik praksis, selvbestemmelse

Sammendrag:

Alle medarbeidere innen omsorgstjenester i Stendi har målrettet miljøbehandling som overordnet arbeidsmetode. Mange personer med sammensatte utfordringer, trenger bistand fra omsorgstjenesten livet ut. Vi ser nærmere på ulike forhold som kan være nødvendig for å øke sannsynligheten for å lykkes med målrettet miljøbehandling, ved å strukturere organiseringen og miljøbehandlingen i hverdagen både på kort og lang sikt.
09:00 - 09:30
Presentasjon #1
Kort innføring i organisatoriske forhold og kartlegging av utfordrende atferd Hvordan legge til rette for å lykkes med det arbeidet vi gjør med å redusere utfordrende atferd
Marius Hansen Stendi AS
 
Nøkkelord: Kartlegging, utfordrende atferd

Sammendrag:

Det vil bli en kort innføring i hva som menes med organisatoriske forhold. Vi tar for oss kartleggingsmetoder som er brukt for å få oversikt over utfordrende atferd, slik at de rette tiltakene kan iverksettes.
09:30 - 10:00
Presentasjon #2
Redusering av utfordrende atferd hos en ung gutt med psykisk utviklings­hemming og barneautisme. Målrettet miljøbehandling av angrep på andre og selvskading.
Ann Catrin Hagen Stendi AS
Kjærsti Bergli Stendi AS
 
Nøkkelord: Behandling, utfordrende atferd

Sammendrag:

"Gutten flyttet til egen bolig i regi av Stendi februar 2024. Han hadde massiv utfordrende atferd med selvskading og angrep mot andre personer. I dette innlegget vil vi se nærmere på både organisatoriske forhold, hvordan blir kjent med gutten for å komme i posisjon til å innføre målrettet miljøtiltak med lik praksis"
10:00 - 10:45
Presentasjon #3
Fra motstand og kaos, til aksept og trygghet. Om målrettet miljøbehandling over 20 år rundt en person med autisme, basert på organisering, struktur og kontinuitet
Inge Lerdahl Brenne Stendi AS
Øystein Ovesen Stendi AS
 
Nøkkelord: Organisering, struktur, kontinuitet

Sammendrag:

"Dette fremlegget tar for seg det vi mener har vært suksess-faktorer på veien til et liv med mer selvbestemmelse og høyere livskvalitet hos beboer med autismespekter- og bipolar lidelse. Vi kommer til å se på organisatoriske og miljøterapeutiske faktorer over 20 år i samme tiltak." Det vil bli snakket om eksempler av tiltak som DRA, eksponering og fading.
Fredag 09:00 - 13:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Emergent Relations: Experimental and Translational Studies
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

We will present a diverse range of experiments conducted by different research groups, but most of them are in the Experimental Studies of Complex Human Behavior Group at Oslo Metropolitan University. The primary focus of these experiments will be on stimulus control, with a particular emphasis on conditional discrimination and the emergence of complex relationships. The symposium will commence with an introductory session that elucidates the concept of stimulus equivalence. Subsequently, experiments from both translation research and fundamental research will be presented.
09:00 - 09:15
Presentasjon #1
Introduction on Emergent Relations
Erik Arntzen OsloMet
09:15 - 09:40
Presentasjon #2
Teaching High School Students Concepts in Play Theory using Equivalence Based Instruction, comparing consistency in results in MTS-tests and Sorting Tests
Rebekah Gauslaa Harring
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: equivalence-based instruction, matching-to-sample, play theory, sorting

Sammendrag:

Connecting theoretical knowledge and practical examples from the workplace is important for high school students who attend trade school. In this study equivalence-based instruction (EBI) is used to teach twenty child- and youth care students 5 different concepts within play theory. Students are taught the concepts through a matching-to-sample (MTS) procedure, using a MTO structure, followed by both MTS- and sorting tests – in different test orders. The students are divided into 2 groups. Both groups go through a pre-sorting test followed by MTS-training. After training, group 1 experience a post-sorting test followed by an MTS-test and then a second post-sorting test. Group 2 experience an MTS-test followed by a post-sorting test and then a second MTS-test, after training. Follow-up tests are conducted after 2-4 weeks, where the students are exposed to both an MTS- and sorting test – in different orders. We want to study if EBI can be an effective learning method for connecting theoretical knowledge and practical examples in play theory. We also want to study to what degree the results are consistent in both test orders, in accordance with previous experiments.
09:40 - 10:05
Presentasjon #3
The Formation of Generalized Equivalence Classes and the Impact of Vocal Mediating Skills through Intraverbal Bidirectional Naming
Heidi Skorge Olaff OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Equivalence classes, generalization, intraverbal bidirectional naming, I-BiN, stimulus equivalence

Sammendrag:

Intraverbal bidirectional naming (I-BiN) occurs when teaching a few intraverbals leads to novel intraverbals, suggesting the skill as necessary mediating skills for the formation of stimulus equivalence. This study includes two experiments (E1 and E2), four adults participated in each. Pre-MTS test, tact test- and training followed by listener test, and intraverbal training were completed similarly in both experiments. Then, I-BiN tests, post-sorting tests, and social-validity survey were completed: In E1, successive blocks of post-MTS tests of across baseline, symmetry and equivalence relations and I-BiN tests was divided, while in E2, tests were merged into one block I-BiN and MTS-test. Finally, both groups were exposed to generalization and sorting tests. The results demonstrated correct responses during post-I-BiN and post-MTS tests, confirmed by the sorting tests and generalization occurred across four sets. The results on vocal MTS-test and post-experimental interview indicate the use of the established mediating skill during post-MTS tests.
10:25 - 10:50
Presentasjon #4
Relational Strength
Guro Granerud Fagskolen i Viken
 

Sammendrag:

What is relational strength and how can we measure it? In the current lecture different views on the topic will be presented, examples of methods of measures presented, and the usefulness of the concept discussed.
10:50 - 11:15
Presentasjon #5
Transformation of Function, A Systematic Review
Vilde Stedal Kalvik Oslo Metropolitan University
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Discussing the current status of Relational Frame Theory (RFT), Harte and Barnes-Holmes (2024) identified a significant increase in conceptual developments over the last eight (now nine) years. "Transformation of function" describes how stimuli may acquire new functions when related to other stimuli, in patterns of arbitrarily applicable relational responding (AARR). Function transformation has been a fundamental premise of RFT since the theory emerged almost 40 years ago, though several conceptual interpretations of AARR have been suggested since 2017. The emphasis on function transformation has been somewhat inconsistent within these accounts, while behavior analysts outside of RFT increasingly recognize its conceptual utility. The following presentation centers on theoretical developments concerning the transformation of functions as a concept while exploring relevant empirical research and potential clinical significance. Data were gathered as a systematic review of pertinent journal articles published since 2017, conducted as part of a master's degree in behavioral science at OsloMet.
11:15 - 11:40
Presentasjon #6
Sorting Performance and Eye Movements When Including Null Stimuli in MTS Procedures
Live Fay Braaten OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Some experiments have trained only two stimulus classes when testing for stimulus equivalence class formation (SECF). An outcome of having only two comparison stimuli is that this can lead to the choice response being under rejection control and not selection control. Therefore, some researchers have added a third comparison stimulus, a “null” stimulus, to hinder rejection control without training three classes. The present experiment aims to investigate the effect the "null" stimulus has (1) on SECF, (2) in a sorting test, and (3) on eye movements. Eight adult participants are trained in a matching-to-sample procedure in two conditions: one in which two 3-member stimulus classes are trained and tested, and one condition in which two 7-member stimulus classes are trained and tested. All participants are exposed to both conditions, half in the opposite order. Each condition contains a pre- and post-sorting of stimuli, including null stimuli. Eye movements during the MTS procedure are measured. Preliminary results show that larger classes reduce SECF, but if the trained classes are sorted correctly, the “null” stimuli are sorted into one class. Fixation time to incorrect and “null” stimuli are similar in training, and there is a higher fixation time to correct comparison stimuli when participants respond correctly in the test and the opposite when they respond incorrectly.
12:00 - 12:25
Presentasjon #7
Studying Event-Related Potentials Associated with the Presentation of Programmed Consequences During the Establishment of Baseline Conditional Discriminations
Hanna Steinunn Steingrimsdottir University of Reykjavik
Mo-Ya Chu (krediteres)
Kyle J. Edmunds (krediteres)
Paolo Gargiulo (krediteres)
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Event-related potentials (ERPs) are time-locked epochs associated with specific events the experimenter defines. In this experiment, we studied the change in ERPs associated with the presentation of programmed consequences during the acquisition of baseline conditional discriminations. 11 partaking participants established the baseline conditional discriminations. Results from ERP analysis of the acquisition phase showed increased latency and amplitude when programmed consequences „incorrect“ were presented and decreased latency and amplitude when „correct“ was presented. These results are in accordance with previous literature on feedback-related ERPs.
12:25 - 12:50
Presentasjon #8
Teaching Musical Notes on the Keyboard to Children Using Equivalence-Based Instruction
Andre Santiago Universidade Federal de São Carlos
Nassim C. Elias (krediteres)
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

The goal of this experiment was to use equivalence-based instruction to teach three musical notes—D, F, and A—to an 8-year-old child with autism spectrum disorder. A keyboard-playing test task was also included. The stimuli set comprised: A (audio of the note’s name), B (sheet music, G clef), C (keyboard representation with the note indicated, G clef), D (sheet music, F clef), E (keyboard representation with the note indicated, F clef), X (G clef), and Y (F clef). The same names for the notes were used in both G and F clefs. Taught relations were AB, AC, AD, and AE, and tested relations were BC, CB, DE, and ED. Keyboard playing was assessed when presented with the note’s name and clef (A+X, A+Y) and with sheet music (C, E). The procedure began with a pre-test, followed by the first teaching session, which taught G clef relations. A post-test was conducted, then F clef relations were taught, followed by a final post-test. The learning criterion was 100% accuracy. The participant completed all tasks. The results showed transference in BC and CB in the first post-test, but DE and ED did not show correct responses. In the second post-test, partial transference was observed in matching-to-sample tasks, but no correct responses were made during keyboard assessments.
Fredag 09:00 - 09:45
Forelesning (Storefjellhall 3)
Tidlig intervensjon med barn med autisme Case studie
Nina Milenkovic Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Autisme, Tidlig intervensjon, Early Start Denver Model, Theory of mind, Mentalisering, Veiledning i hjemme, Case studie, Utvikling av språk, Samspill, Uønsket atferd, Familie veiledning

Sammendrag:

De første symptomene på autismespekterforstyrrelser kan observeres tidlig i barnets utvikling, derfor er det nødvendig å undersøke hvordan tidlig intervensjon hos barn med autismespekterforstyrrelser kan påvirke et positivt utfall i barnets utvikling. Tidlig intervensjon innebærer tiltak iverksatt i de første årene av et barns liv og har som mål å stimulere sansemotorisk, emosjonell, sosial og intellektuell utvikling. Hensikten med denne casestudien var å undersøke om bruk av Early Start Denver Model (ESDM) ville resultere i utvikling av verbale, nonverbale og motoriske ferdigheter samt "teori om sinnet" (theory of mind) hos to gutter med autisme i løpet av tjuefem behandlinger (fem ukers periode). Forskningen inkluderte innledende testing av barn og deres evner sammen med intervju med foreldre. Deretter planlegging og gjennomføring av behandling med aktiv deltakelse fra foreldre. Resultatene av studien visste betydelig fremgang i både guttenes verbale evner, samt fremgang i motoriske ferdigheter, sosialisering og lek, mens utviklingen av teori om sinnet ikke ble bekreftet i noen av tilfellene. Early Start Denver Model er en atferdsterapi for barn med autisme mellom 12-48 måneder. ESDM er basert på metodene for anvendt atferdsanalyse. Fokuset er på å bygge positive relasjoner. Terapien skjer under naturlig lek og hverdagsaktiviteter for å oppmuntre til samhandling og kommunikasjon. ESDM-terapi kan brukes i mange omgivelser, inkludert hjemme, på en klinikk eller på skolen. Terapi gis både i gruppesammenheng og en-til-en. Foreldremedvirkning er en sentral del av ESDM-programmet. Terapeuter bør forklare og vise praktiske strategiene de bruker, slik at familier kan praktisere hjemme. Målet med forelesningen er å presentere hvordan vi kan bruke tidlige intervensjoner i hjemme ved å inkludere foreldrene og hvordan det ser ut i praksis. Forskningen ble utført i Serbia som en del av det avsluttende arbeidet med masteroppgaven min.
Fredag 09:00 - 12:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)

Du har reservert plass på denne presentasjonen. Hvis du ønsker å avbestille, kan du hake av under

Du vil automatisk rykke frem i køen dersom noen foran deg trekker reservasjonen sin.

Avbestill ventelisteplass:

Registrering av atferd Registreringskvalitet: hva, hvordan og hvorfor.
Kjetil Viken Universitetet i Innlandet
Jørn Isaksen Universitetet i Innlandet
 
Nøkkelord: Registrering av atferd, registreringskvalitet

Sammendrag:

Registreringskvalitet i miljøbehandling - Hva skal vi registrere, hvordan skal vi registrere og hvordan skal vi forholde oss til det vi finner? Registreringskvalitet står sentralt i atferdsanalytisk arbeid. Innsamling av data bør være fundamentert i krav til gyldighet (validitet) og pålitelighet (reliabilitet). Dette stiller krav til hvilke målatferder som velges ut for registrering, hvor godt disse operasjonaliseres og hvordan man går fram i arbeidet med å samle inn dataene. Denne workshopen vil være praktisk rettet og handle om både konkrete ferdigheter og etablering av gode rutiner for innsamling av data. Læringsmål: * Hvilke aspekter ved atferd kan registreres? * Hvilke registreringsteknikker passer til ulike formål? * Hvordan analysere innsamlede data? Deltakere bør ha med seg egen PC/Mac med Excel (eller andre tilsvarende regnearkprogrammer).
Fredag 10:00 - 16:00
Symposium (Storefjellhall 3)
Tidlig Intervensjon for Autisme Aktuelle Tema
Sigmund Eldevik
 
Nøkkelord: Autisme, Tidlig Intervensjon, EIBI

Sammendrag:

Dette symposiet vil ta for seg et bredt spekter av tema som er aktuelle for profesjonelle som implementerer intervensjoner og tiltak i barnehager, skole og boliger. Dette gjelder både i regi av kommune (PPT/tidig intervensjonsteam), spesialisthelsetjenester og private foretak.
10:10 - 10:30
Presentasjon #1
Effekter av EIBI: Er intensitet viktig?
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
Børge Strømgren (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Svein Eikeseth OsloMet - storbyuniversitetet
Kristine Berg Titlestad (krediteres) Høgskolen Vestlandet
 

Sammendrag:

We conducted a meta-analysis and examined individual participant data to evaluate the effectiveness and clinical significance of the outcomes on adaptive behavior, intellectual functioning, and autism severity. We included studies of children with ASD aged 2–6 years who received EIBI for at least 12 months. We obtained data from 15 studies: 341 children received EIBI and 280 were in comparison groups. Our meta-analysis yielded effect sizes of 0.66 for improvement in adaptive behavior, 0.87 for improvement in intellectual functioning and 1.36 for reductions in ASD severity. A significantly higher percentage of children in the EIBI group scored in the non-clinical range post-intervention. We found that treatment intensity significantly contributed to changes across all outcome measures. Based on our analyses we propose benchmarks for evaluating interventions for children with ASD. EIBI demonstrates broad substantial effects, but some uncertainty remains due to the lack of random assignment in the reviewed studies.
10:30 - 10:50
Presentasjon #2
Ni års data på effekt av EIBI i Asker kommune
Marita Kvia EIBI-teamet, Asker Kommune
Hanne Thorhallsson (krediteres) EIBI-teamet, Asker Kommune
Magdalena Stepanowicz (krediteres) EIBI-teamet, Asker Kommune
Sofia Sevastopoulou (krediteres) EIBI-teamet, Asker Kommune
Eline Laache (krediteres) EIBI-teamet, Asker Kommune
 

Sammendrag:

EIBI-teamet har nå oppsummert data for ni år, og legger frem data på effekt i tre kategorier: (1) Barn som har gjennomført EIBI i minimum 12 måneder. (2) Barn som har fått en autismediagnose når det er mindreenn ett år igjen av barnehagen, og som har fått et spesialpedagogisk vedtak med en atferdsanalytisk tilnærming til læring. (3) Barn som fått vedtak på EIBI, men der opplegget over tid ikke oppfyller alle kriteriene for EIBI.
10:50 - 11:10
Presentasjon #3
Kritikk mot EIBI
Marita Kvia EIBI-teamet, Asker Kommune
 

Sammendrag:

Nevrodiversitetsbevegelsen har kommet med kritiske utsagn om EIBI i ulike forum. Dette er en utfordring som kan gripes an på ulike måter. Et av målene med dette innlegget er å kunne se på vår egen praksis. Jeg vil gjøre et forsøk på å (1) oppsummere og forstå kritikken, (2) sortere litt i hva vi kan være enige om og ikke, (3) og deretter komme med noen forslag til hvordan vi kan møte kritikken.
11:10 - 11:30
Presentasjon #4
Digitalt kurs i tidlig intervensjon og autisme
Emilie Walseth Øygard OsloMet - Storbyuniversitetet
Eline Haugrud OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

EIBI (Early Intensive Behavioural Intervention) er en intensiv atferdsanalytisk intervensjon, som benyttes på førskolebarn med autismespekterforstyrrelse. For at EIBI skal fungere optimalt er det viktig at alle viktige voksne i barnets liv får god opplæring. Dette er en utfordring fordi EIBI som regel blir gjennomført i vanlige barnehager. I et forsøk på å effektivisere den grunnleggende opplæringen om EIBI, autisme og atferdsanalyse, har vi laget dette digitale kurset. Kurset gir teoretisk og praktisk innsikt i hvordan man best kan støtte barn med autisme. Utvidelser med praksisstudenter er også en verdifull del av kursutviklingen, og viser hvordan digitale læringsressurser kan kombineres med praktisk opplæring. Kurset er et samarbeid mellom OsloMet, kommuner og spesialisthelsetjenesten, og har støtte fra Stiftelsen Dam.
12:00 - 12:20
Presentasjon #5
Brukererfaringer med en app utviklet for å registrere utfordrende atferd
Cliff Baluyot Sunstone
Erling Haugstad Sunstone
Lesley Ann Sand Sunstone
 

Sammendrag:

Vi presenterer foreløpige erfaringer med en nyutviklet app designet for å forenkle registreringen av utfordrende atferd. Appen gjør det mulig å loggføre forekomst, varighet, og intervaller (hele/delvise). I tillegg er det mulig å gjennomføre registrering av DRO og Arena. Registrering kan utføres direkte via mobiltelefon, selv med skjermen låst, eller på en smartklokke for maksimal fleksibilitet. Data visualiseres i konfigurerbare grafer, som legger til rette for effektiv analyse og innsikt. Vi vil demonstrere appens funksjonalitet og dele foreløpige erfaringer og praksiseksempler fra klinikere som har benyttet verktøyet i barnehager, skoler og boliger.
12:20 - 12:40
Presentasjon #6
Måling av sosial validitet og kvalitet i Forms
Kristine Marie Kjelling (krediteres) STI, PPT Oslo Kommune
Christine Lie STI, PPT Oslo Kommune
Hanne Ryen STI, PPT Oslo Kommune
Silje Nikolaisen STI, PPT Oslo Kommune
Helene Hovden Thorbjørnsen STI, PPT Oslo Kommune
Brittany Marie DiSanti STI, PPT Oslo Kommune
Marcus Drange Hansen (krediteres) STI, Oslo Kommune
 

Sammendrag:

Vi vil presentere et lettvint digitalt format for hvordan barnehagepersonale og foreldre kan evaluere tilbudet vårt. De får spørsmål om effekt og akseptabilitet av tiltak og hvordan barnets beste blir ivaretatt. Vi vil også presentere en lettvint digitalt møte å måle kvalitet av tilbudet. Vi har data fra ca 50 saker i Oslo
12:40 - 13:00
Presentasjon #7
Tilegnelse, generalisering og vedlikehold av reseptivt språk hos barn med autisme.
Brittany Marie DiSanti Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
 
Nøkkelord: Reseptivt språk, språk forståelse

Sammendrag:

Det er vanlig at barn med autisme har utfordringer og vansker med å etablere reseptivt språk. Denne atferden er viktig for å bygge funksjonelt språk, kommunikasjonsferdigheter og for hverdagslig funksjon. Dette er årsaken til at man i EIBI vektlegger trening av denne ferdigheten. Denne forelesningen vil diskutere metoder for å etablere reseptivt språk gjennom ulike faser av læring og evaluering av korrigeringsprosedyre når barnet har utfordringer med å tilegne seg ferdigheten.
13:00 - 13:20
Presentasjon #8
Generalisering av motorisk imitasjon ved hjelp av Discrete Trial Teaching og Sufficient Exemplar Training hos barn med autismespekter­forstyrrelse
Nikita Boger OsloMet
 

Sammendrag:

En del barn med autismediagnose har få motoriske imitasjonsferdigheter. Disse kan være viktige i forbindelse med læring av flere sosiale ferdigheter. I denne studien trente vi på generalisering av motoriske imitasjonsferdigheter ved hjelp av Discrete Trial Teaching (DTT) og Sufficient Exmplar Training (SET) hos et barn på autismespekteret. Treningen foregikk først på et treningsrom, deretter i forskjellige settinger, og så med forskjellig personal. Presentasjonen legger frem positive funn i forbindelse med effektiviteten til SET som treningsmetode, men tar også opp noen av utfordringene som kan dukke opp under en studie som dette.
14:20 - 14:40
Presentasjon #9
Etablering av emergente intraverbaler hos barn med autismespekter­forstyrrelse
Inger Karin Almås OsloMet - storbyuniversitetet
Svein Eikeseth (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Intraverbal er en av de grunnleggende verbale operantene. Personer som har begrenset eller fraværende repertoar innen intraverbaler, kan ha utfordringer med å ta del i sosial interaksjon, tilegnelse av akademiske ferdigheter og problemløsning. Emergens vil si at en ferdighet er etablert indirekte som et resultat av å lære en annen ferdighet. Det er flere studier som har undersøkt hvilke prosedyrer som effektivt fremmer emergente intraverbaler. Funnene indikerer at blant annet lytter- og tact-trening kan føre til emergens av intraverbaler, men resultatene er ikke entydige. Det vil bli en gjennomgang av prosedyren med lytter- og tact-trening og noen resultater fra vår forskning. Videre en diskusjon om hvilke ferdigheter som bør være etablert på forhånd, for å oppnå best mulig resultat av prosedyren.
14:40 - 15:00
Presentasjon #10
Video self-monitoring of preschool teachers in using errorless Academic compliance Training for their students with ASD
Uzeyir Emre Kiyak Usak University, Usak, Turkiye & OsloMet
 
Nøkkelord: errorless academic compliance training, behavioral momentum, preschool teachers, autism spectrum disorders

Sammendrag:

The current study utilized errorless academic compliance training by using multiple baseline design across teacher-student dyads. The researcher conducted behavioral skills training to teach using errorless academic compliance training and video self-monitoring. Preschool teachers delivered various high and low probability academic requests to gradually increase the difficulty of the demands based on successful compliance using a level system. The maintenance and generalization effects of behavioral skills training on preschool teachers' outcomes as well as errorless academic compliance training on children with ASD outcomes were also investigated. Results showed that (a) teachers used errorless academic compliance training and video self-monitoring with 100% accuracy and maintained and generalized these behaviors over time and to other conditions, (b) children with ASD demonstrated high levels of compliance during and following the treatment and this generalized to novel persons. In addition, preschool teachers’ opinions about the social validity of the current study were positive.
15:00 - 15:20
Presentasjon #11
Telehealth-Based Coaching for Caregivers to Enhance Joint Attention Development in Infants with or with a family history of ASD
Katerina Monlux OsloMet
Aashee Neupane OsloMet
Antoaneta Bernath OsloMet
Susan Destiny Hussein (krediteres) OsloMet
 

Sammendrag:

Deficits in social engagement are a core characteristic of autism spectrum disorders (ASD). This is evident in early delays in social and communication skills. Individuals with ASD often demonstrate joint attention deficits, a foundational skill for advanced social interactions. This study builds on Pelaez and colleagues (2012) operant learning framework by adapting it for telehealth delivery. Using behavior analytic methods and caregiver coaching, the intervention aims to promote responding and initiating joint attention in young children with ASD or a family history of ASD. Caregivers were trained both in person and remotely to act as therapists in naturalistic home environments. This remote approach emphasizes the potential of telehealth to increase the accessibility of services as well as assist families at higher risk for ASD due to familial history, a typically underserviced population.
15:20 - 15:40
Presentasjon #12
Teaching Academic-Help Seeking to Students with ASD
Uzeyir Emre Kiyak Usak University, Usak, Turkiye
Toper Ozlem (krediteres) Bursa Uludag University, Bursa, Turkiye
Gonen Akin (krediteres) Selcuk University, Konya, Turkiye
 
Nøkkelord: cool versus not cool procedure, academic help-seeking, autism spectrum disorders

Sammendrag:

The researchers tested the effectiveness of the Cool Versus Not Cool procedure in teaching academic help-seeking to students with ASD in the current study. The researchers also surveyed 27 teachers working at the institution where the study was conducted to assess the social validity of the study. The researchers employed a multiple-probe design with probe trials across participants. Five students with ASD, aged between 8 and 14, participated in the study. The findings of the current study demonstrated that the Cool Versus Not Cool procedure was effective in teaching academic help-seeking. In addition, the participants maintained academic help-seeking behavior after the treatment ended and generalized it to other persons. The research findings demonstrated that the participants acquired academic help-seeking behavior, maintained it over time, and generalized it across novel people. Besides, the teachers’ opinions about the study were positive.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Trenger noen «lavaffektiv tilnærming», «positiv atferds­støtte» og «gentle teaching» når vi har atferds­analyse?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF, Habilitering Hadeland
 
Nøkkelord: Positiv atferdsstøtte, lavaffektiv tilnærming, atferdsanalyse

Sammendrag:

Atferdsanalyse begynte for alvor å bli anvendt på 1960- og 1970–tallet. Atferdsanalyse var den første seriøse tilnærmingen til miljøbehandling av problematferd, og kunne ikke lære av andres feil. Siden har det kommet flere andre tilnærminger som oppgir å ha atferdsanalyse som noe av sitt grunnlag. De har lært av atferdsanalyses større og mindre feil, og har kunnet velge det «beste» fra atferdsanalyse, og framstille seg som ukontroversielle og «plettfrie». Spørsmålet er om de overhodet er noe annet enn en del av atferdsanalyse.
Fredag 10:15 - 12:45
Symposium (Storefjellhall 2)
Vi vet mye om hva som virker, men får vi det til å virke? Utfordringer med implementering over tid
Line Ek Andreassen Drammen kommune
 
Nøkkelord: Implementering, lederatferd, strategier, etterlevelse, implementeringsfasilitering, implementeringsrammeverk

Sammendrag:

Omstilling og høy innovasjonstakt innen helse-, velferd- og omsorgstjenestene krever at personellet har oppdatert kompetanse. Dette krever igjen implementerings- og forbedringskompetanse hos ledere på alle nivå. I dette symposiet blir tre implementeringsarbeider presentert med gjennomgang av kjernekomponenter, metoder, datainnsamlinger og praktiske gjennomføringer.
10:15 - 10:30
Presentasjon #1
Introduksjon
Line Ek Andreassen Drammen kommune
10:30 - 11:10
Presentasjon #2
Implementering: kjernekomponenter, overvåking og evaluering
Børge Strømgren OsloMet
 
Nøkkelord: Implementering, lederatferd, etterlevelse, implementeringsfasilitering, evaluering

Sammendrag:

Det vil bli presentert et rammeverk for implementering med fire faser (Initiering, Etablering, Gjennomføring og Utvikling) og seks strategier. Det blir presentert en modell for leveringssystem, støttesystem og syntese- og oversettelsessystem
11:20 - 12:00
Presentasjon #3
Implementering; - erfaringer fra et fireårig implementeringsprosjekt i Psykisk Helse, Rus og Avhengighet (PHRA) i Drammen kommune.
Per Jostein Matre Drammen kommune
Thea Lauritsen (krediteres) Drammen kommune
 
Nøkkelord: Implementering, lederatferd, strategier, etterlevelse, implementeringsfasilitering, implementeringsrammeverk

Sammendrag:

Implementeringsarbeidet har i hovedsak fulgt Dean Fixsens rammeverk - Active Implementation Framework (AIF). Det blir redegjort for opplæring og trening av terapeutene i PHRA, lederstøtte og det presenteres utvalgte data fra følgeforskning.
12:00 - 12:40
Presentasjon #4
Få det til å skje i praksis!
Line Ek Andreassen Drammen kommune
Synnøve Sæther Drammen kommune
 
Nøkkelord: Implementering, lederatferd, strategier, etterlevelse, implementeringsfasilitering, implementeringsrammeverk

Sammendrag:

Status i 2021, viste manglende systematisk implementering av effektive intervensjoner innenfor helse- og omsorg i kommunene i Buskerud. Kartleggingen viste manglende konkretisering av mål og planer. En hypotese kan være at når beslutningen er tatt er praksis etablert. I symposiet vil vi fokusere på at det må mer til. Vi presenterer hva som må til for å få det til å skje.
12:40 - 12:45
Presentasjon #5
Avsluttende spørsmål og refleksjon
Line Ek Andreassen Drammen kommune
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
Per Jostein Matre Drammen kommune
Synnøve Sæther Drammen kommune
Fredag 11:00 - 11:45
Forelesning (Syningen)
Bruk av Virtual Reality til stressmestring
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual Reality, atferd, stressmestring,

Sammendrag:

Virtual reality (VR) har vist seg som en lovende teknologi knyttet til stressmestring, både i kliniske og private sammenhenger. Dette foredraget utforsker hvordan VR kan brukes til å redusere stress/uro gjennom immersive opplevelser. Ved å utnytte VRs evne til å skape realistiske og kontrollerte miljøer, kan brukere av VR oppleve en følelse av å "komme bort" fra stressfylte situasjoner, selv i hektiske omgivelser. Foredraget vil presentere forskning som viser effekten av VR-baserte programmer, inkludert interaktive meditasjonsøvelser og eksponering for beroligende miljøer som skog, strand eller fjellandskap. Mulige implikasjoner for atferdsanalyse diskuteres, særlig hvordan teknologien kan brukes til å forme nye atferdsmønstre knyttet til stressmestring, samt fremme generalisering av ferdigheter til naturlige omgivelser.
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hva er forsterkning … egentlig?
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Forsterkning er sentralt i atferdsanalyse, men konseptet defineres ulikt. Det har noe å si for hvordan atferdsanalyse presenteres og utvikles. Vi har kartlagt deler av litteraturen innenfor atferdsanalyse, med fokus på sentrale tekster (sitert minst 100 ganger) og funnet at det finnes ulike definisjoner av forsterkning. Ulikhetene diskuteres sjelden. Vår posisjon er at det er lurt å sette lys på de ulike definisjonene slik at vi kan få et tydeligere begrep om hva vi mener når vi sier at en atferd blir forsterket. Resultante definisjoner sier at forsterkning har forekommet dersom en atferd faktisk har økt i frekvens. Probabilistiske definisjoner sier at forsterkning har forekommet dersom det er en økt sannsynlighet for atferden. Mekanistiske definisjoner sier at det må ligge en mekanisme til grunn for at atferd skal forsterkes, mens korrelasjonsdefinisjoner ikke legger krav til noen mekanisme. Vi vil argumentere for at de probabilistiske definisjonene er å foretrekke.
Fredag 11:15 - 13:15
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Langvarig effektiv atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd: Ja, det er mulig
Børge Holden Habiliteringstjenesten i Innlandet og Habilitering Hadeland
 

Sammendrag:

Mye forskning på utfordrende atferd opererer med kortvarig behandling, og sier ikke hvor varig effekten er. Det er også mange grunner til at effekter ikke trenger å vare, for eksempel at «forandring fryder» bare en stund, og at pasienten er «smartere enn terapeuten», og finner mottrekk mot tiltak som pasienten ikke ønsker. Atferdsanalyse har også feilaktig hatt ord på seg for å være symptombehandling, og var det slik, hadde det ikke lovet bra for langtidseffekter. Det er imidlertid ingen grunn til at atferdsanalytisk behandling ikke skal virke i flere tiår. Vi drøfter hva som kreves for at det skal skje, og gir noen konkrete eksempler på at det har skjedd, og hvorfor.
11:15 - 11:40
Presentasjon #1
Innledning og to korte kasus
Børge Holden Habiliteringstjenesten i Innlandet og Habilitering Hadeland
11:40 - 12:05
Presentasjon #2
Funksjonsbaserte tiltak for traumer og alvorlig utfordrende atferd hos kvinne med moderat utviklings­hemning og post­traumatisk stress­lidelse
Bjørn Andre Torve Habiliteringstjenesten i Innlandet
Ole Dahl Humana bo og omsorg
12:25 - 12:50
Presentasjon #3
Funksjonsbaserte tiltak av voldelig atferd for mann med lett utviklings­hemning og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Bjørn Andre Torve Habiliteringstjenesten i Innlandet
Marius Bakken Habiliteringstjenesten i Innlandet
12:50 - 13:15
Presentasjon #4
Funksjonsbaserte tiltak av utfordrende atferd og vurdering av psykose hos mann med moderat utviklings­hemming
Marius Bakken Habiliteringstjenesten i Innlandet
Fredag 12:00 - 13:45
Symposium (Syningen)
Et innblikk i tilbudene ved Institutt for Anvendt Atferds­analyse (IAA) i Stavanger
Søren Jensson Skår Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
 
Nøkkelord: IAA, tidligintervensjon, kompetanseheving, angstbehandling, OCD, fobi, nevroutviklingsforstyrrelse, veiledning

Sammendrag:

Dette symposiet utforsker det omfattende spekteret av tjenester levert av Institutt for Anvendt Atferdsanalyse (IAA) hvor atferdsanalyse står sentralt som det faglige rammeverket. Økten er delt inn i fire presentasjoner, fra tidligintervensjon, kompetanseheving, angstbehandling og veiledningspraksis.
12:05 - 12:35
Presentasjon #1
Tidlig intervensjon - viktigheten av å være analytisk!
Ingeborg Oprann Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
Silje Mikkelsen Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
 

Sammendrag:

Tidlig intervensjon kan være så mangt, men det er økende konsensus om viktigheten med systematisk, strukturert oppfølging for å støtte utvikling. Prinsippet om tidlig intervensjon støttes av nevrobiologisk forskning, men begrepet viser ikke til en bestemt tilnærming, et program eller et tiltak. Det er en kombinasjon av ulike spesifikke treningsmetoder som synes å  å etablere grunnleggende, viderekomne og avanserte ferdigheter. Den relative virkningen og bruken av treningsmetoder som særtrening, trening i naturlige situasjoner, «loose training» og «incidental training» vil bli diskutert. Denne presentasjonen vil ta for seg IAAs tilnærming til tidlig intervensjon, med fokus på  barn diagnostisert med nevroutviklingsforstyrrelser. Dette innlegget diskuterer grunnleggende prinsipper og innovativ praksis som kan forbedrer utviklingsforløpet til barn med nevroutviklingsforstyrrelser.
12:35 - 13:15
Presentasjon #2
Behandling av angst og OCD hos voksen mann Fra livet der inne til livet her ute
Nele Kreuzholz Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
Kjetil bore Hop Brukerrepresentant
 
Nøkkelord: angst, fobi, OCD, brukerrepresentant, kasus,

Sammendrag:

Med fokus på en enkelt kasusstudie, beskriver denne presentasjonen behandlingen av angst og tvangslidelse hos en voksen mann uten nevroutviklingsforstyrrelser. Innlegget inkluderer brukerrepresentantens perspektiv på behandlingsprosessen, og gir unike innsikter i terapeutisk effektivitet og klienttilfredshet. Ikke minst sier Kjetil noe om hvordan det har vært å leve med angst og OCD, og hvordan det har gått i en langtids og relativt intens behandling. Det vil bli presentert en analyse av hva angst, fobi og OCD er, og hvilke behandlingsmodeller som finnes. Effekten av å ha fokus på privat verbal atferd, selvsnakk, vil bli diskutert.
13:15 - 13:45
Presentasjon #3
Å komme seg ut i miljøet: veiledning i hjem, skole og kommunale virksomheter
Silje Mikkelsen Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
 
Nøkkelord: Veiledning, ekstern, individualisert tilbud,

Sammendrag:

«Å gi hjelp der hjelpen trengs». Dette har i alle de 24 årene IAA har eksistert, vært en ledesnor. IAA oppdaget tidlig at det å se foreldre, lærere og andre ansatte i direkte samhandling med brukerne gav best informasjon om hvilke forbedringer som var mulig. Og at det å veilede i samhandlingssituasjoner økte sannsynligheten for at de som ble veiledet ble flinkere. Personer, familier og instanser kan ha problemstillinger med behov for oppfølging utover standardiserte rammer for tilbud. Derfor legger IAA opp til en stor grad av individualiserte tilbud, som selvfølgelig legger noe press på administrasjon og de ansatte. I denne presentasjonen presenteres fordeler, og ulemper, ved en veiledningspraksis som i stor grad legger innholdet i tjenesten i hendene til mottakere - om det er foreldre, personer selv, eller offentlige tjenester som skole og avlastning.
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Misforståelser om Atferds­analyse Det er dårlig gjort å manipulere folk - folk må få være som de er!
Per Holth Skinnerklubben
Elise Holth Bydel Bjerke
 
Nøkkelord: Determinisme, mentalisme, behandling

Sammendrag:

I boka "About Behaviorism" argumenterte Skinner mot 20 vanlige misforståelser om atferdsanalyse. I dag, 50 år senere, går de samme misforståelsene igjen. Foreleserne diskuterer noen av disse misforståelsene, samt noen nye.
Fredag 13:00 - 13:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Atferdsendring og velferdsteknologi i hjemmetjenesten Uventede utfordringer i sam­handling
Paul Hardy Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Selvstendighet, Lett psykisk utviklingshemming, uønsket atferd, autismespektrumforstyrrelse, etikk, kommunikasjon og relasjonsbygging.

Sammendrag:

Presentasjonen belyse uventede utfordringer knyttet til endring i atferd og bruk av velferdsteknologi i hjemmetjenesten, spesielt for personer med lett psykisk utviklingshemming og autismespektrumforstyrrelse. Hvordan generalisering av atferd kan påvirke implementeringen av velferdsteknologi, og hvilke etiske utfordringer som kan oppstå. Gjennom en case presentasjon skal det illustreres viktigheten av relasjonsbygging og kjennskap til den enkelte bruker for å sikre en vellykket tilpasning av teknologiske løsninger. Videre vil vi diskutere hvordan realitetsorientering kan påvirkes ved bruk av videosamtaler, og hvordan dette kan påvirke både brukere og tjenesteytere. Presentasjonen vil også fremheve betydningen av god kommunikasjon og samarbeid mellom alle involverte parter for å møte disse utfordringene på en etisk og effektiv måte.
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Hva gikk Noam Chomskys (1959) kritikk av B. F. Skinners (1957) Verbal Behavior ut på, og var det grunnlag for den?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF, Habilitering Hadeland
 

Sammendrag:

Chomskys anmeldelse av Skinners Verbal Behavior fikk katastrofale følger for aksepten av en atferdsanalytisk forståelse av verbal atferd, eller språk, og for atferdsanalyse generelt. Veldig mange slukte anmeldelsen rått, og gjør det ennå, og den har langt på vei status som den endelige «tilbakevisningen» av Skinner og atferdsanalyse. De som mener at Chomsky tilbakeviste Skinner, kan imidlertid ha lest hverken anmeldelsen eller boken, i alle fall ikke godt. De kan heller ikke ha sett nøye på Chomskys alternativ til Skinners forståelse. Jeg går gjennom anmeldelsen, om det var grunnlag for den i det som Skinner skrev, hva som har skjedd siden, og status i dag.
Fredag 13:45 - 15:30
Forelesning (Nystølsfjellet)
Skill Based Treatment En presentasjon og gjennomgang av funn og erfaringer de siste 10 årene
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering
Silje Owren Ødemark Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet, Lillehammer
 
Nøkkelord: Ferdighetsbasert Toleransetrening, Funksjonell kommunikasjonstrening, Utfordrende atferd

Sammendrag:

Skill Based Treatment ble først presentert av Hanley et al., (2014). Det har i ettertid fått stor internasjonal oppmerksomhet fra mange ulike forsknings og -praksismiljøer. Utgangspunktet for behandlingen er en praktisk funksjonell kartlegging som er en tilpasning av den velkjente funksjonelle kartleggingen som er beskrevet av Iwata et al., (1994). I den praktisk funksjonelle kartlegging av Hanley et al., (2014) anses det som viktigere få kontroll over atferdene, heller en å avdekke enkeltstående funksjoner og er det første leddet i Skill Based Treatment. Videre i tilnærmingen benyttes funksjonell kommunikasjonstrening, tynning av forsterkningsskjema og intermitterende forsterkning, samt vedlikehold og generaliseringsstrategier. I presentasjonen vil vi beskrive prosessen fra start til slutt, presentere funn fra studier de siste 10 årene, og beskrive våre egne erfaringer. Vi vil også snakke litt om nye måter å tenke på når det gjelder forebygging og behandling av utfordrende atferd.
Fredag 14:00 - 14:45
Forelesning (Syningen)
Diagnoser er overflødige
Arild Walter Gladmann Karlsen Skinnerklubben
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Diagnoser innen psykiatrien er etterligninger av somatiske diagnoser. Forskjellen er at somatiske diagnoser henviser til sykdommer som kan observeres, mens psykiatriske diagnoser tar utgangspunkt i personens handlinger som deretter tolkes som symptomer på "psykisk lidelse". De psykiatriske diagnosene åpner ikke opp for å legge vekt på opplæring eller endring av kontingenser. Innenfra-perspektivet peker heller på behandling ved bruk av piller og samtaleterapi. Foredraget tar for seg hvordan psykiatriske merkelapper kan stå i veien for å finne effektive tiltak.
Fredag 14:00 - 15:30
Symposium (Storefjellhall 2)
Hjernen og atferd Atferds­analyse, nevrovitenskap og evolusjon
Magnus Blystad
 

Sammendrag:

Symposiet viser hvordan nevrovitenskap, atferd og evolusjon er tett sammenvevd, og hvordan biologiske prosesser formidler atferd. Med utgangspunkt i hjernens rolle i å bearbeide stimuli og koble biologiske mekanismer til atferd, belyses hvordan disse innsiktene kan anvendes til å forstå læring, tilpasning og effektive atferdsintervensjoner. Et evolusjonært perspektiv gir videre innsikt i hvordan hjernen og atferd er formet over tid gjennom naturlig seleksjon, og hvordan dette danner grunnlaget for både biologisk og atferdsmessig utvikling. Gjennom en helhetlig tilnærming knyttes perspektivene sammen i siste innlegg, og det vises hvordan denne integrasjonen gir en dypere forståelse av komplekse atferdsprosesser som kan anvendes både i forskning og praksis.
14:05 - 14:25
Presentasjon #1
Sanser og nevral funksjon Fra input til atferd
Magnus Blystad Oslo Nye Høyskole
 

Sammendrag:

Foredraget ser nærmere på hvordan hjernen bearbeider stimuli og bruker denne informasjonen til å styre atferd. Det gis en kort innføring i nevral funksjon, med fokus på hjernen som sentral for håndtering av stimuli, fra omgivelsene i miljøet, og i organismen. Gjennom en nevrovitenskapelig tilnærming kobles biologiske prosesser til atferdsteori.
14:24 - 14:45
Presentasjon #2
Forsterkning i hjernen: Samspillet mellom nevrovitenskap og atferds­analyse
Pedram Sadeghi VID Vitenskapelige Høyskole
 

Sammendrag:

Innlegget tar for seg hvordan hjernens prosesser under forsterkning kan brukes til å koble nevrovitenskap og atferdsanalyse. Fokus ligger på hvordan denne kunnskapen kan anvendes til å utvikle effektive atferdsintervensjoner og praktiske løsninger. De nevrobiologiske mekanismene som ligger til grunn for læring og tilpasning blir belyst. Presentasjonen peker på konkrete muligheter for anvendelse av kunnskapen fra nevrovitenskap i anvendt arbeid.
14:45 - 15:05
Presentasjon #3
Evolusjonens rolle i nevrovitenskap og atferds­analyse
Espen Sjøberg Kristiania
 

Sammendrag:

Gjennom et evolusjonært perspektiv vises hvordan både hjernen og atferd er formet av biologiske prinsipper over tid. Evolusjonens rolle blir forklart som et grunnlag for både vår biologiske og atferdsmessige utvikling. Denne tilnærmingen gir innsikt i hvordan grunnleggende trekk ved mennesket har blitt formet gjennom naturlig seleksjon. Foredraget gir et helhetlig bakteppe som understøtter forståelsen av både nevrovitenskap og atferdsanalyse.
15:05 - 15:25
Presentasjon #4
Atferds­analyse, nevrovitenskap og evolusjon En helhetlig forståelse
Gunnar Ree OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Siste innlegg utforsker sammenhengen mellom nevrovitenskap, atferdsanalyse og evolusjon, og hvordan disse feltene utfyller hverandre. Fokus ligger på å vise hvordan en integrert tilnærming kan gi praktiske løsninger og dypere innsikt i komplekse atferdsprosesser. Gjennom å kombinere perspektivene presenteres en modell som kan anvendes både i forskning og i praksis. Innlegget knytter temaene sammen og illustrerer deres samlede betydning for forståelsen av atferd.
Fredag 14:00 - 16:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)

Du har reservert plass på denne presentasjonen. Hvis du ønsker å avbestille, kan du hake av under

Du vil automatisk rykke frem i køen dersom noen foran deg trekker reservasjonen sin.

Avbestill ventelisteplass:

Visuelle analyser Hvordan tolker man en graf
Tore Korsgård Ecura Bo og Habilitering
Bjørn Andre Torve Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet, Hedmark
 
Nøkkelord: Opplæring, visuelle analyser, grafisk fremstilling av data, tolking av data

Sammendrag:

Visuelle analyser brukes for å vurdere data visuelt og har den hensikt å undersøke om tiltak har effekt, eller ikke. Det er en sentral del av atferdsanalysens syv dimensjoner å kunne analysere data og dokumentere effekt av tiltak. Første del av workshopen vil handle om teori og bakgrunn. Den siste delen vil handle om opplæring i å vurdere hvilke data vi registrerer, og hvordan vi tolker dataene visuelt. Opplæringen tar i bruk prinsipper fra behavioral skills training (BST). Hvor presentørene først viser hvordan data kan presenteres og tolkes, for deretter at deltakerne gjør det selv og får tilbakemeldinger fra presentørene. Denne workshopen er egnet for personer som ikke har erfaring med registrering og å tolke data visuelt, samt deltakere som har behov for oppfriskning innen tematikken og/eller ønsker tips/inspirasjon til å gjennomføre opplæring i dette på egen arbeidsplass. Deltakere på denne workshopen vil få læringsutbytte i form av: 1. Å bedre kunne avgjøre hvilke data som skal registreres 2. Økt forståelse av hvordan data skal fremstilles 3. Å kunne tolke data gjennom visuell analyse Forberedelser: Deltakere trenger en smarttelefon med kamera og tilgang til internett. Det legges opp til praktiske oppgaver via Microsoft Forms gjennom workshopen.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
The Language of Science
Matt Normand University of the Pacific
 

Sammendrag:

Science is what scientists do. More specifically, it is what they say about the world they study and about how they study it. Science is a way of talking about the world that enables the listener to behave more effectively with respect to what is described. When we refer to "science," we are referring primarily to the verbal practices of scientists, which are shaped by a particular kind of verbal community that differs in important ways from the verbal communities of everyday life. Skinner’s analysis of verbal behavior has clear implications for scientific philosophy and practice, and, even more broadly, for a radical approach to epistemology. This talk will not necessarily introduce new ideas or analyses, but I will attempt to refine and expand Skinner’s analysis of scientific language, including the implications for how we know, what we can know, and what it means to know anything at all.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Syningen)
Bruk av målrettet miljøarbeid og adferdsanalyse i veiledning med pårørende med barn med en diagnose
Tine Edstrøm Bjølgerud Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Nina Milenkovic Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Tone Johansen (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Marianne Roman (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
Frida Sandbæk Solli (krediteres) Lillestrøm kommune v/Råd- og veiledningstjenesten
 
Nøkkelord: Pårørendestøtte, opplæring og veiledning, lov om kommunale helse og omsorgstjenester, adferdsanalyse, målrettetmiljøarbeid, endringsarbeid i hjemmet

Sammendrag:

Å ha omsorgen for et barn med en diagnose kan være krevende, og i noen tilfeller særlig tyngende. Foreldre til barn med ekstra hjelpebehov står i krevende situasjoner i hjemmet. Dette går ofte ut over nattesøvn, gir store bekymringer, isolasjon og kan føre til redusert nettverk. Mange tyr til uhensiktsmessige løsninger for å klare å håndtere hverdagen. I denne forelesningen ønsker vi å vise frem hvordan Råd- og veiledningstjenesten i Lillestrøm kommune tilbyr bistand til pårørende som befinner seg i slike situasjoner. Vi vil gjennomgå sentrale momenter som kartlegging og observasjon i hjemmet, utarbeiding av mål og strategier i samarbeid med foreldrene, og ikke minst bistand ved igangsetting og gjennomføring av aktuelle tiltak.
Fredag 15:15 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Behandlingslinjer for utredning og behandling av atferd som utfordrer - hos personer med medfødte eller tidlig ervervede funksjonsnedsettelser
Mari Østgaard
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, utredning, behandling, habilitering

Sammendrag:

Regional kompetansetjeneste for habilitering ved Oslo Universitetssykehus har sammen med brukerrepresentanter og fagpersoner fra habiliteringstjenestene for barn, unge og voksne i helseforetakene i Helse Sør-Øst utarbeidet behandlingslinjer som omhandler utredning og behandling av atferd som utfordrer. Behandlingslinjene er ment veiledende for fagpersoner i habiliteringstjenestene i spesialisthelsetjenesten og skal blant annet bidra til god kvalitet. Behandlingslinjen beskriver områder og faktorer som bør vurderes og eventuelt utredes i forbindelse med atferd som utfordrer, samt aktuell behandling, inkludert flere prosedyrer fra anvendt atferdsanalyse. Behandlingslinjene er kunnskapsbaserte og anbefalinger baserer seg på forskningsbasert kunnskap fra litteratursøk gjort, innspill fra brukerrepresentanter og erfaringsbasert kunnskap fra fagpersoner i spesialisthelsetjenesten. Utredning og behandling vil oftest gjennomføres på personens arenaer og i nært samarbeid med pårørende og/eller kommunale/private samarbeidspartnere. Fordi kommunale/private tjenester og pårørende på ulikt vis være involvert i alle faser av pasientforløpet vil de kunne ha nytte av å være kjent med behandlingslinjene.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Veiledning i språkvennlig miljø - personalopplæring
Stine Ranheim
 

Sammendrag:

Denne posteren omhandler veiledning av ansatte i et språkvennlig miljø for mennesker med psykisk utviklingshemming og begrensede kommunikasjonsferdigheter. Tiltaket består av veiledning gjennomført over 2 gruppesamlinger. Innholdet i veiledningen ble tilpasset deltagergruppen etter en pretest gjennomført med deltagerne og besto av en forelesning i kommunikasjon og samspill, refleksjoner rundt case og videoanalyse. Posttest ble gjennomført og viste en økning i ferdigheter knyttet til gjeldende problematikk.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferds­analyse på masterstudium i spesialpedagogikk Studenters evaluering av atferds­analysens relevans i studiet og praksis
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: Atferdsanalyse, Spesialpedagogikk, studentevaluering

Sammendrag:

Masterstudium i Spesialpedagogikk ved Høgskolen i Østfold har fra 2023 fått innføring av atferdsanalyse som en del av sin utdanning. Innføringen har spesiell vekt på forståelse av atferd og bruk av funksjonelle analyser i forbindelse med kartlegging. Posteren vil presentere studenters evaluering av nytteverdien av atferdsanalyse for spesialpedaogikk som fag og forståelse, og for deres yrkespraksis. Det presenteres data for to ulike kull, og oppfølgingsdata etter ett år fra det første kullet. Studentene evaluerer atferdsanalyse som en nyttig tilskudd både til studiet og til yrkespraksis.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Veiledning med Bruk av SØT-modellen og Refleksjonskort
Oda Bastiansen Haugli Lillestrøm Kommune
 
Nøkkelord: Veiledning, SØT-modellen, refleksjonskort

Sammendrag:

Denne posteren omhandler bruk av SØT-modellen og refleksjonskort for å etablere god kollegaveiledning. Veiledningen ble gjennomført med mål om å øke kompetansen til personalet i kommunehelsetjenesten i tema fysisk aktivitet. Veiledningen ble strukturert etter SØT-modellen. Det ble benyttet refleksjonkort med tema om fysisk aktivitet for samtale i gruppen rundt tema med tilbakemeldinger fra veileder. Etter kollegaveiledning med refleksjonskort uttrykte personalet en økt interesse for tema og det ble etablert en plan for gjennomføring av korte økter med fysisk aktivitet.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Faens ferie.. eller? Ferie på tvers – mer frihet og uten naboen? Endelig mulig!
Christina Pettersen Lillestrøm kommune
Cathrine Torp Olaussen Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: holdningsendring, nettverksbygging, selvstendighet, valgfrihet, mestring, nytenkning, fleksibilitet, kostnadsbesparende, uavhengighet, felleskap, nyskapning, nytenkning, relasjonsbygging, brukerråd/brukermedvirkning, tverfagligsamarbeid, omdømme bygging, helsegevinst, inkludering, tilgjengelighet

Sammendrag:

I tråd med FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) og Helsedirektoratets veileder "Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming", skal kommunene sikre at alle innbyggere har mulighet til en meningsfylt tilværelse, inkludert ferieopplevelser. Lillestrøm kommune har satt i gang tiltak for å tilrettelegge for dette gjennom en strukturert satsning. Bo- og miljøtjenester i Lillestrøm kommune har etablert "Feriegruppa" for å tilrettelegge for ferier for tjenestemottakere, på tvers i kommunen og uavhengig av naboers valg. Tiltakene inkluderer en feriekatalog, organiserte ferieturer og en feriekafé for sosial planlegging. Dette gir økt selvstendighet, nye vennskap, og en positiv holdningsendring blant ansatte. Samtidig reduseres kostnader både for kommunen og den enkelte. Vi ser allerede gode resultater, som økt sosial deltakelse, enklere samarbeid på tvers av seksjoner og en mer kostnadseffektiv ferieplanlegging. Vi ønsker å vise til disse gevinstene og fortsette arbeidet med å skape enda bedre ferieopplevelser for alle.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Implementering av velferdsteknologi
Kristoffer Raasok Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Velferdsteknologi, ipad, latenstid.

Sammendrag:

Posteren omhandler hvorvidt velferdsteknologi ved hjelp av en ipad kan erstatte et eksisterende permsystem for tjenestemottaker med alvorlig psykisk utviklingshemning. Fokuset med posteren er å sammenligne latenstiden for når perm blir presentert til oppstart av aktivitet sammenlignet med når ipad blir presentert til oppstart av aktivitet. Resultatet viste ingen signifikant forskjell mellom systemene, noe som indikerer at deltakeren benytter ipad´en som et likeverdig hjelpemiddel. Implementeringen muliggjorde flere valgmuligheter og flere aktiviteter som potensielt kan øke selvbestemmeøsen.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Bruk av velferdsteknologi og økte valgmuligheter
Marte Vik
 
Nøkkelord: Velferdsteknologi, brukermedvirkning, selvbestemmelse

Sammendrag:

Målet er å implementere et digitalt dagsplansystem via iPad for å øke brukermedvirkning, valgmuligheter og sikre behandlingsintegritet. Behandlingsintegritet referer til at tiltak gjennomføres konsekvent som planlagt, noe som er avgjørende for effektiviteten. Konsistent bruk sikrer forutsigbarhet, noe som reduserer stress for både brukeren og tjenesteyterne. Studier viser at høy behandlingsintegritet fører til bedre intervensjonsresultater, spesielt ved utfordrende atferd. I dette prosjektet ble det innhentet data på bruk av iPad. Det ble også innhentet data for å se om det ble økt selvbestemmelse. Det ble gitt flere valg til brukeren og brukeren har i etterkant av tiltaket mulighet til å gjøre flere valg enn tidligere.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Tegn til tale trening og Behavior Skills Training
Michael John Rimando Mosquito Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: tegn til tale, BST, kommunikasjon, personalopplæring

Sammendrag:

Denne posteren tar for seg trening i tegn-til-tale med tre ansatte. Personalet har vært inkonsekvente i bruken av tegn, noe som har skapt misforståelser og utfordringer i kommunikasjonen. Studien undersøker hvordan en systematisk tilnærming, inkludert bruk av Behavior Skills Training (BST) og positiv forsterkning, kan forbedre personalets ferdigheter og sikre en mer stabil kommunikasjon med brukeren. Gjennom en seks ukers opplæring med tre ansatte, der de økte antallet tegn de behersker fra 5 til 8, ble det dokumentert en forbedring i kommunikasjonen. BST viste seg å være effektiv ved å kombinere instruksjon, modellering, praksis og tilbakemelding. Resultatene understreker viktigheten av strukturert opplæring for å sikre kvalitet og kontinuitet i miljøarbeid, samt hvordan slike tiltak kan bidra til økt selvstendighet og velvære for brukeren.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Sjekkliste Seksuell Helse
Gøril Brevik Svae Avdeling for Nevrohabilitering, Ullevål Universitetssykehus
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Guro Granerud Fagskolen Viken
 
Nøkkelord: Sjekkliste, tiltaksarbeid, seksuell helse

Sammendrag:

Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid ble i sin tid utarbeidet for å sikre kvalitet på tjenestene til mennesker med ulike behov for bistand. Sjekklisten har fokus på både det normative og deskriptive i slike saker. Denne posteren presenterer en revidert utgave av sjekklisten tilpasset arbeid med problematikk knyttet til seksuell helse.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
NCR og behandling av selvskadende atferd
Elisabeth Brænden
 
Nøkkelord: NCR med tilførsel av oppmerksomhet, skjema fast frekvens, alvorlig psykisk utviklingshemming, infantil autisme,

Sammendrag:

Posteren viser gjennomføringen av et tiltak ved bruk av prosedyre ved Non-contingent reinforcer. Tiltaket gjennomføres med en 29 år gammel mann med alvorlig utviklingshemming og infantil autisme. Mannen fremviser alvorlig selvskadende atferd og har vedtak etter Hol. kap. 9 bokstav b. Tiltaket foregår over et valgt tidsrom i løpet av dagen og personalgruppen tilfører oppmerksomhet på et tidsintervallskjema uavhengig av atferd. Foreløpige resultater viser en 39% reduksjon av selvskadende atferd på bakgrunn av tiltaket som har pågått i fire måneder.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Forskningslaben Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd (ESCOHub) Aktuelle forskningsprosjekter innen stimuluskontroll og emergente relasjoner ved Institutt for atferdsvitenskap, OsloMet
Vilde Stedal Kalvik
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet
 

Sammendrag:

Forskningsgruppen Eksperimentelle studier av kompleks menneskelig atferd (ESCOHub) ved OsloMet studerer temaer knyttet til stimuluskontroll, stimulusekvivalens og emergente relasjoner. Forskningsaktiviteten inkluderer eksperimenter og litteraturstudier innen grunnforskning, anvendt forskning og translasjonsforskning. Lab-gruppen består av fakultetsansatte, Ph.D.-stipendiater, master- og bachelor-studenter ved Institutt for atferdsvitenskap, i tillegg til eksterne medlemmer fra andre europeiske og søramerikanske universiteter. Posteren vil gi en oversikt over fokusområder og pågående forskningsprosjekter fra 2024 og til dags dato. Forfattere: Vilde Stedal Kalvik, Anita Røraas Strand, Nina Dalen, Ina Spilling, André Santiago, Rebekah Gauslaa Harring, Milos Lazarevic, Heidi Skorge Olaff, Hanna Steinunn Steingrimsdottir, Anette Brogård-Antonsen, Guro Granerud, Live Fay Braaten, Erik Arntzen
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
PORTL - et alternativ til dyrelaboratoriet
Kristine Korneliussen
Anna Bjurgård Compton
 
Nøkkelord: PORTL, laboratorieøvelser, operant kammer, skinnerboks, opplæring i atferdsanalyse, klikkertrening, shaping.

Sammendrag:

Tidligere hadde mange studenter innen atferdsanalyse tilgang til laboratorier med levende dyr, som oftest duer eller rotter, hvor de kunne utforske atferdsvitenskapelige prinsipper i praksis. I dag har de færreste studenter tilgang til laboratorier med levende dyr, men dataprogrammer som CyberRat og Sniffy the Virtual Rat som simulerer rotter i en Skinnerboks brukes i noen grad som erstatning. PORTL (Portable Operant Research and Teaching Lab) er et annet alternativ til de tradisjonelle laboratoriene. PORTL er et bordspill som tilbyr en interaktiv mulighet for å lære om atferdsvitenskapelige prinsipper, som f.eks. shaping/forming av atferd, ekstinksjon, stimuluskontroll og kjeding. PORTL har to spillere: En lærer og en elev. Det spilles med et utvalg små gjenstander, en klikker for å forsterke atferd og små kuber e.l. som fungerer som forsterkere. Ved å spille PORTL kan man forbedre sine trener-/lærerferdigheter. PORTL kan også brukes til å gjennomføre forskningsprosjekter og det har bl.a. vært benyttet til å gjennomføre studier i masteroppgaver innen atferdsvitenskap.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Økt makt og tvang i omsorg for mennesker med psykisk utviklings­hemning En reell eller nominell økning?
Tor Arne Veie
 

Sammendrag:

NTNU og Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs hospital har gjennomført en replikasjon av en studie fra 2013, hvor en undersøkte forhold som kan ligge bak den generelle økningen i antall personer med kommunale vedtak om bruk av tvang og makt (kapittel 9 i Helse- og omsorgstjenesteloven). Den siste undersøkelsen er nå avsluttet og det er en norsk og en engelsk artikkel under utarbeidelse i skrivende stund. Posteren vil vise noen hovedfunn og være sammenfallende med foredrag av Frode Dragsten på lørdag 10.05..
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Etablering av betinget diskriminasjon hos eldre
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: betinget diskriminasjon, eldre, matching-to-sample

Sammendrag:

I Steingrimsdottir og Arntzen (2014) og Brogård-Antonsen og Arntzen (2021) viste henholdsvis 25 av 60 og 14 av 46 de eldre deltakerne manglende progresjon i betinget diskriminasjonstrening etter 200 forsøk. For å gjøre nødvendige justeringer av prosedyrene for å etablere betinget diskriminasjon og respondering i henhold til eksperiment-definerte klasser, er det nødvending å analysere data fra både deltakere som har vist progresjon i betinget diskriminasjonstrening og de som har ikke gjorde det. I denne studien presenteres utvidede analyser av dataene fra Brogård-Antonsen og Arntzen (2021). I analysene ble det sett på om deltakere som ikke hadde progresjon i trening etablerte noen av de forhåndsdefinerte klassene, eller om de etablerte deltaker-definerte klasser. Videre ble det sett på hvor mange repetisjoner som var nødvendige for å eventuelt etablere dem.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtaler for individer med autisme og utviklings­hemming: En systematisk litteraturgjennomgang
Jo Berge Presthus OsloMet––Storbyuniversitetet
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Monica Vandbakk OsloMet–Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: atferdsavtaler, autisme, systematisk litteraturgjennomgang, utviklingshemming

Sammendrag:

Atferdsavtaler er en enighet, enten skriftlig eller muntlig, mellom et individ og en omsorgsperson om at individet gjennomfører spesifikke målatferder som produserer positive konsekvenser. Denne studien er en systematisk litteraturgjennomgang som adresserer atferdsavtaler for individer med autisme eller utviklingshemming, for å undersøke hvilke type atferder som blir inkludert i avtalene, samt å vurdere effekten og kvaliteten av inkluderte studiene. Litteratursøk ble gjennomført i Search Ultimate, ERIC, Google Scholar, Norart, Oria, PsycINFO, Scopus, og Web of Science, samt referanseliste søk. Totalt 54 studier fra 34 artikler publisert mellom 1974 og 2023 møtte studiens inklusjonskriterier. Disse studiene ble analysert og kodet på tvers av 12 kategorier/egenskaper, inkludert en kvalitetsvurdering av studienes evidens ved bruk av Single Case Analysis and Review Framework Council for Exceptional Children: Standards for Evidence-Based Practices. Resultatene av denne litteraturgjennomgangen indikerer at atferdskontrakter produserer et positivt eller svakt positivt utkomme, både ved bruk alene og i kombinasjon med andre intervensjoner. Syv single-case studier med høy kvalitet ble identifisert, hvor atferdsavtaler ble benyttet alene. Selv om sosial-validitetsvurderinger var begrenset, fant denne gjennomgangen at atferdsavtaler er effektiv for endring av en rekke ulike atferder.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
NAFO Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 

Sammendrag:

Denne posteren vil presentere NAFOs lokallag i Østfold.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsskolen
Guro Granerud NAFO
Bjørn Harald Iversen Vernepleierforbundet i Delta
Kjetil Viken Universitetet i Innlandet
 

Sammendrag:

Din ressurs til atferdsanalyse. NAFO, Vernepleierforbundet i Delta, Universitetet i Innlandet og Fagskolen Viken har gått sammen om å lage en digital opplæringsressurs i Atferdsanalyse. På denne posteren kan du bli bedre kjent med innholdet og formen på atferdsskolen. Du kan også få gratis tilgang på piloten som er lagt ut.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Blokkering for etablering av stimuluskontroll og betingede forsterkere av sosiale stimuli hos barn med autismespekter­forstyrrelser
Jon-Are Masternes
Monica Vanbakk (krediteres) OsloMet
Heidi Skorge Olaff (krediteres) OsloMet
 
Nøkkelord: Blokkering, betingede forsterkere, stimuluskontroll, overselektivitet, sosiale stimuli

Sammendrag:

I denne studien ble det undersøkt om en kunne påvise blokkering for etablering av stimuluskontroll og betingede forsterkere ved trening med sammensatte sosiale stimuli hos et barn med autismespekterforstyrrelse. Treningen ble gjort med en skjermbasert ODT-prosedyre, og kan ses som en utvidelse av Vandbakk et al. (2020) og Olaff et al. (2021). Fordi sosiale stimuli kan være komplekse, vil utfallet av studien kunne ha stor betydning for hvordan en legger opp trening av sammensatte sosiale stimuli for å redusere eventuell overselektivitet. Resultatene fra studien viser at både SD-kontroll og egenskap som betinget forsterker ble blokkert for sist tillagte element i sammensatt stimulus, og at deltakeren ikke viste tegn til generalisering i post-test etter gjennomført trening.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
«En tidligere lærer sa engang at det aldri kom til å bli noe av meg, han skulle sett meg nå! Jeg er endelig der jeg vil være i livet – jeg gir andre en mulighet til å bli hørt!» - Erfaringskonsulent Pernille Rudi Formalisert rolle + grundig opplæring = tatt på alvor
Christina Pettersen
Marlene Roskifte (krediteres) Lillestrøm kommune
Elisabeth Antonsen (krediteres) Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: erfaringskonsulent, brukermedvirkning, medborgerskap, selvbestemmelse, inkludering, likeverd, CRPD, Tjenesteutvikling, Brukerstemme, empowerment, Kunnskap, Samarbeid, Selvstendighet, Mestring, Kompetansebygging, Rolleforståelse, erfaringer, arbeidsinkludering

Sammendrag:

Lillestrøm kommune har ansatt to erfaringskonsulent i Bo- og miljøtjenester (BooM) for å styrke brukermedvirkningen og forbedre tjenestene for personer med funksjonsvariasjoner. Selv om brukerråd allerede eksisterer, representerer erfaringskonsulenter en annen type ressurs – de deltar aktivt i tjenesteutviklingen og har en direkte påvirkning på hverdagen til tjenestemottakere. Erfaringskonsulenter er personer som har eller tidligere har fått tjenester fra Bo- og miljøtjenesten i Lillestrøm kommune.For at erfaringskonsulenter skal ha trygghet i rollen og bli tatt på alvor, må de ha nødvendig kunnskap og kompetanse. Derfor har vi utviklet og testet et kurs som gir de dette: -Rettigheter og tjenesten – for å forstå egne rettigheter og hvordan systemet fungerer -Trygghet i rollen – for å vite hva jobben innebærer og hvordan håndtere utfordringer -Påvirkning og samarbeid – for å jobbe godt med ansatte, politikere og andre aktører -Kommunikasjon av erfaringer – for å bli hørt og tatt på alvor i utviklingen av tjenester. En formalisert rolle gir økt status, og med grundig opplæring får erfaringskonsulentene større gjennomslagskraft og respekt i møte med fagpersoner og beslutningstakere.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med kontinuerlig forsterkning for å fremme bedre døgnrytme og deltakelse i dagtilbud hos ungdom under omsorg av barnevernet
Åshild Garsrud
Aurora Harera (krediteres)
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, barnevern

Sammendrag:

Ungdom under omsorg av barnevernet har rett på utvikligs fremmende omsorg og behandling. Atferdsavtaler kan benyttes til å kompensere for noen av risikofaktorene som forbindes med denne målgruppen. Denne studien hadde til hensikt å undersøke effekten av en atferdsavtale med et belønningssystem som ga hyppige forsterkere for å fremme bedre døgnrytme hos ungdom under omsorg av barnevernet. Effekten tiltaket hadde ble undersøkt gjennom en multippel baseline design over 4 atferder: å dra på skolen, stå opp til frokost, dra på trening, og legge vekk mobiltelefon før midnatt. Resultatene viste at atferdsavtalen med kontinuerlige forsterkere ledet til økning avå legge bort telefonen tidligere, samt økt deltakelse på skolen. Styrker og begrensninger ved tiltaket diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Preferansekartlegging
Kai-Ove Ottersen
 
Nøkkelord: Preferanser, kartlegging, tester

Sammendrag:

Preferansekartlegging går ut på å utarbeide en rangering mellom stimuli som kan ha forsterkende egenskaper. Gjennom ulike typer tester kan det regnes ut interne rangeringer mellom stimuli som er med i testen. Posteren vil presentere de mest vanlige tilnærmingsbaserte testene som benyttes for å kartlegge preferanse, og det vil også bli presentert hvordan man går fram for å finne stimuli som kan være med i tester.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale for å fremme gjennomføring av ADL-ferdigheter hos et barn under omsorg av barnevernet
Bertil Tobias Digranes Bøen
Daniel Reilles
Line F. Widmark
 

Sammendrag:

Studier har vist forhøyet risiko for skjevutvikling hos barn under omsorg av barnevernet, og viktigheten av å tilrettelegge for beskyttelsesfaktorer som trygghet, sosial tilhørighet og mestring i skolen. Atferdsavtaler, som inkluderer deltaker i utforming og evaluering, kan være effektive for å fremme hensiktsmessig atferd i ulike kontekster. I den foreliggende studien ble atferdsavtale med tegnøkonomi implementert hos en 9 år gammel gutt ved en barnevernsinstitusjon. Målatferder var dusjing, rydding av matboks og lesing. Effekt av atferdsavtalen ble undersøkt gjennom en multiple baseline-design. Resultatene viste en økt gjennomføring av målatferder og nedgang i risikoatferd. Resultatene, og begrensninger ved tiltaket ved tiltaket diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Prosjekt 25 selv endring
Tobias Hvaleby
 
Nøkkelord: livsstil, helse, selv endring, selv regulering

Sammendrag:

Det å ha en sunn kroppsvekt er en avgjørende faktor for å bevare god helse. Fedme øker faren for en rekke somatiske sykdommer, spesielt i kombinasjon med innaktivitet. Tilleggs vis er det sammenheng mellom overvekt og psykisk uhelse (Legehandboka, 2023). Mann 40 og mann 45 har gått opp i vekt over de siste årene. Fra henholdsvis 90 og 100kg. Begge har gått ned til denne vekten gjennom «slanking» og veide på det tyngste 135 og 150kg. Det at deltager B har moderat utviklingshemming kompliserte det. I tillegg til fedme røyker Deltager B, noe som tilfører en ekstra risikofaktor. Vekten ved oppstart av prosjektet var 109kg. for deltager A og 119kg for deltager B. Metoden som ble innført for deltager B var streng kostholdsplan med faste måltider. Han har hjelp til å handle inn, og tilbereder ingen mat selv. Så her var den største utfordringen om personalet klarte å hjelpe han med selvregulering. Deltager A kuttet alt sukker, korn og rotgrønnsaker fra kosten. Imidlertid stagnerte fremgangen mot målsettingen og han måtte i tillegg innføre kalori telling med app for å fortsette nedover i vekt. Resultatet av prosjektet var at deltager A gikk ned fra 109kg til 97kg. Deltager B gikk ned fra 119kg til 114kg. Tar opp forskjeller og likheter hos deltakerne, i selv endrings prosessen. - Samtykke er innhentet fra bruker og verge, muntlig
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med DRI for å hindre rømming og fremme hensiktsmessig atferd på skoleveien, hos et barn under omsorg av barnevernet
Samila Meskin
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, DRI, barnevern, barn, rømming

Sammendrag:

Barn under omsorg av barnevernet har forhøyet risiko for skjevutvikling og psykisk uhelse. Å tilby miljøterapeutiske tiltak som reduserer risikoatferd og fremmer beskyttelsesfaktorer hos barnet, kan virke som en motvekt. Atferdsavtaler kan være et effektivt verktøy for å gjøre dette. Atferdsavtaler baserer seg på forsterkning, regelstyring og brukermedvirkning for å skape verdifulle atferdsendringer hos målpersoner. Den foreliggende studien undersøkte effekt av en atferdsavtale med DRI for å hindre rømming og fremme hensiktsmessig atferd på skoleveien, hos et barn under omsorg av barnevernet. Det ble benyttet tegnøkonomi. Effekt ble undersøkt gjennom en AB-design. Resultatene viste at tiltaket hadde god effekt. Implikasjoner av dette, samt begrensninger ved tiltak og design diskuteres.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med most to least prompting for å fremme matlagingsferdigheter, sosialisering og selvstendighet hos ungdom under omsorg av barnevernet.
Iselin Charlotte Rabben Nilsen
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtaler, Matlaging, Selvstendighet, Beskyttelsesfaktor, Utvikling

Sammendrag:

Ungdom under omsorg av barnevernet forbindes med flere risikofaktorer enn andre jevngamle i samfunnet. Barnevernsinstitusjonene har som mål å skape et trygt og fotutisgbart miljø, og å gi tilstrekkelig omsorg og utviklingsstøtte. Å bygge opp under slike beskyttelsesfaktorer er viktig for å motvirke noe av risikoen. Atferdsavtaler er en nyttig kunnskapsbasert metode som kan benyttes med formål å bygge opp under beskyttende faktoerer. Denne studien hadde til hensikt å undersøke effekten av en atferdsavtale med promptfading og naturlige forsterkere for å fremme selvstendighet i matlaging hos en ungdom under omsorg av barnevernet. Effekten tiltaket hadde på frekvens av matlaging ble undersøkt gjennom en N=1 AB-design. Grad av selvstendighet ble skåret på en skala fra 1 (uselvstendig) til 4 (helt selvstendig) over åtte områder. Resultatene viste at atferdsavtalen ledet til en økning i deltakelse og selvstendighet. Resultatene, sider ved tiltaket samt svakheter ved design diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Studentaktivlæring Hvordan lære å lære
Katharina Lundin Moen
 
Nøkkelord: Selv-regulering, kritisk tenkning, problemløsning, kreativitet, ansvarliggjøring, akademisk utvikling

Sammendrag:

I en tid preget av rask teknologisk utvikling, global kompleksitet og kontinuerlig informasjonsflyt, blir kunnskap i økende grad en ferskvare, da informasjonen raskt kan miste sin relevans. Forskning innen undervisningsformer belyser behovet for et pedagogisk skifte fra ensidig kunnskapsformidling til å prioritere å utvikle varige ferdigheter som kreativitet, kritisk tenkning, fleksibilitet og problemløsning. Studentaktivlæring kjennetegnes ved at studentene aktivt deltar i egen læringsprosess. Eksempler på dette er gjennom samarbeid, kritisk refleksjon og situasjoner hvor de kan praktisk anvende kunnskapen de har lært. Et grunnleggende prinsipp i metoden er å tilrettelegge for et trygt læringsmiljø, hvor det aksepteres og oppmuntres til å utforske og gjøre feil. Feil anses som en naturlig og verdifull del av læringsprosessen. Videre anvendes positiv forsterkning på atferd som nysgjerrighet, eksperimentering og initiativ. Med utgangspunkt i relevant forskning skal prosjektet se nærmere på hvordan akademisk utvikling kan styrkes gjennom personlig utvikling, spesifikt hvilken rolle emosjonell regulering utgjør. Studentaktivlæring kan styrke students kognitive prestasjoner, men metoden har også et viktig sosialt og emosjonelt aspekt. Ved at studentene får rom til å feile, evaluere, og utvikle mental kapasitet, tilrettelegger metoden for suksessfull håndtering av fremtidens samfunnsutfordringer. (Lumbardi et al. 2021)
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Forbindelsen mellom Nevrovitenskap og Atferds­analyse Nevrovitenskapen sin rolle i atferds­analyse
Lars Fossåen Hauge
 
Nøkkelord: Nevrovitenskap, nevrologi, dopaminerge systemet, atferdsanalyse, forsterkning, belønning,

Sammendrag:

Forbindelsen mellom Nevrovitenskap og Atferdsanalyse Nevrovitenskap (NV) og atferdsanalyse (BA) er tett knyttet i forståelsen av hvordan forsterkning påvirker hjernen og styrer atferd. Forsterkning, definert som en konsekvens som øker sannsynligheten for en atferd, er sterkt knyttet til det dopaminerge systemet. Dette systemet kommuniserer via de mesolimbiske banene, som forgrener seg til flere hjerneområder, blant annet ventral tegmental area (VTA) og nucleus accumbens (NAc). VTA er ansvarlig for produksjon av dopamin og sender dette videre til NAc gjennom en mekanisme kalt reward prediction error (RPE). RPE evaluerer om en belønning er bedre eller dårligere enn forventet, basert på tidligere erfaringer. Hvis belønningen er bedre enn forventet, øker dopaminfrigjøringen, noe som forsterker atferden. Hvis den er dårligere, reduseres dopaminfrigjøringen, og atferden kan ekstingveres. Når en stimulus gjentas over tid, kan hjernen enten bli mer sensitiv eller mindre sensitiv til den. Disse prosessene kalles sensitisering og desensitisering. Sensitisering innebærer at en stimulus fører til en gradvis økning i nevral respons, noe som gjør at en gitt atferd lettere utløses i fremtiden. Desensitisering innebærer derimot at den nevrale responsen svekkes over tid, noe som kan redusere sannsynligheten for atferden. Basert på dopaminets påvirkning igangsettes to prosesser som enten styrker eller svekker nevrale forbindelser: langtidspotensiering (LTP) og langtidsdepresjon (LTD). LTP fører til en økning i antall glutamatreseptorer på den postsynaptiske membranen, noe som styrker synapsen og gir sterkere signaloverføring. Motsatt sørger LTD for at glutamatreseptorer fjernes fra membranen, noe som svekker signaloverføringen. Dopamin modulerer disse prosessene ved å justere hvor sannsynlig det er at LTP eller LTD skjer i bestemte nevrale nettverk. Samtidig aktivering av flere nevroner (coincidence detection) forsterker læring ytterligere, da det øker sannsynligheten for at hjernen responderer på belønning. Et eksempel på dette kan være samtidig aktivering av nevroner som representer stimulus, respons og belønning. I tillegg spiller amygdala og hippocampus en sentral rolle i hvordan erfaringer med forsterkning lagres og påvirker fremtidig atferd. Disse strukturene bidrar til å evaluere emosjonelle reaksjoner og erfaringer på belønninger. De er viktige for å forstå konteksten (når og hvor det skjedde) og assosiasjonene (koblinger mellom stimuli og opplevelsene av stimuliene) som dannes gjennom læring. Etter at disse prosessene har modifisert hjernens respons, tar striatum og basalgangliene (BG) over som koordinatorer av handlinger og vanedannelse. Striatum mottar informasjon fra andre hjerneområder, inkludert prefrontale korteks (PFC) og amygdala, og velger hvilke handlinger som skal utføres basert på tidligere erfaringer og læring. Over tid, når disse prosessene blir automatisert (vaner), tar striatum og BG over styringen. Nevrovitenskapelige oppdagelser har validert BA teorier ved å beskrive hvordan nevrale mekanismer fungerer, hvordan de jobber og hvilke endringer som skjer når forsterkning forekommer i en læringsprosess. Diskusjon Det er mulig å ta kontroll over egen utvikling, enten på en positiv eller negativ måte. Gjennom økt kunnskap og forståelse av nevrovitenskap og forsterkning, blir det klart at det finnes systematiske prinsipper og verktøy som kan muliggjøre endring - både hos en selv og andre. Disse prosessene påvirker fysisk hjernen og kroppen, noe som utfordrer det dualistiske synet på mennesket som fortsatt eksisterer i dagens samfunn. Endringer i tanker, tankemønstre og atferd fører til nevrobiologiske endringer. Dette viser at det finnes vitenskapelig bevis på at det faktisk er mulig å gå fra en passiv rolle, hvor man ser på seg selv som en tilskuer til eget liv og tror at man «er som man er», til en aktiv rolle, der man har muligheten til å forme utfallet av sitt eget liv. Nevrovitenskap som forklarer hvilke omstendigheter som er optimale for at slike koblinger kan skje (f.eks. tid på døgnet, optimalt stress) har muligens et potensiale til å brukes for å forbedre hvordan BA blir anvendt i praksis.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Glåmdal og Nes lokallag Presentasjon av lokallaget
Ulf Larsen Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Lokallaget i Glåmdal og Nes har vært i drift siden 2002, og har gjennom årene arrangert seminarer og temakvelder for fagfolk, studenter og andre interesserte. Arrangementene har hatt stor spredning i temaer for ulike målgrupper. Aktiviteten i dag er gjennomføring av et dagseminar på våren og et på høsten. Seminarene blir god mottatt i lokalt, men det er også deltakere som kommer fra områder langt utenfor vår geografiske nedslagsfelt. Seminarene arrangeres i hovedsak med relativt korte presentasjoner, med en innledning for dagen og et antall praktiske eksempler på atferdsanalytisk arbeid knyttet til caser. Lokallaget er så heldige å ha tilgang på mange gode fagpersoner som stiller velvillig opp for å spre atferdsanalyse.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Selvregulerende læring og Kunnskapsbasert praksis
Dan Haave Eikenes Student VID vitenskapelig høgskole
Pedram Sadeghi VID vitenskapelig høgskole
 
Nøkkelord: Selvregulerende læring, kunnskapsbasert praksis, læring, mestring, selvfølelse

Sammendrag:

Vi har sett på sammenhengen mellom selvregulerende læring og kunnskapsbasert praksis. Selvregulerende læring (SRL) blir beskrevet av SRL-teoretikere som en prosess hvor en gjør om kognitive egenskaper om til akademiske ferdigheter. Læring er noe studenten aktivt søker og det selvregulerende elementet omhandler atferd, tanker og følelser som studenten skaper selv for å oppnå de målene man har satt seg. Ved å sette seg mål og være klar over ens egne styrker og svakheter vil kunne bidra til at man får mer effektiv læring. Da opplever man større grad av mestring og økt selvfølelse. Kunnskapsbasert praksis baserer seg på å innhente og ta i bruk tre forskjellige kunnskapskilder. Det vil si å bruke forskning, kunnskap som er akkumulert gjennom erfaring, og brukerkunnskap og brukermedvirkning. Når man er bevisst på hvor man henter kunnskapen sin vil det kunne forsterke beslutningsgrunnlaget for tiltak og valg man gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi har stilt oss spørsmålet om selvregulerende læring kan være med å bidra til å styrke kunnskapsbasert praksis, både for studenter og yrkesutøvere gjennom å «lære seg å lære» og skape livslange læringsstrategier.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
NAFO Oslo & Akershus studentlag Et faglig og sosialt møtepunkt for fremtidens atferdsanalytikere
Markus Charles Sætereng NAFO studentlag
Ingeborg Solvang Fosse NAFO studentlag
Martin Wallin NAFO studentlag
Antoaneta Bernath NAFO studentlag
Mai Aadnekvam NAFO studentlag
 
Nøkkelord: Student, kunnskapsspredning, faglig fellesskap, nettverking

Sammendrag:

Posteren presenterer NAFO studentlags arbeid for å styrke rekruttering, faglig interesse og sosial tilhørighet blant studenter innen atferdsanalyse. Gjennom arrangementer som quizkvelder, fagseminarer og lavterskel sosiale samlinger ønsker vi å vise at atferdsanalyse er mer enn bare metode og statistikk – det er også engasjement, anvendelse og fellesskap. Ved å være synlige allerede fra studiestart og tilby aktiviteter som kombinerer fag og moro, jobber vi for å senke terskelen for deltakelse og bygge et inkluderende fagmiljø for framtidens atferdsanalytikere. Arbeidet vårt er basert på frivillig innsats og krever økonomisk støtte for å kunne vokse. For å samle inn midler arrangerer vi en loddtrekning – ved å vippse til studentlaget er du med i trekningen av flotte premier, samtidig som du støtter et levende og inkluderende fagmiljø for studenter innen atferdsanalyse.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med tegn­økonomisystem for å øke deltakelse i fritidsaktiviteter og forbedre ADL-ferdigheter hos en ungdom bosatt ved barnevernsinstutisjon
Shane Vridve
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, tegnøknomi, barnevern

Sammendrag:

Ungdom bosatt ved barnevernsinstitusjoner har rett til forsvarlig behandling og omsorg. Atferdsavtaler er en evidensbasert tilnærming som kan bidra til økt livskvalitet ved å kompensere for og beskytte mot risiko- og sårbarhetsfaktorer knyttet til denne gruppen. Studien undersøkte effekten av en atferdsavtale med tegnøkonomisystem for å øke deltakelse i fritidsaktiviteter og forbedre ADL-ferdigheter hos en ungdom bosatt ved barneverns-instutisjon. Effekten av tiltaket undersøkt ved bruk av en multiple baseline design på tvers av tre ulike atferder. Resultatene viste en økning i forekomst av ADL-ferdighetene re opp seng og rydde rom, men viste liten effekt på deltaktelse i fritidsaktivitet. Begrensninger og styrker ved tiltaket, samt valg av design diskuteres. Datainnsamlingen er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Sosial validitet i implementering av atferdsavtaler på barnevernsinstitusjoner
Kristine Stulen Edvardsen
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Monica Vandbakk (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Sosial validitet, atferdsavtaler, barnevernsinstitusjon, ungdom, implementering

Sammendrag:

Atferdsavtaler er strukturerte, konsekvensbaserte tiltak som benyttes for å fremme ønsket atferd, blant annet gjennom bruk av tegnøkonomi. Selv om slike tiltak kan bidra til økt forutsigbarhet og mestring i ungdommers hverdag, er det begrenset kunnskap om hvordan de faktisk oppleves av dem som mottar intervensjonen og de som utfører den. Den foreliggende studien undersøkte den sosiale validiteten til atferdsavtaler, med fokus på tre dimensjoner: relevans, akseptabilitet og opplevd effekt. Datainnsamlingen ble gjennomført ved hjelp av et oversatt og tilpasset spørreskjema basert på et validert måleinstrument. Spørreskjemaet ble distribuert til ungdom og ansatte ved barnevernsinstitusjoner der tiltaket ble implementert. Studien var del av et større forskningsprosjekt vedrørende atferdsavtaler i barnevern. Resultatene er foreløpig ikke klare, men vil innhentes før posterne presenter. Samt refleksjoner knyttet til sosial validitet som evalueringsverktøy i institusjonskontekster.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
En undersøkelse av uro hos personer med demens ved hjelp av Partial-Interval Recording.
Erlend Munch Roll Erichsen
Benedicte Mozer Høgskolen I Østfold
Jørn Arve Vold (krediteres) Råde Kommune
Malin Thøgersen (krediteres) Råde Kommune
Elin Johansen Austad (krediteres) Råde Kommune
 
Nøkkelord: Demens, Uro, Vandring, Partial-Interval Recording, Kartlegging

Sammendrag:

Formålet med studien var å identifisere hvilke tidspunkt på døgnet to sykehjemspasienter med demens vandret mest. Under observasjonsperioden kartla vi én time av gangen, og partial-interval recording ble benyttet for å registrere forekomsten av målatferden; vandring. Resultatene viste at begge deltakerne hadde en time på dagen hvor det gjennomgående var mer vandring. Disse funnene kan bidra til å belyse hvor det er mest hensiktsmessig å samle inn data til baseline, og videre tilretteleggelse av miljø og tiltak for å redusere urolig atferd.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Opplev Virtual Reality (VR)! En kort demonstrasjon av hva VR er, og kan brukes til
Elisabeth Klem
 
Nøkkelord: Virtual reality,

Sammendrag:

Opplev Virtual Reality (VR)! Hva er VR? Virtual Reality (VR) er en teknologi som lar deg oppleve simulerte omgivelser gjennom et VR-headset. Du kan se deg rundt i en 360-graders verden og samhandle med den nesten som om du var der selv. Hvordan fungerer det? Med et VR-headset og håndkontrollere blir syn, hørsel og bevegelse fanget opp og gjenskapt digitalt – noe som gir enomsluttende og realistisk opplevelse. Feedback fra teknologien påvirker sanseapparatet og forsterker opplevelsen av tilstedeværelse Hva brukes VR til? Trening og simulering Terapi og behandling Spill og underholdning Opplæring og utdanning Forskning og eksperimenter VR og atferdsanalyse VR gir nye muligheter for eksperimentell kontroll og systematisk manipulering av stimuli i i simulerte miljøert omgivelser, noe som kan være relevant innen atferdsanalyse. Prøv selv! Vil du teste Virtual reality. Opplev hvordan det føles å være inne i en virtuell verden!
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med tegn­økonomi for å øke trening hos ungdom med ADHD i barnevernet
Hanne Torkildsen (krediteres)
Mathilde Olsen Hanne Torkildsen
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Barnevern, Atferdsavtaler, Tegnøkonomi, ADHD, Trening

Sammendrag:

Ungdom under omsorg av barnevernet står ofte overfor flere risikofaktorer enn jevnaldrende, som følge av blant annet traumatiske livserfaringer, psykiske vansker og ustabile omsorgsforhold. Det å styrke beskyttelsesfaktorer som struktur, forutsigbarhet og mestring kan være avgjørende for å fremme positiv utvikling. Denne studien undersøker effekten av en atferdsavtale med tegnøkonomisk system som tiltak for å øke treningsdeltakelse hos en ungdom med ADHD, bosatt på en barnevernsinstitusjon. Målet var å støtte opp under ungdommens motivasjon for trening og interesse for fysisk helse. Tiltaket ble gjennomført i et N=1 AB-design og fremstilles grafisk, der avhengig variabel var dra på Sats inntil 3 dager i uken og tjene opptil 150kr i uken. Atferdsavtalen inkluderte både umiddelbare og forsinkede forsterkere, valgt på bakgrunn av en forsterkerkartlegging. Studien diskuterer hvordan strukturerte tiltak som dette kan fungere som en beskyttelsesfaktor for ungdom med komplekse behov, samt hvordan ulike miljøbetingelser og tredjevariabler kan påvirke effektiviteten av tiltaket. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
En undersøkelse om lyttertrening fører til emergens av intraverbaler hos personer med autismespekter­forstyrrelse og lignende lærevansker.
Inger Karin Almås
Albert Nergård (krediteres)
Svein Eikeseth (krediteres)
 
Nøkkelord: intraverbaler, lyttertrening, autismespekterforstyrrelse,

Sammendrag:

Intraverbaler er en verbal stimulus som fremmer en verbal respons hvor det ikke er punkt-til-punkt korrespondanse med den verbale stimulusen og blir opprettholdt av generaliserte betingede forsterkere (Skinner, 1957). Denne verbale operanten er avgjørende for å kunne delta aktivt i samtaler og utvikling av akademiske ferdigheter. For personer med autismespekterforstyrrelser (ASF) eller lignende lærevansker, er intraverbaler ofte begrenset eller fraværende, og krever derfor spesifikk trening (Sundberg, 2008; Sundberg & Sundberg, 2011). I denne studien ble det undersøkte om lyttertrening førte til emergente og reverserte intraverbale responser hos to deltakere med ASF og lignende lærevansker. Et multiple probe design over tre sett med kategorier ble benyttet.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Atferdsavtale med DRI for å redusere aggresjon og fremme bruk av sinnemestringsstrategier hos barn under omsorg av barnevernet
Mathilde Olsen OsloMet
Line F. Widmark OsloMet - Storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Atferdsavtaler, sinnemestring, ADHD, barnevernet, DRI

Sammendrag:

Mandatet til barnevernsinstitusjoner er å hjelpe ungdom som ikke får god nok utviklingsstøtte hjemme, ved å gi utviklingsfremmende omsorg og behandling. Atferdsavtaler er en kunnskapsbasert metode som kan fremme mestring og læring, og redusere kjente risikofaktorer som hefter ved barn og ungdom under omsorg av barnevernet. Denne studien hadde til hensikt å undersøke effekten av en atferdsavtale med DRI og tegnøkonomi for å fremme bruk av sinnemestringsstrategier og redusere varighet av sinneutbrudd hos et barn under omsorg av barnevernet. Effekten av tiltaket ble målt gjennom en N=1 AB-design. Resultatene viste økning i bruk av mestringsstrategier, og reduksjon i varighet på sinneutbrudd. Resultatene, sider ved tiltaket samt svakheter ved design diskuteres. Prosjektet er godkjent av SIKT.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Kan miljøendring øke sam­handling mellom brukere på dagsenter?
Helene Fjeldavli
Jon A. Løkke (krediteres) Høgskolen i Østfold
Malin Thøgersen (krediteres) Råde Kommune
Jørn Arve Vold (krediteres) Råde Kommune
Elin Johansen Austad (krediteres) Råde Kommune
 
Nøkkelord: Miljøendring, partial intervall recording, dagsenter

Sammendrag:

Formålet med studien er å kartlegge om å miljøendring i form av mindre sittegrupper i fellesarealet på dagsenter kan øke verbal samhandling mellom brukere. Plasseringen av møblene er inspirert av Sharp et al. (2019) og Peterson et al. (1977). Begge studiene viser at små sittegrupper har høyest effekt på å øke verbal samhandling mellom brukere. Baseline-registrering ble gjennomført i et partial intervall recording. Registreringen ble gjennomført i 15 minutter, randomisert innenfor en tidsperiode på to timer med to kartleggingsperioder. Datainnsamling i tiltaksfasen er lik baseline-registreringen. Atferden ble operasjonalisert som forståelig tale mellom to eller flere personer, inkludert ord, setninger og sammenhengende diskusjoner.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Hvordan kan Early Intensiv Behavioral Intervention (EIBI) øke felles oppmerksomhet hos barn med autismespekter­forstyrrelser?
Axel Finstad Jenssen
Cathrine Mylius Sogstad
 
Nøkkelord: Felles oppmerksomhet, EIBI, ferdighetstrening

Sammendrag:

Prosjekt oppgaven beskriver ett tiltak for å fremme felles oppmerksomhetsferdigheter hos ett barn på 5 år med autismespekterforstyrrelser i en barnehage. Barnet får Early Intensive Behavioral Intervention (EIBI) oppfølging gjennom ett tiltaket som resulterte i at barnet mestret ferdigheten i ulike miljøer.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Rogaland Lokallag Presentasjon av lokallaget i Rogaland
Søren Jensson Skår (krediteres) Rogaland Lokallag
 
Nøkkelord: Lokallag, Rogaland, NAFO

Sammendrag:

NAFO Rogaland ble reetablert i 2022 og fungerer som en møteplass for fagfolk, studenter og andre interesserte i anvendt atferdsanalyse. Lokallaget arrangerer jevnlig fagkvelder og diskusjonsmøter med varierte temaer, fra søvnproblematikk til atferdsanalyse i skolen og polititjenesten. Vi samarbeider tett med utdanningsinstitusjoner og lokale aktører for å fremme tverrfaglig bruk av atferdsanalyse i både kliniske og ikke-kliniske sammenhenger. Med støtte fra Sparebankstiftelsen har vi mulighet til å utvikle nye initiativer, og vi ser frem til å iverksette spennende prosjekter i tiden fremover. Målet vårt er å styrke det atferdsanalytiske fagmiljøet i Rogaland og inspirere flere til å engasjere seg. På NAFO 2025 ønsker vi å dele vår erfaring med å bygge et aktivt lokallag og vise hvordan atferdsanalyse kan bidra på tvers av fagfelt.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Strukturert intervensjon for utfordrende kasteatferd En kasusstudie av ekstinksjon og redireksjon i skole- og avlastningstilbud
Kristina Kaltenborn Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
Nikolai Kouhia Institutt for Anvendt Atferdsanalyse
 
Nøkkelord: avlastning, skoletilbud, redireksjon,

Sammendrag:

Utfordrende atferd kan eskalere når den forsterkes av sosiale reaksjoner. I denne kasusstudien utviklet en ung gutt vedvarende kasteatferd som først oppstod hjemme og senere generaliserte til skole og avlastning. Dette inkluderte å kaste ulike gjenstander, fra løvblader og papirark til bestikk, steiner og kniver, flere ganger daglig. Innledende funksjonell analyse pekte på sosiale stimuli i miljøet som forsterkende, men forsøk på ekstinksjon ved ignorering viste seg ineffektive og, i noen tilfeller, utrygge. Det ble deretter implementert en intervensjon der hvert tilfelle av kasting medførte en kortvarig fjerning til en bestemt plass (f.eks. en stol, benk eller stein). Etter en kort pause ble ungdommen ført tilbake med hyppige prompts inn i opprinnelige oppgaver eller videre til ny aktivitet. I tillegg ble miljøtilpasninger gjort, inkludert fjerning av leker fra rommet, en midlertidig pause fra å tømme oppvasken og innføring av plasttallerkener og -bestikk for å redusere risiko under måltider. I fire måneder ble data kontinuerlig samlet inn, og resultatene viste en fullstendig reduksjon av kasteatferden, som har vedvart etter intervensjonens avslutning. Denne kasusstudien illustrerer hvordan ekstinksjon, time-out, redireksjon og miljøtilpasninger kan være effektive i håndtering av utfordrende atferd.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Fjerning av response cost for å fremme positiv kontroll i afterdsatavle om personlig hygiene hos ungdom under omsorg av barnevernet
Ida Brenna
Ida Camilla Fosse
Line F. Widmark (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Den foreliggende studien hadde til hensikt å forbedre en atferdsavtale som inneholdt ulike straffebetingelser. Målatferden var å fornedre personlig hygiene for en ungdommer under omsorg av barnevernet. Tiltaket ble utført over en 12 ukers praksisperiode på en barnevernsinstitusjon. Gjennomføring av tiltaket ble gjort ved å fjerne straffebetingelser og forbedre belønningssystem som allerede var i gang satt. Studiens resultatet blir framstilt i et Multiple Treatment Design.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Good Behavior Game
Theodor Larsen
Haavard Sveen
 

Sammendrag:

Oppgaven undersøker effekten av ulike varianter av Good Behavior Game (GBG) for å redusere forstyrrende atferd og forbedre arbeidsro i norske klasserom. Problemstillingen tar utgangspunkt i utbredt uro i skolen, som har negativ innvirkning på både elevers læring og læreres arbeidshverdag. I prosjektet deltok fire studenter i samarbeid med vernepleiere og PP-tjenesten i en kommune i Innlandet. Basert på systematisk kartlegging og analyse, ble tre skoleklasser valgt ut etter kriterier som høy forekomst av målatferd og stabil baseline. Hver klasse fikk tildelt en tilfeldig variant av GBG:

  1. Modified Good Behavior Game (MGBG) – en positiv variant med bevegelse på spillbrett.
  2. Good Behavior Board Game (GBBG) – en negativ variant som fokuserer på å unngå regelbrudd.
  3. Caught Being Good Game (CBGG) – en positiv, lagbasert variant. Målet var å redusere tre former for regelbrudd:
    • Ikke sitte på plassen sin
    • Ikke rekke opp hånden
    • Ikke holde armer og bein for seg selv

Data ble samlet inn via registreringsskjemaer og analysert med ABACAB-design, som sammenlignet baseline med intervensjon. Samt bytte av tiltak, og reversering igjen. Resultatene viste en betydelig reduksjon i regelbrudd i alle tre klassene.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Comparison of Means and Individual Data Points in Alcohol Research: Means can be Meaningless and Individual Data Points can show Meaningful Patterns
Carolynn Kohn University of the Pacific
 

Sammendrag:

We examined the correspondence between college students’ (N 1/4 192, 71% women) definitions of free-pours and their free-poured volumes of beer, wine, and liquor. Participants’ mean beer definitions and free-pours were positively correlated; participants’ mean wine and liquor definitions were larger than their free-pours, which were fairly accurate. Contrary to what the aggregate mean values indicated, fewer than half of the participants accurately free-poured a standard volume of beer, wine, or liquor (37.4%, 35.1%, and 22.2%, respectively) or provided an accurate definition of beer (45.8%); similar to the aggregate data, few participants provided accurate definitions of standard serving of wine (12.2%) or liquor (12.8%) Instead, a majority of participants’ definitions and free-pours were well over or under a standard serving. For all three types of alcohol, there was little correspondence between each individual participant’s definitions and his or her free-poured volumes. These data suggest analyses of individual data points may provide information important for data collection, prevention, and intervention strategies.
Fredag 15:30 - 17:00
Postersesjon (Veslefjellhall 2 og 3)
Postersesjonen
   
 

Sammendrag:

Vi er svært stolte av å annonsere den største posteravdelingen i NAFO-seminarets historie.

Postersesjonen fungerer som et eneste stort mingleområde for faglige diskusjoner og vi anbefaler deg på det sterkeste å ta turen innom. Ved inngangen til salen finner du et kart som forklarer hvor du vil finne de ulike posterne.

Se en oversikt over alle posterne på denne siden: https://seminar.atferd.no/programliste/format/postere
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Najonal Forsterket Fellesskapsavdeling: miljøterapi for å forebygge isolasjonsskader hos innsatte i fengsel. Å forsterke ønsket atferd fremfor å straffe uønsket atferd. Å lukke opp dørene når andre vil lukke igjen.
Christine Undrum Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Voldsforebygging, isolasjonsforebygging, atferd, psykisk helse, innsatte, tverrsektorielt samarbeid

Sammendrag:

I 2023 åpnet dørene ved NFFA ved Ila fengsels-og forvaringsanstalt, Nasjonal Forsterket Fellesskapsavdeling. Innsatte som av ulike årsaker har vært isolert over tid i norske fengsler kan søkes overflyttet hit i den hensikt å forebygge isolasjonsskader, avklare psykisk helse samt avklare hva som må endres for at den enkelte kan overføres ordinær fellesskapsavdeling igjen. Felles for innsatte ved NFFA er også at det er en svært forhøyet voldsrisiko samt at man har observert annen atferd man ikke har avklart hvordan man kan møte, og som har resultert i mye utelukkelse fra ordinære soningsforhold. Både Kriminalomsorgen og Helse Sør-Øst fikk i oppdrag å bemanne NFFA, det er derfor både kriminalbetjenter samt helsepersonell fra spesialisthelsetjenesten som daglig jobber ved enheten. Etter over ett års drift, og noe gjennomflyt av innsatte, har vi sett resultater av å ha åpne dører fremfor å isolere innsatte som har en atferd som ikke er forenelig med å sone i ordinære fellesskapsavdelinger. Resultatene viser en tydelig reduksjon i atferd som: slag, spark, spytt og tilsvarende. Baseline er opphold ved tidligere institusjon og hendelsesrapporter som beskriver atferdsmønster der.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Bedtime Pass i omsorgsbolig Tilpasninger for et barn med omfattende vansker, boende i omsorgsbolig
Knut-Aleksander Brath Ecura Bo og Habilitering
 
Nøkkelord: Søvn, The Bedtime pass, Legging, Barn og unge, Differensiell forsterkning

Sammendrag:

Friman et al., (1991) viste til positive resultater med det atferdsanalytiske tiltaket “The Bedtime Pass” for å hjelpe barn og unge med å bli liggende i sengen, falle til ro og oppleve mindre redsel og ubehag ved leggetid. Posteren vil demonstrere bruken av Bedtime Pass i en omsorgsbolig for et barn. Den vil presentere hvordan tiltaket ble implementert og utviklet for å øke barnets selvstendighet i et tempo som samsvarte med hans mestringsevne og følelse av trygghet. Det vil også bli vist ulike registreringsmetoder og tiltak for å sikre forenlig praksis på tvers av kvelds- og nattevakter.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Utfordrende atferd i bil Denne posteren omhandler reduksjon av utfordrende atferd i bil ved hjelp av funksjonelle analyser, differensiell forsterkning og alternativ supplerende kommunika­sjon.
Line Bjørknes Tørnby
 
Nøkkelord: Sjekklisten, funksjonelle analyser, differensiell forsterkning, alternativ supplerende kommunikasjon

Sammendrag:

Denne posteren omhandler reduksjon av utfordrende atferd i bil ved hjelp av funksjonelle analyser, differensiell forsterkning og alternativ supplerende kommunikasjon. Tiltaket er utformet i henhold til arbeidsmodellen sjekklisten av Løkke og Salthe. Målperson er en ung voksen med alvorlig psykisk utviklingshemming. Etter 3 uker kunne man se en tydelig reduksjon av utfordrende atferd og positive bieffekter for målperson.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Prosjekt digital hjemmeoppfølging
Tom Jensen
 
Nøkkelord: digital, hjemmeoppfølging, hjemmesykehus, autisme, utviklingshemning, psykisk helse, utredning, ipad, app.

Sammendrag:

Prosjektet digital hjemmeoppfølging ved PUA hjemmesykehus er et unikt prosjekt som har bidratt til å belyse hvordan ny teknologi i samarbeid, og på tvers av ulike hjelpetjenester, har bidratt til utredning og behandling for pasienter med utviklingshemming og psykiske lidelser. Med bruk av applikasjon på telefon og nettbrett har vi i 2024 prøvd ut hvordan digital hjemme oppfølging ovenfor pasienter, boligpersonale og pårørende har bidratt inn i utredning hos oss.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Avlastning for barn og unge med nevroutviklingsfortyrrelser Godt tilbud til barn og unge med nevroutviklingsfortyrrelser og god avlasning til forledre. Hvordan får vi det til?
Maren Bellen Wear Asker kommune
Elena Mathisen Asker kommune
 
Nøkkelord: Avlastning, nevroutviklingsfortyrrelser,

Sammendrag:

Vi vil gjerne presentere utviklingen av vårt teoretiske rammeverk basert på Positiv Atferdsstøtte (PAS). Her ønsker vi å dele våre erfaringer med å utvikle og implementere en effektiv miljøterapeutisk tilnærming som nå utgjør kjernen i det faglige rammeverket ved Skolebakken avlastning. Vi vil belyse prosessen vi har gjennomgått for å finne det mest hensiktsmessige rammeverket og diskutere hvordan elementer fra PAS allerede er integrert i vårt daglige arbeid. På Skolebakken avlastning legger vi stor vekt på miljøets innvirkning på atferd, og vi tilrettelegger for selvbestemmelse, deltakelse og kommunikasjon. Et eksempel på dette er at vi sender informasjon i forkant av oppholdene for å skape forutsigbarhet og trygghet for brukerne. Brukerne har muligheten til selv å bestemme hvilke aktiviteter de ønsker å delta i ved neste avlastningsopphold. Gjennom en positiv tilnærming fokuserer vi ikke bare på individets situasjon, men også på de omgivelsene de er en del av. Gruppesammensetningen er derfor nøye vurdert, både for ansatte og brukere, for å skape et miljø der relasjoner kan blomstre. Vår metodikk innebærer engasjert deltakelse fra barna og ungdommene under oppholdet. Vi jobber med å identifisere deres styrker og positive trekk, og tilrettelegger for å redusere utfordrende atferd. Målet er alltid å forbedre deres livskvalitet i hverdagen. Det forebyggende arbeidet skjer gjennom alle de tre nivåene i PAS-systemet: Universell støtte: Vi arbeider for å skape et positivt, inkluderende og støttende miljø, med vekt på selvbestemmelse og opplæring av brukere, pårørende og ansatte. Målrettet støtte: Her tilpasser vi spesifikke tiltak til individuelle behov for å støtte positiv atferdsendring hos brukerne. Intensiv støtte: For dem med komplekse atferdsutfordringer tilbyr vi skreddersydd støtte for å fremme utvikling og velvære. Eksempler på dette inkluderer intensive samarbeidsmøter, pårørende støtte, og involvering av flere instanser som spesialisthelsetjenester, skoler og PPT. Gjennom denne strukturerte tilnærmingen sikrer vi at hver enkelt får den nødvendige støtten for å oppleve positive endringer og økt livskvalitet.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Effekter av serial-multiple exemplar training på bidireksjonal naming hos personer med autisme
Emilie Walseth Øygard
 
Nøkkelord: Autisme, naming, ordspurt, serial multiple exemplar training, språktrening

Sammendrag:

Hos barn med normalutvikling ser man en såkalt "ordspurt" rundt 2-års alder. Ved en ordspurt mangedobler barnet ordforrådet sitt på bare noen måneder. Ved å observere andre personer navngi ting, kan barnet selv navngi tingene. For eksempel om en mamma sier "se, en blomst!" og holder opp en blomst. Basert på dette, kan barnet senere bruke ordet blomst, og forstå blomst når andre snakker om blomst. Dette kalles bidireksjonal naming (BiN). Hos mange barn med autisme ses ingen ordspurt, og mange har manglende BiN-ferdigheter. Dette masterprosjektet sikter på å etablere BiN-ferdigheter hos tre personer med autisme. Prosedyren som brukes er serial multiple exemplar training. Et overordnet mål er at personen kan få til å plukke opp ord i hverdagen, uten å trenge arrangert trening.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Økt forekomst av husarbeid ved bruk av forsterkersystem Christina M. Askeland Lillestrøm Kommune
Christina M. Askeland
 
Nøkkelord: Forsterkersystem, moderat utviklingshemming, forståelse, husarbeid, selvstendighet

Sammendrag:

Denne posteren omhandler bruk av et forsterkersystem for å øke forekomst av husarbeid hos kvinne på 36 år med moderat utviklingshemming. Tiltaket er utformet med 6 skriftlige hus-oppgaver som hver har sin forsterkerutlevering, i dette tiltaket i form av utbetaling av kontanter. Tiltaket er igangsatt for å for å øke forståelse for mengde og verdi, samt sammenheng mellom utbetaling og arbeid utført. Resultatene viser en økt forekomst av husarbeid, og en økt rapportert forståelse av økonomi. Bi-effekter observert er personal-uavhengighet, økt grad av selvbestemmelse både innenfor økonomi og når man utfører sitt husarbeid.
Fredag 15:30 - 17:00
Poster (Veslefjellhall 2 og 3)
Hva er empati for deg? Forståelse av empatibegrepet blant studenter innen psykologi og sykepleie bachelorprogram
Magnus Blystad
 
Nøkkelord: empati, begrepsforståelse, studenter

Sammendrag:

Empati er et sentralt, men omdiskutert begrep innen psykologi, og det er fortsatt uenighet om hvordan det bør defineres og måles. I denne studien undersøkte vi hvordan norske studenter selv forstår empati. Deltakerne, bachelorstudenter i psykologi og sykepleie, vurderte en rekke utsagn hentet fra eksisterende psykometriske verktøy for empati. Hvert utsagn ble vurdert på en skala fra 0 til 10 basert på hvor godt det samsvarte med deres personlige forståelse av empati. Gjennom faktoranalysen identifiserte vi underliggende dimensjoner i deltakernes vurderinger. Foreløpige funn tyder på at norske studenter har en forståelse av empati som samsvarer med tidligere studier i andre populasjoner. Dette antyder at oppfatninger av empati kan være relativt universelle. For å kunne generalisere funnene mer bredt, kreves imidlertid ytterligere undersøkelser på tvers av ulike land, kulturer og demografiske grupper.
Fredag 15:45 - 16:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Fra frustrasjon til samarbeid med atferdsavtaler Eksempler på etablering av ferdigheter ved hjelp av gradvis tilnærming og enkle atferdsavtaler
Julie Brødreskift Byåsen videregående skole
Trine Skjervold Byåsen videregående skole
 
Nøkkelord: Kartlegging, forsterkning, enkle atferdsavtaler, operasjonalisering av mål, DRO

Sammendrag:

Forelesningen handler om en gutt med autisme og lærevansker i videregående skole. Han har store utfordringer med å motta beskjeder og kommunisere uten frustrasjon. Vi viser eksempler på opplæring der det er brukt enkle atferdsavtaler som tiltak for å oppnå samarbeid og fremgang i opplæringsmål som dusjing, fysisk trening (treningsstudio) og arbeidstrening i privat bedrift. Vi fokuserer på kartlegging, forsterkning, atferdsavtaler, operasjonalisering av mål og differensiell forsterkning av annen atferd (DRO). Målvalgene ble gjort med tanke på at dette er ferdigheter som er viktige i et langt perspektiv. Det vises eksempler på opplæringsprogram, målskjema, avtaleplaner og resultater.