home-image
Mitt seminar
Ukjent bruker
Fredag 09:00 - 12:45
Symposium (Veslefjellhall 1)
Eksperimentelle studier innen stimuluskontroll og emergente relasjoner
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Symposiet vil omhandle eksperimenter i forskningsfronten innen området stimuluskontroll og emergente relasjoner spesielt. Det vil ble presentert noe av den forskningen som foregår i forskningsgruppen Eksperimentelle Studier av Kompleks Menneskelig Atferd ved OsloMet–Storbyuniversitetet. Både eksperimenter innen grunnforskning og “translational” forskning vil bli berørt. Symposiet vil starte med en kort oversikt og innføring om stimulusekvivalens. Deretter vil presentasjonene innebefatte eksperimenter innen områder som blant annet hvordan begreper etableres, observasjon av stimuli, overføring av stimulus funksjoner, betydning av fortrening, og elektroencefalografi.
Presentasjon #1
Effekter av fortrening med abstrakte og semantiske stimuli på etablering av stimulusekvivalens
Christian Evensen
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

Sammendrag er foreløpig ikke klart. Dette blir publisert så snart det foreligger.
Presentasjon #2
Ulike tilnærminger for å studere oppmerksomhet atferdsanalytisk – et doktorgradsprosjekt
Live Fay Braaten OsloMet - storbyuniversitetet
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

Presentasjonen vil ta for seg doktorgradsarbeidet til Live Fay Braaten under veiledning av Professor Erik Arntzen. Hovedformålet med dette arbeidet har vært å studere det generiske begrepet oppmerksomhet i en atferdsanalytisk kontekst. Forskningen som presenteres baserer seg på tre ulike tilnærminger for å studere oppmerksomhet eksperimentelt. I studie 1 og 2 ble overselektivitet eller selektiv oppmerksomhet studert ved å etablere betingede diskriminasjoner med sammensatte stimuli som bestod av form og farge. Treningsprosedyren, matching-to-sample (MTS), ble etterfulgt av en test der de to elementene i de sammensatte stimuliene ble separert og testet individuelt for å undersøke hvilken del av stimuli deltakerne var «oppmerksom mot» eller kontrollerte deltakers respondering. I studie 3 ble effekten meningsfulle stimuli har på øyebevegelser i en MTS-prosedyre og ved respondering i henhold til stimulusekvivalensrelasjoner undersøkt. I dette eksperimentet ble øyebevegelser målt med eye-tracking utstyr. Den fjerde studien brukte også eye-tracking utstyr for å undersøke den sensoriske terskelen for perifert syn i en MTS-prosedyre. Denne studien var designet for å teste øyet som et sanseorgan og diskutere bruken av øyebevegelsesmåling i stimuluskontrollforskning. Overordnet bekrefter dette arbeidet at oppmerksomhet er ikke ett enkelt fenomen, men ulike atferdsmessige prosesser som må studeres og analyseres enkeltvis.
Presentasjon #3
Kan øyebevegelser forutsi delayed emergens?
Steffen Hansen
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

Nylige funn innen forskning på variasjon i øyebevegelser under betinget diskriminasjonstrening antyder at øyebevegelser kan predikere delayed emergens. For å teste hypotesen vår ble atten deltakere, ni kvinner og ni menn, tilfeldig plassert i en av tre eksperimentelle grupper—hver gruppe gikk gjennom betinget diskriminasjonstrening, matching-to-sampleprosedyrer (MTS), etterfulgt av test for dannelse av stimulusekvivalensklasser, med enten many-to-one (MTO), one-to-many (OTM), eller linear series (LS) treningsstruktur. I de tre eksperimentelle gruppene ble betinget relasjoner trent samtidig og heretter testet for dannelse av fem potensielle 3-medlems ekvivalensklasser. Øyefikseringstid og antall øyefikseringer til utvalgs- og sammenlikningsstimuli ble målt under betinget diskriminasjonstrening og tester for dannelse av ekvivalensklasser. Deltakere som ikke dannet ekvivalensklasser, ble bedt om å ta testen på nytt umiddelbart etter den første testen. Ni deltakere (MTO=3; OTM=5; og LS=1) dannet ekvivalensklasser på den første testen og fem deltakere (MTO=2; OTM=1; og LS= 2) dannet ekvivalensklasser på oppfølgingstesten (dvs., delayed emergens). Nok så interessant, de fleste deltakerne målte lengre øyefikseringstider og flere øyefikseringer til korrekt sammenlikningsstimuli (dvs., S+ stimuli) enn til ukorrekte sammenligningsstimuli (dvs., S- stimuli), uavhengig av dannelse av ekvivalensklasser på den første testen; resultater for de fleste av deltakerne med dette øyebevegelsesmønster viste videre, at de som ikke dannet ekvivalensklasser på den første testen, ofte påviste delayed emergens ved en umiddelbar oppfølgingstest—et funn som viser øyebevegelsers evne til å forutsi delayed emergens.
Presentasjon #4
Stimulusekvivalens og N400
Guro Granerud
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
Torbjørn Elvsåshagen
(krediteres)
Christoffer Hatlestad-Hall
(krediteres)
Eva Malt
(krediteres)
 

Sammendrag:

N400 er er event-relatert potensial (ERP) målt ut av gjennomsnitt EEG knyttet til en konkret stimulering som en oppgave som skal løses. N400 er en dip i ERP ca 400 ms etter presentasjon av urelaterte stimuluspar sammenlignet med relaterte. I dette foredraget legges frem data fra forsøk med deltagere med og uten en autisme diagnose, både relasjoner bestående av ord og bilder/symboler relatert gjennom symmetri og transitiviter/ekvivalens. Resultatene viser en signifikant N400 hos begge grupper med begge typer stimuli, både ord og bilder/symboler.
Presentasjon #5
Betinget diskriminasjon og etablering av stimulusklasser på skolen
Hanna Steinunn Steingrimsdottir OsloMet - storbyuniversitetet
Arna Yr Arnardottir
(krediteres)
Erik Arntzen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

Betinget diskriminasjon har vært brukt for å etablere diverse akademiske ferdigheter, som for eksempel statistikk, visuelle analyser av grafer og geografi. Deltakerne i de studiene har vært for eksempel barn med utviklingshemming eller autisme og yngre voksne på universitet. I denne studien ble mange-til-en treningsstruktur og enkel-til-kompleks treningsprotokoll brukt for å etablere stimulusklasser som inneholdt bilde av klokke og to ulike fremstillinger av tid med tall (13:00 eller 1:00). Deltakerne i studien var elever diagnostisert med utviklingshemming og/eller autisme som hadde som må å lære og kjenne klokka på sin individuelle plan. Studien ble gjennomført på skolen der elevene studerte. Betinget diskriminasjonstreningen ble gjennomført ved bruk av datamaskin og berøringsskjerm der elevene kunne trykke på de ulike stimuliene. Resultatene fra studien blir gjennomgått og diskutert.
Fredag 09:00 - 11:45
Symposium (Veslefjellhall 2 og 3)
Traumer og atferd Evidensbasert forståelse og tilnærminger
Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
 
Nøkkelord: Traumer, PTSD, Dialektisk atferdsterapi, atferdsanalyse

Sammendrag:

Traumer er et begrep som viser til enkeltstående opplevelser som har psykiske ettervirkninger, og omfatter et stort spenn av ulike opplevelser som kan disponere for problematisk atferd. Traumer er også assosiert med ulike psykiatriske tilstander og således relevant for ulike empirisk støttede tilnærminger. De siste årene har man sett en økende interesse for traume begrepet som forklaringsmodell. Målet med symposiet er å presentere en atferdsorientert forståelse av traumatisk atferd og gi eksempler på atferdsorienterte og/eller evidensbaserte tilnærminger til behandling av traumatisk atferd. Symposiet består av tre korte innlegg (1-3) og ett lengre innlegg om Dialektisk atferdsterapi (innlegg 4). Symposiet avsluttes med en diskusjon der det vil bli åpnet for spørsmål fra deltagerne (innlegg 5).
Presentasjon #1
Traumeatferd i et atferdsanalytisk perspektiv
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
 

Sammendrag:

Traumebegrepet kan ha forklaringsverdi og har en lang historikk i psykoterapi, men en forklaring har i seg selv få direkte konsekvenser for behandling. I dette innlegget vil en atferdsanalytisk forståelse av traumer bli presentert med utgangspunkt i traumatiske hendelser som en del av læringshistorien til et individ, sett i lys av samspillet mellom disponerende- og opprettholdende faktorer. Traumatisk atferd bør anerkjennes og valideres, men behandles på samme måte som andre typer atferd: Gjennom funksjonell kartlegging og målrettet behandling basert på funksjonen til atferden.
Presentasjon #2
Atferds­analyse i møte med TBO og COS-P
Pål Skogstad Ecura
 

Sammendrag:

I barneverntjenestene står traumebevisst omsorg (TBO) sterkt og det er vanlig å beskrive en sammenheng mellom omsorgssvikt og traumer (utviklingstraumer). Det teoretiske grunnlaget som barneverntjenesten benytter for å beskrive årsaker og utforme tiltak hentes særlig fra tilknytningspsykologi og TBO. Dette har manifestert seg i utbredt kursing i barneverntjenestene, eksempelvis TBO-F og Circle of Security Parenting (COS-P). Dette kan påvirke mulighetene for å kunne implementere atferdsanalytiske tiltak overfor enkelte barn- og unge. I presentasjonen vises det til samarbeid mellom barneverntjenester og Ecura. Det presenteres eksempler på tiltak som baseres på atferdsanalyse, men samtidig er i tråd med prinsipper fra COS-P og TBO.
Presentasjon #3
Bad Behavior Game?
Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, Universitetet i Oslo
 

Sammendrag:

Alle med erfaring fra psykisk helsevern, barnevern eller andre relatert tjenester er kjent med at noen pasientsaker syntes å eskalere på en slik måte at tjenestene til slutt føler at de står sjakk matt uansett innsats og ressursbruk. Av og til når slike saker offentligheten, for eksempel fordi det ender med svært alvorlige hendelser eller opprettes saker av tilsynsmyndighetene. Hva er det som går galt når behandlingsforløp ender på en slik måte? Innlegget vil drøfte noen utvalgte pasientforløp av denne typen og drøfte hvorvidt atferdsanalytiske prinsipper kan brukes både til å forstå hva som skjer, hva som kan være aktuelle intervensjoner og hva som kan gjøre vondt verre.
Presentasjon #4
Dialektisk atferdsterapi ved kompleks PTSD
Anita J. Tørmoen Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging, Universitetet i Oslo
 

Sammendrag:

Dialektisk atferdsterapi er en intensiv psykoterapiform med mange elementer. En av de bærende elementene er opplæring av pasienter basert på antagelsen om at mange med emosjonell dysregulering ikke har lært eller klarer å anvende gode mestringsmåter når følelsene tar overhånd. For å skape ny læring er samarbeid og utvikling av en god relasjon mellom behandler og pasient et av flere foki, og Anita vil snakke nærmere om alliansebygging i DBT. DBT behandler ofte langvarige og komplekse symptombilder som pasienter med både personlighetsutfordringer og tidlige traumeopplevelser kan ha, og vil dele det erfaringer med DBT-PTSD, en tilnærming som støttes av to RCTer.
Presentasjon #5
Hvordan fremme evidensbaserte og atferdsorienterte tilnærminger til behandling av traumatisk atferd?
Martin Øverlien Myhre Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging, Universitetet i Oslo
Pål Skogstad Ecura
Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging
Anita J. Tørmoen Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging
 

Sammendrag:

Symposiet vil avsluttes med en diskusjon om hvordan atferdsorienterte tilnærminger for å behandle traumeatferd kan utvikles, fremmes og implementeres. Hindringer og utfordringer vil bli presentert og diskutert kort. Det vil bli åpnet for spørsmål og kommentarer fra deltagerne.
Fredag 09:00 - 10:45
Symposium (Syningen)
Praktiske eksempler på tegn­økonomi
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo Kommune
Presentasjon #1
Tegn­økonomi til opplæring og motivasjon
Stein Marvold Oslo Kommune
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo Kommune
 

Sammendrag:

Presentasjon av tegnøkonomisystemer hos en ung mann med autismespekterforstyrrelse. Vi presenterer hvordan vi bruker tegnøkonomi som motivasjon i dagsplansystemene hjemme og på jobb. Dette er to ulike systemer som bidrar til variasjon, motivasjon og forutsigbarhet. Vi har også brukt tegnøkonomi i opplæring av delhandlinger i dusjsituasjon.

Vi presenterer to universelle mobile forsterkerenheter (UMF), for å inspirere andre til å ta i bruk tegnøkonomi i situasjoner der det kan være nyttig. I utarbeidelsen av tegnøkonomisystemene er brukermedvirkning en sentral faktor for at de skal fungere, vi viser hvordan vi har ivaretatt dette.

Presentasjonen vil benytte ulike apper til å vise funksjonene av tegnøkonomisystemene.
Presentasjon #2
Fremme vedlikehold av ADL-ferdigheter og sunnere kosthold
Lise Sørensen Oslo kommune
Tommaso Querini Oslo kommune
Bintou Sesay Oslo kommune
(krediteres)
Helena Karlsen Vernepleier student
(krediteres)
 
Nøkkelord: utviklingshemming, ADL-ferdigheter, kosthold

Sammendrag:

Fremlegget er et caseframlegg om en mann i 50-årene med utviklingshemming. Vedkommende innehar visse ADL-ferdigheter men er ikke motivert til å være delaktig i matlaging og er ikke motivert til å spise sunnere. Etter gjennomført preferansekartlegging og baseline ble det introdusert et tiltak som går ut på å forsterke at brukeren skjærer grønnsaker selvstendig.
Brukeren mottar en token. Når brukeren har samlet nok tokens mottar han en sluttforsterker. Sluttforsterkere ble valgt av brukeren.
Det ble observert en økning i konsumering av grønnsaker og brukeren har skjært grønnsaker selv i tiltaksperioden.
Presentasjon #3
Reduksjon av upassende vokalisering i løpet av turaktiviteter
Kristine Solbrekke Ryen Oslo kommune
Inez Veronika Nordseth-Antonsen Oslo Kommune
 
Nøkkelord: utviklingshemming, utfordrende atferd, tegnøkonomi

Sammendrag:

Fremlegget er et casefremlegg om en mann i 40-årene med utviklingshemming. Når vedkommende er på tur søker han mot fremmede med gjentatte høylytte henvendelser. Når personer ikke responderer kan dette føre til eskalering av utfordrende atferd.
Etter å ha gjennomført en baseline har boligen iverksatt et tiltak som går ut på å forsterke fravær av henvendelser rettet mot ukjente personer.
Brukeren mottar en token som legges på et tokenbrett. Når brukeren fyller tokenbrettet mottar han en sluttforsterker. Det ble observert en betydelig reduksjon av henvendelser mot fremmede.
Fredag 09:00 - 12:45
Symposium (Storefjelltoppen 2)
Seksuell helse i et atferdsanalytisk perspektiv
Wenche Fjeld Sykehuset innlandet HF
 
Nøkkelord: Seksualitet, seksuell helse, historikk, case-presentasjon, utdanningsmuligheter, forebygging av overgrep

Sammendrag:

Symposier om seksualitet har fra 2011 vært del av NAFO-konferansen på Storefjell, og før den tid var det enkeltforelesinger om emnet. Dette har ført til nettverksbygging og utveksling av kompetanse. Seksuell atferd er en primær forsterker, men seksualitet er et område som kan gjøre mange mennesker ukomfortable. Derfor blir ofte emnet ignorert, noe som kan føre til uheldige implikasjoner. Association for Behavior Analysis International (ABAI) har lenge hatt en egen interessegruppe innen atferd og seksualitet, Sexual Behavior: Research and Practice, og våre symposier er inspirert av dette. Symposiet vil bidra til å fremme empiri og videre atferdsanalytisk forskning på seksuell helse ved å presentere case studier, kåseri og muligheter for utdanning innen fagfeltet utviklingshemmede, seksuell helse og seksuell atferd.
Presentasjon #1
Hva kan atferds­analysen bidra med i sexologien – og hva kan sexologien bidra med i atferds­analysen? - et kåseri
Peter B. Zachariassen
 

Sammendrag:

I dette kåseriet vil jeg gjøre et lite historisk tilbakeblikk i forsøk på å belyse, hvordan den «atferdsorienterte» psykologien har vært med å forme vesentlige deler av den moderne forståelsen av seksualitet. Samtidig vil jeg diskutere om viten fra det sexologiske fagfeltet også kan utgjøre et bidrag til å utvide atferdsanalysens forståelse av menneskelig atferd.
Presentasjon #2
Seksualitetsundervisning- og veiledning for mennesker med utviklings­hemming. En case studie
Ina Merethe Utti Lørenskog kommune
Wenche Fjeld OsloMet/HINN
 

Sammendrag:

Seksualitetsundervisning er et emne som er del av helsetjenestene og skolens læreplaner. For mennesker med utviklingshemming har seksualitet vært et tabu, og konsekvensen er få muligheter til
kunnskaper. Denne studien beskriver et case hvor det ble foretatt en kunnskapskartlegging med SexKunn. Undervisningsverktøyet Kropp, identitet og seksualitet (KIS) ble brukt for å lage et individuelt tilpasset «kurs». SexKunn ble brukt som pre og post test for å måle effekten av programmet. Resultatene viser at totalskår har økt med 20 poeng fra pre- til posttest, som er en signifikant økning. SexKunn og KIS anbefales benyttet både i kommunal omsorgstjeneste og i skolen.
Presentasjon #3
Forskningsfunn fra et tverrprofesjonelt digitalt masteremne i seksuell helse og seksualitetsundervisning
Gerd Hilde Lunde OsloMet
 

Sammendrag:

Hvilke målgrupper og temaer skriver studenten om i sine eksamensbesvarelser. Emne startet i 2016 som det første heldigitale emnet ved Institutt for atferdsvitenskap – 10 studiepoeng. Emnet er nå revidert VSHEL6000, og går to ganger i året med ca 25 studenter per semester
Presentasjon #4
Etablering av onani ved modellæring
Reidun Lyshaug Omsorgspartner AS
 

Sammendrag:

Casepresentasjon av mann som fremviste slag og gnikking mot underlivet som ble vurdert som forsøk på onani. Presentasjonen vil legge vekt på kartlegging og funksjonell vurdering, utarbeidelse av tiltaksbeskrivelse og gjennomføring av opplæring. Det vil også presenteres noen etiske betraktninger og avklaringer om personalets rolle ved opplæringen
Presentasjon #5
Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne
Nina Christine Dahl Bufdir
 

Sammendrag:

Boka «Vold, overgrep og omsorgssvikt mot risikoutsatte voksne» er skrevet av Nina Christine Dahl og Dagfinn Sørensen. Boka handler blant annet om TryggEst som blir prøvd ut i ti ulke kommuner i Norge, samt tre bydeler i Oslo. TryggEst bygger på det britiske programmet «Safeguarding of vulnerable adults». Meld. St. 8 (2022–2023) Menneskerettar for personar med utviklingshemming - Det handlar om å bli høyrt og sett viser i stor grad til TryggEst.
Fredag 09:00 - 10:45
Workshop (Grupperom 1 Syningen)
Feilfri læring Tilpasset Direct Instruction med fokus på responskort, Guidede notater og Copy, Cover, Compare
Rasmi Krippendorf
 
Nøkkelord: Direct Instruction, feilfri læring, responskort, guidede notater, CCC

Sammendrag:

Feilfri læring er en grunnleggende empirisk støttet metodikk (som en tilpasset og forenklet versjon av Direct Instruction), som drastisk øker elevaktiviteten i den ordinære klasseromsundervisningen. I denne workshop gjennomgår vi flere konkrete måter metoden kan brukes på og du får anledning til å tilrettelegge et feilfritt læringsopplegg for dine egne elever.

Kurset inneholder litt teoretisk materiale, masse eksempler og direkte bruk av feilfri læring, både i form av fargede responskort, CCC (copy, cover, compare), guidede notater, samt digitale læringsopplegg med etterfølgende quiz og konkurranser.

Du må ha med deg telefon eller tablett med kamera for å kunne delta i de digitale læringsprogrammene. I denne workshop er det også krav om å ha med seg pc eller Chromebook for å kunne lage et relevant feilfritt læringsopplegg til dine egne elever.
Fredag 09:00 - 13:45
Symposium (Storefjellhall 1)
Tidlig Intervensjon for Barn med Autisme; Aktuelle Tema
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

Et bredt og variert utvalg av tema som er aktuelle for de som jobber med barn og unge med ASD
Presentasjon #1
Prediktorer for utkomme EIBI; Nye analyser
Svein Eikeseth OsloMet - storbyuniversitetet
Marita Andreassen OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

Vil presentere ulike prediktorer for Outcomes av EIBI
Presentasjon #2
Kvalitetstandard for EIBI
Silje Nikolaisen Senter for Tidlig Intervensjon, PPT, Oslo Kommune
Sigmund Eldevik OsloMet - storbyuniversitetet
(krediteres)
 

Sammendrag:

Vi har revidert en kvalitetsstandard for å evaluere og forbedre kvaliteten på individuelle EIBI-programmer. Standardene skåres basert på logikken til Periodic Service Review. Basert på elementene i EIBI har vi laget en sjekkliste som vi anser for å representere et optimalt EIBI-program. Noen av punktene tillegges høyere vekt (for eksempel intensitet av intervensjon). Standardene har målbare mål (gjort/ikke gjort) for alle involverte parter (veiledere, terapeuter, foreldre, ansatte). Vi rapporterer kvalitetsdata fra individuelle programmer samlet inn over en 6 måneders periode og diskuterer hva vi har funnet å være de vanligste utfordringene vi står overfor når det gjelder å tilby EIBI av høy kvalitet.
Presentasjon #3
Outcome for Children with Autism Receiving Intensive Behavioral Intervention: A Comparison Controlled Study Effectiveness of Intensive Behavioral Intervention model created by Krantz and McClannahan in children with Autism Spectrum Disorder (ASD) - Institute for Child Development, Poland.
Anna Budzinska Institute for Child Development, Poland
(krediteres)
Iwona Ruta-Sominka Institute for Child Development, Poland
(krediteres)
Marta Wojcik Institute for Child Development, Poland
(krediteres)
Svein Eikeseth OsloMet - storbyuniversitetet
 

Sammendrag:

We will present outcome for children with autism receiving intensive behavioral intervention. The compares the outcomes of 25 children receiving Intensive Behavioral Intervention (IBI) in IWRD to the outcomes of 14 children receiving autism-specific, eclectic special education in other kindergartens for children with autism in Poland. In our presentation we will show the outcomes for children receiving treatment in IWRD. All the participants were assessed at intake and after 14 months of therapy with Psychoeducational Profile – Revised (PEP-R; Schopler et al., 1990, 1995), the Vineland Adaptive Behavior Scales-II (VABS-II; Sparrow, et al., 2005), and the Childhood Autism Rating Scale (CARS-2; Schopler et al., 2010). We will also present the use of applied behavior analysis techniques such as activity schedules, scripts and script-fading procedures, discrete trial training, incidental teaching, and videomodeling in everyday therapy.
Presentasjon #4
Effekt av EIBI og en «light-variant» i Asker kommune
Marita Kvia Asker Kommune
Hanne Thorhallsson Asker Kommune
Magdalena Stepanowicz Asker Kommune
(krediteres)
Sofia Sevastopoulou Asker Kommune
(krediteres)
Anna Maria Oleksiak Asker Kommune
(krediteres)
 

Sammendrag:

Vi startet å implementere EIBI i Asker kommune høsten 2015, og vi har nå gjort oss noen erfaringer med hva som skal til for å lykkes med å drive EIBI kommunalt. Vi har utviklet to forskjellige opplæringer; Den ene opplæringen er EIBI. Den andre opplæringen er en atferdsanalytisk tilnærming til læring med andre rammebetingelser enn for EIBI. Den andre opplæringen er for barn som enten har hatt EIBI i en periode og at vi av ulike årsaker avslutter EIBI, eller for barn som har mindre enn ett år igjen i barnehagen når de får ASF.
Presentasjonen inneholder (1) en kjapp innføring i hvordan vi driver EIBI og hva «light-varianten» går ut på, (2) oppdaterte data på effekt i alle EIBI-saker vi har hatt, og (3) foreløpige data på effekt fra opplæring med en atferdsanalytisk tilnærming, og (4) hva er veien videre for oss.
Presentasjon #5
Effekt av e-læringskurs i opplæring av grunnleggende kunnskap om EIBI
Lena Opsahl OsloMet
 

Sammendrag:

OsloMet har, i samarbeid med Oslo kommune, og de regionale nettverkene for EIBI i Norge, utarbeidet et e-læringskurs med mål om å gi grunnleggende kunnskap om EIBI mot personer som gir opplæring til barn med ASF. E-læringskurset er et omfattende kurs med ti moduler og 17 quizer som omhandler kunnskap om autismespekterforstyrrelser, atferdsanalyse og EIBI.
Deltakerne i studien har gjennomført flere pretester, posttest og en oppfølgingstest etter ca åtte uker. Kurset blir gjennomgått i likhet med resultater og en diskusjon om mulige endringer.
Presentasjon #6
Kan bruk av en digitale plattform bidra til bedre og mer effektiv oppfølging av barn med autisme?
Cliff Baluyot Sunstone
Lesley Ann Sand Sunstone
Erling Haugstad Sunstone
(krediteres)
 

Sammendrag:

De aller fleste som jobber med EIBI i Norge benytter penn og papir for å planlegge og strukturere opplæring samt registrere data. Dette er tidkrevende og lite effektivt, og utgjør for mange en betydelig utfordring i en travel hverdag. I tillegg opplever flere utfordringer med å oppnå effektiv kommunikasjon mellom foresatte, pedagoger og veileder. Kan bruk av den digitale plattformen Pathways bidra til bedre og mer effektiv oppfølging? Foreløpige funn fra tre pilot-barnehager viser at oppfølgingen og strukturering av EIBI blir bedre og at kommunikasjon blir enklere.
Presentasjon #7
Forbedring av læringsmiljø i barnehager som har barn med ASD
Hege Tryggestad OsloMet
 

Sammendrag:

De siste 20 årene har det vært en stor økning av antall barnehageplasser i Norge, og i 2021 gikk nesten alle barn mellom 1-5 år i barnehagen. Høy barnehagedekning gjør barnehagen til en viktig arena for tidlig innsats, men det er bekymringer knyttet til om kvantitet har gått på bekostning av kvalitet i barnehagene. Vi ser blant annet at implementering av empirisk støttet opplæring for barn med særskilte opplæringsbehov, er forbundet med flere utfordringer.
Presentasjonen vil omhandle noen av disse utfordringene og resultater av en studie gjennomført i tre barnehager. Hensikten med studien var å undersøke: a) effekten av personalopplæring og veiledning på læringsmiljøet i avdelingen hvor det går barn med særskilte opplæringsbehov, b) om endring i læringsmiljø ville ha betydning for kvaliteten på den spesialpedagogiske hjelpen til barn med ASF, og c) effekten av personalopplæring og veiledning på ansattes ferdigheter i å tilrettelegge, oppdage og gjennomføre effektive læringsenheter i løpet av en rutinesituasjon i barnehagen.
Presentasjon #8
Etablering av bilde-kommunikasjon i naturlige situasjoner
Mariann Lauritsen Lillestrøm PPA
Hilde Hauge Lillestrøm PPA
Elisabeth Ulvestad Rustebakke Lillestrøm PPA
 

Sammendrag:

Etablering av bilde-kommunikasjon er et viktig prioriteringsområde for mange barn med autismespekterforstyrrelser og lite til ingen verbalkommunikasjon. En godt dokumentert metode for å etablere dette er Picture Exchange Communication System (PECS). Bruk av PECS legger opp til å starte opplæringen på et eget rom med to voksne og kan være krevende å gjennomføre med de tilgjengelige ressursene som er i vanlige norske barnehager. Vi vil gå gjennom hvordan bilde-kommunikasjon er blitt etablert i naturlige situasjoner, utført av grunnbemanningen på avdelingen til barna. Det ble tatt utgangspunkt i PECS som prosedyre og tilpasningene som ble gjort for hvert enkelt barn blir gjennomgått.
Presentasjon #9
Opplæring av ferdigheter innenfor felles oppmerksomhet kan gi bedring av sosialt samspill i familien.
Janne Fossnes Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #10
Etablering av samarbeidsatferd
Jørn Isaksen Høgskolen i Innlandet
Presentasjon #11
Sufficient Exemplar Trening Organisert i Matriser
Sigmund Eldevik OsloMet
Oda Aarestad
(krediteres)
Samantha Ridout
(krediteres)
Presentasjon #12
Trinnvis tiltaksmodell mot vanlige søvnvansker hos små barn med autisme
Roy Salomonsen Universitetssykehuset Nord Norge
 

Sammendrag:

Det presenteres prinsipper og systematikk i behandling av vanlige søvnvansker hos barn med autisme som strever med lang innsovningstid, motstand mot legging, samsoving og nattevåking.
Fredag 09:00 - 10:45
Workshop (Storefjellhall 2)
Et målrettet forsøk på varig kompetanseløft i kommunalt psykisk helse og rus arbeid Implementering av Recovery orientert Kognitiv Atferdsterapi (R-KAT) i Drammen kommune
Per Jostein Matre Drammen kommune
Thea Lauritsen Drammen kommune
Lena Monsen Drammen kommune
 
Nøkkelord: implementering, ferdighetstrening, tjenesteutvikling, tjenestekvalitet

Sammendrag:

Psykisk helse og Rus arbeid er pålagt ved lov og forskrift å jobbe med kontinuerlig kvalitetsforbedring. I veiledere for tjenestene fremheves bruk av kunnskapskapsbaserte intervensjoner som KAT samt reell og effektiv brukermedvirkning. Resultater av samarbeidet med brukeren bør ligge til grunn for tjenesteutvikling. Psykisk helse- og Rus arbeid i Drammen kommune gjennomfører en systematisk implementering av Feedback Informerte Tjenester (FIT) og Recovery basert kognitiv atferdsterapi (R-KAT). Dette for å øke fokus på både brukermedvirkning og økt bruk av kunnskapsbaserte intervensjoner gjennom opplæring og trening av personell i perioden 2020 - 2024. For brukerne er forventede resultater mer presis og effektiv hjelp. For ansatte er forventet resultat økt målrettethet, mestringstro, økt jobbtilfredshet og økt kompetanse i bruken av kunnskapsbasert praksis. For ledere forventes økt kunnskap om brukergruppene, noe som kan forbedre mulighetene til å planlegge og justere tjenester basert på brukernes behov.

Samlet sett kan de blandede tiltakene skape et mer bærekraftig kunnskapsbasert grunnlag for tjenesteutvikling i kommunale tjenester. Kompetanseløftet følges av forskning gjennom en offentlig sektor Ph.D. finansiert av Norges forskningsråd og Drammen kommune med formål å dokumentere økning i kompetanse hos ansatte, støtte fra ledere og bedring hos brukere. Workshopens målsettinger er 1) hvordan man i kommunal sammenheng kan arbeide for et varig kunnskapsbasert kompetanseløft og 2) hvordan bruke forskningsdata for å støtte opp om dette.
Fredag 09:00 - 09:45
Symposium (Storefjellhall 3)
Reduksjon av stereotyp atferd
Petur Ingi Petursson Oslo universitetssykehus
 

Sammendrag:

Stereotypi som opprettholdes av automatisk forsterkning er utfordrende å behandle ettersom forsterkere ikke er direkte tilgjengelige og påvirkbare. Empirisk støttede behandlingsformer av den type stereotypi kommer i all hovedsak fra anvendt atferdsanalyse. To kasuistikker med ulike innfallsvinkler til behandling belyser temaet i dette mini- symposiet.
Presentasjon #1
Kasuistikk 1
Arnt Gisnås Oslo universitetssykehus
 

Sammendrag:

Behandlingen av stereotypi hos en voksen dame er gjort med kombinasjonen verbal operant trening (VOT) og responsforstyrrelse med omdirigering (RIRD). Data fra funksjonelle analyser og klinisk behandling vil bli fremlagt.
Presentasjon #2
Kasuistikk 2
Kjetil Asprusten Oslo universitetssykehus
 

Sammendrag:

Behandling av stereotypi hos en ung kvinne er gjort med kombinasjonen funksjonell ferdighetstrening og avbrytelse hvis forekomst av stereotyp atferd via såkalt chained schedule. Data fra funksjonell analyse, og behandlinger; (først RIRD), så med chained schedule gjennomgås.
Fredag 09:00 - 16:45
Symposium (Nystølsfjellet)
Bred presentasjon av atferdshabilitering i Innlandet
Else Marie K. Grønnerud Sykehuset Innlandet HF
 

Sammendrag:

Habiliteringstjenesten i Innlandet («gamle» Oppland og Hedmark) har arbeidet atferdsanalytisk siden tidlig på 1990–tallet, eller omtrent fra habiliteringstjenestene ble opprettet. De første årene dreide det seg mest om utfordrende atferd, og EIBI (tidligopplæring for barn med autisme). Siden har vi stadig utvidet virkefeltet for det atferdsanalytiske arbeidet. I symposiet belyser vi en del av bredden ved å gå gjennom arbeidsmodeller, og ikke minst konkrete eksempler på kartlegging og behandling, innenfor fem temaer: EIBI, utfordrende atferd, skadelig seksualitet, sosial ferdighetstrening og sosial persepsjonstrening.
Presentasjon #1
Introduksjon
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #2
EIBI, eksempler på bruk av PECS, kommunika­sjon ved hjelp av bilder hos barn med autismespekter­forstyrrelse
Lene Degvold Sykehuset Innlandet HF
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #3
EIBI, felles oppmerksomhet som utgangpunkt for utvikling. Teori og praktiske eksempler
Lena Opsahl Sykehuset Innlandet HF
Silje Owren Ødemark Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #4
Non–kontingent forsterkning for å redusere hyppige angrep hos en person med Phelan–McDermids syndrom
Erkki Rustad Sykehuset innlandet HF
Presentasjon #5
Bruk av atferdsavtale for å redusere spilletid hos gutt på 11 år
Marius Hansen Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #6
Bruk av atferdsavtaler for å unngå utnyttelse og nedverdigende situasjoner hos mann med lett psykisk utviklings­hemming
Stine Adolfsen Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #7
Skadelig seksuell atferd: kartlegging, behandling og samarbeid med forskjellige instanser
Irene Kjærnstad Sykehuset Innlandet HF
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #8
Sosial ferdighets­trening for pasienter ved Habiliteringstjenesten i Innlandet, innhold og organisering
Asbjørg Merete Berget Sykehuset innlandet HF
Presentasjon #9
Sosial ferdighets­trening for barn som får EIBI, ved overgang til skole
Aina Stensvold Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #10
Om sosial persepsjonstrening
Asbjørg Merete Berget Sykehuset innlandet HF
Presentasjon #11
Sosial persepsjonstrening og tiltak på systemnivå for å behandle alvorlig utfordrende atferd hos kvinne med lett utviklings­hemming og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #12
Sosial persepsjonstrening for å bedre fleksibilitet og forståelse i sosial sam­handling hos ung mann med autisme
Irene Kjærnstad Sykehuset Innlandet HF
Fredag 10:00 - 13:45
Workshop (Storefjelltoppen 1)
Workshop: Atferdsavtaler
Terje Gundhus Oslo universitetssykehus
Jan Laursen Oslo universitetssykehus
 

Sammendrag:

Workshopen innledes med at deltakerne får en introduksjon av hovedelementene i avtalestyring, med blant annet videodemonstrasjoner. Det vil bli utdelt oppgaver som omhandler hvordan planlegge, utforme og iverksette et avtalestyringstiltak. Oppgavene besvares gruppevis og presenteres i plenum. Det vil bli gitt løpende veiledning under gruppearbeidet.

Ved gruppeinndelingen vil det bli tatt hensyn til om noen av deltakerne kommer fra samme tjenestested eller hva slags erfaringsbakgrunn de har med bruk av atferdsavtaler.

Deltakerne forventes å ha noe kunnskap om og eventuelt erfaring med de metodiske prinsippene i atferdsavtaler.
Fredag 10:00 - 13:45
Symposium (Storefjellhall 3)
Det enkle kan fortsatt være det beste - Om behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
 
Nøkkelord: Utfordrende atferd, atferdsanalytiske tiltak, teori og praksis

Sammendrag:

Utfordrende atferd er en betydelig del av vår arbeidshverdag, og det finnes mye dokumentasjon på at atferdsanalytiske prinsipper og metoder er nyttige i forhold reduksjon av slik atferd. Dette symposiet består av en teoretisk innledning om utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, og en gjennomgang av en rekke mulige tiltak som kan være aktuelle for behandling av utfordrende atferd.

Resten av symposiet består av praktiske eksempler på behandlingstiltak. Eksemplene viser behandling utført på ulike arenaer, overfor mennesker med ulike diagnoser, og med ulike behandlingsvalg. Vi vil vise at det fortsatt er mulig å komme langt med «enkle» tiltak.
Presentasjon #1
En teoretisk innledning til behandling av utfordrende atferd
Kai-Ove Ottersen Lørenskog kommune
Presentasjon #2
«Enkle tiltak for å aktivisere mann med alvorlig utviklings­hemming»
Marius Bakken Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #3
«Nei, jeg vil ikke gå med søppelposen i dag». Enkelt tiltak for å øke motivasjonen for å gjennomføre daglige gjøremål»
Marius Hansen
Presentasjon #4
«Behandling av en ung mann som hadde isolert seg helt».
Børge Holden Sykehuset Innlandet HF
Presentasjon #5
«Kommuniser med meg!». Bruk av bilder, dagtavle og valgtavle hos en ung mann med utviklingsheming.
Veronica Malones Rælingen kommune
Martine Lie Rælingen kommune
Presentasjon #6
«Funksjonelle analyser og non-kontingent forsterkning for å redusere alvorlig selvskading hos kvinne med CHARGE Syndrom»
Bjørn Andre Torve Sykehuset Innlandet HF
Fredag 11:00 - 12:45
Symposium (Syningen)
Digitale planverktøy i habilitering Må det fortsatt lamineres?
Morten Berger Oslo universitetssykehus
 
Nøkkelord: Digital dagsplan, atferdsavtaler,

Sammendrag:

Ulike former for dagsplaner benyttes av svært mange brukere med behov for habilitering. Gode planer kjennetegnes blant annet ved at de er individuelt utformet og er utformet på en måte som tillater administrasjonen av mer målrettede atferdsanalytiske tiltak. Tradisjonelt sett har lamineringsmaskinen vært sentral i utformingen av slike planer, men apper og programvarer blir stadig mer etterspurt. Dette symposiet inneholder fire ulike kasus hvor dagsplaner er formidlet gjennom det digitale planverktøyet e-plan habilitering. Arbeidet som presenteres vil imidlertid være til nytte også ved bruk av analoge planer eller andre digitale verktøy.
Presentasjon #1 (11:10 - 11:30)
Digitale atferdsavtaler som aktivitetsformidler
Sofie Steffensen Hjelseng Oslo kommune
 
Nøkkelord: e-plan, brukermedvirkning, like rammer, forutsigbarhet

Sammendrag:

Casepresentasjon av en mann som tidligere benyttet analoge aktivitetsspesifikke atferdsavtaler. Personalet opplevde at det var utfordrende å komme i posisjon til å formidle atferdsavtalene, ettersom bruker ofte var avvisende til kontakt, spesielt hvis det var to mannlige ansatte på jobb. Så ble atfersavtalene omstrukturert og overført til det digitale verktøyet e-plan habilitering. Da ble atferdsavtalene formidlet til faste tidspunkt, med stor variasjon av aktiviteter og individuell tilpasning. Det ble tilrettelagt for brukermedvirkning både ved at brukeren selv kunne bestemme innholdet i spesifikke aktiviteter, samt velge bort to aktiviteter fra hver plan. Avtalene ble evaluert ved slutten av hver vakt og bruker samlet poeng i et tegnøkonomisystem. Etter at E-plan ble tatt i bruk deltok brukeren på flere aktiviteter, uavhengig av kjønn på ansatte, og fremviste en økning i antall gjennomførte jobboppdrag.
Presentasjon #2 (11:30 - 11:50)
Digitale atferdsavtaler for behandling av kravunngåelse
Tonje Pettersen Oslo Kommune, Bydel Bjerke
Hilde Hornslien Rustad Oslo Kommune, Bydel Bjerke
David Ørn Hreinsson Oslo Kommunen, Bydel Bjerke
(krediteres)
 

Sammendrag:

Fremlegget omhandler en mann i 20-årene som unngikk eller flyktet fra de fleste krav formidlet fra tjenesteytere. Han unndro seg nærmest all form for samhandling og oppholdt seg svært liten tid i leiligheten. Han var i lengre tid alvorlig undervektig, grunnleggende behov ble ikke ivaretatt og dette medførte innleggelser på sykehus. Det vil beskrives hvordan atferdsavtaler formidlet gjennom e-plan ble introdusert stegvis av to bestemte tjenesteytere i samarbeid med bruker, samt hvordan den anvendes i samhandlingen med alle tjenesteytere i dag. Det vises til hvordan tiltaket har medført vektøkning, økt samhandlingstid, samt etablert rutiner for å ivareta ADL-ferdigheter og hygiene.
Presentasjon #3 (12:00 - 12:20)
Digitale atferdsavtaler for tilbakeføring til skole
Elise Holth Oslo Kommune, Bydel Bjerke
Eivind Wold Sandvik Oslo Kommune, Bydel Bjerke
 

Sammendrag:

En barneskoleelev hadde vært borte fra skolen i over et år og brukte nesten all tid for seg selv med dataspill. Videre hadde eleven ingen fast døgnrytme og vanlige hygieniske aktiviteter uteble. Ved hjelp av e-plan med tilhørende forsterkningssystem begynte eleven å gå på skole, pusse tenner, dusje, følge en normal døgnrytme, bytte klær og omgås andre mennesker på fritiden.
Presentasjon #4 (12:20 - 12:40)
Økt selvstendighet med bruk av digitalt formidlet handlingskjeder
Line Haugnes Oslo Kommune, Bydel Frogner
Camilla Bentsen Olsen Oslo Kommune, Bydel Frogner
 

Sammendrag:

Presentasjonen omhandler en kvinne på 40 år med Downs syndrom og moderat utviklingshemming som har en historikk med lært hjelpeavhengighet. I 2019 startet hun opp med e-plan for å fremme selvstendighet i både matlaging og i daglige rutiner. Det ble blant annet utformet handlingskjeder med individuelt tilpassede hjelpebetingelser for å etablere aktiv deltakelse og en mer selvstendig hverdag. e-planen ble også iverksatt som et forebyggende tiltak med tanke på konsekvenser av aldring og mulig demens. Resultatet etter innføring av e-plan er en svært stolt og en mer selvstendig dame som har bedre oversikt og som mestrer en større del av sin egen hverdag.
Fredag 11:00 - 11:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hvordan ABA kan veiledes i spesialist­helsetjenesten - et kasus. Gjennom et kasus beskrives hvordan veiledning ved anvendt atferds­analyse er blitt gjennomført fra spesialist­helsetjenesten inn mot en uerfaren utøver i en barnehage, på et barn diagnostisert med uspesifisert psykisk utviklings­hemming og barneautisme.
Søren Jensson Skår Habiliteringstjenesten for barn og unge, Helse Stavanger
 
Nøkkelord: spesialisthelsetjenesten, psykisk utivklingshemming, autisme, barn, veiledning, barnehage

Sammendrag:

Atferdsanalytikere i spesialisthelsetjenesten kan argumenteres for å være mangelvare. I løpet av et år som psykolog og atferdsanalytiker i habiliteringstjenesten har jeg opplevd å møte fagfolk, foreldre og utøvere i førstelinjen som ønsker å involvere atferdsanalytiske prinsipper i tiltak. Det foreligger derimot utfordringer knyttet til gode føringer for hvordan spesialisthelsetjenesten skal veilede foreldre eller utøvere i førstelinjen etter «best-practice» prinsipper. Kunnskapsoverføring som involverer både teori og praksisferdigheter argumenteres for å være mest effektiv ved hands-on veiledning. Ofte kan det involvere en intensiv periode med veiledning, som ikke alltid passer inn i standard forløp i spesialisthelsetjenesten. I løpet av 1 år veiledet jeg en ansatt i en barnehage, som arbeidet med et ungt barnsom ikke spiste nok selv og PEG var operert inn. Utøver i barnehagen hadde ikke tidligere erfaring med atferdsanalyse. Med dette kasus skal jeg forsøke å inspirere til diskusjon omkring hvordan veiledning fra spesialisthelstjenesten kan gjennomføres for å etablere hensiktsmessig og kvalitetssikker atferdsanalytiske tiltak i førstelinjen.
Fredag 12:00 - 12:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Prosesser, tendenser og personer Hva er behavior­ismens underliggende ontologi?
Fredrik Andersen Høgskolen I Østfold
Jon A. Løkke Høgskolen i Østfold
 
Nøkkelord: atferd, individ, funksjon, prosess, biologi

Sammendrag:

Behaviorismen antar tre hovedkomponenter som til sammen genererer atferd: Biologi, læringshistorie og miljø. I moderne biologi og biologifilosofi foregår det for øyeblikket en bevegelse bort fra det vi kan kalle en essensialistisk eller objektfokusert forståelse til fordel for en mer prosessbasert forståelse (se f.eks Andersen & Rocca, 2020). Vi anbefaler atferdsanalytikere å ta inn over seg denne trenden og argumenterer for at en prosessbasert ontologi gir en bedre forståelse både av individ, biologi, funksjoner, språk og eksperimentell kontroll.
Fredag 12:00 - 13:45
Workshop (Grupperom 1 Syningen)
Presisjonsopplæring med peer-tutoring Inkluderende pedagogikk
Rasmi Krippendorf
 
Nøkkelord: Presisjonsopplæring, Læringspartner, Precision Teaching, Peer Tutoring

Sammendrag:

Presisjonsopplæring (eng: Precision Teaching) er en grunnleggende empirisk støttet metodikk, som både er veldig motiverende for elevene og samtidig registrerer læringen som foregår. Presisjonsopplæring kan brukes sammen med en annen empirisk støttet metode, peer-tutoring, for å øke elevaktiviteten i den ordinære klasseromsundervisningen. I denne korte workshop trenes begge metoder.

Kurset inneholder litt teoretisk materiale, masse eksempler og direkte bruk av presisjonsopplæring og peer-tutoring både på individ- og gruppenivå, samt digitale læringsopplegg med etterfølgende quiz og konkurranser.

Du må ha med deg telefon eller tablett med kamera for å kunne delta i de digitale læringsprogrammene. I denne workshop er det også krav om å ha med seg pc eller Chromebook for å kunne lage et relevant læringsopplegg med presisjonsopplæring og peer-tutoring til dine egne elever.
Fredag 12:00 - 12:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Tiltak for å redusere mangeårig hyleatferd hos en multi­funksjonshemmet kvinne
Jo Mellemstuen Bydel Søndre Nordstrand
Hilde Pettersen Bydel Søndre Nordstrand
Adrian Høiland Bydel Søndre Nordstrand
 
Nøkkelord: Avledning, positiv forsterkning, ABAB-design, Ikke kontingent forsterkning

Sammendrag:

Forelesningen omhandler ulike tiltak rettet mot hyleatferd hos en dame med multifunksjonshemming. Hyleatferden er så høy at den er å regne som vesentlig skade mot andre personer som befinner seg i nærheten. Det er fattet vedtak etter HOL Kap.9 for å hjemle tiltak med bruk av tvang og makt for å hindre vesentlig skade. Det er også igangsatt tiltak med bruk av avledning og positiv forsterkning, samt etterfølgende tiltak med bruk av ikke kontingent forsterkning. Resultater fra ABAB-design presenteres, samt at det vil diskuteres hvorfor det i denne saken er viktig å benytte seg av et ABAB-design.
Fredag 13:00 - 13:45
Forelesning (Syningen)
Atferds­terapeutiske tilnærminger i behandling av kroniske tics hos voksne
Petter Espeseth Emhjellen Avdeling for nevrohabilitering, Nevroklinikken, Oslo universitetssykehus
Morten Bekk Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD og Tourettes syndrom, Helse Sør-Øst
 
Nøkkelord: tics, Tourette, comprehensive behavioral intervention for tics, habit reversal training, exposure with response prevention

Sammendrag:

Presentasjonen omhandler atferdsterapeutiske tilnærminger til forståelse og behandling av tics ved kroniske ticstilstander hos voksne. Tics hos voksne er forbundet med problemer knyttet til helse, funksjonsevne og livskvalitet. Evidensbaserte atferdsterapeutiske metoder har moderate til store effekter når det gjelder reduksjon av tics, og er anbefalte behandlinger i nasjonale og internasjonale retningslinjer. Presentasjonen har hovedfokus på ticskontrollerende trening (comprehensive behavioral intervention for tics), men den omfatter også eksponering med responsprevensjon. Presentasjonen tar for seg funn fra forskningslitteraturen, teori og anonymiserte eksempler fra klinisk praksis og fra et gjennomført kvalitetssikringsprosjekt; "Tics-kontrollerende trening i gruppe for voksne med Tourettes syndrom / kroniske tics tilstander".
Fredag 13:00 - 13:45
Forelesning (Storefjellhall 2)
Hvordan gi en ung mann med alvorlig til dyp utviklings­hemming og god sosial kompetanse et godt nok tilbud i hverdagen? En case­presentasjon om balansegang mellom frihet og hjelp, og mellom styring og egne valg
Marcus Arnesen Aurskog-Høland kommune
Silje Jonette Fjeldskogen Aurskog-Høland kommune
Rita Kragtorp Nilsen Aurskog-Høland kommune
 
Nøkkelord: God sosial fungering, alvorlig utviklingshemming, struktureringsverktøy som dagsplan og ukeplan, utprøving av e-plan?

Sammendrag:

Mannen har et stort nettverk og er sosialt aktiv med kamerater, er på pub og andre aktiviteter. Dette har mange positive elementer, men også negative. Samtidig som han fungerer godt sosialt har han diagnosen alvorlig utviklingshemming, ned mot dyp utviklingshemming på enkelte områder. Mannen har et stort spenn mellom kognitiv fungering og sosial fungering Hvordan henger dette sammen? Hvordan ivareta mannen slik at kameratene har god og ikke dårlig innflytelse? Og hvordan kan vi gi han god nok bistand til å ivareta alle hans behov? Hvordan kan vi jobbe for å ikke bidra til mer stigmatisering i hverdagen?

Forelesningen vil omhandle utfordringene og det arbeidet som er gjort etter utredning og ny diagnose. Vurderinger og analyser som ligger til grunn for hvordan bistand gis i dag belyses. Temaer som gås igjennom er preferansekartlegging, igangsetting av nye styrings- og struktureringssystemer, registrering og utprøving av e-plan.
Fredag 14:00 - 14:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Etablering av tegn­økonomi og dagsplan med bruk av bilder
Mathilde Opsahl Wibe Holmenkollen dagsenter og boliger
Kristin Grønlien Holmenkollen dagsenter og boliger
 
Nøkkelord: Tegnøkonomi, dagsplan, autisme, utviklingshemming

Sammendrag:

Casepresentasjon om arbeid med en ung kvinne med autisme og alvorlig utviklingshemming.
Grunnet kvinnens reduserte språkforståelse og manglende felles oppmerksomhet var hverdagen preget av "kamp" for å få gjennomført daglige rutiner. Ofte ble dagligdagse aktiviteter gjennomført med bruk av lokking, luring, lett masing og mild tvangsbruk. Etter henvisning til Avdeling for nevrohabilitering, Ullevål sykehus i 2018 startet arbeidet med å etablere samarbeidsatferd. Presentasjonen vil omhandle hvordan det er arbeidet med etablering av tegnøkonomi og bruk av bilder som diskriminanter for å påbegynne aktiviteter. Treningen har vært gjennomført i et samarbeid mellom dagsenter og bolig. Det vil bli fremlagt data på effekter og vist video fra treningen.
Fredag 14:00 - 14:45
Forelesning (Syningen)
Fører Anvendt Atferds­analyse til Post­traumatisk Stress­lidelse? Et nysgjerrig blikk på en slik påstand
Dag Gladmann Sørheim
 

Sammendrag:

Dr. Henny Kupferstein publiserte i 2018 artikkelen “Evidence of increased PTSD symptoms in autistics exposed to applied behavior analysis”. Her fremgår det, som tittelen antyder, at ABA fører til Posttraumatisk stresslidelse.

I august 2022 publiserte Laura K. Anderson artikkelen «Autistic experiences of applied behavior analysis» som konkluderer med at «all participants except one described their experience with ABA as abusive or traumatic» og at «all participants expressed that ABA is an unethical intervention».

Begge artiklene blir gjennomgått med et kritisk blikk for å undersøke om det er dekning for påstandene.
Fredag 14:00 - 14:45
Forelesning (Storefjellhall 1)
Kan rigide tiltaks­planer stå i veien for en positiv utvikling av tjeneste­mottaker? En samling av eksempler gjennom mange år som miljøterapeut
Paul Hardy Lillestrøm kommune
 
Nøkkelord: Positiv utvikling, personell atferd, tilrettelegging for endring av atferd, atferd endring, taushetsplikt, opprettholdelse av uønsket atferd

Sammendrag:

Her presenteres en kompendium av saker om endring av atferd og hvordan vi som personelle kan være ansvarlige for opprettholdelse av dårlig atferd. At bruk av lik praksis kan i noen tilfeller forlenger utfordrende atferd og kjøre over viktighet av personlige relasjonen. Det vises til kulturelle forskjell mellom England og Norge ifht opplæring av ferdigheter og taushetsplikt.
Fredag 14:00 - 16:45
Workshop (Storefjellhall 2)
Etikk og Profesjonelle Ferdigheter
Tommaso Querini Oslo kommune
Bintou Sesay Oslo kommune
(krediteres)
Andreas Elgseter Vingen Oslo Kommune
 
Nøkkelord: etikk, Veilederen, brukermedvirkning

Sammendrag:

Profesjonalitet i helse og omsorgstjenester kjennetegnes ved at tjenesteyteres atferd er hjemlet i retningslinjer og prosedyrer. Den Nasjonale veilederen om gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming påpeker at virksomhetsledere i helse- og omsorgstjenesten må sørge for at tjenesteyterne har nødvendig kompetanse på etisk refleksjon. Denne kompetansen vil hjelpe tjenesteyterne til å håndtere etiske dilemmaer hvor interessene til flere parter er involvert. Workshop-en vil ta for seg refleksjoner om regelfølging om temaer som taushetsplikt og journalføring. Brukermedvirkning vil bli presentert både fra et systemisk og et hverdagslig perspektiv. Gjennom diskusjon av caser vil deltakerne også ha mulighet til å øve seg på etisk refleksjon ved bruk av SME-modellen.
Fredag 14:00 - 16:45
Workshop (Storefjellhall 3)
Shaping av atferd
Marita Kvia Asker Kommune
Hanne Thorhallsson Asker kommune
 
Nøkkelord: Shaping, suksessive tilnærminger, prompt- og prompt-fading, forsterkning,

Sammendrag:

Atferd formes/shapes kontinuerlig av våre omgivelser. Innen det atferdsanalytiske feltet er det flere sentrale begrep knyttet til shaping. Det gjelder begrep som suksessive tilnærminger, operant betinging, prompt- og promptfadingprosedyrer.

Workshop er tilpasset for folk som jobber med mennesker med funksjonsnedsettelse, og som har et ønske om (1) å få en innføring i atferdsanalytiske begrep knyttet til shaping, (2) se praktiske eksempler på videoer, (3) å selv få prøve å shape atferd, og (4) se forslag til måter å sette opp trinnvise treningsprogram på ulike ferdigheter som å klippe med saks, analog klokke, bygge med duplo.
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Veslefjellhall 1)
Verbal Atferd i 50 år og vel så det…
Tore Vignes Vid Vitenskapelig Høgskole
 
Nøkkelord: Verbal atferd, RFT, tenkning

Sammendrag:

Verbal atferd ble av Skinner selv oppfattet å være hans viktigste verk. Det er 66 år siden den ble publisert. Hva har skjedd siden da og hvor går veien videre? Hvorfor anvendes ikke prinsippene på et bredere felt? Innenfor anvendt atferdsanalyse er det stort sett innenfor språktrening knyttet til autisme og til dels alternativ/augmentativ kommunikasjon prinsippene anvendes. Har Skinners funksjonelle relasjoner noe å bidra med på andre områder? Privat verbal atferd, i form av tanker og selvsnakk, bør være nyttige for de fleste. Er det egentlig noen store motsetninger mellom RFT og Skinners paradigme?
Fredag 15:00 - 15:45
Forelesning (Syningen)
Eksponerings­terapi i skolen.
Dag Gladmann Sørheim Karlsrud skole
 

Sammendrag:

10-13-åringer ved Karlsrud skole får opplæring i hvordan man kan bli kvitt fobiske reaksjoner ved hjelp av atferdsanalytiske prinsipper. De deltar i en time eller to med eksponeringsterapi, der en levende slange spiller hovedrollen i klasserommet. De får kjenne på kroppen en behandling som utføres gradvis og systematisk, og som de selv har kontroll over. Elevene nærmer seg gradvis en levende slange, men man går ikke videre før eleven selv er klar for det. Til slutt klarer de å holde slangen i hendene. Barna rapporterer om positive mestringsopplevelser, og det har utelukkende vært gode tilbakemeldinger fra foreldrene.

Målet med dette lille foredraget er at publikum blir kjent med fremgangsmåten.
Fredag 15:00 - 16:45
Forelesning (Storefjellhall 1)
Case­presentasjon av kvinne med lang historie med grense­overskridende seksuell atferd Kartlegging, forebyggende tiltak og resultater vil vektlegges
Bente Svendsrud Oslo universitetssykehus
Renate Skogly Omsorgspartner AS
 
Nøkkelord: Grenseoverskridende seksuell atferd

Sammendrag:

Kvinnen ble i 2022 henvist til habiliteringstjenesten for bistand til opplæring i seksuell helse, samt volds-og overgrepsforebyggende arbeid. Kvinnen har en lang historie med å ferdes ute på egenhånd. Hun tar ukritisk kontakt med fremmede menn og har manglende forståelse for påfølgende konsekvenser.

Presentasjonen vil inneholde en grundig gjennomgang av ulike kartleggingsverktøy, tiltak som er iverksatt og resultater. Kartleggingsverktøy som er benyttet er SexKunn, Trafikklyset og PROFESOR. Det vil også vurderes gjennomføring av Aim3.

Miljøterapeutiske tiltak som er benyttet er blant annet atferdsavtaler med bruk av tekst i kombinasjon med annen visuell støtte. Hovedmålet med tiltaket er økt tid i samhandling ved inngåelse av avtaler og innføring av flere meningsfylte aktiviteter, samt bruk av sosiale historier. Dagsplanen hun har i dag vil etter hvert innlemmes i e-Plan, som fremmer mestring, motivasjon og medvirkning i hverdagen.
Fredag 16:00 - 17:45
Forelesning (Veslefjellhall 2 og 3)
Jubileumsarrangement
Per Tronsaune
 

Sammendrag:

Detaljer kommer…