home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Filter og utvalg
Angi dag:
Fredag 09:00 - 09:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Vanlige misforståelser om forsterkning
Elise Holth Helse og mestring, Oslo kommune
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: forsterkning, belønning, lokkemidler, indre motivasjon, miljøets rolle

Sammendrag:

Noen vanlige påstander om atferdsanalytiske opplegg går ut på at forsterkning ikke virker, forsterkning kan fungere som straff, eller at kunstig forsterkning ødelegger effekten av indre motivasjon. Påstander av denne typen henger ofte sammen med (1) manglende opplæring i skillet mellom forsterkning og belønning, avledning, lokking og truing, (2) manglende opplæring i differensiering av tiltak for endring av respondent og operant atferd og (3) en manglende generell opplæring i hvilket omfang miljøbetingelser produserer atferd.
Fredag 09:00 - 10:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Hvorfor er perspektivet om mot-kontroll avgjørende når man former tjenestetilbud til brukere med historikk på å gi motstand til hjelp?
Marita Sommerbakk HAVA Omsorg AS
Mats Røst Lundgren HAVA Omsorg AS
 
Nøkkelord: Kontroll og mot-kontroll, sensitivitet, personalatferd, utfordrende atferd, samhandlingssystem

Sammendrag:

Hensikten med bidraget er å vise hvordan vi har arbeidet systematisk med å forme tjenestetilbudet til en tjenestemottaker som har vist massiv motstand mot å motta hjelp. Skinner (1953) påpekte at personer som blir utsatt for aversiv (sosial) kontroll ofte vil reagere med responser som tidligere har blitt negativt forsterket ved opphør av krav eller annen aversiv stimulering. Ved hjelp av casen, en mann i tyveårene med diagnosene psykisk utviklingshemming og barneautisme, vil vi vise hvordan mot-kontrollen har sett ut og hvordan vi ved hjelp av systemer og prinsipielle føringer la grunnlaget for at mot-kontrollen ikke kom i veien for det kliniske arbeidet. Vi har analysert data og utført funksjonelle analyser i forbindelse med utarbeidelse av systemene og de førende prinsippene for miljøarbeidet. Vi har utført differensiell forsterkning av alternativ atferd og vi har satt uønsket atferd under ekstinksjon. Samtidig har vi utført hyppig opplæring og veiledning av personalet for å styre den sosiale kontrollen som skjer i miljøarbeidet. Data som legges frem omhandler systemer, valg og aktiviteter, helse, døgnrytme, og data rundt tilfeller av utfordrende atferd.
Fredag 09:00 - 13:00
Symposium (Syningen)
Klinisk atferds­analyse Praktisk anvendelse for ulike målgrupper
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
 
Nøkkelord: Atferdsaktivering, dialektisk atferdsterapi, aksept og forpliktelsesterapi, private hendelser.

Sammendrag:

Klinisk atferdsanalyse er en undergren av anvendt atferdsanalyse som fokuserer på atferdsanalyse i anvendelse for kliniske populasjoner, som omfatter alt fra stress til psykoselidelser. Dette er en stor og sammensatt gruppe, men et fellestrekk er at intervensjonene i større grad er formidlet verbalt. Sentrale deler av symptombildet til denne populasjonen omfatter også private hendelser, med ubehagelig tanker eller følelser som en sentral del av problematikken. Dette vil være et fokus for symposiet, sammen med eksempler på anvendelse av atferdsanalytiske intervensjoner for kliniske grupper. Symposiet består av flere korte kliniske, konseptuelle og metodologiske innlegg som er relevante for atferdsanalyse i kliniske populasjoner.
09:00 - 09:20
Presentasjon #1
Innledning
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
Børge Strømgren OsloMet - storbyuniversitetet
09:25 - 09:45
Presentasjon #2
Selvmordstanker i en kjedeanalyse
Kristoffer Ødegård Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitet i Oslo
 
Nøkkelord: Dialektisk atferdsterapi

Sammendrag:

I Dialektisk atferdsterapi er grunnleggende prinsipper at all atferd har en funksjon, og dermed kan forstås i lys av respondent og operant betinging. Erfaring fra klinikk, undervisning og veiledning tilsier at disse prinsippene er lettere å forstå når vi gjør kjedeanalyser på handlinger, sammenlignet med tanker. Innlegget viser gjennom eksempler hvordan det typisk kan se ut når selvmordstanker dukker opp i kjedeanalyser, og hvordan intervensjoner på nettopp disse lenkene kan se ut med utgangspunkt i hypoteser om funksjon og læringsbetingelser.
10:00 - 10:20
Presentasjon #3
Treatment for Self-Injurious Behaviors (T-SIB) En manualbasert atferdsanalytisk behandling av selvskading.
Stian Slotnes Larsen St Olavs hospital
 

Sammendrag:

Prevalensen av selvskading er økende, og har firedoblet seg de siste 20 årene ifølge en norsk studie. Denne økningen taler for kortfattede, tilgjengelige og effektive behandlinger. Et bredt forskningsfelt peker i retning av hva som gjør en behandling av selvskading effektiv. Først og fremst er man avhengig av å finne funksjonen til selvskadingsatferden, og deretter må man erstatte selvskadingsatferden med en alternativ atferd som kan tjene den samme funksjonen. Treatment for Self-Injurious Behavior, forkortet til T-SIB, er en ni økters manualbasert atferdsmessig behandling som gjør nettopp dette.
10:25 - 10:45
Presentasjon #4
En pilotstudie av den norske oversettelsen av Treatment for Self-Injurious Behaviors (T-SIB)
Stian Slotnes Larsen St Olavs hospital
 

Sammendrag:

En amerikansk manualbasert behandling av selvskading ble oversatt til norsk og undersøkt i en single-case studie med to deltagere. Studien er rigget som en variant av multippel baseline-design, og gjort som en masteroppgave i atferdsvitenskap ved OsloMet. Erfaringen tilsier at den oversatte manualen kan bidra til kortfattet, tilgjengelig og akseptabel behandling i møte med den stadig økende prevalensen av unge som selvskader. Begge deltagere fullførte alle 9 øktene og selvrapportering viste reduksjon i selvskading og selvskadingstrang også åtte uker etter endt behandling. Resultatet støtter undersøkelse i en større studie.
11:00 - 11:20
Presentasjon #5
Atferdsaktivering på døgnavdelinger
Malene Kvinnesland Brekke Oslo Universitetssykehus
 

Sammendrag:

Depresjon er en av de mest forekommende psykiske lidelsene i Norge, og mange av de som vil oppleve en depresjon vil også trenge behandling. De finnes flere etablerte behandlingsformer for depresjon, hvor atferdsaktivering er en behandling som har fått økt oppmerksomhet siste tiden. Målet med behandlingen er å øke forekomst av sunne atferdsmønstre og redusere forekomst av negative atferd. Atferdsaktivering har flere fordeler, men en av de som vil trekkes frem i innlegget er at det kan leveres av miljøterapeuter. Innlegget vil inneholde hvordan atferdsaktivering kan anvendes av miljøterapeuter på psykiatrisk døgnavdeling.
11:25 - 11:45
Presentasjon #6
Ecological momentary assessment En introduksjon
Iselin Solerød Dibaj Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging
 

Sammendrag:

Når vi studerer atferd er vi ofte interessert i å se på hva som skjer like før/etter, og vi undersøker ofte variabler som av natur er dynamiske. Mye klinisk forskning gjennomføres ved bruk av retrospektive data og selv-rapport som ikke er egnet til å fange opp fluktuering over korte tidsintervaller. I tillegg er det risiko for «recall bias», et problem som øker i undersøkelse av pasienter med alvorlig psykiatrisk problematikk eller personlighetsforstyrrelse. I senere tid har utformingen av mer økologisk valide målemetoder økt parallelt med vår tids teknologiske utvikling. Et eksempel er EMA (Ecological Momentary Assessment) som gjør det mulig å undersøke hvordan variabler fluktuerer og endres fra time-til-time.
12:00 - 12:20
Presentasjon #7
Endring skjer ikke ved subtraksjon, men ved addisjon; relasjonskvadratet
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Ubehagelige emosjoner og tanker kan trigges lang tid etter den ubehagelig hendelsen og i mange situasjoner. Vi har ikke kontroll på triggerne, og derfor blir det fåfengt å tenke seg at ubehaget skal forsvinne - subtraheres. Det vi kan gjøre er å endre relasjonen til de ubehagelige kontingensene - noe adderes. Jeg presenterer det som så langt er døpt til det additive relasjonskvadratet - kanskje til nytte for både tjenesteytere og mottakere.
12:25 - 12:45
Presentasjon #8
Mindfulness i virtual reality
Elisabeth Klem OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Bruk av mindfulnessbaserte intervensjoner (MBI) har potensial til å påvirke diskontering, et atferdsfenomen som er vanlig i populasjoner med rusmiddellidelser..I en pilotstudie ble det undersøkt om mindfulnesstrening (MBI) ville påvirke impulsiv atferd hos 11 pasienter i behandling for rusmiddellidelser. Mål på impulsiv atferd i studien var diskonteringsgrad av utsatte belønninger, målt med en delay discountingtest pre-post og uttrykt som k-verdi. To betingelser inngikk i studien, mindfulnesstrening i VR (3 økter) og video (2 økter; kontrollbetingelse) med randomisert rekkefølge. Resultatene fra studien viser at mindfulnesstrening i VR kan redusere k-verdier, og øke motivasjon for å gjennomføre øvelsene. Resultatene støtter videre evaluering med et større utvalg.
Fredag 09:00 - 13:00
Symposium (Storefjellhall 1)
Experimental and Translational Studies on Stimulus Control and Emergent Relational and Translational Studies on Stimulus Control and Emergent Relations
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Experimental analysis, translational research, emergent relations, stimulus control

Sammendrag:

We will present a variety of experiments from the research group Experimental Studies of Complex Human Behavior at Oslo Metropolitan University. The main focus of these experiments will be on stimulus control, and especially conditional discrimination and emergent relations. The symposium will start with a brief overview and introduction of stimulus equivalence. Thereafter, experiments will be presented, both from translation research and basic research.
09:00 - 09:10
Presentasjon #1
Super-short Tutorial on Terms
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

The presentation will give the attendees an overview and definitions of terms within the research area of emergent relations—terms like conditional discrimination, matching-to-sample, training structures, delayed and immediate emergence, reflexivity, and symmetry, transitivity.
09:10 - 09:30
Presentasjon #2
Delayed Emergence of Equivalence Relations
Torunn Lian OsloMet - storbyuniversitetet
09:30 - 09:50
Presentasjon #3
EEG: Event Related Potensials and Matching-to-Sample: Creating a Paradigm for Analysis of Neurophysiological Activity in Conditional Discrimination
Hanna Steinunn Steingrimsdottir Reykjavik Universitet og OsloMet - storbyuniversitetet
Kyle Edmunds (krediteres)
Mo-Ya Chu (krediteres)
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
10:20 - 10:40
Presentasjon #4
Stimulus Equivalence, N400 and Autism
Guro Granerud OsloMet - Storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Eva Malt (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Christoffer Hatlestad-Hall (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Torbjørn Elvsåshagen (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Electroencephalogram (EEG) can be used to measure the brain's electrical activity during problem solving tasks. In this lecture data from a group of participants with autism and a group without any known diagnosis will be presented. Both groups have trained and tested for equivalence class formation in a matching to sample task. The event related potential (ERP) N400 is used as an additional measure for relational strength between stimuli in the trained classes compared to the relation between stimuli from unrelated classes, tested in a priming procedure.
10:40 - 11:00
Presentasjon #5
Effect of Null Stimuli in MTS Procedures on Sorting and Eye Movements
Live Fay Braaten OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: stimulusekvivalens, nullstimulus, sortering, øyebevegelser

Sammendrag:

Noen eksperimenter har trent bare to stimulusklasser når de tester for dannelse av stimulus-ekvivalens. Et uheldig resultat av å ha bare to sammenligningsstimuli er at dette kan føre til at responsen er under avvisningskontroll og ikke seleksjonskontroll. Derfor har noen forskere inkludert en tredje sammenligningsstimuli, en "null" stimulus, for å hindre avvisningskontroll, ved trening av to klasser. Det foreliggende eksperimentet tar sikte på å undersøke effekten «null»-stimulusen har (1) på stimulusekvivalensklasse dannelse, (2) i en sorteringstest og (3) på øyebevegelser. Åtte voksne deltakere trenes i en matching-to-sample prosedyre i to betingelser: én der to 3-medlems stimulusklasser trenes og testes, og én der to 7-medlems stimulusklasser trenes og testes. Alle deltakere utsettes for begge betingselen, halvparten i motsatt rekkefølge. Hver betingelsen har en pre- og post sorteringsbetingelse som inkluderer nullstimuli. Øyebevegelser måles under MTS-prosedyren. Foreløpige resultater viser at større klasser reduserer stimulusekvivalensklasse dannelse, og hvis de trente klassene er sortert riktig, sorteres "null"-stimuliene som én klasse. Fikseringstid til feil sammenligningsstimuli og "null" stimuli er lik i trening, og det er en høyere fikseringstid til korrekt sammenligningsstimulus når deltakerne svarer riktig i testen og motsatt når de svarer feil.
11:00 - 11:20
Presentasjon #6
From "transfer" to "transformation" of stimulus functions: How terms and concepts evolve
Vilde Stedal Kalvik OsloMet - Storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

In the early 1990's, Relational Frame Theory (RFT) came forth as an alternative to Skinner's account of verbal behavior. Building on the concept of stimulus equivalence, RFT offers a framework for understanding relational responding to arbitrary stimulus relations in the absence of direct training. As a key concept, «transformation of function» is an expansion of «transfer of function», the latter describing how stimulus functions can transfer between members of an equivalence class. «Transformation of function» suggests that stimuli may also acquire functions that differ from those of the stimuli they are being related to. The present study is a systematic literature review assessing the development and historical prevalence of «transformation of function» as a term and concept within the behavior analytic literature. A protocol will be prepared in advance according to PRISMA-P guidelines, specifying planned sources, search strategy, screening tools, datamanagement and documentation, selection process, and criteria for synthesizing data.
11:50 - 12:10
Presentasjon #7
The connection between basic research and studies conducted in academia - a scoping review
Hanne Augland
12:10 - 12:30
Presentasjon #8
Bidirectional Intraverbal Naming as Problem-Solving Skills to Facilitate Stimulus Class Formation
Heidi Skorge Olaff OsloMet - storbyuniversitetet
Emilie Jørgensen (krediteres) OsloMet - Storbyuniversitetet
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Bidirectional Naming, conditional discrimination, mediation skills, stimulus equivalence

Sammendrag:

One type of Problem-Solving Skills, involving vocal mediating, is Bidirectional Intraverbal Naming (I-BiN). I-BiN implicating establishing relations between stimuli, which, in turn, results in the emergence of novel intraverbals and listener responses: Training A to B and B–C, will likely, produce the emergence of the relations B–A and C–B, A–C and C–A, in addition to listener responses. This study comprises three experiments––eight college students participated in each. Experiment 1 is based on the procedures in Ma et al. (2016)––linear training structure. In Experiment 2, listener responses were established first, and subsequently, we tested tacts. Finally, in Experiment 3, we employed a one-to-many training structure, as opposed to the linear structure utilized in Ma et al. Additionally, we exposed participants to sorting tests. Across experiments, we assessed the properties of stimulus equivalence through pre- and post-tests across three meaningful stimulus classes, each containing three members. The results demonstrated when I-BiN was successfully established, the participants formed equivalence classes and correctly emitted matching-to-sample responses during posttests, thereby confirming the findings of Ma et al. The occurrence of I-BiN was confirmed by reaction time and post-experimental interviews. These results support that participants form equivalence classes when they are trained in an I-BiN paradigm.
12:30 - 12:50
Presentasjon #9
Analyzing Variables Affecting Response to Name in Children Within Special Education Setting: Training, Generalization, and Maintenance
Erna Dögg Pálsdóttir Reykjavik university
Erik Arntzen (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Berglind Sveinbörnsdóttir (krediteres) Reykjavik university
Hanna Steinunn Steingrimsdottir (krediteres) Reykjavik university and Oslo Metropolitan University
Fredag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hvordan selvstendiggjøre to deltakere i å ta buss til å fra jobb.
Rachael Anne Furuheim Lillestrøm Kommune
Elisabeth Bjelke Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Selvstendighet, shaping, særtrening, CRPD

Sammendrag:

På arbeids- og aktivitetssenteret jobber vi blant annet med å øke selvstendighet hos våre deltakere. Det er et viktig prinsipper for oss å ha troen på at deltakerne klarer ulike oppgaver, og at vi sammen med dem ser de mulighetene vedkommende har. For mange inkluderer det transport med buss til dagtilbudet.

I denne presentasjonen vil vi presentere to deltakere som hadde utfordringer med å ta buss alene, og hvordan vi har arbeidet med shaping for å gradvis øke selvstendighet på bussturen.
Fredag 09:00 - 09:30
Forelesning (Storefjellhall 3)
Implikasjoner av maladaptive strategier i arbeidslivet for mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser
Jon-Are Masternes
Pedram Sadeghi
 
Nøkkelord: Maskering, relasjonelle forståelsesmåter, nevroutviklingsforstyrrelser, tilrettelegging, sosiale ferdigheter

Sammendrag:

Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser opplever problemer i hverdagen knyttet til annerledeshet eller svikt i eksekutive funksjoner, og som resultat av samfunnsskapte barrierer. Tilrettelegging kan være med på å redusere alvorlige kortsiktige og langsiktige konsekvenser som kan resultere i utenforskap og marginalisering. Dette på grunn av mangelfull mestring av forventninger fra omgivelsene.

Konsekvenser kan inkludere utbrenthet, depresjon, angst, problemer med følelsesregulering, selvskading og problemer knyttet til kommunikasjon. Følelser av uforutsigbarhet, misforståelser, økt konfliktnivå, nedsatt evne til samarbeid, økt rigiditet og intens monitorering av andres sosiale atferd er noe av det som kan oppstå i møte med en arbeidshverdag uten en konkret plan for tilrettelegging.

Noen måter å tilrettelegge på kan være å øve på perspektivtakning, enkle analysemodeller, kritisk tenkning, debriefing og visuell støtte som deler opp større mål til mindre enheter m.m. Med slik tilrettelegging vil en støtte og ivareta mennesker i å kunne være seg selv og respektere mangfold.
Fredag 09:00 - 12:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Registreringsworkshop Hva skal vi registrere, hvordan skal vi registrere og hvordan skal vi forholde oss til det vi finner?
Kjetil Viken Høgskolen i Innlandet
Jørn Isaksen Høgskolen i Innlandet
 
Nøkkelord: Registrering, Registreringskvalitet

Sammendrag:

Registreringskvalitet i miljøbehandling - Hva skal vi registrere, hvordan skal vi registrere
og hvordan skal vi forholde oss til det vi finner?

Registreringskvalitet står sentralt i atferdsanalytisk arbeid (Isaksen & Karlsen, 2013; Viken, 2018).
Innsamling av data bør være fundamentert i krav til gyldighet (validitet) og pålitelighet (reliabilitet).
Dette stiller krav til hvilke målatferder som velges ut for registrering, hvor godt disse
operasjonaliseres og hvordan man går fram i arbeidet med å samle inn dataene. Denne workshopen
vil være praktisk rettet og handle om både konkrete ferdigheter og etablering av gode rutiner for
innsamling av data. Du vil få en innføring i ulike aspekter ved atferd som kan måles (f.eks latens, intensitet, frekvens varighet osv), ulike registreringsmåter (f.eks intervallregistreringer, produktregistreringer, spredningsregistreringer osv) og måter bruke og analysere slike data.
Fredag 09:00 - 11:45
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Innføring i alternativ og supplerende kommunika­sjon med vekt på PECS Praktisk gjennomgang av fase 1 og 3 i PECS
Kim Liland Fagskolen Aldring og helse
 
Nøkkelord: PECS, alternativ kommunikasjon, verbal atferd, behavior skill tracking, trenerferdigheter,

Sammendrag:

Mange barn med autisme har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. PECS (Picture Exchange Communication System) er basert på anvendt atferdsanalyse og er en metode for å lære funksjonell kommunikasjon ved hjelp av bilder og symboler. Opplæringen starter med utveksling av bilde for ønsket objekt i fase 1 og utvides gradvis med økt avstand til bilder og et større antall bilder. Helt til fase 6 hvor målet er kommentering.

Skal man lykkes med å etablere og videreføre alternativ kommunikasjon er man avhengig av at de som skal stå for implementeringen er godt skolerte (Bondy og Frost, 2001)

Workshopen vil gi deltakerne en grunnleggende innføring i PECS fase 1 og 3, samt hva som må være på plass før man starter slik opplæring. De andre fasene vil kun bli nevnt kort. Det vil også bli en kort innføring i de viktigste verbale operantene.

Workshopen vil være en kombinasjon av forelesning og rollespill i grupper. Rollespillet er basert på Rosales, Stone og Rehfeldt (2009).
Fredag 09:30 - 10:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Hvordan tilrettelegge for personer med nevroutviklingsforstyrrelser med vekt på selvregulering og eksekutive funksjoner
Pedram Sadeghi
Jon-Are Masternes
 
Nøkkelord: kompleks menneskelig atferd, nevroutviklingsforstyrrelser, eksekutive funksjoner, selvregulering, sosiale ferdigheter.

Sammendrag:

Kompleks menneskelig atferd innebærer responsklasser som er av sammensatt natur, både med tanke på hvilken atferd som den innebefatter og konsekvenser som blir produsert. Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser er medlemmer av en uensartet gruppe som kan oppleve dynamiske strukturer som utfordrende. Dette fordi at mestring av slike situasjoner krever komplekse atferdsreportar. Ved god og tilpasset tilrettelegging kan en redusere gapet mellom individets forutsetninger, og forventningene som omgivelsene krever.

Eksempler på slik tilrettelegging kan være organisering av arbeidsbetingelser ved å etablere stimuluskontroll, veiledning til selvutvikling, kommunikasjon og problemløsning. Potensiell maladpativ atferd som kan forekomme er uhensiktsmessig/upassende selvregulering, som er uheldig både for personen selv, men også mennesker rundt. Et eksempel på dette kan være maskering, hvor personen fremviser atferd som har som hensikt å kamuflere et naturlig utrykk for egen tilstedeværelse, på en måte som en oppfatter at det sosiale samfunnet rundt finner akseptabelt. Slike atferdsformer blir deretter et hinder for å kunne etablere mer hensiktsmessig atferd som kan gjøre personen ytterligere autonom, som for eksempel sosiale ferdigheter. Dette fordi atferden som blir fremvist oppfattes som adekvat med tanke på topografi, men ikke funksjon. Etablering av mer hensiktsmessig selvregulering og forbedring av eksekutive funksjoner kan bidra til økt mestring av komplekse hverdagslige situasjoner. Dette kan igjen hindre utenforskap og andre negative utfall.
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Kategorifeil i massemedia Om hvordan atferds­analyse kan være til hjelp
Per Holth OsloMet - storbyuniversitetet
Elise Holth Helse og mestring, Oslo kommune
 
Nøkkelord: oppsummerende merkelapper, kategorifeil, media, mentalisme, utbredelse av atferdsanalyse

Sammendrag:

Aviser, internett og TV er fylt av impotente forklaringer på ulike typer atferd og atferdsproblemer. Ifølge statsministeren kan mørke holdninger føre til vold, ifølge en TV-reporter kan metthet av krigsdekning føre til manglende fokus på det som er viktig, ifølge en ADHD-pasient var det en lettelse å få diagnosen som forklaring på problemene og ifølge en NRK-reporter er det slik at fedme sitter i hodet. Den utbredte beskrivelsen av psykiske eller mentale fenomener og deres rolle som årsaker til atferd har alvorlige praktiske konsekvenser ved at fokus ledes vekk fra problematisk atferd og de forhold i miljøet som kan og må endres for å oppnå atferdsendring. Hvordan oppstår slike forklaringer, hva opprettholder dem, hva er nyttige alternative forklaringsmåter, og hva kan gjøres for å øke forekomsten av disse?
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Hva er unikt med autisme, bør det behandles, og hvordan?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Autisme er et bredt spekter av væremåter som har til felles at de er «kvalitative avvik». At det er en psykiatrisk diagnose, betyr at funksjon er nedsatt, og at det innebærer ubehag. Hovedformålet med diagnoser, er at de skal lede til behandling. Behandling av autisme har imidlertid blitt kontroversielt, særlig etter at «nevroaktivister» har tatt til orde for at autisme ikke skal behandles, i alle fall ikke med atferdsanalyse, som gjerne kalles «konverteringsterapi». Forelesningen tar for seg hva autisme er, hvilke behov for behandling det kan medføre, og hvordan det kan skje «til alles tilfredshet».
Fredag 10:00 - 10:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Kan fokus på alternativ supplerende kommunika­sjon bidra til økt aktivitetsnivå og reduksjon av atferd som utfordrer? En case­presentasjon om videreutvikling av kommunikasjonsferdigheter og utvikling av et godt språkmiljø.
Martha Garsjø Holmenkollen dagsenter og boliger
Sofie Nørsteng Holmenkollen dagsenter og boliger avdeling Øvreseter
 
Nøkkelord: tegn til tale, dagsplan med pictogrammer, partnerfortolket kommunikasjon, personens egne begrensninger

Sammendrag:

Vi vil i forelesingen presentere et tilpasset arbeid basert på mål personens forutsetninger og interesser. Målpersonen er en ung, sosial og aktiv mann med diagnosen alvorlig utviklingshemming, samt tilleggsdiagnosene atypisk autisme, hyperkinetisk forstyrrelse og epilepsi med GTK anfall. Vi har hatt hatt fokus på kommunikasjon, aktivitet og forebygging av selvskadende - og matsøkende atferd. Vi vil presentere vårt arbeid ASK, økning av aktivitetsnivå, tegn til tale, bilder/pictogrammer og tegnøkonomi. Som en del av videreutviklingen av ASK er det utarbeidet en faseplan som har som målsetting å forsterke hensiktsmessig atferd.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Forhåndssjekkliste for anvendt atferds­analyse og miljøterapi
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
Anders Dechsling Høgskolen I Østfold
 
Nøkkelord: Sjekkliste, forhåndssjekkliste, sosiokulturellestrukturelle betingelser, selvivaretakelse

Sammendrag:

Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid: fra normative og deskriptive premisser til tiltak og evaluering» av Løkke og Salthe (2012) dekker viktige punkter i anvendt atferdsanalyse. Sjekklista, som først ble publisert i NTA, har 10 hovedpunkter. Vi har nøyd oss med fem punkter i denne Forhåndssjekklista. Forhåndssjekklista inkluderer punkter for å løfte blikket opp fra det diagnostiske og over på individet og det unike ved individets læringshistorie, samtidig som man husker på å rette et nysgjerrig blikk på individets helse. Deretter sveiper man over individets omgivelser og skaper oversikt over økosystemet individet lever i. Til sist foretas en kritisk vurdering av egen og eventuelle kollegers erfaringsbaserte kunnskap. Vi introduserer en ny begrepssammensetning: De sosiokulturellestrukturelle betingelsene, som innebærer å ta med i betraktningene de forhold, motivasjonelle hendelser, settinghendelser, betingelser eller rammer som finnes i personens økosystem.
Fredag 10:15 - 11:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Atferdsendring i virtual reality - en gameChanger? Erfaringer fra en mulighetsstudie på VR-behandling i en norsk psykosepopulasjon.
Andreas Seierstad
 
Nøkkelord: Virtual Reality, Schizofreni, Angst, Unngåelse, Behandling

Sammendrag:

Schizofrenispektrumlidelser rammer nærmere en prosent av befolkningen. Mennesker med schizofreni lider ofte under nedsatt livskvalitet, inaktivitet og sosial tilbaketrekning, som til dels kan forklares av angstrelatert unngåelsesatferd (AU). AU er tilstede i like stor grad i schizofreni og agorafobipopulasjoner og høy grad av AU forbindes med høy grad av paranoide vrangforestillinger, depresjon, håpløshet og lavere grad av livskvalitet deltakelse i meningsfull aktivitet. Reduksjon av AU kan derfor spille en nøkkelrolle i bedring av objektive og subjektive utfall for gruppen.

VR applikasjonen gameChange (GC), utviklet av University of Oxford, spiller på sentrale prinsipper fra kognitiv atferdsterapi og inhibitorisk læringsteori. Brukere gis anledning til å eksperimentere med egne atferdsmønstre i ulike hverdagssituasjoner som å ta buss, handle, gå til fastlegen m.m. GC er validert i en større randomisert kontrollert studie i England.

Vi deler foreløpige funn og erfaringer fra en blandet metode mulighetsstudie hvor GC har blitt anvendt i en norsk psykosepopulasjon.
Fredag 11:00 - 12:00
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Sosial validitet – Fra usystematisk til mer systematisk
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo kommune, Velferdsetaten
Lise Snevoll Sørensen Oslo Kommune, Velferdsetaten
Lasse Sebastian Wethal Oslo kommune, Velferdsetaten
Anja Wigre-Rohde Oslo kommune, Velferdsetaten
 

Sammendrag:

Vi vil presentere hvordan vi har jobbet med sosial validitet i Habiliteringsseksjonen i Velferdsetaten i Oslo kommune. Måling av sosial validitet på atferdsanalytiske tiltak er noe som ikke blir godt nok ivaretatt i faglitteraturen, til tross for at Baer et al. 1968 og Wolf 1978 skrev artikler om viktigheten av å måle dette. Wolf 1978 operasjonaliserte begrepet, og beskrev tre områder som bør ivaretas ved måling av sosial validitet. Vi har benyttet oss av disse tre områdene for måling av sosial validitet og vil presentere to sett med spørsmål som kan stilles til brukere med ulikt fungeringsnivå for å ivareta sosial validitet hos personer som er i behov av et atferdsanalytisk tiltak. Vi vil også presentere bruken av et måleskjema som vi har benyttet overfor ansatte og pårørende i seksjonen. Måleskjema er oversatt av Strømgren et al., 2020.
Fredag 11:00 - 13:30
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Forebygging og behandling av utfordrende atferd
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

I prioriteringsveilederen til habilitering i spesialisthelsetjenesten skilles det på moderate- og alvorlige atferdsvansker. Med utgangspunkt i samarbeidsavtaler, behandlingsanbefalingen og behandlingsplanen deltar habiliteringstjenesten i arbeidet med å utarbeide de tiltak som inngår i pasientens behandlingsplan.
11:00 - 11:15
Presentasjon #1
Introduksjon
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
11:15 - 11:35
Presentasjon #2
Sosial persepsjonstrening for å bedre samarbeidsferdigheter og annen sosial kompetanse
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
Irene Kjærnstad Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Denne presentasjonen vil gi en beskrivelse av hva Sosial persepsjonstrening (SPT) er og hvilke målgrupper som er aktuelle for denne behandlingsmodellen. Det vil bli vist fremgangsmåte, gitt eksempler og delt erfaringer.
11:35 - 11:55
Presentasjon #3
Behandling av skadelig seksuell atferd hos dame med lett utviklings­hemning og schizofreni
Erkki Rustad Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg bruk av funksjonelle analyser for å finne årsak til skadelig seksuell atferd (SSA) og tiltak i form av endring av miljøbetingelser som ble iverksatt på bakgrunn av resultatene fra funksjonelle analyser. En del av presentasjonen vil omhandle tilrettelegging for bruk av seksuelle hjelpemidler.
12:10 - 12:50
Presentasjon #4
Forebygging av utfordrende atferd ved å etablere kommunikasjonsferdigheter og sam­handlingsferdigheter i tidlig alder Teori og praktiske eksempler
Lena Opsahl Sykehuset Innlandet HF
Siri Grundnes Brodahl Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

I følge behandlingslinjen for utfordrende atferd er de største risikofaktorene for å utvikle utfordrende atferd vansker/mangler i kommunikasjonsferdigheter og samhandlingsferdigheter. Å kunne følge lover og regler i samfunnet, både skrevne og uskrevne, er en ferdighet som trengs i alt samspill med andre. Det er blant annet viktig for å kunne komme i posisjon for læring, og å kunne ivareta egen helse og sikkerhet.
Vi vil i dette innlegget gå nærmere inn på hvordan man kan forebygge utfordrende atferd ved å etablere kommunikasjonsferdigheter og samhandlingsferdigheter, primært i førskolealder. Det vil bli vist eksempler på opplæring innenfor grunnleggende ferdigheter som felles oppmerksomhet, imitasjon, språkforståelse, talespråk, PECS, samhandlingsferdigheter og sosiale ferdigheter.
12:50 - 13:10
Presentasjon #5
"Samle fisker for å få se fisker" Bruk av atferdsavtaler for å komme seg ut igjen
Tore Korsgård Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Fremlegget er en kasuspresentasjon vedrørende en mann med Downs syndrom og utviklingshemming. Personen hadde etter flere episoder med utfordrende atferd i det offentlige rom blitt utestengt fra flere arenaer, og det hadde blitt nødvendig med vedtak etter hol §9, for å regulere dette. Målrettet arbeid fra kommunen med bruk av avtaleplaner og tilhørende sparesystem har over tid gjort at bruken av tvang har gått ned, og personen har igjen kunnet oppsøke arenaer i det offentlige rom. Presentasjonen vil ta for seg grunnlaget for å fatte vedtak etter hol §9, samt en gjennomgang av arbeidet som er gjort for å komme dit han er i dag. Resultater vil fremvises.
13:10 - 13:30
Presentasjon #6
DRO for å redusere utfordrende atferd hos elev i barneskolen
Steffen Aaseth Stensby Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Casen presenterer hvordan ansatte ved skolen og habiliteringstjenesten jobber med å redusere forekomst av utfordrende atferd hos elev i barneskolen. Den utfordrende atferden som elev fremviser består av blant annet slag, spark og berøring på intime områder. Verbale forstyrrelser (spesielt i klasserommet) og ødeleggelse av arbeidsmateriell har også blitt innlemmet i tiltaket da det har blitt identifisert som tidligtegn til mer alvorlig utfordrende atferd. Det er benyttet differensiell forsterkning av annen atferd (DRO) for å redusere denne atferden. Personalet på skolen har i tillegg mottatt kursing i funksjonelle analyser og målrettet miljøarbeid og benyttet seg av dette i forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av tiltaket.
Fredag 11:00 - 11:30
Forelesning (Storefjellhall 2)
Fading av E-plan som hjelpebetingelse for igangsetting og gjennomføring av aktiviteter Effekten av å fade ut en hjelpebetingelse som har fungert godt hos en person som tidligere har hatt store problemer med selvstendighet i utførelse av aktiviteter, med mål om ytterligere selvstendighet
Even Martinsen Bydel Gamle Oslo
Nadia Sarwar Bydel Gamle Oslo
 
Nøkkelord: E-plan, hjelpebetingelser, fading, opprettholdelse av aktivitetsnivå, selvstendighet

Sammendrag:

Innlegget vil i hovedsak dreie seg om effekten av å fjerning av E-plan, som har hatt dokumentert effekt på målpersonens evne til å igangsette og gjennomføre aktiviteter. Målpersonen hadde store utfordringer med selvstendighet i forbindelse med gjøremål og aktiviteter, men viste en flott progresjon etter igangsettelse av E-plan. Etter hvert ble det observert at målpersonen ikke så på planen sin, og gjorde de oppsatte aktivitetene allikevel. Dette kunne indikere at E-planen hadde gjort jobbben, og vi kunne rette fokus mot å fade ut bruk av E-plan. Presentasjonen vil innebære en gjennomgang av historikken til målpersonen som bakgrunn for igangsettelsen og fading av E-plan, implementering, relevante justeringer av tiltaket underveis og datainnsamling. Avslutningsvis oppsummerer vi og snakker litt om veien videre for målpersonen.
Fredag 11:15 - 13:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Piller mot uro Men hjelper det?
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, N=1 design, operasjonalisering, evidensbasert behandling, samarbeid

Sammendrag:

Studier i Norge viser at mange bruker legemidler for å redusere utfordrende atferd og behandle psykiske lidelser. Det er også studier som viser at legemiddelbruken sjelden evalueres systematisk på individuelt nivå. Flere nasjonale- og internasjonale retningslinjer fraråder bruk av legemidler før man har prøvd andre tiltak. Foreleserne har sett nærmere på litteratur og anvendelse av psykotrope legemidler for personer med utviklingshemming og medfødt eller tidlig ervervet funksjonsnedsettelse. For oss atferdsanalytikere bør det være mulig å gjøre to ting samtidig; å iverksette miljøbehandling for å redusere utfordrende atferd, samtidig som vi benytter samme registreringer for å evaluere effekt av medikamentell behandling. Gevinsten av systematisk evaluering er mange, men aller viktigst er det for brukeren/pasienten at vedkommende kun bruker legemidler dersom de virker. Vi vil gjennom denne forelesningen vise til aktuell litteratur på området, og vise både gjennom praktiske eksempler, N= 1 design, operasjonalisering, registrering, tips og kanskje rollespill, hvordan vi kan bistå behandlingsapparatet slik at de får beslutningsstøtte til viktige avgjørelser knyttet til bruk av «piller mot uro».
Fredag 11:15 - 12:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Fra grense­overskridende seksuelle tilnærmelser til “Drømmen om Elin” Reduksjon av grense­overskridende seksuelle tilnærmelser ved hjelp av enkle hjelpemidler og metoder
Martin Enger Habilitering Hadeland AS
Thomas Rustad Habilitering Hadeland AS
 
Nøkkelord: Anvendt atferdsanalyse, differensiell forsterkning, regelstyring, pulsmåler, desensitivisering

Sammendrag:

Presentasjonen vil ta for seg hvordan det har blitt arbeidet systematisk etter atferdsanalytiske prinsipper, for å redusere uønsket grenseoverskridende seksuell atferd. Personen er en ung voksen mann med en autismespekterdiagnose. Han fungerer godt i store deler av livet, men har utfordringer knyttet til seksuelle tilnærmelser. Dette synes å begrense mannens livskvalitet. Vi kommer til å presentere metoder som har blitt benyttet i arbeidet, blant annet differensiell forsterkning, DRO og systematisk desensitivisering. Den vil også ta for seg hvilke verktøy som har blitt brukt for å kartlegge og registrere. Presentasjonen kommer til å ha særlig fokus på hvordan dette arbeidet har blitt gjennomført, i samarbeid med tjenestemottaker selv, for økt medbestemmelse og forståelse rundt egen atferd. Data fra baseline og tiltak vil bli lagt frem, og effektene vil bli diskutert.
Fredag 11:45 - 14:00
Symposium (Storefjellhall 2)
6 ½ uke med Målretta miljøarbeid – et intensivt og innovativt kommunesamarbeid Hvordan vernepleierens arbeidsmodell møter veilederens krav til generell god praksis gjennom basiskurs og Workshops om Målretta miljøarbeid på tvers av fire kommuner
Evelyn Skalstad Øvre Eiker Kommune
 
Nøkkelord: Nasjonal veileder, vernepleierens arbeidsmodell, målretta miljøarbeid
11:45 - 12:05
Presentasjon #1
En innledning om hvordan gjennomføre digitale Workshops om Målrettet miljøarbeid på tvers av kommuner. Digital kompetanse­heving på Målrettet miljøarbeid - hvordan gjøre det effektivt, kostnadsbesparende, engasjerende og gøyalt?
Evelyn Skalstad Øvre Eiker kommune
 
Nøkkelord: Workshop, digitalt kommunesamarbeid

Sammendrag:

Chair av dette symposiet vil presentere en kortfattet og trinnvis beskrivelse på hvordan gjennomføre digitale Workshops om Målrettet miljøarbeid på tvers av kommuner.
Innledningen følges av tre eksempler fra Workshops 2023 på målrettet miljøarbeid i to samlokaliserte boliger og et dagsenter.
12:05 - 12:35
Presentasjon #2
PAS som rammeverk for helhetlige, målrettede og personsentrerte tjenester Hvordan kan aktiv støtte, målretta miljøarbeid og det optimale livshjulet bidra til økt beslutningsstøtte og livskvalitet for tjeneste­mottakere i en samlokalisert bolig.
Tuva Pernille Bjørkli Øvre Eiker kommune
 
Nøkkelord: Personsentrerte tjenester, Autonomi, Målretta miljøarbeid, Positiv atferdsstøtte, Aktiv støtte, Det optimale livshjulet

Sammendrag:

Innlegget tar utgangspunkt i en person med store og sammensatte behov som utfordret sine omgivelser med ødeleggelser av andres eiendom og ubehagelige tilnærmelser overfor enkelte personer i nabolaget. Ved oppstart av Workshop i Målrettet miljøarbeid, var imidlertid målatferd nesten borte. Det antas at følgende momenter hadde stor innvirkning på reduksjon i målatferd: I 2022 ble det satt inn et nytt team rundt tjenestemottaker. Personalet mottok veiledning av habiliteringstjenesten og jobbet tettere og mer strukturert. Det ble benyttet scatterplot og FAK-skjemaer som en del av kartleggingsarbeidet. Utfra kartlegging ble bemanningsfaktor endret, det ble igangsatt tiltak med lavaffektiv tilnærming, tegnøkonomisystem, tett personaloppfølging og aktiv støtte med det resultat at målatferd er redusert. Dette arbeidet gav imidlertid inspirasjon til økt fokus på positiv atferdsstøtte som rammeverk generelt i enheten og presentasjonen legger også noe vekt på hvordan aktiv støtte og det optimale livshjulet skal implementeres.
12:55 - 13:25
Presentasjon #3
Visuell dagsplan ble nøkkelen da alt gikk i lås Bruk av visuell dagsplan hos eldre kvinne med utviklings­hemming og mistanke om demens
Marte Wennberg Aas Øvre Eiker kommune
Solveig Nebo Øvre Eiker kommune
 

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg utfordringer ved vekking på morgenen hos en eldre kvinne med utviklingshemming og mistanke om demens. Hun fremviste atferd som utfordrer i form av høylydt roping. Vekking kunne ta opp til 3 timer. Tidligere tiltak som tegnøkonomi, bytte av personal hadde ikke lenger effekt, trolig på grunn av økende grad av kognitiv svikt. Dette ble et problem for tjenestemottaker fordi dette ga ringvirkninger til hele dagen i form av misnøye, ikke nok tid til å gjennomføre de faste aktivitetene, som er viktig for henne.
Registrering av baseline og tiltak ble gjort ved hjelp av håndteller og stoppeklokke.
Ved hjelp av en individuelt tilrettelagt visuell dagsplan, som ble presentert for brukeren når hun ble vekket, gikk både frekvens av utagering og tidsbruk vesentlig ned.
Data ble lagt inn i excel og vises med stolpediagram.
13:25 - 13:55
Presentasjon #4
Struktur og trygghet i hverdagen - kan det bli bedre? Bruk av dagsplan og tettere oppfølging som tiltak mot selvskading
Trond Kristoffersen Øvre Eiker kommune
Camilla Skinstad Berke Øvre eiker kommune
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, Dagsplan, AB design, Selvskadende atferd

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg et målrettet miljøarbeid om en mann på et dagsenter. Han har diagnosen ASD og strever med angst og motorisk uro. Han fremviser et stort spekter av rituelle og repeterende handlinger. Overganger og avslutning av oppgaver er en stor utfordring som ofte fører til varierende grad og intensitet av selvskadende atferd. Etter en vurdering og prioritering av målatferder med utgangspunkt i alvorlighetsgrad, ble det gjennomført kartlegging og registrering i form av scatterplotskjema og funksjonell analyse. Baseline viste tydelig opphopning av målatferd ved overganger, rundt lunsj tider, og ved avslutning av oppgaver. Det ble utarbeidet to tiltak. Det ene var tettere oppfølging for å fange opp signaler på indre uro på et tidligere tidspunkt. Mobil Dagsplan ble også implementert som visuell støtte og gir større forutsigbarhet i arbeidsdagen hans.
Fredag 12:00 - 13:45
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Workshop i skåring av ABLLS-R og å skrive treningsprogram
Sofia Sevastopoulou Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Magdalena Stepanowicz Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Eline Laache Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Hanne Thorhallsson (krediteres) Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
Marita Kvia (krediteres) Spesialpedagogisk tjeneste for førskolebarn Asker kommune
 
Nøkkelord: skåring av ABLLS-R, skrive treningsprogram

Sammendrag:

Innenfor tidlig intervensjon basert på atferdsanalyse (EIBI) brukes det ofte kartleggingsverktøyet "The Assessment of basic language and learning skills-revised" (ABLLS-R) for å ta baseline data, for kontinuerlig dokumentasjon av fremgang og for å finne mulige målvalg.

I denne workshop går vi gjennom 1) innføring i ABLLS-R, 2) praktiske øvelser for å skåre i ABLLS-R, 3) innføring i å skrive treningsprogram og 4) praktiske øvelser i å skrive treningsprogram ut ifra mål i ABLLS-R.
Fredag 12:15 - 13:15
Forelesning (Veslefjellhall 1)
En atferdsanalytisk behandling av en total stans i inntak av mat, væske og medisiner
Petur Ingi Petursson Oslo universitetssykehus, Avdeling for nevrohabilitering, Enhet for miljøbasert behandling
 
Nøkkelord: Fading, differensiell forsterkning, spiseforstyrrelser

Sammendrag:

Det presenteres en kasuistikk av en ung mann med utviklingshemning og epilepsi som sluttet helt å innta væske, spise mat og ta medisinser, som endte i et alvorlig vekttap, ernæringsmangel og en sykehusinnleggelse. En atferdsanalytisk tilnærming, bestående av baklengs kjeding, fading og differensiell forsterkning, samt trening av nærpersoner ble benyttet i behandling. Resultatene av behandlingen ble målt og evaluert ved å sammenlikne effektene av behandling opp mot baseline, korte baseline-probes, samt nærpersoners vurdering av sosial validitet. Væske ble effektivt fadet inn og shapet, dernest oppsto inntak av mat uten videre trening, mens fading av medisiner krevde flere behandlingsøkter. Kasuistikken diskuteres i et tverrfaglig og evidensbasert perspektiv.
Fredag 12:15 - 13:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Med mål om livskvalitet Fra en kaotisk og vanskelig hverdag til positive aktiviteter med bruk av systematikk og enkle metoder.
Gyril Steen-Selte Ullensaker kommune
Kristin Halvorsen Ullensaker kommune
Hamza Ali Niazi Ullensaker kommune
Linda Mari Krogsvold Ullensaker kommune
 
Nøkkelord: Differensiel forsterkning, DRA,

Sammendrag:

Casen omhandler en tenåring som bor i egen leilighet, organisert som barnebolig. Baseline viste et stort repertoar med atferd som utfordrer. I perioder registrerte man over 500 episoder med selvskadende atferd per dag, og tilsvarende antall angrep på personal.

Fremlegget vil vise hvordan personalgruppen systematisk har jobbet i 3 faser, over en periode på 6 måneder. Hovedmålet har vært at tenåringen får et godt liv, ved å legge til rette for reduksjon av atferd som utfordrer, slik at personalet kan tilrettelegge for god livskvalitet med positive aktiviteter.

Første fase har bestått av stabilisering, som innebærer en god skadeavvergingsprosedyre, forenelig praksis og medisinering. I fase 2 har det vært fokus på livskvalitet, og har bestått av innføring av dagsplan, med positive aktiviteter og valg. I siste fase har målet vært å sikre at tenåringen blir sett og anerkjent når hen har behov for det.

Det er benyttet en differensiell forsterkningsprosedyre med betingede forsterkere. Målet har vært å øke sannsynligheten for (mer) sosialt akseptabel kontaktsøkende atferd og redusere angrep på personal. Data blir lagt frem, og effektene av tiltaket blir diskutert.
Fredag 13:00 - 16:00
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Kunnskapsbasert praksis Hvordan jobbe kunnskapsbasert i tjenestene til personer med utviklings­hemming
Kim Berge NAKU/ NTNU
Frode Dragsten HAVO St.Olavs, Helse-Midt Norge
Andreas Haga Skjetne Trondheim kommune
Bjørn Arve Ytterdahl Trondheim kommune
 
Nøkkelord: Utviklingshemming, autisme, kunnskapsbasert praksis, workshop,

Sammendrag:

Workshopen gir undervisning om kunnskapsbasert praksis med praktiske øvelser for å finne gyldig kunnskap i tjenestene til personer med utviklingshemming. Arbeidet har sitt utspring i universitetskommunesamarbeidet «TRD 3.0». I dette prosjektet som vi følger med forskning (referanse SIKT 528902) er målet - å styrke faglig forsvarlige tjenester og praksiser i et samarbeid mellom Trondheim kommunen og NTNU. Kunnskapsbasert praksis innebærer et samspill mellom forskning, erfaringsbasert kunnskap, og brukerkunnskap. Vi opplever at kunnskapskilden forskning i mindre grad blir benyttet i det praktiske arbeidet. Noen forståelser av kunnskapsbasert praksis legger tyngdepunktet på forskning, men vel så viktig er en vurdering av hva som skal til for å ta forskning i bruk. Dette er en sentral oppgave i anvendt atferdsanalyse. I workshopen vil vi øve på å finne gyldig kunnskap gjennom praktiske øvelser. Deltakere må medbringe egen pc med tilgang til internett.
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Ferster Was First in the Behavior Analysis of Autism
Edward K. Morris University of Kansas
 

Sammendrag:

This presentation describes Charles B. Ferster’s (1922-1981) groundbreaking, but largely overlooked contributions to the behavior analysis of autism in the Department of Psychiatry at Indiana University’s School of Medicine in Indianapolis between 1957 and 1962, and briefly afterward. In five publications (1961-1962), his contributions preceded all others and were seminal to those that followed (e.g., Wolf, Risley, & Mees, 1964). It begins by introducing Ferster and his collaborator, the psychiatrist, Marian K. DeMeyer (1922-2021). Next, it reviews his theory and research in autism, specifically, his behavioral interpretation of autism, basic research in behavioral pharmacology, translational human operant research, and a program for teaching social behavior. Throughout, it considers Ferster’s contributions in the context of his day -- and today. This includes the etiology and diagnosis of autism; basic, translational, and applied behavior-analytic research; ethics in basic and applied behavior-analytic research; the journals in which the articles were published (e.g., the Journal of the American Academy of Child Psychiatry); and the invisibility of his collaborator – DeMeyer -- in the history of applied behavior analysis. It concludes by addrssing Ferster’s prescience.
Fredag 13:15 - 16:10
Symposium (Syningen)
Verktøy og teknologi med potensiell nytte for atferdsanalytikere Et symposium med kommersielle bidrag.
Anders Dechsling
 
Nøkkelord: Verktøy, teknologi, applikasjoner (kommersielle presentasjoner)

Sammendrag:

Dette symposiet består av inviterte kommersielle bidrag.

I atferdsanalytisk virke, som ellers i samfunnet får teknologi en stadig viktigere rolle. Dette gjelder ikke minst for de som arbeider med tjenesteyting i praksisfeltet. I dette symposiet har NAFO invitert ulike aktører som tilbyr produkter og tjenester som kan være aktuelle for mange deltakere på seminaret.

I invitasjonen har vi bedt dem forberede en presentasjon om hvordan deres produkter eller tjenester kan være nyttige, og bidra til bedre atferdsanalytisk arbeid.

Alle bidragene i dette symposiet representerer kommersielle interesser. At de er invitert av NAFO innebærer ikke at NAFO anbefaler, eller går god for produktet eller tjenestene deres, men bare at vi tror mange seminardeltakere kan ha interesse av å høre om dem. NAFO mottar ingen betaling for presentasjonene.
13:15 - 13:25
Presentasjon #1
Innledning
Anders Dechsling NAFOs programkomité
13:25 - 13:50
Presentasjon #2
Memo Family Spillet Memo Oppdagelsesverden
Mats Røst Lundgren Memo Family
 
Nøkkelord: Læringsspill, tegnøkonomi

Sammendrag:

På vegne av Memo Family vil jeg presentere Idéen, produktene og visjonen til bedriften. Memo Family er en familiedrevet bedrift som utvikler enkle og effektive verktøy som skal bidra med flyt, oversikt, motivasjon og løse opp knuter i familiehverdagen. Produktene våre er inspirert og påvirket av atferdsanalytiske prinsipper og teori.

Jeg vil vise frem Memo Oppdagelsesverden – et læringsspill for barn basert på tegnøkonomi. Jeg vil også presentere andre enkle produkter som passer for alle.

Memo Family har en visjon om å tilgjengeliggjøre atferdsanalysens nytteverdi for folk flest.
13:50 - 14:15
Presentasjon #3
Rewardboard: revolusjonerende tegn­økonomi i hjem og klasserom Fra foreldrekurs på Glenne til et pedagogisk verktøy - En reise med Rewardboard
Daniel Riisager Døderlein
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Rewardboard representerer en innovativ tilnærming til tegnøkonomi, utviklet av Daniel Döderlein etter foreldrekurs på Glenne-seneter, opprinnelig for bruk i hjemmet for å fremme ønsket atferd hos barn. Med et unikt design og en rørende historie, har Rewardboard vist seg å være et kraftfullt verktøy for flere også i klasserommet. I denne presentasjonen vil Daniel dele historien bak utviklingen av Rewardboard, mens Dag Gladman Sørheim vil demonstrere dets praktiske anvendelse i undervisning, spesielt i konteksten av spesialundervisning. Deltakerne vil få innsikt i Rewardboards historie og oppfinnelsens fleksibilitet og merverdi i forskjellige pedagogiske situasjoner.
14:15 - 14:40
Presentasjon #4
e-plan habilitering Dagsplaner trenger ikke være kjedelige, rigide eller paternalistiske!
Morten Berger Habtech
Vidar Antonsen Habtech
 
Nøkkelord: Planverktøy

Sammendrag:

Presentasjonen er en introduksjon til appen e-plan habilitering.
e-plan er både et digitalt planverktøy, mestringsteknologi for aktiv deltakelse i egen hverdag og et verktøy for beslutningsstøtte. e-plan kan tilpasses den enkeltes kartlagte behov, preferanser og verdier, er egnet til å administrere atferdsanalytiske tiltak og fremmer tiltaksintegritet i den direkte tjenesteytingen.

Det vil demonstreres hvordan e-plan kan brukes til å etablere økt selvstendighet, administrere og formidle forsterkere og ivareta brukermedvirkning. Videre vises det til eksempler som innebærer; bruk av prompt-promptfading, premacks prinsipp, atferdavtaler, etablering atferd under ny stimuluskontroll, eksponering, økt compliance og beslutningsstøtte.
14:55 - 15:20
Presentasjon #5
Care it
Per Even Bjerketvedt Care it
 

Sammendrag:

Med strukturerte data kan du enkelt analysere utvikling, og gjøre korrigerende tiltak. I Care it gjør vi det enkelt å tilpasse hvilke data du vil samle, og vi gjør det enkelt å samle de. Med en fleksibel plattform som Care it kan du tilpasse datainnsamlingen per tjenestemottaker, og på den måten skreddersy per individ din tilnærming til tjenestemottakerens utvikling.

Care it dyrker fleksibilitet og brukervennlighet på flere nivåer – som igjen forklarer vår enorme vekst. Kom og se selv!
15:20 - 15:45
Presentasjon #6
Omhu fag- og journalsystem
Ann Iren Moen Weisstech
Magne Grihamar Weisstech
 

Sammendrag:

Hvordan kan Omhu være et verktøy for atferdsanalytikere?
Det skal vi vise dere, med Omhu så har du enkel tilgang til registreringer som frekvensregistrering, funksjonell analyse, målinger, verdifelt det er også mulig og kartlegge bistandsbehov ut fra en skala fra 1 til 10. Med Registreringene frekvens og funksjonell analyse kommer det en graf som de ansatte har lett tilgang til, du kan legge flere registreringer oppå hverandre, endringsmeldinger og tiltak som er satt i gang vil være synlige i grafene. På funksjonell analyse vil du også kunne hente ut varighetsgraf og samlerapport, dette vil vi vise frem i presentasjonen. Vi vil også vise hvordan en kan sikre at de ansatte er oppdatert på viktige endringer hos tjenestemottaker, med signering status.

Ute i kommunene er det mange små stillinger, noen arbeider kun helger, hvordan skal disse kunne enkelt være oppdatert på tjenestemottaker samt utføre gode registreringer? Hvordan skal en fagansvarlig som kanskje også er turnus ansvarlig enkelt kunne sette igang en registrering på atferd som utfordrer? Hvordan skal man få med hele personalgruppen på kartlegginger?
Med Omhu fag og journalsystem, mener vi at det gjør hverdagen der ute enklere, de ansatte har mer tid til tjenestemottaker samt at de får gitt fra seg viktig informasjon.

Gode tjenester starter med gode systemer!
15:45 - 16:10
Presentasjon #7
Trygg-Grunn
Lars Ole Bolneset Trygg-Grunn
Geir Nes Trygg-Grunn
 

Sammendrag:

Siden 2017 har Trygg-Grunn jobbet med Virtual Reality. Tilnærmingen har alltid vært at teknologi skal jobbe for oss, og ikke omvendt. Hemmeligheten bak effektiv bruk av VR er forståelsen for styrkene som ligger i verktøyet, men også begrensingene som legger åpenbare føringer for fornuftig bruk.

For de fleste som jobber med VR er det motiverende og spennende å se hvordan teknologien gir nye muligheter. Trygg-Grunn har et enkelt definert konsept for god pedagogisk bruk av VR som baserer seg på de styrkene VR har i dag og ikke hva man håper det vil gjøre i fremtiden.

Det enkle og brukervennlige systemet er nå en billig, stabil, enkel og bevist plattform for opplæring og trening i VR. Dette får vi til fordi det er pedagogikk, måloppnåelse og løsning av konkrete utfordringer i hverdagen som er i fokus.

Trygg-Grunn vil demonstrere og snakke om hvordan man effektivt kan heve kompetanse i sin organisasjon på en enkel og rimelig måte, basert på forskning, kunnskapsbasert praksis, men også innovasjon og et ønske om å skape noen nytt.
Fredag 13:15 - 14:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Regelstyring Utviklingen av det teoretiske begrepet regelstyring og noen praktiske konsekvenser
Karin Kobber Nilssen
 

Sammendrag:

Regelstyrt eller verbalt styrt atferd må forklares hvis vi vil ha en helhetlig forståelse av menneskelig atferd. Forelesningen innledes med en gjennomgang av den historiske utviklingen av regelstyringsbegrepet. Richard Malotts teoretiske analyse av betydningen av regler presenteres, med spesiell vekt på regler som motiverende operasjoner. Noen praktiske eksempler på at regelstyring er svært relevant for atferdsanalytikere – både i dagliglivet og i yrkesutøvelse – blir gjennomgått.
Fredag 13:30 - 14:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Forskningsetikk og atferds­analyse
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 
Nøkkelord: Forskningsetikk, forskningsspørsmål, utbredelse, atferdsanalyse

Sammendrag:

Presentasjonen vil starte med en kort historisk oversikt om forskningsetikk etterfulgt av en diskusjon om dens status i dag og etiske verdier i forskningsprosessen. Forskningsetiske spørsmål som er relatert til ulike domener eller delområder av atferdsanalyse vil bli diskutert.
Fredag 14:15 - 16:00
Forelesning (Nystølsfjellet)
Fra kasteball til menneske
Øyan Kolstad
Even Skavhaug Habilitering Hadeland AS
Steffen Woldengen Habilitering Hadeland AS
Merethe Hermundstad Habilitering Hadeland AS
 
Nøkkelord: Målrettet miljøarbeid, atferdsavtaler, selvbestemmelse

Sammendrag:

Øyan har hatt mange mislykkede opphold i kommunal tjeneste og i psykisk helsevern. Hun skal selv presentere sine opplevelser. Øyan har fullført en mastergrad om å detektere gytegroper fra en bestemt type fiskeslag i ferskvann, og å diskriminere disse fra eventuelle gyteplasser for andre fiskeslag. Hun har også vært med å utgi en artikkel i tillegg til masteroppgaven.

Øyan har sett seg godt inn i atferdsanalysen og hun har lest mye atferdsanalytisk litteratur. Dette vil hun gi en smakebit av gjennom å vise programmene hun systematisk og målrettet har laget for å trene med hunden Ludo.

Sammen med Øyan vil ansatte i Habilitering Hadeland legge frem sine opplevelser etter at hun kom til Gran.

Hun har sammensatte utfordringer som er i ferd med å overvinnes.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Mot tilknytnings- og traumeinformert atferds­analyse? Atferds­analysens utvikling i tråd med samfunn og andre fag
Gunn Elisabeth Bjelke
 
Nøkkelord: tilknytning, traumer, atferdsanalyse, forsterking, traumebasert atferdsanalyse

Sammendrag:

I det kliniske fagfeltet har fokus på betydningen av tilknytning og utviklingstraumer for terapeutisk arbeid økt de siste tiårene i takt med nevrovitenskapelig forskning på området. I atferdsanalytisk forsking og litteratur har derimot tilknytning og traumer fått liten oppmerksomhet (Bland, 2022; Prather & Golden, 2009; Rajaraman, Austin, Gover, et al. 2022). Det som omtales som traumeinformerte tiltak er i liten grad omtalt, og påvirkning av avvikende forsterkingsbetingelser lite hensyntatt. Samtidig er tenkingen i forbindelse med atferdsanalytiske tiltak i stor grad sammenfallende med behov hos personer som har opplevd traumer (Baer, Wolf, & Risley, 1968.
Forelesningen har som mål å:
1. Beskrive tilknytning som biologisk fenomen med basis i hjernens forsterkningssystem knyttet til hormonet oxytosin.
2. Beskrive sammenhengen mellom tilknytningsmønstre og forsterkningsbetingelser.
3. Gjøre rede for utfordringer i diskusjon og observasjon av utviklingstraumer og konsekvenser for utvikling og i atferdsanalytisk behandling.
4. Foreslå måter å implementere kunnskap om tilknytning og traumer på måter som kan gjøre atferdsanalytiske tiltak mer effektive og samtidig forebygge fordommer mot atferdsanalyse i enkelte deler av fagfeltet.
Fredag 14:15 - 16:20
Symposium (Storefjellhall 2)
Begreper i atferds­analysen
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering AS
 

Sammendrag:

Både i faglig sammenheng, og i dagligtale, bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Av og til er det nyttig å ta et lite dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på, for å vurdere om det betyr noe i nærheten av det vi antar. Vi atferdsanalytikere søker å ha en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og da er presisjon i begrepsbruken en nødvendig forutsetning.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.
Symposiet vil både være av teoretisk og praktisk art, og egner seg godt for alle som er nysgjerrige på hva som er siste nytt innenfor de begrepene som presentasjonen består av. Deltagerne kan forvente faglige fremlegg der begrep og meninger blir drøftet og diskutert, og det vil bli fokusert på praktiske, kommunikative og kliniske implikasjoner. Det settes av 20 minutter til hvert innlegg, og tid til noen få spørsmål eller kommentarer på slutten av hvert innlegg. Rekkefølgen på innleggene vil bli slik de er presentert i programmet.
14:15 - 14:25
Presentasjon #1
Introduksjon
Terje Fredheim Ecura Bo og Habilitering
14:25 - 14:50
Presentasjon #2
Precurrent behavior
Knut-Aleksander Brath
 

Sammendrag:

Precurrent behavior kan kort forklares som atferd som øker sannsynligheten for at en senere atferd forstekres. Det er et spennende fenomen som kan anvendes for selvendring, problemløsning, og forståelse av problematisk atferd. Presentasjonen vil analysere praktiske eksempler, drøfte eventuelle bruksområder, og gjøre et forsøk på en forståelig oversettelse av begrepet.
14:50 - 15:15
Presentasjon #3
Hexaflexen i ACT beskrevet med atferdsanalytiske begreper og prosesser
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 

Sammendrag:

Det er 6 kjerneprosesser i ACT og de er beskrevet på en måte som gjør at de er lett å huske, men også upresise når det gjelder de underliggende atferdsprosessene som forsterkning, ekstinksjon, kontingensstyring og regelstyring. Vekten på funksjonelle analyser, eller funksjonell kontekstualisme, forsvinner i samlebetegnelsene som hexaflexen består av. Formålet med innlegget er å bedrive reduksjonisme og sette atferdsanalytiske begreper på kjerneprosessene.
15:30 - 15:55
Presentasjon #4
Straff, eller?
Vetle Ryen Berge Ecura Veiledning og habilitering
 

Sammendrag:

Det er bred enighet i det adferdsanalytiske miljøet om at straff som prosedyre ikke skal benyttes anvendt. Men etterlever vi dette? Og burde det alltid utelukkes?

Innlegget vil legge til rette for ulike definisjoner av straff og drøfte gråsonene mellom ulike prosedyrer med utgangspunkt i konkrete eksempler fra saker som tidligere er presentert på NAFO eller publisert i norsk tidsskrift for adferdsanalyse.
15:55 - 16:20
Presentasjon #5
PAS: Noe unikt, eller skumming av atferdsanalytisk fløte?
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Atferdsanalysens hovedgrunnlegger, B. F. Skinner, skrev en gang at atferdsanalyse ville dø, ikke fordi det er en fiasko, men fordi det er en suksess. Mange har plukket fra atferdsanalyse, og mer eller mindre presentert det som sitt eget. PAS har ingen egen grunnforskning, og ingen grunnleggende metoder som ikke er atferdsanalytiske, og er nok blant «plukkerne». Jeg går gjennom hva som kan få PAS til å framstå som noe eget, og vil få fram at PAS i bunn og grunn er praktiske måter å anvende atferdsanalyse på.
Fredag 14:15 - 15:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
Avhør av barn i førskolealder. Gjentagelse av spørsmål etter «Jeg vet ikke» svar.
Rolf Magnus Grung OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Når politiet avhører førskolebarn som er mistenkt offer for vold eller seksuelle overgrep, er det det sentralt at spørsmål formuleres åpent for at den informasjonen barna gir skal være så riktig som mulig. Forskning har vist at barn helt ned i treårsalderen kan gi mye informasjon på åpent formulerte spørsmål, men også at det er fare for ikke-korrekte svar dersom spørsmål formuleres lukket eller på en ledende måte. Gjentagelse av spørsmål øker sannsynligheten for at de endrer sine svar. I denne forelesningen vil grunnleggende anbefalinger for avhør av barn i førskolealder presenteres. En studie av konsekvenser av gjentatte spørsmål etter deres «vet ikke» svar vil også presenteres.

Prinsippene for innhenting av pålitelig informasjon er generiske, og dermed like relevante for atferdsanalytikere (e.g., ved funksjonelle analyser, medvirkning og samtykke) som de er for politiet når de gjennomfører avhør av førskolebarn og særlig sårbare personer (e.g., personer med psykisk utviklingshemming).
Fredag 14:15 - 17:00
Workshop (Storefjelltoppen 2)
Ansikt til ansikt Hvordan kontrollere egen og andres atferd og skape gode møter og samtaler
Thore Ottershagen Aurskog Høland kommune
 

Sammendrag:

De fleste av oss har møter med andre personer de gruer seg til. Den vanskelige samtalen er som regel høyt på ønskelista når ansatte blir spurt om hvor de har behov for faglig påfyll. Årsaken til vanskelige møter kan være knyttet til andres atferd i møtet eller på grunn av egne emosjonelle reaksjoner. Det kan også være at møtene er dårlig organisert eller de er uten klar agenda og definisjon av roller.

I workshopen går vi gjennom enkle grep for å kontrollere egen atferd slik at kvaliteten på møter og samtaler blir bedre. Dette fører til at det blir også enklere for andre å være konstruktive i møtet. Vi ser på forberedelser, gjennomføring og etterarbeid. Vi diskuterer og deler erfaringer og deltakerne kan forberede egne møter.

Forberedelse: Deltakere velger et møte eller en samtale hvor de ønsker forbedret kvalitet.
Fredag 14:45 - 15:30
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Risikovurdering i arbeid med trusler og vold Hva er risikovurdering og hvordan gjøres dette i praksis?
Håkon Tøfte Fredrikstad kommune
 
Nøkkelord: Risikovurdering, Trusler og vold, Arbeidsmiljøloven, Farekilder, Forskrift om utførelse av arbeid

Sammendrag:

Arbeidsmiljøloven legger et tydelig ansvar på nærmeste leder for de ansattes helse, miljø og sikkerhet. Dette ansvaret blir ytterligere tydeliggjort i forskrift om utførelse av arbeid §23A, her er risikovurdering sentralt. Hva er risikovurdering og hvordan kan vi gå frem for å gjøre dette? Særlig i arbeid med atferd som utfordrer er det viktig at vi får gjort relevante og gode risikovurderinger som kan hjelpe oss i det daglige. Vi ser på eksempler på hvordan dette kan se ut og hvordan vi tenker rundt vurdering av sannsynlighet og konsekvens. Til slutt ser vi på relevante tiltak for å redusere risiko og tiltak for å redusere skade.
Fredag 15:15 - 16:00
Forelesning (Storefjellhall 1)
Implementering av Prosocial for å forbedre samarbeid i et bofellesskap Personalets opplevelse av Prosocial
Natalia Tolo Stavanger kommune, Bo og aktivitet Sør
Karianne Larsen Stokka Stavanger kommune. Bo og aktivitet Sør
Ali Zorlu Stavanger kommune. Bo og aktivitet Sør
Mats Vilhelm Snåre Stavanger kommune, Bo og aktivitet Sør
 
Nøkkelord: Prosocial, ACT, psykologisk fleksibilitet, samarbeid, effektivisering

Sammendrag:

Prosocial er en metode designet for å forbedre samarbeid i grupper, uten å involvere en leder. I Prosocial er alle medlemmene i gruppen "ledere". Prosocial er en kombinasjon av ACT (Acceptance and Commitment Therapy), og 8 kjerneprinsipper som stammer fra Elinor Ostrom sin forskning på prososiale grupper. Elinor Ostrom sin forskning viser at grupper som samarbeider godt uten "top-down ledelse" følger kjerneprinsippene. ACT har viset seg å forbedre psykologisk fleksibilitet, behandlingen i ACT retter fokus mot det som er viktig for en selv her og nå, og inspirere en til å gjøre meningsfulle endringer i livet. I Prosocial er oppmerksomheten også rettet mot det som er viktig her og nå, men det er sentralt å klargjøre hvilke verdier som er viktige for gruppen som en enhet. I tillegg jobber gruppen med å konkretisere hvilken observerbar atferd medlemmene viser når de jobber mot verdiene, samt å forplikte seg til å sammen jobbe mot målene gruppen har satt seg. Vi vil vise resultat fra spørreundersøkelsen angående samarbeid i forhold til kjerneprinsippene før implementeringen, samt svar fra spørreundersøkelsen etter at gruppen hadde gjennomført ca 15 Prosocialmøter. Personal fra bofellesskapet vil fortelle om sin opplevelse av Prosocial og hvilken eventuell innvirkning møtene har hatt for dem og de som bor i bofellesskapet.
Fredag 15:15 - 16:00
Forelesning (Storefjellhall 3)
"Jeg vet ikke"-responser hos førskolebarn
Malin Aaslund Eilertsen Oslo universitetssykehus
Kristin Arildset Bohab AS
 
Nøkkelord: Førskolebarn, "jeg-vet-responser", barneavhør, regelstyring, suggestibile spørsmål

Sammendrag:

Når barn blir stilt spørsmål i profesjonelle sammenhenger, som for eksempel i samtaler med helsepersonell i barnevernet eller i politiavhør, kan de bli stilt spørsmål de ikke kan svare på. Det skal presenteres to studier hvor førskolebarns responser på spørsmål det ikke var mulig å svare på ble undersøkt. Spørsmålene baserte seg på et skuespill som ble fremvist for barna rett i forkant av intervjuene. Alle barna ble stilt totalt 8 spørsmål. Fire kunne besvares basert på informasjon gitt under skuespillet, mens fire spørsmål ikke kunne besvares (riktig respons var «jeg vet ikke»).

Studie 1 undersøkte om intervjuers tilstedeværelse under skuespillet påvirket barns «jeg vet ikke»-responser. I studie 1 deltok 28 barn mellom 42 og 76 måneder. Barna ble randomisert i to ulike grupper, hvorav den ene ble intervjuet av en intervjuer som var tydelig til stede under skuespillet.

Studie 2 undersøkte om en kort fortreningsfase kunne forbedre barns korrekte «jeg vet ikke»-responser.. I studie 2 deltok 24 barn mellom 43 og 78 måneder. Barna ble randomisert i to grupper: En fortreningsgruppe og en ikke-fortreningsgruppe. I begge studiene ble det benyttet et mellom-subjekt-design der gruppene ble sammenlignet.
Resultatene viste at de yngre barna svarte mindre korrekt enn de eldre barna på “jeg vet ikke” spørsmål. Tidligere studier har vektlagt barns alder som en variabel, men denne forklaringen skal utfordres fra et atferdsanalytisk perspektiv.
Fredag 16:00 - 17:30
Postersesjon (Veslefjellhall 2 og 3)
Postersesjonen
   
 

Sammendrag:

På fredag ettermiddag planlegger vi stor postersesjon. Denne blir organisert med lange plakatvegger og mingleområde med gode muligheter for diskusjoner og faglige samtaler.
Presentasjon #1
Økning av deltakelse i trening gjennom atferdsavtale og tegn­økonomi
Freshta Ahmadi
Presentasjon #2
Bruk av atferdsavtale til å påvirke deltakelse og selvstendighet i matlaging
Helene Stegen Langedahl
Presentasjon #3
Repeterende atferd på dagsenteret
Bjørn Sandstrøm (krediteres) HAVA-Instituttet
Marie Karlsrud (krediteres) HAVA Omsorg AS
Monica Vandbakk
Presentasjon #4
Kan lytteratferd fremme emergente intraverbale responser. Svare på kategori spørsmål.
Inger Karin Almås OsloMet - storbyuniversitetet
Mia Josefine Fiskerud (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Bendik Belali Jammeh Jahren (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Erika Julin Eikemo (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Randi Eimhjellen (krediteres) Vestre Viken habiliteringssenteret
Renate Skogli (krediteres) Vestre Viken habiliteringssenteret
Svein Eikeseth (krediteres) OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #5
Atferdsavtale i skolen
Are Molund HAVA Omsorg AS
Annika Poulsen HAVA Omsorg AS
Presentasjon #6
Vi er sjukt gode på CRPD. Hvordan står det til hos dere?
Hildur Valdimarsdottir Lillestrøm kommune
Elisabeth Antonsen Lillestrøm kommune
Presentasjon #7
Stimulusekvivalens – en litteraturstudie
Dominic Henric Galatanu (krediteres)
Janne-Irina Berntsen Høgsås (krediteres)
Torunn Lian OsloMet - storbyuniversitetet
Presentasjon #8
Pallet
Rikke Aas Lillestrøm kommune
Presentasjon #9
Lik praksis fra personale=trygghet og forutsigbarhet
Anniken Dahl Aurskog-Høland kommune
Presentasjon #10
Lik praksis ved tannpuss
Bekhal Mohammed Fatollah
Presentasjon #11
Atferdsavtale og tegn­økonomi
Bernadette Wairimu Njau
Presentasjon #12
Virtual Reality
Elisabeth Klem
Presentasjon #13