Sammendrag:

The functional analysis approach to assessment and intervention has advanced applied behavior analysis in numerous ways, but several impediments to effective treatment remain. In a casual format, the presenter will reflect on his personal experiences and professional collaborations with Brian Iwata, and will describe some of Iwata’s contributions to assessment and treatment. Then, the presenter will discuss five present-day barriers including but not limited to (1) difficulty with an extinction component during differential reinforcement, (2) the influence of pain and discomfort, (3) limitations of “automatic reinforcement” as an explanation, (4) the influence of antecedent stimulation, and (5) contextual variables such as family stress, anxiety, and depression. The presenter will discuss new directions for the field to address each of these barriers.

Nøkkelord: sosial validitet, sosial akseptabilitet, måling

Sammendrag:

Atferdsanalyse har for tiden et sterkt fokus på sosial akseptabilitet knyttet til intervensjoner. Vi vil vite at vi gjør ting som ikke bare fører til ønskede effekter, men som også er ålreite underveis i prosessen. I hovedsak måles sosial akseptabilitet ved hjelp av spørreundersøkelser og samtaler med personer knyttet til klinetene, samt klientene selv. En mulig svakhet ved slike målinger er at vi alle kan være enige om at intervensjonen er sosialt akseptabel fordi det er ting vi ikke har tenkt på, eller fordi vi er opplært i en tid hvor vi har alt for stor aksept for andre menneskers lidelser.

Ved Høgskolen i Østfold har vi begynt å teste ut noen empiriske mål på sosial akseptabilitet som vi gjerne vil ha hjelp til å utvikle. Hovedformålet er å sjekke om intervensjonene faktisk oppleves som ålreite eller ikke. Eksempler på mål som er gjort er trender i frekvens og intensitet i motstandsuttrykk, trender i antall prompts, og sosiale mål knyttet til intervensjonene.

Nøkkelord: Behandlingsintegritet, kollegaveiledning, sjekklister

Sammendrag:

Behandlingsintegritet defineres som graden av samsvar mellom den planlagte intervensjon og den praktisk gjennomføringen av tiltaket. I atferdsanalytisk miljøbehandling er opprettholdelsen av denne integriteten avgjørende for tiltakenes effektivitet og for tjenestemottakers livskvalitet. I den forbindelse har vi gjennomført et prosjekt med formål å kartlegge og øke kompetanse knyttet til behandlingsintegritet hos faglige ansvarlige på ulike tjenestetilbud.

Presentasjonen vil gi ett innblikk i prosjektets innhold, våre og deltagerens erfaringer fra prosjektet, og dele preliminære resultater. Vi vil også gi råd til utforming og bruk av sjekklister som er tilpasset ulike tilnærminger og tjenestemottakere.

Nøkkelord: Differensiell forsterkning, DRO, NCR, Atferdsavtaler, Atferdsaktivering

Sammendrag:

Omsorg og miljøarbeid er grunnpilarene som atferdsanalytisk miljøbehandling hviler på, og kan ses på som en forutsetning for å iverksette atferdsanalytisk miljøbehandling. Atferdsanalytisk miljøbehandling skiller seg ved å innebære spissede tiltak rettet mot spesifikke utfordringer i en persons liv. Symposiet vil presentere disse spissede tiltakene, og vise hvordan en elegant skreddersøm kan hjelpe personer med sammensatte utfordringer. Innleggene i symposiet omhandler tradisjonelle intervensjoner som differensiell forsterkning og atferdsavtaler til bruk av atferdsaktivering tilpasset utviklingshemmede.

Nøkkelord: motkontroll, mulighetsmøter, atferdsavtaler.

Sammendrag:

Casen tar for seg hvordan en kompleks atferdsavtale ble brukt for å redusere motstand, ofte i form av motkontroll, mot kravsituasjoner gjennom dagen. Deltakeren er en person med lett psykisk utviklingshemming, autismespekterforstyrrelse og flere personlighetsforstyrrelser.

Mulighetsmøter ble brukt for å differensielt forsterke alternativ atferd, for å ivareta brukermedvirkning og for å kartlegge preferanser som kunne brukes i atferdsavtalens forsterkningsskjema.
Datainnsamlingen ble gjort gjennom funksjonelle analyser og varighetsregistreringer. Etter kontinuerlige justeringer på tiltakene fikk vi en betydelig reduksjon av motstand når vi skulle planlegge og gjennomføre aktiviteter på atferdsavtalen.

Mulighetsmøtene ble godt tatt imot av deltakeren, og har blitt en viktig del av hverdagen hennes for å komme med tilbakemeldinger om tjenestetilbudet.

Nøkkelord: atferdsanalyse, PIC/NIC-analyse, Prosocial ACT-matrise, Entertainment-Education (EE), RCT, hermeneutisk metode, sosiale medier, desinformasjon, faktasjekking, debunking, prebunking, kritisk mediekompetanse, spillintervensjon, journalistikk, økonomisk ulikhet, identitetsbasert polarisering, Moral disengagement, verdier

Sammendrag:

Sosiale medier er designet for å få oss til å klikke raskt, ikke tenke langsomt. Journalistiske svar på «infodemien» har ofte vært å faktasjekke enkeltposter, mens spørsmålet «Hvem vil at du skal klikke?» peker mot noe mer grunnleggende: Med utgangspunkt i Walter Quattrociocchis analyse av informasjonsoverbelastning, der plattformenes engasjementsdrevne forretningsmodeller og vår egen konfirmasjonsbias driver oss inn i ekkokamre og polarisering, spør jeg hva som skjer dersom vi i stedet analyserer funksjonene til delingsatferd og identitetsbasert desinformasjon. Jeg presenterer en nettbasert tre-akt spillintervensjon som simulerer en nyhetsfeed på sosiale medier. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom atferdsanalyse og journalistikk ved OsloMet, og bruker denne spillintervensjonen for å teste hvordan inokulering og identitetsutvidelse kan påvirke delingsatferd og respons på identitetsbetinget desinformasjon om ulikhet. Spillet kombinerer teknikkbasert prebunking, verdibevisste valg og en positiv rollemodell som flytter fokus fra syndebukker til ulikhet og felles verdier. Effekten testes i en online RCT med aktiv kontroll og pre-/post-målinger, kombinert med kvalitative svar og hermeneutisk analyse av hvordan deltakerne forstår egne valg. Innlegget vektlegger særlig hvordan funksjonell PIC/NIC-analyse og Prosocial ACT-matrisen har styrt designet av spillmekanikker og tilbakemeldinger, og diskuterer foreløpige funn.

Nøkkelord: Atferdsavtale, differensiell forsterkning, målrettet miljøarbeid, forebyggende tiltak, tvang og makt

Sammendrag:

Dette symposiet tar for seg forebyggende tiltak ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper hvor målet er økt livskvalitet. Det gjøres først rede for hva forebyggende tiltak er, samt hvordan slike tiltak kan anses som helsefremmende for det enkelte individ. Dernest vil det presenteres tre caser hvor atferdsanalytiske prinsipper er i bruk, hvor det også gjøres rede for utfordringene man kan møte på i en praktisk hverdag.

Nøkkelord: Utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, behandling

Sammendrag:

Utfordrende atferd kan på ulike vis være en del av manges arbeidshverdag. Atferdsanalytiske prinsipper og metoder er nyttige i forhold til å forstå, forebygge, finne alternative løsninger, eller til å iverksette miljøbehandling av slik atferd. Dette symposiet vil først inneholde en teoretisk innledning om utfordrende atferd, funksjonelle vurderinger, og en gjennomgang av en rekke mulige tiltak som kan være aktuelle for behandling av utfordrende atferd. Deretter vil symposiet være eksempler på behandlingstiltak. Eksemplene viser behandling utført på ulike arenaer, overfor mennesker med ulike diagnoser, og med ulike behandlingsvalg. Vi vil vise at det fortsatt er mulig å komme langt med «enkle» tiltak.

Nøkkelord: Psykisk utviklingshemning, seksuelle rettigheter, positiv seksualitet, skadelig seksuell atferd, tjenesteyteres kompetanse, kartleggingsredskap, tilpasset seksualitetsundervisning, undervisningsmateriale.

Sammendrag:

Mennesker med utviklingshemming er overrepresenterte som utsatte for skadelig seksuell atferd (SSA) – og som utøvere av SSA. Det kan skyldes mangelfulle kunnskaper om seksualitet. Kommunene skal ivareta den enkeltes rettigheter i ft. seksuell helse. Fagpersoner må derfor vite hvordan de kan fremme positiv seksualitet og forebygge SSA for denne målgruppen.Kartleggingsredskap vedr. seksuelle kunnskaper samt sårbarhetsfaktorer i ft. SSA vil presenteres, og materiell som kan benyttes i opplæring gjennomgås. Kasuistikker som berører forebygging og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd gjennomgås, og det legges opp til egenaktivitet med refleksjonsoppgaver underveis. Det er en fordel om deltakerne har med penn og noe å notere på.
Overordnet læringsmål for workshopen er å øke kompetansen til deltakerne, med vekt på å håndtere spørsmålstillinger vedrørende seksuell helse i sin arbeidshverdag, inkludert:
- Kunne reflektere rundt ulike typer underliggende årsaker til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd
- Ha kjennskap til kartleggingsverktøy og -metoder for vurdering/analyse av faktorer som kan påvirke individers seksuelle helse
- Kunne delta i utforming av tiltaksplaner for å fremme individers seksuelle helse og rettigheter.

Nøkkelord: materialisme, naturalisme, årsaksteori, reduksjonisme

Sammendrag:

Delprato og Midgley (1992) går gjennom det de mener er grunntanker i behaviorismen. Deler av disse grunntankene er av en mer filosofisk eller metafysisk art. Vi har de senere årene gått gjennom noe av dette på NAFO-seminaret og i år er turen kommet til materialisme-begrepet.
Materialisme har en lang tradisjon i vitenskapen, men begrepet kan forståes på mange ulike måter og kobles gjerne opp til reduksjonisme (alt kan forklares ut fra ett nivå), fysikalisme (alt kan forklares fra fysikken), og andre avarter av materialistisk teori. Våre to hovedspørsmål er 1) Hva mener behaviorster med begrepet materialisme, og 2) Hva burde de mene?
Vi vil argumentere for at materialisme bør forståes som det filosofene kaller "kausal naturalisme". På godt norsk kan vi si at det som burde regnes inn i forståelse av atferd er det som inngår i ordinære årsaksrekker. Alt annet bør vi se bort fra. Vi vil påstå (og argumentere for) at dette er en mer fruktbar versjon av materialisme for behaviorister.

Nøkkelord: systemintegritet, avtaleintegritet, behandlingsintegritet, kvalitetsindikatorer

Sammendrag:

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten forplikter virksomhetene til å arbeide systematisk og kontinuerlig med kvalitetsforbedring. For å lykkes med dette må vi ha gode indikatorer som viser hvordan kvaliteten er her og nå.
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten forplikter virksomhetene til å arbeide systematisk og kontinuerlig med kvalitetsforbedring. For å lykkes med dette må vi ha gode indikatorer som viser hvordan kvaliteten er her og nå.
Denne workshopen gir innsikt i hvordan man kan indikere kvalitet både på systemnivå og tiltaksnivå, og presenterer atferdsanalytiske anbefalinger for arbeid med kvalitet og forbedring.

Del 1: Kvalitet og integritet
Del en er en teoretisk del hvor målet er å formidle hvordan man kan jobbe systematisk med kvalitetsarbeid. Ønsket læringsutbytte er å tydeliggjøre hva kvalitet i helse- og omsorgstjenestene innebærer, og å vise hvordan man kan arbeide systematisk med kvalitetsutvikling gjennom en atferdsanalytisk tilnærming.

Del 2: Behandlingsintegritet
Del to vil være en arbeidsøkt hvor vi arbeider med å lage et ferdig skjema for gjennomgang av behandlingsintegritet på et fiktivt tiltak. Læringsutbytte i denne økten vil gi dere innsikt iblant annet observatørenighet, behandlingsintegritet og hvordan gjennomgang av behandlingsintegritet også kan benyttes til å tilrettelegge for kollegaveiledning. Målet er at kunnskapen fra del 2 skal kunne generaliseres til egne prosedyrer på deres arbeidsplass.

På denne workshopen må dere ha med noe å skrive med - Pc eller Penn og papir

Nøkkelord: Positiv atferdsstøtte, atferdsanalyse

Sammendrag:

PAS oppsto sent på 1980–tallet som følge av diskusjoner blant atferdsanalytikere om hvorvidt aversive metoder trengtes og kunne brukes eller ikke. De som mente «nei», etablerte PAS, som enkelt sagt er atferdsanalytiske metoder som ikke inneholder noe aversivt eller noen tvang. I Norge begynte lovgivning for hvilke metoder som kan brukes og ikke, å ta form på 1990–tallet, og siden har det blitt godt regulert gjennom lov og dokumenter. PAS kom til Norge etter at dette var på plass, og kanskje dermed for sent til å kunne ha noe mer enn en fiktiv betydning. Jeg går nærmere inn på hvorfor PAS kan være overflødig, og hva vi atferdsanalytikere kan gjøre med det.

Nøkkelord: Virtual Reality, historie, anvendelse, etikk

Sammendrag:

Dette foredraget gir en bred introduksjon til VR-teknologi, fra de første ideene og prototypene til dagens avanserte løsninger. Deltakerne får en historisk gjennomgang av utviklingen av VR og en oversikt over hvordan teknologien anvendes både internasjonalt og nasjonalt, innen utdanning, helse, industri, underholdning og forskning. Det legges særlig vekt på etiske problemstillinger og personvern, med refleksjon rundt hvordan VR påvirker samfunnet og hvilke utfordringer som følger med. Foredraget viser også hvordan VR kan være relevant for atferdsanalyse, ved å skape omsluttende og kontrollerte miljøer som gir nye muligheter for å studere og påvirke atferd. Målet er å gi deltakerne en helhetlig forståelse av VR som teknologi og samfunnsfenomen, og sette dem i stand til å vurdere hvordan VR kan integreres i egne fagområder og praksiser.

Nøkkelord: Seleksjon, læring

Sammendrag:

Blant menneskets fremste kjennetegn er en tilnærmet uendelig evne til tilpasning og problemløsning. Denne tilpasningen skjer i hovedsak gjennom operant betingning - tilpasning til de miljøbetingelser vi omgir oss med i løpet av livet.

Likefullt er det å være menneske langt mer enn forsterkning og ekstinksjon. Vi reagerer kontinuerlig på stimuli rundt oss, og hva vi føler, finner forsterkende og hvilke evner vi har, er langt på vei bestemt av gener. I tillegg har naturen utrustet oss med ferdigprogrammert atferd, som reflekser og faste atferdsmønstre, som har gitt oss evolusjonære fordeler i overlevelse og reproduksjon. Disse er igjen påvirkelige av operante betingelser.

Med utgangspunkt i forskning fra biologi, genetikk, nevrovitenskap, antropologi og psykologi inkludert atferdsanalyse, gjør vi et forsøk på å tegne opp en grov skisse av hva som er artstypisk for mennesket, og hva det har å si for kunnskapsutvikling for atferdsanalytikere.

Nøkkelord: Atferdsavtaler, differensiell forsterkning, tegnøkonomi

Nøkkelord: Good Behavior Game, PAX, Klasseromstiltak

Sammendrag:

Dette symposiet setter søkelyset på klasseromstiltakene Good Behavior Game (GBG) og PAX, og deres betydning for å fremme positivt samspill, trivsel og varig endring i klasserommet. Symposiet består av faglige innlegg og forskning fra både Norge og Sverige, om effektene, metodene og den sosiale validiteten til disse evidensbaserte tiltakene.

Nøkkelord: Virtual Reality, læring, eksponering, trening

Sammendrag:

Denne workshopen gir en praktisk innføring i VR-teknologi og dens relevans for atferdsanalyse. De omsluttende egenskapene VR har, kan skape engasjerende og kontrollerte miljøer som er for å studere og påvirke atferd. Teknologien er særlig nyttig for ferdighetstrening, deriblant eksponering, men også for opplæring og trening i tilpassede settinger. Innhold og læringsutbytte for deltakerne: 1. Navigere i VR-miljøer og utforske scenarier som eksponering for stimuli (høyder, innsekter mm.), mindfulness, naturmiljøer, språk-apper, fysisk aktivitet og annet som er relevant for deltakerne. 2. Forstå hvordan VR fremmer læring gjennom ferdighetstrening på ulike områder. 3. Diskutere VR-teknologiens styrker, begrensninger og etiske problemstillinger. 4. Identifisere hvordan VR kan brukes til behandling, opplæring og forskning i atferdsanalyse. Workshopen gir konkrete eksempler på hvordan VR kan integreres i atferdsanalytisk praksis. Alt nødvendig VR-utstyr stilles til disposisjon.

Nøkkelord: Virtual Reality, læring, funksjoner, kamera, Hånd/romskanning

Sammendrag:

VR er mer enn spill og underholdning – teknologien har en rekke funksjoner som kan være nyttige i atferdsanalytisk arbeid, men som mange ikke kjenner til. I denne workshopen ligger fokuset på praktisk opplæring og utforskning av hva som faktisk er mulig med VR-utstyr. Deltakerne lærer å bruke VR-brillenes kamera til opptak, håndsporing, og får demonstrert hvordan den nye romskanningsfunksjonen i Meta Quest gjør det mulig å gjenskape fysiske omgivelser i VR. Dette gir nye muligheter for ferdighetstrening, eksponering og utforsking av miljøer som ellers er utilgjengelige. Innhold og læringsutbytte for deltakerne: 1. Lære grunnleggende funksjoner i Meta Quest 2 og 3. 2. Forstå hvordan teknologiske funksjoner kan brukes i læring, behandling og forskning. 3. Diskutere utfordringer og muligheter ved bruk av VR i atferdsanalytisk praksis. Workshopen gir konkrete eksempler på praktisk bruk, og alt nødvendig VR-utstyr stilles til disposisjon.

Nøkkelord: Forutsigbarhet, mestring, motivasjon, systematikk, samspill

Sammendrag:

Dette symposiet viser hvordan struktur, visuelle støtteverktøy og systematiske arbeidsmetoder kan gi store, positive endringer for mennesker med utviklingshemming og autisme. Diagnoser gir viktig bakgrunnskunnskap, men individuelle tiltak må alltid bygge på grundig kartlegging og funksjonelle analyser for å treffe den enkelte. Samtidig setter kapittel 9 rammene for kvalitetsarbeid i tjenestene og understreker betydningen av forebygging, forutsigbarhet og gode miljøtiltak – nettopp det som gjør tvang unødvendig.

Gjennom casene tar vi deg med fra motstand til samarbeid i en hjemflyttingsprosess, fra rotete registrering til tydelige grafer, fra kaos til oversikt med visuell dagsplan, og fra utfordringer til fleksibilitet og mestring med NCR og tegnøkonomi. Symposiet viser at små, enkle og konsekvente tiltak gir god effekt. Dette er inspirasjonen du kan ta rett med hjem i praksis: mer forutsigbarhet, større mestring og bedre samspill – for både tjenestemottaker og tjenesteyter.

Nøkkelord: ACT, egenutvikling som atferdsanalytiker, verdier, forpliktende handlinger, funksjonell analyse

Sammendrag:

Workshopen innebærer introduksjoner til a) de seks kjerneprosessene i ACT og b) et analyseverktøy for å få oversikt over prosessene (Matrix eller kvadranten). Utfylling av egen kvadrant, med innspill og veiledning, utgjør praksis i workshopen. I beste fall kan utfylt kvadranten utgjøre en «kasusformulering» med viktige utviklingsmuligheter som atferdsanalytiker og terapeut.

Funksjonelle analyser av atferder som står i veien for ønsket egenutvikling og kartlegging av verdier med tilhørende forpliktende handlinger er viktige ingredienser i workshopen.

Fire læringsutbytter er sentrale: Workshopdeltakerne (1) fyller ut kvandranten slik at den beskriver deltakernes verdier som atferdsanalytiker; (2) beskriver flere fremtidige atferder som er i tråd med verdiene og beskriver atferdenes forsterkningsbetingelser; (3) beskriver atferder som bidrar til uønsket utvikling som atferdsanalytiker med tilhørende forsterkningsbetingelser; og (4) beskriver virkninger av atferdsrepertoaret "det observerende selvet" i perspektivtaking, betraktelsesavstand og monitorering av egen atferd.

Nøkkelord: Nøkkelord: Barnevernsinstitusjon, behandling av atferdsproblemer, atferdsanalyse i praksis, analyseverktøy, forsterkning, svekking og ekstinksjon.

Sammendrag:

Multifunc modellen er utviklet for behandling av alvorlige atferdsproblemer, og benytter seg av ulike forskningsbaserte metoder som motiverende intervju, atferdsanalyse, sosial læringsterori, kognitiv atferdsterapi, AART, atferdsanalyse og tegnøkonomisystemer. ACT matrisen benyttes også i behandlingsarbeidet med noen av ungdommene. Presentasjonen tar for seg hvordan behandlingsmodellen nyttiggjør seg av disse metodene i praksis.

Målgruppen er ungdommer fra 12-17 år som er plassert av barneverntjenesten for å motta behandling for sine atferdsproblemer i form av kriminalitet, trusler, hærverk, vold og rus. Ungdommene har behov for å utvikle alternativ atferd, som sosiale ferdigheter og emosjonsregulering.

Modellen tar sikte på å redusere risikofaktorer og bygge videre på beskyttelsesfaktorer gjennom systematisk arbeid. Modellen vektlegger funksjonsanalyser, systemanalyser og sekvensanalyser, for å identifisere drivere og lage målrettede tiltak. Ved å direkte anvende analysene får man systematisk arbeidet med risikoatferd og beskyttelsesfaktorene for den enkelte ungdommen. Begreper som forsterkning, svekking og ekstinksjon er en del av dagligtalen på avdelingen.

Nøkkelord: Tilpasset atferdsaktivering, depresjon, atferdsanalytisk forståelse av depresjon, forsterkningsdeprivasjon

Sammendrag:

Atferdsaktivering er en empirisk støttet og effektiv behandlingsmetode for depresjon. I denne workshopen vil det gis en grunnleggende innføring i kjerneprinsippene i atferdsaktivering, og workshopens formål er å presentere hvordan disse kan tilpasses personer med nedsatte kognitive evner. Et forsiktig estimat er at depresjon, eller symptomer på det, hos personer med psykisk utviklingshemming forekommer i minst like stor grad som i resten av befolkningen, men det er flere utfordringer knyttet til at de ikke får den samme hjelpen.
Del 1 vil være en gjennomgang av det teoretiske grunnlaget bak behandlingsmetoden, samt at vi ser på hvordan man kan tilpasse kjerneprinsippene. Her vil dere få en teoretisk innføring på hva det er, og hvorfor vi må tilpasse et atferdsaktiveringstiltak når vi jobber med personer med nedsatt kognitiv funksjon. Økten vil også gi en innføring i atferdsanalytisk forståelse av depresjon og hva forsterkningsdeprivasjon er.

Del 2 vil være en arbeidsdel på hvordan det kan brukes i praksis. Her vil dere få presentert et eksempel på fremgangsmåte.

I del 3 vil man gå gjennom alle fasene som er kritisk å gjøre i forkant av en implementering av tilpasset atferdsaktivering. I denne økten vil vi jobbe praktisk rundt et fiktivt tiltak med utarbeidelse av et tilpasset atferdsaktiveringstiltak.

Det er behov for å ta med noe å skrive med – PC eller penn og papir. Ønsket utbytte er at dere kan generalisere det dere lærer gjennom workshopen ut i praksis.

Nøkkelord: Skadelig seksuell atferd, sjekkliste, retningslinjer, kvalitet, tiltak

Sammendrag:

Innlegget presenterer en videreutvikling av Sjekkliste for målrettet tiltaksarbeid av Løkke og Salthe, med retningslinjer utarbeidet for bistå i arbeidet med skadelig seksuell atferd. Sjekklisten tar for seg retningslinjer knyttet til kartlegging, mål, tiltak og evaluering med fokus på både deskriptive og normative forhold. Verktøyet er utarbeidet for å sikre høy kvalitet i arbeidet med skadelig seksuell atferd, og i innlegget presenteres resultater av en tilbakemeldingsrunde fra erfarne fagfolk fra fagfeltet på retningslinjenes utforming og innhold for å sikre innholdets validitet.

Nøkkelord: miljøterapi, atferdsanalytiske prinsipper, fengsel, tverrsektorielt samarbeid, funksjon av voldsatferd, isolasjonsforebygging

Sammendrag:

Mai 2023 ble Nasjonal Forsterket Fellesskapsavdeling (NFFA) ved Ila fengsel opprettet i samarbeid mellom Kriminalomsorgen og Helse Sør-Øst. Avdelingen er et landsdekkende tilbud til mannlige innsatte som grunnet sin atferd er isolert fra ordinære fellesskapsavdelinger, og man kan ikke utelukke alvorlig psykisk lidelse som en del av problematikken. I avdelingen jobber ansatte fra Kriminalomsorgen sammen med ansatte fra Spesialisthelsetjenesten v/Regional Sikkerhetsavdeling Dikemark for å sammen kartlegge atferdens funksjon, innsattes psykiske helse og samtidig ha et miljø som er tilrettelagt for å forebygge isolasjonsskader. Hovedmålsettingen er å bidra til at man i mindre grad benytter isolasjon som reaksjon på uønsket atferd ved å bedre forstå atferden, og samtidig avklare om den enkelte innsatte er i behov av videre oppfølging og behandling i psykisk helsevern- og dermed henvises til rette instans. Man har siden oppstart registrert en betydelig nedgang i antall uønskede hendelser (hovedsakelig voldsutøvelse) ved NFFA sammenliknet med i avdelingene de innsatte er henvist fra. Dette fenomenet ønsker vi å dykke litt ned i og forsøke å forstå. Vi vil presentere noen anonymiserte data for å visualisere det vi snakker om, og undre oss over hva som opprettholder uønsket atferd, og ikke minst hvordan vi kan endre atferd ved å endre miljøbetingelsene.

Nøkkelord: Anvendt atferdsanalyse, seksualitet, seksuell helse, psykisk utviklingshemming

Sammendrag:

For at ulike tjenesteytere som jobber med mennesker med psykisk utviklingshemming og/eller autisme skal bli i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep, kreves det kompetanse på dette området. I en del tilfeller kan det se ut som problemstillinger knyttet til seksualitet og seksuell helse, ikke møtes med en systematisk, faglig og profesjonell tilnærming, men med tilfeldige løsninger preget av tolkninger og personlige holdninger. Workshopen anvender en kunnskapsbasert og praktisk tilnærming til seksualitet og seksuell helse og er bygget opp av en teoretisk del som vil omhandle risiko og sårbarhet, etisk og faglig forsvarlighet, atferdsanalytisk tilnærming og sosial validitet, etterfulgt av en del hvor deltakerne skal jobbe med casebeskrivelser og korte videoer i grupper.

Deltakerne trenger ikke ha med noe. Deltakerne vil 1) få grunnleggende forståelse for hvordan forebygge og avdekke vold og seksuelle overgrep, 2) bedre sin kompetanse på seksualitet og seksuell helse i arbeid med målgruppen, 3) få kjennskap til hvordan gjennomføre funksjonelle analyser og registreringsteknikker, og 4) få innblikk i hvordan man kan anvende materiell, kartlegginger og opplærings- og veiledningsmetoder.

Nøkkelord: Funksjonsnedsettelser, habilitering, kriminalomsorg, risikovurdering

Sammendrag:

NOU 2025:2 Samfunnsvern og omsorg, etterspør et større fokus på habilitering i kriminalomsorgen for å ivareta rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelser. Innleggene i symposiumet presenterer temaer rundt forekomst, dagens praksis, risikovurderinger og kompetansebehov når vi jobber med mennesker med funksjonsnedsettelser med risiko for kriminell atferd.

Nøkkelord: betinget diskriminasjon, emergente relasjoner, stimuluskontroll

Sammendrag:

The symposium will focus on experiments at the forefront of research in the area of stimulus control and emergent relations in particular. It will present some of the research conducted by the Experimental Studies of Complex Human Behavior research group at Oslo Metropolitan University. Both basic research experiments and translational research will be discussed. The symposium will begin with a brief overview and introduction to stimulus equivalence. Following that, the presentations will include experiments on how concepts are established, reaction time, and the effects and potential effects of verbal mediation.

Nøkkelord: faglig forsvarlighet, kompetanse, fagadministrasjon

Nøkkelord: Least to most prompting, selvstendighetstrening, ADL, handlingskjeder

Sammendrag:

Casen omhandler en voksen person med utviklingshemming som trenger støtte i daglige rutiner knyttet til hygiene og påkledning. Målet har vært å fremme selvstendighet og mestring gjennom Least-to-Most prompting, visuelle støtter og gradvis fading av hjelp. Baselinekartlegging dokumenterte hvilke steg personen klarte selvstendig og hvor støtte var nødvendig, og tiltaket skal tilpasses med konkrete steg-for-steg rutiner og piktogrammer. Casen har som mål å vise hvordan systematisk, individuell tilrettelegging kan styrke selvstendighet, initiativ og trivsel hos voksne med utviklingshemming.

Nøkkelord: Fee for Service Model, Self-determination, NJDDD (New Jersey Division of Developmental Disabilities)

Sammendrag:

In 2015 the state of New Jersey moved from an annual contract-based structure to a so-called FEE FOR SERVICE structure to fund services for adult individuals with intellectual/developmental disabilities.

The philosophy of the FEE FOR SERVICE MODEL is to give participants and their families an increased level of SELF-DETERMINATION, and that the funding for services FOLLOWS THE INDIVIDUAL, no matter where they live in New Jersey, and no matter what kind of service(s) they choose for themselves.

A New Jersey Comprehensive Assessment Tool (NJCAT) assesses each individual’s functioning level, direct support needs, medical and/or behavioral concerns or challenges, and the score of this assessment designates each person with a TIER-LETTER: A, B, C, D, or E, where A means the need for the least, and less, support than the subsequent letters, and with Tier E being given to an individual who needs a significant amount of support and supervision, 24/7.

The presenter will give a brief overview of the FEE FOR SERVICE MODEL, explain how services are selected and by whom, and will also discuss some of the advantages and disadvantages of the model.

The presenter will encourage the audience to consider if THE FEE FOR SERVICE MODEL is appropriate for Norway.

Nøkkelord: Prosocialitet, klassrumsbaserad intervention, randomiserad kontrollerad studie

Sammendrag:

Syftet med studien var att utvärdera effekten av verktyget Hissningar på lågstadieelevers prosocialitet samt på störande och ofokuserade beteenden i en svensk skolkontext. De 13 inkluderade lärarna - tillsammans med sina 195 elever - randomiserades till att antingen jobba med Hissningar eller enbart med att tydliggöra förväntningar. I klasser som jobbade med Hissningar fick både lärare och elever skriva lappar till andra elever där man beskrev uppskattning för de gånger eleven bidragit till trygg social miljö i klassen. Effekten utvärderades med hjälp av lärarskattad Strengths and Difficulties Questionnaire och klassrumsobservationer före och efter den 9-veckorslånga interventionsperioden. Analys av kovarians - ANCOVA - har visat signifikanta effekter på prosocialitet (partiell ??2=0.060) och ofokuserade beteenden (partiell ??2=0.502), men inte på symtom på dysreglering eller störande beteenden. Metoden upplevdes som acceptabel av både elever och lärare. Resultaten tyder på att Hissningar kan öka prosociala beteenden och uppgiftsfokus.

Nøkkelord: Digital transformasjon, Datadrevene tjenester, Atferdsanalyse, Implementering, endringsledelse, beslutningstøtte, styringsdata, Velseteknologi, velferdsteknologi

Sammendrag:

Barn med kroniske og/eller autoimmune sykdommer, som type 1 diabetes, har langt høyere kortisolnivåer enn normalpopulasjonen. Funksjonsnedsettelse er dessuten en kjent risikofaktor for samspillsproblematikk i familier.
Vi har utarbeidet et digitalt verktøy for foreldreveiledning for foresatte som må gjøre medisinske prosedyrer eller andre ting som skaper gruing og motstand hos barn. Verktøyet har særlig fokus på Type 1 diabetes, men kan være nyttig for alt fra en blodprøve til en lusekur. Det er gratis og åpent for alle, og ligger på OsloMetX.
Verkøyet baserer seg på kunnskap fra atferdsanalyse, øvrig psykologi og pediatri, og handler om å skape nyttige foranledninger, robuste belønningssystemer og god samhandling mellom foreldre og barn.
Vi presenterer verktøyet og pilotdata på foreldres vurdering av dets nytte og relevans.

Sammendrag:

I likhet med andre forståelses- og praksisformer har også atferdsanalysen sitt eget begrepsapparat. For å kunne utvikle faget teoretisk og praktisk har vi behov for et fagspråk som er såpass presist at vi kan forstå hverandre. Foredraget er et tilbud til deltakere som er ukjent med det atferdsanalytiske begrepsapparatet, men vil også være interessant for de som ønsker å få en repetisjon av grunnleggende begreper og prinsipper. Det vil legges opp til å eksemplifisere begrepsapparatet med gjenkjennelige situasjoner fra eget arbeid og fritid.

Sammendrag:

Både i faglige sammenhenger og i dagligtale bør vi tilstrebe en felles forståelse av begreper. Språk er dynamisk og i stadig utvikling, noe som gjør det nødvendig å av og til ta et dypdykk i måten vi snakker om faget vårt på. Dette gir oss muligheten til å vurdere om begrepene vi bruker, faktisk betyr det vi antar. Som atferdsanalytikere søker vi en naturvitenskapelig tilnærming til atferd, og presisjon i begrepsbruken er en grunnleggende forutsetning for dette arbeidet.

I dette symposiet vil dere få høre presentører som har lang erfaring i det norske atferdsanalytiske miljøet. De jobber alle innenfor det atferdsanalytiske miljøet i Norge, enten praktisk eller teoretisk, og veileder, underviser og praktiserer med grunnlag i atferdsanalytisk teori. Samtlige bidragsytere er spesielt invitert til å delta.
Deltagerne kan forvente faglige fremlegg med høy presisjon der begrep og meninger blir drøftet og diskutert. Det settes av tid til spørsmål, kommentarer og diskusjoner på slutten av hvert innlegg.

Sammendrag:

Sosial validitet er et sentralt begrep i atferdsanalyse og refererer til i hvilken grad mål, prosedyrer og resultater av en intervensjon er sosialt betydningsfulle og akseptable for dem som berøres. Begrepet understreker at effektiv atferdsendring ikke er tilstrekkelig dersom tiltaket ikke oppleves som relevant eller nyttig i praksis. Sosial validitet omfatter vanligvis tre dimensjoner: den sosiale betydningen av målene, akseptabiliteten av prosedyrene og viktigheten av de oppnådde resultatene. Ved å vektlegge sosial validitet sikres det at atferdsanalytiske intervensjoner får praktisk og etisk relevans. Dette bidrar til å styrke forbindelsen mellom eksperimentell forskning og anvendt praksis, samt fagets legitimitet i samfunnet.

Sammendrag:

Hva må vi vite om definisjonene av regelstyringsbegrepet for å kunne fortolke verbal påvirkning på atferd over nivåer av kompleksitet?
Denne forelesningen vil presentere de fire dominerende definisjonene av regelstyringsbegrepet i atferdsanalysen, og argumentere for at ingen av definisjonene erstatter de forutgående. Når definisjonene forstås som utvidelser kan vi fortolke komplekse atferdsfenomener uten å legge til nye atferdsprinsipper eller bryte med en nøysom naturvitenskapelig fortolkning.
Styrker og mangler ved de ulike definisjonene av regelstyringsbegrepet vil belyses – hva trenger vi å vite? Hvordan kan definisjonene utvide vår forståelse, og hvorfor er det nødvendig?

Nøkkelord: Verbal Behavior, Skinner 1957, verbale operanter, regelstyring

Sammendrag:

Skinner (1957) beskriver relasjonelle autoklitter og autoklittiske rammer – og fortolkningene fra Verbal Behavior kan være nyttige for å forstå regelstyringsbegrepet som konseptuell modell for hvordan verbalatferd (i form av regler) kan ha innflytelse på atferd. For at fortolkningen skal gi mening må vi også se på en tact’s mulige funksjoner
En forelesning for de som er interessert i verbalatferd og hvordan denne varianten av atferd må forstås som en viktig variabel.

Sammendrag:

Hvordan snakker du til deg selv? Og hvorfor det? Sammenhengen mellom verbalatferd (både andres og vår egen) og annen atferd er sterk – beskrivelser av virkeligheten kan påvirke hvordan vi håndterer den. Hva foregår i forsterkningsøyeblikket, og hvorfor er emosjonell betinging relevant i denne sammenhengen?
Regelstyringsbegrepet som konseptuell modell muliggjør fortolkning av kognisjon og emosjon basert på avdekkede læringsprinsipper.
Egenreglers betydning fremheves ofte når slike formuleringer er ekstremt problematiske – denne forelesningen vil heller dreie seg om «hverdagsproblemer» og hvordan vi kan bruke fortolkninger av regler som motiverende operasjoner til vår fordel.

Nøkkelord: Debrifing, ACT, implementering, pilot

Sammendrag:

Ansatte i helse- og omsorgstjenester i møter jevnlig krevende situasjoner som kan gi psykiske belastninger og påvirke både helse og tjenestekvalitet. Denne piloten undersøkte nytteverdi av De-ACT, et ACT-basert debrifingssystem utviklet med utgangspunkt i kunnskapsoppsummeringen publisert av Johnsen og Løkke i Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, 2025. Formålet var å undersøke gjennomførbarhet og praktisk anvendelighet i ordinær drift. Piloteringen ble gjennomført i Ecura og omfattet utvikling av en manual, opplæring av debrifere og debrifing etter reelle hendelser i to regioner. Datagrunnlaget bestod av behandlingsprotokoller og digitale spørreskjemaer. Resultatene viste høy aksept, positive erfaringer blant ansatte og en samlet sett tilfredsstillende kvalitet i gjennomføringen. Debriferne vurderte metoden som relevant, strukturert og støttende etter belastende hendelser. Piloten gir et solid grunnlag for videre implementering i Ecura og peker på behov for mer praktisk trening og tydelig lokal forankring ved nasjonal utrulling.

Nøkkelord: Autisme, utviklingshemming, traume, miljøterapi

Sammendrag:

Endringer i kontekst og i personalets fokus kan bidra til reduksjon av alvorlig problematisk atferd. Beskrivelser av helhetlige intervensjoner utgjør derfor et viktig supplement til annen litteratur på området. Presentasjonen omhandler et behandlingsforløp med en gutt (16 år) med utviklingshemming, autisme og alvorlig utagerende/selvskadende atferd, som ble akuttplassert i en døgnavdeling for utviklingshemming og psykisk lidelse. Hans historie viste langvarig bruk av tvangsmidler, inkludert reimer og isolasjon. Atferden ble forstått i lys av tidligere belastende livserfaringer i samhandling med omsorgssystemer.

Intervensjonen hadde hovedfokus på etablering av trygghet og tillit. Dette ble ivaretatt gjennom systematisk tverrfaglig refleksjon i personalgruppa, med vekt på funksjonell forståelse av atferd og tilpasning av prosedyrer og samhandling. Tiltakene inkluderte utstrakt bruk av non-kontingent forsterkning. Effekt ble evaluert med Aberrant Behavior Checklist og Psychopathology in Autism Checklist, som viste en reduksjon i problematisk atferd og psykiske symptomer

Nøkkelord: Taktile PECS, ASK, taktile symbolsystemer, multisensorisk kommunikasjon, individuell tilpasning, relasjonsbygging, kommunikasjonskompetanse, strukturert kommunikasjonstrening, relasjonsbygging gjennom berøring, hånd over hånd-veiledning

Sammendrag:

Innlæring og bruk av taktile PECS for blind tjenestemottaker forutsetter en systematisk, relasjonsbasert og sensorisk tilpasset tilnærming til ASK. I anvendelse av taktile PECS benytter man seg av berøringsbaserte symboler som vil gjøre det mulig for tjenestemottaker uten syn å uttrykke ønsker, behov og valg gjennom en strukturert bytteprosess. Opplæringen bygger på prinsippene fra tradisjonell PECS, men krever samtidig metodiske tilpasninger knyttet til taktil utforskning, hånd over hånd - støtte, tydelig fysisk avgrensing av symboler og et forutsigbart konsistent læringsmiljø. Effektiv bruk av taktile PECS kan styre tjenestemottakers autonomi, sosial deltakelse og kommunikativ kompetanse hos blind tjenestemottaker, samtidig som det gir tjenesteytere et strukturert rammeverk for målrettet opplæring i ASK.

Vi skal se nærmere på en oppstartsfase i forhold til en kvinne som er født blind med alvorlig utviklingshemning og uten verbalt språk. I foredraget vil vi presentere hvordan vi gikk frem for å finne aktuelle symboler som kunne benyttes i kommunikasjonen, hvordan symbolene skal bygges opp og hvordan man planlegger og strukturerer for oppstart i innlæring av PECS hos tjenestemottaker.

Nøkkelord: Angst, bedring, endring, redsel, psykisk helse, menn sin psykiske helse, eksponering, utfordre seg selv, tankesett, redsel, frykt

Sammendrag:

Ett år etter at jeg sto på NAFO og delte min historie om alvorlig angst, isolasjon og hvordan effektiv eksponeringsbehandling ble vendepunktet, ønsker jeg nå å vise hva som skjer når behandlingen er over og hverdagen skal gjenoppbygges. Foredraget belyser hvordan dagliglivets små eksponeringer, vedlikeholdsarbeid og støtte fra fagfolk har bidratt til stabile, langvarige endringer i funksjon. Jeg forteller hvordan jeg har begynt på erfaringskonsulentstudiet, fått jobb, kjøpt hus og fått kjæreste – men også hvordan jeg fortsatt jobber aktivt med struktur, ansvar og eksponering for å mestre angst i hverdagen. I tillegg tar jeg opp menns psykiske helse, og hvordan det å våge å snakke åpent om psykisk uhelse har vært en egen del av recovery-prosessen. Målet er å gi et erfaringsnært innblikk i hva som gjør endring varig.

Nøkkelord: EIBI, Nevrodoversitet, Etikk

Sammendrag:

I dette innlegget presenteres ferske medieoppslag fra inn- og utland om de såkalte stavemetodene S2C (Spelling to Communicate) og RPM (Rapid Prompting Method). Medienes rolle blir diskutert og det stilles spørsmål ved hvilket ansvar de har når de formidler metoder som mangler vitenskapelig grunnlag.

Sammendrag:

Tenk om noen hadde laget et pedagogisk spill som var personlig tilpasset din elev? For eksempel et matematikk-spill som baserte seg på elevens interesser og som ga personlige tilbakemeldinger og bonuspoeng for raske svar? Du kan faktisk lage det selv, uten forkunnskaper, og uten å kunne noe som helst om koding. Under dette foredraget viser jeg hvordan du kan lage enkle og skreddersydde spill. Det blir også presentert hvordan man kan sette opp intrikate og kreative forsterkningssystemer knyttet til slike spill.

Sammen lager vi et pedagogisk spill basert på atferdsanalytiske prinsipper.

Sammendrag:

Noen elever går glipp av klassens undervisning fordi de blir «tatt ut på grupperom» for å motta spesialundervisning. Dette kan i noen tilfeller oppleves stigmatiserende for eleven, og man risikerer at hen kjenner på utenforskap. I dette foredraget blir det presentert råd for hvordan man kan løse problemet, ved bruk av atferdsanalytiske prinsipper, med særlig vekt på noe som kan minne om en «speed date».

Nøkkelord: Autisme, kriterier

Sammendrag:

Det er en økende tendens til at særlig unge voksne vil bli vurdert for om de har en autismespekterforstyrrelse (ASF). Mange vil ha diagnosen, og mener at de oppfyller den, men en del av dem er ikke engang i nærheten av autismespekteret. Hva skyldes denne trenden, hvorfor mener så mange at de er på spekteret når de ikke er det, og hvorfor får noen likevel diagnosen? Jeg forklarer trenden ved å se på samfunnsendringer, hvordan diagnostikk foregår, og nye rådende oppfatninger om hva ASF er, som det ikke eller neppe er grunnlag for.

Sammendrag:

Håvard Dyvesveen og Dag Gladmann Sørheim benytter seg av atferdsanalytiske verktøy i skolen. Med egen YouTube-kanal prøver de å spre informasjon om metoder som Good Behavior Game og Mystisk elev. Publikum får blant annet være med på premieren av en rykende fersk video.

Nøkkelord: Registrering av atferd, registreringsmetodikk, registreringskvalitet

Sammendrag:

Denne workshopen gir deg de praktiske verktøyene og den teoretiske forståelsen som trengs for å samle inn kvantitative data om menneskelig atferd. Gjennom diskusjoner og hands-on øvelser tar vi deg gjennom hele prosessen, fra den første ideen til å ha et pålitelig datasett klart for analyse.
Vi vil dekke følgende hovedtemaer:

1. Hva skal vi måle? – Identifisering og definisjon av atferd
- Hvilke aspekter ved atferden er viktigst? (frekvens, varighet, intensitet,IRT, latens).
- Fra abstrakte begreper til konkrete observasjoner: Hvordan omsetter vi teoretiske begreper som "uro", "deltakelse" eller "stress" til konkrete, observerbare og målbare hendelser?

2. Operasjonalisering
Vi lærer hvordan du:
- utvikler klare og entydige definisjoner for hver atferd du skal registrere.
- avgrenser det som skal registreres med eksempler og ikke-eksempler.

3. Metoder for datainnsamling
Vi ser på forskjellige måter å samle inn data på, og når de er mest egnet:
- Utfordringer når vi skal registrere atferdsdata.
- Ulike måter å gå frem på når vi skal registrere.

4. Ivaretakelse av registeringskvalitet: Pålitelighet og gyldighet
Dataene er bare så gode som kvaliteten på innsamlingen. Vi ser på hvordan du sikrer at dataene dine er troverdige:
- Forberedelser og trening av de som skal registrere
- Minimering av bias: Hvordan unngå at forhold påvirker registreringene?
- Observatørenighet (OE/IOA)

Læringsutbytter for workshopen er at du skal gå ut med en god forståelse og konkrete planer for hvordan du kan designe og gjennomføre en robust og systematisk innsamling av atferdsdata i din egen arbeidshverdag.
Deltakere bør ha med seg en PC/Mac med et regnearkprogram.

Nøkkelord: HOL kap 9, nødsituasjoner, stress, stressregulering, affekt, eksponering og responsprevensjon, mestringsstrategier, håndtering av utfordrende atferd, håndtering av aggressiv og voldelig atferd

Sammendrag:

Tjenesteyteres indre tilstand er avgjørende i nødsituasjoner, særlig når fysisk inngripen er nødvendig for å hindre vesentlig skade. Tjenesteytere skal handle effektivt og minst mulig inngripende. De skal beholde sensitiviteten for tjenestemottakerens tilstand. De skal kunne rapportere etterrettelig om hendelsen i etterkant. De skal følge prosedyrer, men også tilpasse seg uventede hendelser i tråd med faglig og etisk forsvarlighet. Både over- og undermobilisering kan få alvorlige konsekvenser.
En uregulert tjenesteyter har dårlige forutsetninger for å leve opp til kravene som stilles, sammenliknet med en som er innenfor «toleransevinduet» eller «prestasjonsvinduet».
Opplæring for å møte nødsituasjoner bør derfor inkludere målrettet arbeid med regulering av indre tilstand, ved bruk av progressiv eksponering og andre effektive tiltak. Forelesningen presenterer ulike metoder for slikt arbeid, basert på tilgjengelig teori og forelesers erfaringer som miljøarbeider, systemutvikler, trener og leder. Målet er å gi deltakerne økt forståelse og anvendbare verktøy.

Nøkkelord: Behandling av farlig og høy-intens atferd. Om hvorfor tradisjonell psykiatrisk behandling ikke strekker til. Fordelene med å tidlig intervenere når farlig atferd trappes opp. Sensitiv håndledelse som en avbrytelsesprosedyre og som en prosedyre for å lære alternativ atferd. Etisk diskusjon om bruk av tvang i behandling.

Sammendrag:

Sensitiv håndledelse ble først brukt som et begrep i Karlsens hovedoppgave i psykologi, i 1976. Sensitiv håndledelse har senere blitt brukt for å avbryte farlig uønsket atferd, og fade tiltak over til mindre og mindre restriktive tiltak. Dette foredraget tar for seg atferdsanalytiske tilnærminger som alternativ til tvangsbaserte metoder i psykiatrien, herunder tvangsmedisinering og mekaniske tvangsmidler. Presentasjonen introduserer to prosedyrer som kan inngå i et ikke-tvangsbasert arbeid med personer som viser alvorlig utfordrende atferd: sensitiv håndledelse og den kommunikative påvirkningsteknikken det å rolig instruere brukeren til hva vedkommende skal gjøre, uten å snakke om eller lokke med forsterkere. Gjennom demonstrasjoner og videomateriale belyses hvordan slike prosedyrer kan trenes og anvendes innenfor rammer som fremmer samarbeid, trygghet og respekt. Det legges vekt på etiske vurderinger, faglig ansvarlighet og betydningen av forhåndstrening fremfor akutt tvangsbruk. Foredraget avsluttes med en diskusjon om forholdet mellom psykiatriske intervensjoner og atferdsanalytiske alternativer, samt implikasjoner for praksis i psykisk helsevern og barnevernsfeltet. Foredraget krever ingen forkunnskaper i atferdsanalyse og er relevant for fagpersoner, brukere, pårørende og andre med interesse for ikke-tvangsbaserte metoder i møte med utfordrende atferd.

Sammendrag:

Ung og gammel, far og sønn vil presentere fire ulike faglige problemstillinger, og forsøke å avklare hvor langt vi er kommet i forhold til å besvare de aktuelle spørsmålene. Tilhørere må gjerne stille oss spørsmål skriftlig eller muntlig i forhold til foredragene. Så vil vi besvare dem underveis i forelesningene.

- Kan all atferd modifiseres? Innleder Arild Karlsen.

- Hva er forskjellen på operant og respondent atferd? Innleder Jens E. Skår.

- Er følelser opphav til atferd? Innleder Dag Gladmann Sørheim.

- Er det nødvendig å vite noe om hjernen og sentralnervesystemet for å komplettere en vitenskap om atferd? Innleder Søren Jensson Skår.

Nøkkelord: Atferdsavtaler, barnevern, sosial validitet

Sammendrag:

Atferdsavtaler har godt dokumentert effekt innenfor en rekke nedslagsfelt, men har i liten grad vært
utprøvd og dokumentert ved barnevernsinstitusjoner. Symposiet vil gi en overordnet innføring i kjennetegn på atferdsvansker og risikofaktorer ved ungdom under omsorg av barnevernet, drøfte atferdsbegrepet i barnevernkontekst, og presentere data fra 5 N=1-studier av effekt av atferdsavtaler ved barnevernsinstitusjoner.

Innleggene baseres på studentarbeider som har blitt gjennomført på ulike praksisarenaer.

(Arbeidet med de aktuelle studiene pågår fremdeles, og oversikten over innleggene vil bli publisert så snart de er klare.)

Nøkkelord: lytteratferd, regelfølging, verdier, konstruerte regler, naturlige regler, privat atferd

Sammendrag:

Lytteren kan være både nonverbal og verbal. Når lytteren er nonverbal fungerer den som «audience», men når lytteren gjør verbale handlinger endres lytteren til snakker. Det er denne tosidigheten som har vært det tradisjonelle fokus i atferdsanalytisk tradisjon, snakkeratferd er ikke mulig uten en lytter og vice versa. Den perfekte lytter er både snakker og lytter – altså to repertoar i samme kropp. Denne inndelingen i to «selv» er et vesentlig bidrag fra Skinner (1957) som gjør tenkning, refleksjon, selvkontroll og en rekke avanserte fenomener til atferd. Vi vil diskutere betydningen av dette for utforming av verdier som konstruerte regler og naturlige regler.

Nøkkelord: Opplæring, visuelle analyser, grafisk fremstilling av data, tolking av data

Sammendrag:

Visuelle analyser brukes for å vurdere data visuelt og har den hensikt å undersøke om tiltak har effekt, eller ikke. Det er en sentral del av atferdsanalysens syv dimensjoner å kunne analysere data og dokumentere effekt av tiltak. Første del av workshopen vil handle om teori og bakgrunn. Den siste delen vil handle om opplæring i å vurdere hvilke data vi registrerer, og hvordan vi tolker dataene visuelt. Opplæringen tar i bruk prinsipper fra behavioral skills training (BST), hvor presentørene først viser hvordan data kan presenteres og tolkes, for deretter at deltakerne gjør det selv og får tilbakemeldinger fra presentørene. Denne workshopen er egnet for personer som ikke har erfaring med registrering og å tolke data visuelt, samt deltakere som har behov for oppfriskning innen tematikken og/eller ønsker tips/inspirasjon til å gjennomføre opplæring i dette på egen arbeidsplass.

Deltakere på denne workshopen vil kunne få læringsutbytte i form av:
1. Kunne avgjøre hvilke data som skal registreres
2. Økt forståelse av hvordan data skal fremstilles
3. Kunne tolke data gjennom visuelle analyser

Forberedelser:
Deltakere trenger en smarttelefon med kamera og tilgang til internett. Det legges opp til tilbakemeldinger via Microsoft Forms gjennom workshopen.

Nøkkelord: hjerne, læring, atferdsendring, nervesystemet

Sammendrag:

For de fleste atferdsvitere og atferdsanalytikere er mekanismene bak atferdsendring godt forstått. Derimot er det mindre kjent hva som faktisk skjer i sentralnervesystemet underveis. Hva foregår egentlig i hjernen når vi lærer? Dette skal denne forelesningen forsøke å koble sammen.

I denne forelesningen begynner vi med en kort innføring i hvordan nervesystemet fungerer, og hvordan det muliggjør effektiv signalformidling. Dette vil holdes helt overordnet, men forhåpentligvis gi en grunnleggende forståelse som ikke påkrever særlig bakgrunn i hverken biologi eller kjemi. Deretter ser vi på hvordan nervesystemet endrer seg over tid; prosesser som ligger til grunn for læring, men også for andre former for varig endring.

Nøkkelord: Eldreomsorg, Standardiserte skjema, MADRS, Psykisk helse hos eldre, Adferdsanalytiske tiltak

Sammendrag:

Standardiserte skjema som Montgomery-Åsberg Depression Rating Scale (MADRS) har en rolle i undesøkelser av psykiatriske diagnoser, særlig innen eldreomsorgen. Disse verktøyene gir struktur og sammenlignbarhet, men forelesningen vil problematisere hvordan skjema kan forenkle komplekse vurderinger og i noen tilfeller føre til feil-klassifisering og redusert individuell tilpasning. Vi presenterer en undersøkelse som viser hvordan skjema brukes i praksis og hvilke typiske feil som oppstår, spesielt hos eldre pasienter. Videre diskuteres alternative tilnærminger, inkludert adferdsanalytiske tiltak, som supplement eller erstatning for skjema-basert vurdering. Målet med forelesningen er en kritisk vurdering av skjema-bruk: Gi deltakerne innsikt i fordeler og begrensninger ved standardiserte skjema som MADRS og andre diagnoseverktøy, med særlig fokus på eldreomsorgen.

Nøkkelord: Intervallregistrering, HOL kap. 9, utfordrende atferd, smerter, endringer i miljø

Sammendrag:

I denne forelesningen vil vi presentere hvordan vi jobbet med utfordrende atferd hos ei jente med moderat psykisk utviklingshemming med betydelige atferdsutfordringer. I tillegg har hun barneautisme og diagnosen “Andre spesifiserte reaksjoner på alvorlig belastning” (= traumer). Jenta har lite/ingen språk, men et tydelig kroppsspråk. Hun er mobil. Hverdagene har og er tidvis også i dag preget av utfordrende atferd med stort skadepotensiale. I tillegg til et komplekst diagnosebilde og utfordrende atferd er det en utfordring at familien er kommet til Norge som flyktninger og det har vært svært vanskelig å få informasjon om situasjonen til jenta. Det siste halvannet året er det jobbet systematisk med mål om å få ned forekomsten av utfordrende atferd. Det er etablert rutiner i forhold til matsituasjon, toalett, hygiene og aktivitet. Registreringer vil bli presentert i en ABC design. Vi vil diskutere variasjoner i forekomst og skissere framtidige tiltak og innsatsområder som potensielt kan bidra til ytterligere reduksjon.

Nøkkelord: Learning Theory of Attachment, tilknytning, atferdsanalyse, betinget trygghet

Sammendrag:

Tilknytning som utviklingsfenomen forstås som biologisk forankret, men sterkt miljøformet. Utrygge og desorganiserte tilknytningsmønstre forekommer særlig ved omsorgssvikt. Tradisjonell tilknytningsteori kritiseres for utydelige, lite operasjonaliserte begreper (interne arbeidsmodeller), begrenset stabilitet over tid og moderat forklaringskraft av foreldres sensitivitet, samt for normative og klinisk problematiske implikasjoner (foreldreskyld). Learning Theory of Attachment (LTA) argumenterer for at trygghet læres gjennom klassisk og operant betinging, der omsorgssignaler blir prediktorer for stressreduksjon. Responsiv omsorg forsterker tilknytningsatferd, mens unnvikelse kan skapes i utrygge oppvekstmiljøer. Nevrobiologiske data om kortisol, oksytocin, amygdala–mPFC-interaksjoner og NMDA-avhengig plastisitet støtter prinsippene om betinging, ekstinksjon og ny læring. For atferdsanalyse innebærer dette at funksjonelle analyser av foreldre–barn-samspill kan identifisere målbare atferd-omgivelsesrelasjoner, informere foreldretrening og eksponering, og integreres med toleransevindu-modellen. Samlet gir læringspsykologisk rammeverk økt presisjon, etisk nøytralitet og klinisk anvendbarhet i utvikling og reparasjon av trygg tilknytning på tvers av ulike kontekster.

Nøkkelord: Atferdsanalyse, foreldreveiledning, variabelkontroll, struktur, motivasjon, ungdom, FACT-Ung, familiesystem, motkontroll

Sammendrag:

Denne presentasjonen viser hvordan en atferdsanalytisk tilnærming til foreldreveiledning og strukturering av miljøbetingelser kan skape store endringer for ungdom som lever i kaotiske og uforutsigbare familiesystemer. Caset omhandler en ungdom med autismespektervansker og reguleringsvansker som lenge befant seg i et hjemmesystem med høyt stressnivå, utydelige rammer, ujevn grensesetting, emosjonelle responser og utilsiktet forsterkning av utfordrende atferd. Dette preget både skole, familie og samarbeidspartnere, og førte til økende motkontroll og redusert fungering. Vendepunktet kom etter en voldsepisode på skolen, som nødvendiggjorde tydelige strukturer rundt ham. Familien ble da motivert til å følge en konkret atferdsanalytisk plan med ytre rammer, ukesstruktur, nøytrale konsekvenser og belønning med høy forsterkerverdi som ukepenger og gaming. Etter at struktur og variabelkontroll faktisk ble gjennomført, stabiliserte situasjonen seg raskt. Atferden ble mer forutsigbar, konfliktnivået sank og ungdommen begynte selv å etterspørre refleksjonssamtaler. Presentasjonen viser hvordan ytre struktur kan skape indre kontroll, og hvordan prinsipper som forsterkning, motivasjonelle operasjoner og locus of control kan brukes for å snu både familiesystemer og ungdomsatferd.

Nøkkelord: musikk, atferdsanalyse, relasjon, inntrening, mestring, livskvalitet

Sammendrag:

Musikk er et kraftfullt og nyttig verktøy i arbeidet med mennesker. I denne presentasjonen viser vi hvordan musikk og atferdsanalyse kan utfylle hverandre for å fremme læring, relasjon og mestring. Musikk kan fungere både som antecedent og forsterker, skape forutsigbarhet, motivasjon og trygghet, og bidra til å redusere utfordrende atferd. Når struktur og systematikk kombineres med musikkens emosjonelle kraft, oppstår varig læring med mening. Gjennom faglige eksempler, egne sanger og varme refleksjoner viser vi hvordan små musikalske øyeblikk kan bli store faglige verktøy der rytme, relasjon og glede spiller på lag for å styrke menneskemøter i praksisfeltet.

Nøkkelord: tidlig intervensjon, forebygging, atferd som utfordrer, foreldregruppe

Sammendrag:

E-PATS (Early Positive Approaches to Support) er et foreldreveiledningsprogram utviklet for omsorgspersoner til barn med utviklingshemming/utviklingsforstyrrelser. Programmet bygger på prinsipper fra anvendt atferdsanalyse og fokuserer på å styrke foreldres ferdigheter i å forstå og håndtere barnets behov på en positiv og forutsigbar måte. Gjennom ukentlige samlinger får foreldre kunnskap om utvikling, kommunikasjon, søvn, stressmestring og forebygging av utfordrende atferd. Programmet vektlegger tidlig støtte, evidensbasert praksis, positiv tilnærming og foreldremyndiggjøring, samt emosjonell og sosial trivsel. Felles refleksjoner i gruppen bidrar til økt mestring og trygghet i foreldrerollen. Målet er å fremme livskvalitet for både barnet og familien, og å redusere behovet for mer inngripende tiltak senere.

Nøkkelord: Hund, dyr, menneske, atferd, frykt, TAG, PORTL, læringsdesign, shaping, eksponering

Sammendrag:

En praktisk og treningsbasert workshop om læringsprinsipper på tvers av arter, med særlig fokus på hvordan læring formes av designet – kontrollert av individet. Workshopen er delt i fire sammenhengende sekvenser som kombinerer korte teoretiske innføringer med aktiv deltakelse. Deltakerne får først erfare læring gjennom PORTL, et spill som tydeliggjør betydningen av kriterier, progresjon og feedback. Videre introduseres TAGteach som metode for presis ferdighetslæring, før shaping demonstreres både i arbeid med hund og i instruksjon av mennesker. Avslutningsvis knyttes prinsippene til en atferdsanalytisk ramme, der TAGteach brukes som verktøy i ferdighetstrening og eksponering i terapeutisk kontekst. Workshopen legger vekt på overføringsverdi til undervisning, trening og klinisk praksis.

Del 1: PORTL – Learning by Design
I denne delen får deltakerne en praktisk inngang til grunnleggende læringsprinsipper gjennom PORTL (Portable Operant Research and Teaching Lab). Med utgangspunkt i idéen om at “the learner is always right”, utforskes hvordan læring formes av kriterier, progresjon og feedback – ikke av motivasjon eller tidligere læring hos individet. Den teoretiske delen gir en kort innføring i shaping og læringsdesign, før deltakerne selv deltar aktivt i PORTL-spill i små grupper. Gjennom egen erfaring får deltakerne tydelig se hvordan små justeringer i kriterier og konsekvenser påvirker læring umiddelbart. Workshopen avsluttes med felles refleksjon rundt hva som fremmer og hemmer læring, og hvordan prinsippene kan overføres til undervisning, trening og terapeutisk arbeid.

Del 2: TAGteach – Precision Teaching in Practice
I del 2 introduseres TAGteach som metode for presis og strukturert ferdighetslæring. Deltakerne får en kort teoretisk innføring i hva TAGteach er, hvordan metoden skiller seg fra tradisjonell instruksjoner, og hvorfor tydelige mål og presis feedback er avgjørende for effektiv læring. Hovedvekten ligger på praktisk arbeid, der deltakerne trener hverandre i par ved hjelp av akustisk markør og klart definerte del-og målatferd. Øvelsene gir rask og konkret erfaring med hvordan læring endres når forklaringer erstattes med systematisk feedback. Workshopen gir deltakerne økt forståelse for egen rolle som instruktør eller veileder, og hvordan små endringer i kommunikasjon kan ha stor effekt på læringsutbytte og opplevelse av mestring.

Del 3: Shaping Across Species
I del 3 utforsker vi shaping som universelt læringsprinsipp, uavhengig av art. Gjennom en kort teoretisk innledning vises hvordan de samme mekanismene styrer læring hos både mennesker og dyr. Deretter demonstreres shaping i praksis gjennom arbeid med hund, samtidig som deltakerne får se hvordan instruksjon av menneske formes etter de samme prinsippene. Fokus ligger på kriteriebygging, timing og progresjon, samt på vanlige feil som bremser læring. Deltakerne inviteres til aktiv observasjon og felles analyse av hva som faktisk driver fremgang i læringsprosessen. Workshopen gir et tydelig bilde av hvordan læringsprinsipper kan overføres mellom kontekster, og hvordan forståelse av shaping kan styrke både praktisk trening og profesjonell veiledning.

Del 4: ABA, TAGteach og terapi
I denne siste delen knyttes læringsprinsippene til en terapeutisk kontekst, med særlig fokus på ferdighetstrening og eksponering. Deltakerne får en kort innføring i en atferdsanalytisk forståelsesramme, der sammenhengen mellom antecedenter, atferd og konsekvenser tydeliggjøres. TAGteach presenteres som et verktøy for å gjøre terapeutiske prosesser mer forutsigbare, strukturerte og trygge. I den praktiske delen får deltakerne erfare hvordan metoden kan brukes i en enkel eksponerings- eller ferdighetsøvelse, tilpasset deltakergruppen. Workshopen avsluttes med refleksjon rundt overføringsverdi til klinisk praksis, undervisning og annet endringsarbeid, med særlig vekt på mestring, presisjon og etisk forsvarlig tilrettelegging av læring.

Nøkkelord: Implementering, Rammeverk, Ledelse, KAT, Breathe, Mestring, Adaptive systemer, Systemutvikling, Veileder

Sammendrag:

Hvordan lykkes vi med endring og implementering i helse-, velferd- og omsorgstjenestene når innovasjonstakten øker og kompetansebehovene endrer seg? I denne sesjonen får du innsikt i hvordan datadrevet tjenesteutvikling, atferdsvitenskap og kognitiv teori kan omsettes til praktiske modeller som styrker læring, mestring og endring på tvers av nivåer – fra innbygger til system.

Vi presenterer erfaringer fra ulike implementeringsprosesser, resultater fra følgeforskning, og modeller som The House of Learning – Jobb for alle og Full opplæring i bedrift. Videre belyses hvordan KAT og BREATHE kan integreres i kultur og praksis i arbeid med ungdom, samt hvordan effektive læringsstrategier og rollen som implementeringsveileder kan støtte varig forbedring.
Sesjonen avsluttes med et helhetlig rammeverk for implementering som kan brukes i både små og store utviklingsmiljøer. Målgruppen for symposiet er alle som jobber med, leder eller er nysgjerrige på endrings- og implementeringsarbeid.

Nøkkelord: Behavioral Skills Training, Good Behavior Game, registreringspraksis, tjenesteytere, funksjonell kartlegging

Sammendrag:

Mangelfull registreringspraksis i tjenester for personer med bistands- og opplæringsbehov kan ha alvorlige konsekvenser både som beslutnings- og evalueringsgrunnlag for tiltak.
Vi gjennomførte en funksjonell kartlegging av registreringspraksis på tvers av flere tjenestetilbud (ulike tjenesteteam) for å avdekke grunner til manglende registrering. På bakgrunn av funnene ble det iverksatt individuell Behavioral Skills Training (BST) for hver ansatt i de respektive teamene for å bedre registreringspraksisen totalt. Resultatene viste en bedring, men denne var noe varierende og dalende over tid. Det ble derfor iverksatt et Good Behavior Game (GBG) -inspirert tiltak mellom teamene for å premiere det teamet med best registreringspraksis over tid.
Vi vil vise hvordan vi gjennomførte individuell BST og deretter felles forsterkning på samlet praksis i teamet. Datainnsamlingen er ikke avsluttet så vi avventer å konkludere med hva den totale effekten blir.
Dette arbeidet er særlig relevant for fagpersoner som arbeider blant annet med atferdsanalytiske prinsipper i praksisfeltet og som ønsker å bedre kvaliteten i sine tjenester. En mer pålitelig registreringspraksis kan bidra til riktigere vurderinger av tiltaksbehov og effekt, og individuell opplæring av tjenesteyterne ved hjelp av BST kan enkelt og lite ressurskrevende og opprettholdelse kan opprettholdes med felles forsterkningsarrangementer (GBG) for hele teamet.

Nøkkelord: Funksjonelle analyser, indirekte, deskriptive og eksperimentelle, FAK-skjema

Sammendrag:

Funksjonelle analyser er et samlebegrep på forskjellige metoder for å avdekke årsaker til atferd, kort og godt forsøke å finne ut hvorfor mennesker gjør som de gjør. Første del i workshopen vil handle om teori og bakgrunn for bruk av funksjonelle analyser generelt. Den siste delen vil handle om opplæring i å skrive objektive Foranledning, Atferd og Konsekvens-skjema (FAK-skjema), og tips til hvordan man kan lære det bort til kollegaer. Opplæringen tar i bruk prinsipper fra Behavioral Skills Training (BST), hvor presentørene først viser hvordan objektive FAK-skjema kan skrives, før deltakerne skal skrive selv og få tilbakemeldinger fra presentørene. Denne workshopen er egnet for personer som ikke har erfaring med funksjonelle analyser og skriving av FAK-skjema, deltakere som har behov for oppfriskning innen tematikken og/eller ønsker tips/inspirasjon til å gjennomføre opplæring i dette på egen arbeidsplass.Deltakere trenger ikke å ha noe med.

Læringsutbytte:
Deltakeren kan
1) forklare hva funksjonelle analyser er, og beskrive hvorfor de brukes til å avdekke atferdens funksjon.
2) gjøre rede for prinsippene i BST, og hvordan de kan anvendes i opplæring i funksjonelle analyser.
3) skille mellom foranledning, atferd og konsekvens og fylle ut objektive FAK-skjema etter videoklipp.

Nøkkelord: traumesensitiv omsorg, utfordrende atferd,

Sammendrag:

Det er et økende fokus på diagnostisering og behandling av traumelidelser inkludert PTSD hos personer med utviklingshemming og autisme. Behandling inkluderer blant annet traumesensitiv omsorg, Eye Movement Desensitization and Reprocessing Therapy( EMDR). Trygghet, relasjoner og regulering vektlegges som grunnpilarer i en traumesensitiv omsorg, men hva betyr det egentlig i praksis? Manglende konkretisering og ulik bruk av begreper som traumesensitiv, traumebevisst, traumeblikk, traumeresponser og traumeatferd preger også tilgjengelig faglitteratur.

Forelesningen diskuterer og problematiserer utfordringer opp mot tiltaksarbeid ovenfor en person med utviklingshemming, autisme, PTSD og alvorlig utfordrende atferd. Tradisjonelle behandling av PTSD er ikke mulig å gjennomføre - hva gjør vi da? Er det mulig med traumesensitiv omsorg når det samtidig gjennomføres inngripende tvangstiltak ovenfor personen? Eksempler på tiltak og resultater gjennomgås.

Nøkkelord: Funksjonelle analyser, differensiell forsterkning, systemtilnærming og individtilnærming

Sammendrag:

Gjentagende selvmordsatferd utfordrer helsetjenestene. Helsehjelp med hyppig aktivering av akutthjelp preges av fragmentering, målkonflikter og kortsiktige kriseløsninger med uheldige langtidseffekter. Når faktorer ved selve helsehjelpen forverrer pasientens vansker, kreves en helhetlig tilnærming. Fredrikstad kommune har utviklet og implementert en systemovergripende samhandlingsplan som samler tjenester i kommune og spesialisthelsetjeneste for å sikre koordinert, kunnskapsbasert og helhetlig pasientforløp. Metoden inkluderer: Metodehåndbok for etablering av samarbeidsstrukturer, opplæring i atferdsstøttende tiltak, og individtilpassede tjenester. Tiltaket viser gode resultater med redusert bruk av akuttinnleggelser og økt målrettet proaktiv oppfølging. Metoden innføres nå i flere kommuner. Presentasjonen viser: Systemovergripende samarbeid, helhetlig pasientforløp, reduksjon av reaktiv hjelp i akuttsystemet, og hvordan førstelinjen kan gi målrettet proaktiv hjelp med styrking av ferdigheter og motivasjon. Tiltak er DR-strategier, atferdsavtaler, regelstyring, tegnøkonomi, og målsamtaler med pasienter. Data er innhentet ved direkte observasjon. AB-design er brukt fordi det er uetisk å reversere vellykkede tiltak overfor atferd av en slik alvorlighetsgrad.

Nøkkelord: Premortem analyser, atferdsøkonomi, beslutningstaking, rasjonalitet, bias

Sammendrag:

Beslutninger om tiltak og intervensjoner i tjenesteyting og behandling vil kunne ha stor betydningen for enkeltpersonene som tiltakene blir gjennomført på. Suboptimale beslutninger kan påvirke tillit til både til terapeuter og tjenester negativt, og feilståtte tiltak kan gi negative konsekvenser. Gapet mellom normative idealer om rasjonalitet i terapi, og manglende rasjonalitet som empirisk realitet i terapeutiske beslutninger, kan knyttes til hvordan bias og feilslutninger påvirker beslutningsprosesser. I innlegget presenteres Premortem (Kahneman, 2011; Klein, 2007) som strategi for å motvirke bias i terapi/veiledningsarbeid og øke rasjonalitet i tiltaksutforming, før tiltak gjennomføres. Konkret fremgangsmåte i gjennomføring av Premortem i terapeutiske grupper beskrives, og hvordan strategien inviterer til kritisk tenkning gjennom evalueringer av konsekvenser og årsaker til mulige feilslåtte tiltak. Erfaringer fra hvordan Premortem kan legges opp i undervisning som ledd i veiledningsøvelser, presenteres. Innlegget tar utgangspunkt i atferdsøkonomi som teoretisk ramme for analyse av beslutningstaking.

Nøkkelord: Politikk, fagbevegelse, Fellesorganisasjonen, kompetanse, vernepleier

Sammendrag:

I 2025 undersøkte FO og NAKU hvordan ledere av kommunale helse- og omsorgstjenester i til personer med utviklingshemming opplever rammebetingelsene de utøver ledelse i. Denne undersøkelsen er en oppfølging av studien "Ingen tid å miste – En kartlegging av kompetansesituasjonen i tjenester til personer med utviklingshemming (2020)" (https://www.fo.no/content/uploads/2025/05/Rapport-komp-i-tjenester-til-utviklingshemmede.pdf) og "Det som skal til – En undersøkelse av faktorer med betydning for rekruttering av vernepleiere (2021)" (https://www.fo.no/content/uploads/2025/04/Det-som-skal-til.-En-undersokelse-om-faktorer-med-betydning-for-rekruttering-av-vernepleiere.pdf).

I vårt innlegg på NAFO ønsker vi, gjennom funn fra lederundersøkelsen, å belyse hvilke rammefaktorer som kan bidra til å fremme et godt fagmiljø ute i tjenestene til personer med utviklingshemming. Vi håper dette kan inspirere til gode rammevilkår for fagutviklingsarbeid i tjenestene gjennom tips og triks hentet direkte fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Nøkkelord: eksponeringsbehandling, emosjonelle responser, habiliteringstjenesten, EEG, tverrfaglig behandling

Sammendrag:

Barn i habiliteringstjenesten har ofte sterke emosjonelle responser ved medisinske prosedyrer, noe som gjør undersøkelser som EEG utfordrende. Ved HABU Stavanger forsøker Atferdsteamet å utvikle et behandlingstilbud for denne problemstillingen. Vi presenterer et kasus av en gutt i tidlig skolealder med moderat psykisk utviklingshemming og en sjelden genfeil. På grunn av store søvnvansker forelå det klar indikasjon for EEG. Tilvenningen ble gjennomført etter en modell utarbeidet av Skår, med eksponering hjemme og på skolen, kombinert med to polikliniske økter. Tiltaket omfattet operant ekstinksjon av unngåelse, forsterkning av tilnærming, respondent ekstinksjon og systematisk bruk av prompthierarki. Vi viser konkret hvordan behandlingen ble gjennomført og evaluert, og drøfter kostnad–nytte ved slik spesialistoppfølging.

Nøkkelord: Differensiell forsterkning, langsiktig atferdsendring, tacting, manding

Sammendrag:

Presentasjonen tar for seg et stort prosjekt rundt et barn med autisme og utviklingshemning. Det ble observert utfordrende atferd hos eleven, og det ble iverksatt en differensiell forsterkningsprosedyre for å senke frekvensen. Samtidig igansatte vi et prosjekt for etablering av flere ferdigheter for å på best mulig og mest selvstendig måte oppnå de forsterkerne han ønsket seg. Presentasjonen vil ta for seg "parallelliseringen" av dette arbeidet og hvordan dette ble brukt for å forsikre en effektiv, etisk og sosial valid opplæring.

Nøkkelord: empatitretthet, sekundærtraumatisering, utbrenthet, kollegastøtte, debriefing, stressmestring, arbeidsmiljø, krisehåndtering, miljøarbeid

Sammendrag:

I denne workshopen deler en psykolog erfaringer fra 30 år i habilitering, med eksempler på alvorlige ulykker, trusler, trakassering og negativ medieomtale som illustrerer risikoen for empatitretthet og sekundærtraumatisering. Deltakerne reflekterer over egen praksis for å bli bevisste på hvordan belastende forhold påvirker arbeidsevne og helse. Temaer: vanlige stress- og belastningsreaksjoner i miljøterapeutisk arbeid, individuell og gruppepåvirkning av stress, og hvordan gjentatt eksponering for andres traumer kan gi sekundærtraumatisering. Læringsutbytter er: økt kunnskap om profesjonell kollegastøtte, kjennskap til praktiske verktøy for kollegasamtaler og gruppeomsorg etter kritiske hendelser, samt kjennskap til rutiner for å forebygge utbrenthet. Seminaret inkluderer gruppediskusjoner og frivillige rollespill for å øve ferdigheter i realistiske situasjoner. Deltakerne trenger ikke å forberede noe, men oppfordres til å dele påvirkende arbeidserfaringer; gjensidig konfidensiell fortrolighet legges til rette.

Nøkkelord: alvorlig sykdom og død i nære relasjoner

Sammendrag:

Som atferdsanalytiker har vi naturligvis et fokus på atferd og hvordan møte denne - men er vi like flinke når atferden hos den vi yter tjenester til er i ferd med å opphøre? Atferd er som kjent alt et lik ikke kan - og når tjenestemottaker - eller en person som står vedkommende er i ferd med - eller har kommet dit at all atferd opphører - hvordan skal eller bør vår atferd som profesjonell være?
Forelesningen tar utgangspunkt i et arbeid som Torild Nordtiller og Bernt Barstad ved HAVO St Olav har drevet med den siste tiden. Målet med prosjektet er å gi tjenesteytere et verktøy som gjør at man kan handle profesjonelt og godt med tjenestemottaker og unngå å være på etterskudd.

Nøkkelord: Verbal atferd

Sammendrag:

Evnen til å si ting på en effektiv, presis måte uten å virke verken arrogant eller uvitende, er en fin ferdighet å mestre. Det er like fint å kunne snakke på en slik måte at folk ikke bare hører hva du sier, men vil være tilbøyelige til å være enig med deg, eller i det minste vurdere det du sier mer positivt.
I møte med mennesker som ikke er kjent med eller muligens motstandere av atferdsanalyse, står vi ofte overfor en gjentatt liste med argumenter mot vitenskapen. Selv om de fleste av disse argumentene ikke er gyldige når de granskes, virker de fortsatt veldig populære og spenstige. Å møte dem med fakta og data er en vei å gå, men denne tilnærmingen har en tendens til å slå tilbake og ofte fremstille oss som arrogante samtidig som vi ikke overbeviser noen uansett.
Denne presentasjonen tar for seg hvordan du kan kommunisere på en måte som øker nøyaktigheten, samtidig som den baner vei for både nåværende og fremtidige positive interaksjoner med ditt relevante publikum. Gjennom en enkel forsterkningsprosedyre øves verbal oppførsel ved å bruke setninger basert på verb i stedet for substantiv, sammen med fraser som kan bidra til å etablere et godt arbeidsforhold selv til de mest hardcore-skeptikere.

Nøkkelord: seksualitet, seksualopplæring, onani, utviklingshemming, særtrening

Sammendrag:

Personer med utviklingshemming har seksuelle behov, og de samme rettighetene til et seksualliv som alle andre. Selv om utviklingshemmedes seksualitet har fått mer oppmerksomhet i senere år, har utviklingshemmede fremdeles langt dårligere tilgang på tilpasset seksualopplæring enn befolkningen ellers. Dette gjelder spesielt for de med alvorlig eller dyp utviklingshemming. Omfattende læringsutfordringer, nedsatte språkferdigheter og manglende samtykkekompetanse gjør det spesielt vanskelig med seksualopplæring for denne brukergruppen, både faglig og etisk. Tabuer og negative holdninger i samfunnet bidrar også til at disse menneskenes seksuelle rettigheter blir neglisjert.

Dette fremlegget vil presentere et opplæringstiltak rettet mot en voksen mann med alvorlig utviklingshemming, uten ekspressivt verbalspråk. Opplæringen er gjennomført gjennom særtrening med bruk av positiv forsterkning, shaping og prompt/ fading. Målet for tiltaket var å forebygge sår på kjønnsorganet som følge av onanering, ved å lære mannen en mer skånsom måte å onanere på. Presentasjonen vil diskutere de faglige og etiske utfordringene ved utformingen av tiltaket. Det vil også diskuteres hvordan man kan jobbe med personalgruppens holdninger til utviklingshemmedes seksualitet, for å skape et mer seksualvennlig miljø.

Sammendrag:

Denne presentasjonen beskriver et mangeårig utviklingsløp for to unge kvinner som kom til oss med betydelige og sammensatte utfordringer. Målrettet miljøarbeid, stabile relasjoner og tydelige rammer har ført til gradvis økt trygghet, mestring i hverdagen, og ferdigheter til å håndtere utfordringer for kvinnene. Endringene har ofte vært små, men likevel viktige på veien mot langsiktige mål. Arbeidet har vært basert på både kortsiktige og langsiktige planer. Gjennom blant annet funksjonelle analyser, belønningssystemer og lav affektiv tilnærming har individuelle tiltak, sammen med forutsigbarhet og stabilitet i personalgruppen, lagt til rette for utvikling over tid. Det tette samarbeidet med kommunen og spesialisthelsetjenesten, med felles mål og tydelig ansvarsfordeling, har vært viktig for progresjonen. Begge kvinnene er nå trygt tilbakeført til sin hjemkommune.