home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Fredag 09:00 - 14:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Innføring i atferdsanalyse
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Høgskolen Innlandet
Silje Haugland Universitetet i Agder
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole
 

Sammendrag:

Årets "innføring i atferdsanalyse" blir organisert på en litt annerledes måte enn vanlig. Det er gratis digital adgang for studenter på årets seminar, og vi forsøker derfor å tilpasse det hele slik at det kan fungere godt både for dere som er fysiske deltakere, og de som følger det som live-sending.

De fire "foreleserne" som er oppgitt over, vil ikke gjennomføre noen tradisjonell forelesning. De vil bytte på å lede dagen gjennom en rekke grunnleggende temaer, og de har invitert mange av de andre foreleserne på seminaret til å legge presentere ulike temaer.
Fredag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Behandlings­integritet, hvordan og hvorfor? Kunsten å få personalet til å gjøre det som er planlagt, og ikke alt annet
Raymond Johansen Habilitering Hadeland AS
Kristian Andresen Habilitering Hadeland AS
 
Nøkkelord: Behandlingsintegritet, kulturelle endringer,

Sammendrag:

Det viktigste elementet ved alle effektive tiltak er at tiltaket blir utført på den måten som det er planlagt at det skal bli utført. Dette kalles behandlingsintegritet. Når Habilitering Hadeland starter ett nytt døgnkontinuerlig omsorgstilbud er behandlingsintegritet det viktigste fokusområdet. Forelesingen vil gå gjennom flere vanlige og uvanlige trusler mot behandlingsintegriteten, og hva som kan gjøres for å ha et høyt nivå av samsvar mellom det som er planlagt utført og det som faktisk blir utført. Det vil bli vist frem verktøy og metoder som vi benytter for å måle visse elementer av behandlingsintegritet, samt tiltak rettet mot å øke graden av behandlingsintegritet. Data fra et utvalg av disse vil bli vist. Det vil også rettes et fokus på hvordan man kan skape en kultur i en personalgruppe som korrigerer hverandre, slik at samsvar mellom planlagt utførelse og faktisk utførelse stadig blir bedre. Det vil også vises frem verktøy der atferdsprodukter fra slik kulturendring kan måles for å avgjøre om intervensjonen har riktig effekt.
Fredag 09:00 - 10:45
Symposium (Storefjelltoppen 2)
Ulike atferdsanalytiske metoder i praksis i en VTA-bedrift
Stian Midtgaard Sandberg Fossheim
 
Nøkkelord: VTA, tegnøkonomi, dagsstruktur, visuell støtte, atferdsavtale, utagering, problematferd, rigiditet, livskvalitet

Sammendrag:

I en VTA-bedrift med over 130 arbeidstakere med utviklingshemming oppstår det ulike problemstillinger og utfordringer. I presentasjonene tar vi for oss tre ulike case-arbeid med temaene rigid atferd og latenstid, reduksjon av problematferd gjennom tegnøkonomisystem og reduksjon av verbal utagering.
Presentasjon #1
Dags- og ukestruktur for å redusere tidsbruk i overgangssituasjoner hos mann med Down syndrom og autistiske trekk
Stian Midtgaard Sandberg Fossheim
 
Nøkkelord: Dagsstruktur, rigiditet, latenstid, livskvalitet, down syndrom

Sammendrag:

Arbeidstakeren viste rigid atferd, repetitiv verbalatferd og motstand mot å følge beskjeder om blant annet pause- og arbeidstid på arbeidsplassen. Han gjorde en rekke uhensiktsmessige handlinger han virket til å oppleve at han måtte gjøre før overganger. Dette resulterte i lang latenstid fra han ble gitt beskjed om neste gjøremål til han gjennomførte aktiviteten. Igjen førte det til tydelig økt stressnivå, store forskyvninger av arbeidsdagen og antatt redusert livskvalitet for personen. Det ble utarbeidet en ukestruktur med de faste daglige gjøremålene og med faste tidspunkter for samtaler. Planen ble gjennomgått hver morgen, da han også fikk velge dagsaktuelle oppgaver å feste på planen. Strukturen ga redusert latenstid og virket til å gi personen lavere stressnivå.
Presentasjon #2
Atferdsavtale med tegnøkonomisystem for å redusere uønsket atferd
Anna Ratei Fossheim
 
Nøkkelord: Atferdsavtale, tegnøkonomi, problematferd, forutsigbarhet, kontrollbehov

Sammendrag:

En mann med utviklingshemming med en historikk preget av problematferd; som å holde fast personer, barrikadering av ansatte på kontorer og sabotasje av arbeidsoppgaver. Han virker til å ha et stort behov for kontroll av sine omgivelser, forutsigbarhet og tydelige rammer.

Det ble utarbeidet og anvendt en atferdsavtale for personen med et tegnøkonomisystem, der det blir bestemt hvilke ansatte som skal følge ham opp til hvilke tider og hvilke oppgaver han kan velge mellom. Tiltaket førte til en markant reduksjon av uønsket atferd.
Presentasjon #3
Økt arbeidsdeltakelse med selvadministrert belønningssystem
Stine Hasle Langer Fossheim
 
Nøkkelord: Unngåelsesatferd, justering av krav, belønningssystem, arbeidsdeltakelse, motivasjon, fravær

Sammendrag:

En ung mann med lettere psykisk utviklingshemming og cerebral parese jobber på en VTA-avdeling med særskilt bemanning. Han sier selv at han ikke passer inn, da han har bedre kognitiv fungering enn de fleste av sine kollegaer. Han viser uønsket atferd; i form av unngåelse, motstand mot krav, verbal utagering og soving på jobb, høyt fravær, samt svært lav motivasjon for arbeidsdeltakelse.
Presentasjonen tar for seg i hvilken grad et selvadministrert belønningssystem, validering og minking av krav fungerte til å redusere uønsket atferd og fravær, og øke arbeidsdeltakelse.
Fredag 09:00 - 13:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Presentasjon og diskusjon av begreper og empiri av eksperimentelle studier som involverer firetermskontingenser
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Stimulusekvivalens, grunnforskning, translasjonsforskning, betinget diskriminasjon

Sammendrag:

Symposiet vil inneholde presentasjoner som omhandler begrepsmessige og eksperimentelle betraktninger om emergente relasjoner, samt oversikter over nytteverdien av stimulusekvivalensteknologi og translasjonsforskning med vekt på betinget diskriminasjon or dannelsen av ekvivalensklasser.
Presentasjon #1
Introduksjon
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #2
Delayed matching-to-sample in a person with dementia
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #3
Evaluating conditions for the establishment of conditional discrimination in an individual with developmental disability
Hanna Steinunn Steingrimsdottir OsloMet - storbyuniversitetet og Reykjavik University
Lena Egilsdottir Arnarskóli og Reykjavik University
(krediteres)
Steinunn Hafsteinsdottir Arnarskóli
(krediteres)
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
Presentasjon #4
Stimuluskontroll hos eldre og eldre med demens: norske studier i perioden 2010–2021
Anette Brogård Antonsen OsloMet - storbyuniversitetet
Hanna Steinunn Steingrimsdottir OsloMet - storbyuniversitetet og Reykjavik University
(krediteres)
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #5
Effekter av å tynne programmerte konsekvenser under trening av baselinerelasjoner før test for stimulusekvivalens
Torunn Lian OsloMet - storbyuniversitetet
Carina Wærnes Andresen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

I studier av stimulusekvivalens er det relativt vanlig å gjennomføre en fase med tynning av programmerte konsekvenser under trening av baselinerelasjoner. Denne faen av treningen gjennomføres etter at baselinerelasjonene er etablert til et på forhånd bestemt kriterium og før test for emergente relasjoner. Formålet med denne fasen er å opprettholde respondering i fravær av programmerte konsekvenser og således «forberede deltakeren» på ekstinksjonsbetingelser under påfølgende test. Samtidig vil en gradvis tynning av programmerte konsekvenser innebære flere trials under trening. Formålet med denne studien var å undersøke hvordan tre ulike eksperimentbetingelser; (a) ingen tynning av programmerte konsekvenser før test, (b) gradvis tynning over 4 treningsblokker før test og (c) fire ekstra blokker med 100% programmerte konsekvenser før test påvirket dannelse av ekvivalensklasser for voksne deltakere.
Presentasjon #6
Høytfungerende autisme, stimulusekvivalens og priming med bilder og ord
Guro Granerud Department of Adult Habilitation, Akershus University Hospital
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
Torbjørn Elvsåshagen Norwegian Centre for Mental Disorders Research
(krediteres)
Christoffer Hatlestad CHTD research
(krediteres)
Eva Malt Department of Adult Habilitation, Akershus University Hospital
(krediteres)
 

Sammendrag:

Ved å bruke en matching to sample (MTS) prosedyre kan direkte relasjoner trenes og emergente testes. En annen måte å teste relasjoner mellom stimuli på er gjennom en priming prosedyre hvor relaterte og urelaterte stimuli presenteres, og deltagerens oppgave er å bedømme om disse er relaterte eller ikke. Styrken på relasjonene kan testes med event relaterte potensialer (ERP). N400 en en nagativ peak i ERP ca 400 ms etter urelaterte stimulus par er presentert sammenlignet med relaterte stimulus par. I dette eksperimentet deltok 26 deltagere med høytfungerende autisme (HFA) og 29 deltagere uten kjent diagnose. Alle deltagerne etablerte tre klasser med tre medlemmer med to abstrakte og en meningsfull stimulus i hver klasse gjennom MTS og ble test i en priming prosedyre. Relaterte stimulus par besto av symmetri og transitivitet/ekvivalens relasjoner. Det ble også gjennomført priming med ord. N400 ble demonstrert både hos deltagere med og uten HFA, med bilder trent i en MTS prosedyre og ord.
Presentasjon #7
Analyse av øyebevegelser i en matching-to-sample-prosedyre med ulikt antall meningsfulle stimuli
Live Fay Braaten OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

Inkluderingen av meningsfulle stimuli i diskriminasjonstrening har vist seg å ha effekt på emergent respondering i test for stimulusekvivalensrelasjoner i et matching-to-sample-format (MTS). Mange eksperimenter har inkludert kun én slik meningsfull stimuli sammen med abstrakte stimuli i de potensielle stimulusklassene, mens få studier har inkludert mange meningsfulle stimuli. Samtidig har tidligere eksperimenter sett på effekten meningsfulle stimuli har på testrespondering og reaksjonstid, mens ingen tidligere studier har sett på effekten manipulasjonen har på øyebevegelser. Foreliggende eksperiment var satt opp som en mellom-gruppe design hvor effekten av ulikt antall meningsfulle stimuli i hver stimulusklasse ble undersøkt i tre grupper: mange, en og ingen meningsfulle stimuli. Trettini voksne forsøkspersoner deltok i eksperimentet, hvor de lærte 12 betingede diskriminasjoner for å danne tre klasser av stimuli med fem medlemmer i en en-til-mange treningsstuktur. Denne presentasjonen vil ta for seg ulike målinger av øyebevegelser og vise at type stimuli i MTS påvirker deltakers øyebevegelser som fikseringstid, antall fikseringer, fikseringsoverganger mellom stimuli, og sannsynlig bruk av sidesyn.
Presentasjon #8
Å etablere og huske urelaterte relasjoner mellom stimuli og relasjoner mellom stimuli som fremkommer ved stimulusekvivalens: en replikasjon med grupper og utvidet testing av vedvarende stimuluskontroll
Christoffer Eilifsen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Et argument for å benytte stimulusekvivalensteknologi innen anvendt atferdsanalyse er at de emergente relasjonene som oppstår ved fremvisning av stimulusekvivalens fører til en raskere og mer effektiv etablering av hensiktsmessig stimuluskontroll relativt til det å forsterke respondering i henhold til alle ønskelige relasjoner mellom stimuli. Det blir da viktig å avdekke hvilke variabler som faktisk fører til slik økt effektivitet. Studien som presenteres her er en del av en serie eksperimenter som tar sikte på å undersøke om det er raskere å lære et sett med arbitrære relasjoner mellom stimuli ved bruk av en stimulusekvivalensprosedyre relativt til å etablere like mange relasjoner som parvis relaterte betingede diskriminasjoner uten mulighet for transitiv emergens. I tillegg undersøkes det i denne serien eksperimenter hvorvidt stimuluskontroll vedvarer over tid i begge disse betingelsene. Tidligere resultater har vist at en stimulusekvivalensprosedyre med en OTM treningsstruktur fører til raskere læring for flertallet deltakere og noen flere tilfeller av vedvarende stimuluskontroll etter en uke når deltakere gjennomgikk begge prosedyrer. Dette var tilfellet uavhengig av rekkefølgen prosedyrene ble presentert. Den nåværende studien replikerer disse to prosedyrene i en gruppestudie og legger til en ekstra undersøkelse av vedvarende stimuluskontroll en måned etter relasjonene mellom stimuli i utgangspunktet ble etablert.
Fredag 09:00 - 13:00
Workshop (Storefjellhall 3)
Workshop: Shaping av atferd
Marita Kvia Asker Kommune
Hanne Thorhallsson Asker kommune
Anna Maria Oleksiak Asker Kommune
(krediteres)
Magdalena Stepanowicz Asker kommune
(krediteres)
Sofia Sevastopoulou Asker Kommune
(krediteres)
 
Nøkkelord: shaping, atferd, suksessive tilnærminger, prompt, promptfading,

Sammendrag:

Atferd formes/shapes kontinuerlig av våres omgivelser. Innen det atferdsanalytiske feltet er det flere sentrale begrep knyttet til shaping. Det gjelder begrep som sukssessive tilnærminger, differensiell forsterkning, prompting, promptfading og kjeding.

Workshop er tilpasset for deltakere som jobber med mennesker med funksjonsnedsettelser, og som har et ønske om å (1) å få en innføring i atferdsanalytiske begrep knyttet til shaping, (2) se videoeksempler på shaping , (3) å selv utarbeide trinnvise treningsprogram på visuelle ferdigheter og (5) å gjennomføre en til en trening basert på de treningsprogrammene dere har laget (med veiledning fra oss).
Fredag 09:00 - 18:45
Forelesingsrekke (Nystølsfjellet)
Bred presentasjon av atferdshabilitering i Innlandet: Fra vogge til grav på mange av livets områder
Børge Holden Sykehuset innlandet HF
 

Sammendrag:

Habiliteringstjenestene i Innlandet fylke (tidligere Hedmark og Oppland) har over 30 år lange atferdsanalytiske tradisjoner. De første årene ble det arbeidet mest med utfordrende atferd og tidligintervensjon (EIBI), senere også psykiske lidelser, somatisk helse, seksualitet og demens. Det har også vært drevet omfattende personalopplæring og kompetanseheving. I årenes løp har det i tillegg kommet en mengde publikasjoner herfra. I seks forskjellige undersymposier vil vi få fram bredden i atferdshabiliteringen som ytes i Innlandet.
Presentasjon #1
Innledning
Børge Holden Sykehuset innlandet HF
Presentasjon #2
Tidlig intensiv opplæring (EIBI) for barn med autismespekter­forstyrrelse
Janne Fossnes Sykehuset Innlandet HF
Anne Holsve Sykehuset Innlandet HF
Siri Grundnes Brodahl Sykehuset Innlandet HF
Lena Opsahl Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Det gis en introduksjon til EIBI, særlig metodikk for å oppnå ferdigheter i felles oppmerksomhet, og generalisering av ferdigheter til det naturlige miljø. Det presenteres utfordringer og suksesskriterier, og individuelt tilpassede tilnærminger som sikrer læring og generalisering hos det enkelte barn. Tre korte casepresentasjoner illustrerer de nevnte temaene:

  • Janne Fossnes og Aina Yvonne Stensvold: Introduksjon om EIBI og metodikk

  • Anne Holsve og Siri Brodahl: Casepresentasjon om felles oppmerksomhet

  • Lene Degvold og Lena Opsahl: Casepresentasjon om generalisering av ferdigheter til det naturlige miljø

  • Janne Fossnes og Aina Yvonne Stensvold: Diskusjon; Utfordringer og suksesskriterier

Presentasjon #3
Bruk av atferdsavtaler
Joachim Skåren Sykehuset Innlandet HF
Erkki Rustad Sykehuset innlandet HF
Rita Larsen Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Det gis en innføring i hva atferdsavtaler (og tegnøkonomi) er, og hvordan man anvender det i behandling. Det vil være eksempler på konkrete avtaler, hvordan de har blitt brukt, og resultater av dem.

  • Joakim Skåren: Kort innføring i hva atferdsavtale er

  • Erkki Rustad: Individuelle tilpasninger i atferdsavtaler og tegnøkonomi for å øke gjennomføring av personlig hygiene og dagligdagse gjøremål

  • Marius Hansen: Eksempler på bruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler i behandling av utfordrende atferd

Presentasjon #4
Kompetanse­heving innen målrettet tiltaksarbeid
Christoffer Fodstad Eng Sykehuset Innlandet HF
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Det vil bli presentert en masteroppgave der en automatisert PowerPoint fungerte som e¬–læring for å øke kompetanse på å beskrive foranledninger for atferd, og atferds konsekvenser («FAK–skjema»). Resultater blir gjennomgått, og måter å bruke metoden på, blir diskutert, inkludert hvordan en beta–versjon er brukt i kommunal virksomhet. Andre del av forelesningen er en presentasjon av et ti ukers program med aktive læringsformer for å undersøke om studenter økte sine teoretiske ferdigheter i målrettet tiltaksarbeid.
Presentasjon #5
Helsefremmende arbeid
Rita Larsen Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Helsefremmende arbeid skal gi mennesker mer kontroll over forhold som påvirker helse og livskvalitet, eksempelvis kosthold. Personer med utviklingshemning har tre ganger høyere forekomst av helseskadelig fedme, og tilsvarende helseutfordringer. Presentasjonen gir en innføring i atferdsanalytiske metoder for kartlegging, målvalg, funksjonelle vurderinger og tiltak, belyst med konkrete pasientsaker.
Presentasjon #6
Seksualitet
Irene Kjærnstad Sykehuset Innlandet HF
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Presentasjonen gir en innføring i hvordan det arbeides med seksualitet, særlig når det gjelder kartlegging, tiltak og samarbeid med andre involverte. Det presenteres også en case som viser arbeidet i praksis.

  • Irene Kjærnstad: Utviklingshemming og seksuelle overgrep

  • Marius Bakken: Atferdsavtale for å behandle seksuelt krenkende atferd hos pasient med Klinefelters syndrom og lett utviklingshemning

Presentasjon #7
Utfordrende atferd
Børge Holden Sykehuset innlandet HF
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet HF
Asbjørg Merete Berget Sykehuset innlandet HF
Erkki Rustad Sykehuset innlandet HF
Anders Solheim Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Det fortelles om innholdet i behandlingslinjen for utfordrende atferd i Habiliteringstjenesten i Sykehuset Innlandet. Det presenteres en rekke eksempler på behandling av utfordrende atferd i tråd med behandlingslinjen, både gjennomføring og resultater.


  • Børge Holden: Kort innledning

  • Bjørn André Torve og Asbjørg Berget: Kort introduksjon av behandlingslinje utfordrende atferd av Sykehuset Innlandet

  • Asbjørg Merete Berget: Fading av personalbistand fra 2:1- til 1:1–bemanning som ledd i avslutning av vedtak etter hotjl kap.9

  • Erkki Rustad: Bruk av visuell handlingskjede og positiv forsterkning for å redusere utfordrende atferd i enkelte overgangssituasjoner

  • Anders Solheim: Bruk av positiv forsterkning for å etablere toalettrutiner for et barn med autismespekterforstyrrelse og utviklingshemming

Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Gradvis tilnærming av nytt bilbelte uten bruk av tvang og makt
Line Konradsen HAVA Omsorg
 

Sammendrag:

Målpersonen er en mann med alvorlig utviklingshemming og autisme. Under bilkjøring benyttes det en låsekloss for å hindre målperson i å løsne seg ut av beltet. Etter en episode hvor målpersonen dro ut selen og kom seg løs under fart, ble bilkjøring satt på vent. Da ny bil og et ekstra hoftebelte var på plass, skulle dette introduseres for målpersonen.

Nye rutiner og aktiviteter kan være vanskelig å akseptere, og dermed har film i førstepersons-perspektiv ofte blitt brukt i det forebyggede arbeidet, noe som også ble benyttet her. De to første gangene biltur ble presentert, motsatte målpersonen seg å ha på nytt belte. Vi ønsket dermed å se på mulighetene for å etablere nytt belte uten bruk av tvang og makt. Det ble laget en treningsprosedyre med bruk av gradvis tilnærming, hvor målatferden var at målpersonen skulle sitte sikret i bilen under hele bilturen. Oppgaven ble filmet og vist frem før første presentasjon. Videre fremgangsmåte, resultater og videomateriale vil presenteres under fremlegget.
Fredag 10:00 - 13:00
Symposium (Syningen)
Basal eksponeringsterapi (BET) som transdiagnostisk behandlingsmodell Døgnbehandling til mennesker med alvorlige, sammensatte psykiske lidelser.
Trude Wallin Haugen Vestre Viken HF
 
Nøkkelord: Eksponering, Komplementær ytre regulering, bekreftende kommunikasjon

Sammendrag:

Vestre Viken tilbyr basal eksponeringsterapi til døgnpasienter med alvorlige sammensatte psykiske lidelser og lavt funksjonsnivå. Pasientene har ofte en historikk med omfattende og alvorlige symptomer assosiert med kronisk sucidalitet. BET er en psykoterapeutisk behandlingsmodell for døgnpasienter psykiske lidelser og vedvarende funksjonssvikt (Heggdal et al., 2013) som ofte vurderes som utilgjengelig for behandling. I BET anses unngåelse av ubehagelige følelser og opplevelser å være sentralt for pasientens psykopatologi og dysfunksjon. Løsningen, og kjerneelementet i BET, er eksponering for frykten for affektiv aktivering. Det sentrale behandlingselementet er eksponering for uønskede indre opplevelser, betegnet som eksistensiell katastrofeangst (EKa). BET er forankret i eksistensialistisk filosofi, systemteori og utviklingspsykologi, og modellen kan assosieres til den tredje bølgen innen kognitiv atferdsterapi, der Acceptanse and Commitment Therapy (ACT) trolig står nærmest BET.
Presentasjon #1
Har Basal eksponeringsterapi noen relevans for NAFO-seminaret og atferdsanalyse?
Trude Wallin Haugen
Therese Ødegård Vestre Viken HF
 

Sammendrag:

I dette innlegget vil vi legge frem atferdsanalysens relevans for BET. Det redegjøres også for begrepsbruk, og forståelse for å få kommende innlegg i symposiumet til å henge sammen og bli tydeligere i en atferdsanalytisk kontekst. De øvrige innleggene, beskrives kort, med en påfølgende presentasjon av innleggsholderne som følger.
Presentasjon #2
Eksistensialistisk og atferdsteoretisk fundert behandling i spesialisthelsetjenesten
Arne Lillelien Vestre Viken HF
 
Nøkkelord: Eksistensialisme, pilotstudie

Sammendrag:

BETs relevans opp mot ACT og eksistensialistiske forankring som behandlingsmodell gjennomgås. Vi vil drøfte og gi eksempler på hvordan både behandling og organisering kan beskrives med utgangspunkt i atferdsanalytisk teori og, transdiagnostiske markører kjent fra 3. generasjon kognitiv atferdsterapi. Pågående pilotstudie, inklusjonskriterier og kjennetegn på pasientpopulasjonen samt tidligere publikasjoner legges frem.
Presentasjon #3
BET-modellen som autonomifremmende behandling
Trude Cecilie Vesthaug Jensen Vestre Viken HF
 
Nøkkelord: behandlingsmodell, transdiagnostisk behandling,

Sammendrag:

Presentasjon av BET-modellen, med fokus på autonomifremmende elementer. Vi vil presentere teori, herunder konseptualisering av kliniske ferdigheter som eksponering for uønskede indre opplevelser, betegnet som eksistensiell katastrofeangst. Beskrivelser av hvordan man som behandlingsted tilrettelegger for likeverd og respekt i alle ledd. Alt fra nedtrapping av klassisk «hjelp/støtte» til språket som benytter verbalt og non-verbalt.
Presentasjon #4
Komplementær Ytre Regulering (KYR) som terapeutisk samhandlingsmodell og plattform
Trude Cecilie Vesthaug Jensen Vestre Viken HF
Trude Wallin Haugen Vestre Viken HF
 
Nøkkelord: Komplementær ytre regulering, KYR, tvang, underregulering, overregulering

Sammendrag:

KYR ble utviklet på BET i 2007 for å lage en helhetlig terapeutisk plattform for å fjerne behovet for å anvende tvang på en gruppe det tidligere ble brukt mye tvang på. Tvangsbruken ble drastisk redusert, og vi vil gjennom et tablå vise hvordan KYR anvendes i praksis. KYR er utviklet fra systemteori (Kybernetikk), og settes her i en atferdsteoretisk ramme. KYR tilrettelegger for avlæring av atferdsforstyrrelser, reduksjon av tvang og tilrettelegging for terapeutisk samarbeid – med hensikt å fremme funksjonelle valg og handlinger. Strategien understøttes av terapeutiske verktøy som bekreftende kommunikasjon, løsningsfokuserte intervensjoner, instrumentell ytre regulering og autonomifremmende regelstyring. Verktøyene er utformet spesifikt for å redusere atferdsproblemer, og hjelpe pasienter til å velge å forholde seg til smertefulle tanker og opplevelser istedenfor å ty til unngåelsesatferd.
Presentasjon #5
Inviterende bekreftende kommunika­sjon (IBK) og Avgrenset bekreftende kommunika­sjon
Therese Ødegård Vestre Viken HF
 
Nøkkelord: Bekreftende kommunikasjon, validering,

Sammendrag:

Bekreftende kommunikasjon (BK) er en primærintervensjon i KYR. Informert av DMM skilles det mellom to måter å utøve BK på: Avgrenset bekreftende kommunikasjon (ABK) og Inviterende bekreftende kommunikasjon (IBK). Disse intervensjonene bidrar til en korrigerende læringshistorie, og bidrar på den måten også til å sette pasienten i en posisjon der hun eller han får muligheten til å gjøre seg selv til en aktiv og ansvarlig aktør i egen behandlingsprosess og eget liv. BK handler om å være sammen med den andre i det som er, uten å gjøre noe for å fjerne eller lindre smertefulle eller skremmende tanker og følelser. BET seksjonen trener på forvaltning av kliniske ferdigheter gjennom veilednings formatet feedbackbasert kollegaveiledning.
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Kommunika­sjonstrening; fra kartlegging til gjennomføring
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo Kommune
Vidar Tenmann Oslo kommune
 
Nøkkelord: Kommunikasjon, Function feature class, open-ended intervju,

Sammendrag:

Vi vil presentere hvordan en person i 20-årene med alvorlig utfordrende atferd gis mulighet til å medvirke i eget liv. Arbeidet fra håndtering av alvorlig utfordrende atferd til kommunikasjonstrening har handlet om god tilrettelegging, godt forebyggende- og målrettet arbeid. Det ble gjennomført et open-ended intervju av ansatte som kjenner personen godt, med fokus på å forstå funksjonen til noen av de alvorlige atferdene som personen har fremvist. På bakgrunn av intervjuet ble kommunikasjonstrening iverksatt høsten 2021 med mål om at personen i større grad skal kunne be om, og formidle egne behov, samt tåle misforståelser og motgang. Kommunikasjonstreningen gir personen mulighet til å lære nye ord reseptivt og ekspressivt, samt identifisere og benevne feil.

Vi vil gjennomgå alle momentene i kommunikasjonstreningen (Reseptiv språktrening – Ekspressiv språktrening – Reseptiv feature function class – Ekspressiv feature function class – identifisering av feil), vise enkelte praktiske eksempler og presentere resultater.
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Storefjelltoppen 2)
Å ikke vite og ikke forstå Hva gjør det med oss å jobbe med mennesker med sterkt begrensede kommunikasjons­evner?
Emilie Smith-Meyer Kildal Nevrohabiliteringen Ullevål, OUS; og Universitetet i Oslo
 
Nøkkelord: Kommunikasjon, dyp utviklingshemming, alternativ kommunikasjon, tjenesteytere og miljøterapeuters opplevelse, selvivaretakelse, usikkerhet, psykisk belastning, utfordringer i arbeidet, arbeidshverdag i bolig, multifunksjonshemming, nonverbal, kommunikasjonsvansker.

Sammendrag:

Personer med alvorlig grad av utviklingshemming eller andre omfattende funksjonsnedsettelser kan ha sterkt reduserte eller manglende evner til å uttrykke seg. Arbeid med mennesker med store kommunikasjonsvansker er utfordrende. Dette både fordi det medfører høyere risiko for skader og feilbehandling, og fordi det medfører betydelig usikkerhet for tjenesteyteren. For eksempel er det vanskelig å oppdage smerte hos en med store kommunikasjonsvansker, og dette vil påvirke personens livskvalitet så vel som tjenesteyternes mestring og trygghet i arbeidshverdagen. Vi har undersøkt hvordan tjenesteytere i ulike boliger i Oslo og omegn opplever deres arbeidssituasjon. Presentasjonen gjennomgår i hvilken grad tjenesteyterne opplever å forstå og bli forstått av brukerne; samt hvilke konsekvenser kommunikasjonsutfordringene får for brukerene og tjenesteyterne; hvilke behov tjenesteyterne har for tiltak; og til slutt hvilke tiltak som kan bedre kommunikasjonen og avgrense følgene av mangelen på kommunikasjon. Presentasjonen tar utgangspunkt i funn fra "Forstå meg!"-prosjektet ved OUS, og prosjektoppgave skrevet av medisinstudenter veiledet av forskningsgruppa.
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Nasjonal veileder om gode helse- og omsorgs­tjenester til personer med utviklingshem­ming
Per-Christian Wandås Helsedirektoratet
 

Sammendrag:

Helsedirektoratet har utgitt en nasjonal veileder som gir normering av kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming. Formålet er å bidra til at personer med utviklingshemming og deres familier får leve gode liv i tråd med egne forutsetninger, ønsker og behov. Formålet er videre å bidra til kunnskapsbasert praksis, riktige prioriteringer, god samhandling og redusert uønsket variasjon i kommunene. Veilederen er en tematisk veileder til lov og forskrift og operasjonaliserer kravene i lover og forskrifter innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Bruk av atferdsavtaler og systematisk kartlegging økte selvstendighet innenfor ADL-ferdigheter hos en mann i 40-årene med utviklingshem­ming
Tommaso Querini Oslo kommune - Velferdsetaten
Lise Snevoll Sørensen Oslo kommune - Velferdsetaten
 
Nøkkelord: uspesifisert utviklingsforstyrrelse, atferdsavtaler, tegnøkonomi, selvstendighet, ADL-ferdigheter

Sammendrag:

Fremlegget er et casefremlegg om en mann i 40-årene med uspesifisert psykisk utviklingsforstyrrelse, som nylig flyttet inn i ny omsorgsbolig. I forkant av flytting fremkom det lite informasjon om brukeren sine ADL-ferdigheter, grad av selvstendighet og bistandsnivå. Etter nøye kartlegging kom det frem at brukeren viste lav grad av selvstendighet og trengte bistand på de fleste dagligdagse gjøremål.

For å øke grad av selvstendighet innenfor ADL-ferdigheter ble det benyttet atferdsavtaler på ulike aktiviteter med et tilpasset forsterkningssystem. Gjennom atferdsavtalene ble aktivitetene delt i mindre oppgaver og personalet brukte minst til mest prompting prosedyre for å trene opp selvstendighet. Grad av bistand ble kartlagt i et oppgaveanalyse-skjema inspirert av Horner & Kailitz (1975), på en skala fra 0-4. Innholdet i atferdsavtalene ble endret i takt med mestring av handlingskjeder. Etter at atferdsavtaler og minst til mest promting prosedyre ble iverksatt så vi en økning i selvstendige handlinger hos bruker.
Fredag 15:00 - 17:45
Symposium (Syningen)
Innfører vi unødvendig rigiditet ved introduksjon av prosedyrer for å adressere rigiditet hos tjenestemottakere?
Brittany Marie DiSanti HAVA Omsorg AS
Karl Kristian Indreeide HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: Autismediagnose, behandlingstilnærminger, Pathological Demand Avoidance, rigid og repeterende atferd

Sammendrag:

Rigid og repeterende atferd, selv om det er en naturlig forekomst gjennom utviklingsprosessen til mennesker, er sett på som en kjerne karakteristikk og beskrevet i de diagnostiske kriteriene for autismespekterdiagnoser (ASD). Atferdsanalytiske prosedyrer har lenge blitt brukt for å redusere rigid atferd hos personer med autismediagnose, der fleksibilitet innen atferd er nødvendig eller kan være fordelaktig. Selv om disse prosedyrene kan minimere forstyrrende og maladaptiv atferd, stiller vi også spørsmål rundt utfordringer relatert til rigiditet i selve den atferdsanalytiske behandlingstilnærmingen. Prosedyrene kan ofte fremstå som stive, firkantete og i mange tilfeller mangle fleksibilitet fordi man følger strikte behandlingsopplegg. Har vi toleranse for variasjon i behandling? Må tilnærming i behandling klassifiseres som enten strikt eller fleksibel, er de konkurrenter eller kan de utfylle hverandre? Vi ønsker å utforske fordelene med atferdsanalytiske prosedyrer for å forebygge og redusere rigid atferd, men også belyse behovet for å inkludere større fleksibilitet som er nødvendig for individet.
Presentasjon #1
Innledning
Brittany Marie DiSanti
Karl Kristian Indreeide HAVA Omsorg AS
Presentasjon #2
Rigiditetsutfordringer: et praktisk eksempel
Line Konradsen HAVA Omsorg AS
Christer Joensen Holtan HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: autisme, rigiditet, utfordrende atferd, utviklingshemming

Sammendrag:

Målpersonen er en mann i 30-årene med alvorlig utviklingshemming og autisme. Systemene rundt målpersonene er preget av rigiditet, og når man jobber med en slik form for rigiditet kan dette også føre til at personalet blir mer rigid, slik at de ikke vil forstyrre rutinen eller øke utfordringene.

Ved å iverksette mange små tiltak i miljøet til målpersonen, har man blant annet etablert bilkjøring, hvor vi inkludert andre mål knyttet til bilkjøring; som for eksempel å vente i bilen, endre hvilken butikk som ble besøkt, ulike kjøreruter til butikker og dagsenter, osv. Ulike tiltak og resultatet av disse presenteres i fremlegget.
Presentasjon #3
Hvordan fleksibilitet og variasjon i prosedyrer medfører gevinst for både klient og personalet
Are Molund HAVA Omsorg AS
Annika Poulsen HAVA Omsorg AS
(krediteres)
Brittany Marie DiSanti HAVA Omsorg AS
(krediteres)
Karl Kristian Indreeide HAVA Omsorg AS
(krediteres)
 
Nøkkelord: atypiske autisme, behandlingstilnærminger, Pathological Demand Avoidance

Sammendrag:

Rapporter fra foreldre og tjenesteleverandører har økt de siste to tiårene, og beskriver individer som viser egenskaper som er atypiske for autisme (foreslått diagnose Pathological Demand Avoidance). Til dags dato finnes det ingen empirisk forskning som sammenligner atferdsprosedyrer for å hjelpe disse individene, men det hevdes at atferdsanalytiske tilnærminger sannsynligvis er unyttige (Newson 2002). Nylig har Orm et al. (2019) publisert en systematisk oversikt som fremhever mangelen på empirisk forskning. Denne fokuserer på behovet for miljøforklaringer, snarere enn biologiske, som en måte å endre atferd på; og viktigheten av å anvende atferdsanalytiske prinsipper for å få ytterligere innsikt. Den følgende presentasjonen gir detaljer om hvordan vi systematisk har samarbeidet med klienter som viser kjennetegn atypiske for autisme (eller PDA), hvordan fleksibilitet og individualitet innen atferdsprosedyrer har vært avgjørende for klientsuksess og hvordan fleksibilitet og variasjon i behandlingstilnærminger er avgjørende for personalet.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Storefjellhall 1)
Utredning av utviklingshem­ming Hvordan utreder vi og hvorfor tenker vi at det er viktig å bli utredet.
Liv-Unni Røraas Oslo universitetssykehus
Annette Helen Hunt Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Kartlegging både nevropsykologisk og adaptive ferdigheter, eksemplifisert,

Sammendrag:

Helse Sør-Øst utarbeidet nye retningslinjer for hvordan utrede voksne med mistanke om psykisk utviklingshemming i 2021. Vi vil gjennom vår presentasjon legge frem hvordan man, ved bruk av disse retningslinjene, gjennomfører en utredning. Dette vil omhandle kartlegging både nevropsykologisk og av ADL-ferdigheter. Innhenting av nødvendig dokumentasjon fra barnehage, skole, eventuelt arbeid. Gjennomgang av relevante journal opplysninger, samt innhenting av komparentopplysninger. Vi vil illustrere hva det er vi leter etter og hvordan vi bruker de ulike opplysningene til å komme til en beslutning. I tillegg til gjennomgang av diverse kartleggingsverktøy vil vi presentere eksempler for å illustrere hvorfor det er viktig med utredning og hvorfor det er viktig å ha riktig diagnose. Symptombildet kan endre seg i stor grad fra man er barn til man er voksen.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Ferdighets­trening med utgangspunkt i Dialektisk atferdsterapi
Stian Valborgland Sørlandet Sykehus HF
 
Nøkkelord: depresjon, psykose, poliklinisk behandling, dialektisk atferdsterapi, dbt, funksjonell analytisk psykoterapi, fap

Sammendrag:

Målet med denne presentasjonen er å vise hvordan man kan bruke innslag fra dialektisk atferdsterapi (DBT) til ferdighetstrening når man snakker med voksne, normalt fungerende personer. Jeg vil vise hvordan jeg sammen med et knippe personer har øvd på spesifikke ferdigheter, som en del av samtalebasert behandling. Ferdighetene er ment å hjelpe i utfordringer i livene deres, slik som i mellommenneskelige forhold eller i følelsesregulering, og kan være allmenne, men samtidig være ferdigheter ikke alle har lært i oppveksten sin. Jeg vil vise hvordan man sammen med pasienten kan etablere, styrke og generalisere disse ferdighetene. En kjent sak, som også knyttes til generalisering, er at de manglene på ferdigheter personen kan ha “utenfor terapirommet”, også forekommer i terapirommet. Denne muligheten kan man benytte i ferdighetstrening ved bruk av terapeutiske relasjonen som knyttes mellom behandler og pasient, og jeg vil vise noen eksempler på dette. Et mål med presentasjonen er å vise eksempler på hvordan vi kan benytte oss av atferdsanalytiske prinsipper og terapeutiske prosedyrer i møte med mennesker som kan ha nytte av disse ferdighetene våre å leve verdige liv, og leve i tråd med sine verdier.
Fredag 16:00 - 16:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Om et påstått teoretisk grunnlag for en terapi
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Over tid så har fler og fler påstått at det er en sammenheng mellom relasjonell rammeteori og aksept og forpliktelsesterapi. Altså at rammeteorien er det teoretiske grunnlaget for terapien. Presentasjon vil ta for seg det historiske bakgrunnen for dette, samt diskutere holdbarheten i denne påstanden.
Fredag 16:00 - 16:45
Forelesning (Storefjellhall 1)
Hjertehelse ved psykisk utviklingshem­ming: Sjeldent, glemt eller oversett?
Kim Berge NAKU
 

Sammendrag:

Hjerte- og karsykdom har lenge vært den hyppigste årsaken til død i den generelle befolkning i Norge, men i løpet av de siste 40 årene har dødeligheten falt med 80% for aldersgruppen under 65 år. En undersøkelse gjennomført i 2014 viste at få voksne personer med utviklingshemming er utredet for hjertesykdom ved hjertemedisinske poliklinikker. Dette til tross for at personer med utviklingshemming har økt risiko for å utvikle hjertesykdom. Mange personer med utviklingshemming har vansker med å uttrykke seg verbalt. Dette gjelder også når de har helseplager, og endringer i atferd kan være tegn på sykdom. Av og til kan det som anses som et atferdsproblem være en måte å kommunisere smerte, plage eller lignende på. Vi vil i dette foredraget, som bygger på en pågående undersøkelse finansiert av stiftelsen DAM, fokusere på uheldig atferd hos individet og omgivelsene når det gjelder hjertehelse.
Fredag 17:00 - 18:00
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Kreativitet og kilder til ny atferd
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Spørsmålet om kilder til ny atferd er viktig både av teoretiske og av praktiske grunner. Det er viktig av praktiske grunner fordi opplæring alltid tar sikte på å etablere mer enn det som trenes direkte. Manglende generalitet av direkte trente ferdigheter er et av de viktigste problemene i pedagogisk arbeid, og bøker om atferdsmodifikasjon har ofte egne kapitler om “hvordan gjøre generalisering mer effektiv,” eller “programmering av generalisering.” Teoretisk er spørsmålet om kilder til ny atferd avgjørende fordi seleksjon ved konsekvenser innebærer at en respons må forekomme minst én gang før konsekvensene kan påvirke hyppigheten av framtidige forekomster. En redegjørelse for ontogenetiske atferdsendringer på grunnlag av forsterkningsbetingelser avhenger derfor av identifisering av reliable kilder til de første responsforekomster. Mange atferdsanalytiske begreper omhandler ny atferd, og enkelte omfatter mye mer enn det som dekkes av tradisjonelle tekniske begreper som stimulus- og responsgeneralisering.